2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Samferdselsdeparteme

Ukjent

Arbeids- og sosialde

Sosialdepartementet

Nærings- og handelsd

Nærings- og fiskerid

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Oslo

Akershus

Vestland

Trøndelag - Trööndelage

Troms - Romsa - Tromssa

Innlandet

Rogaland

Møre og Romsdal

Agder

Vestfold

Ukjent Fylke

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Næringsliv

Instituttsektor

Offentlig sektor

UoH-sektor

Øvrige

Helseforetak

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Muliggjørende teknologier

Brukerstyrte innovasjonsprogrammer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Storbritannia

Sverige

Danmark

Nederland

Finland

Frankrike

Litauen

Tyskland

Østerrike

Italia

Belgia

Innovasjonsprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Ingen søknadstype

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Bransjer og næringer

Maritim

Anvendt forskning

Grunnforskning

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Midlene fra MILJØ2015-Norsk miljøforskning mot 2015 fordelt på år

Midlene fra MILJØ2015-Norsk miljøforskning mot 2015 fordelt på fylker

Midlene fra MILJØ2015-Norsk miljøforskning mot 2015 fordelt på fagområde

Professor

The cultural heritage management works within the political, economic, cultural and social reality of the modern society not the past society. The sum of priorities does not always mirror the diversity throughout time and space. One typical category of la ndscape to be left out is what we call the marginalised coastal communities.
This project aims at investigating the cultural heritage resources of this landscape type as well as its potential. Another field of inquiry is to establish a professional networ k and introduce new methods and strategies for a new management regime with active participation of the local population and the municipal administration. The project brings together different research disciplines, different management levels and institut ions that have no tradition for cooperation.

LAND: The management of cultural heritage in marginalised coastal communities

REORIENT (CA)

Prosjektet vil i første omgang involvere mange små bedrifter og gründere innen området LBS-teknologi Midt-Norge. Basert på dagens erfaringer innen utvikling av tjenester / service-produkter vil det i samarbeid med FoU-instutisjoner utvikles et Innovatoriu m som både skal kunne demonstrere teknologier tjenester og stimulere til nye ideer. Innovatoriet skal videre være utprøvingslaboratorie for både prosesser og verktøy for aksellerert innovasjon, og gjennom det kunne utvikle kunnskap om gode modeller. Prosj ektet vil fokusere på utvikling av tjenester / produkter innen 4 sektorer: logistikk/transport, landbruk, sikkerhet/beredskap og kunnskapsstøttesystemer.
Gjennom en etablering av selskap skal kompetanse og personell rekruteres inn for å sikre en varig inf rastruktur for LBS innovasjoner. 

I nær tilknytning til Innovatoriet vil det etableres et nytt konsept for både praktisk utprøving og markedstest av nye tjenester. Mange tjenester vil kreve et større antall testbrukere for både teknisk test, men også som  utgangspunkt for markedstest. Den nye modellen vil innvolvere et stort antall studenter og høyskole / universitet.

Et viktig element i prosjektet er å utvikle gode relasjoner til internasjonale hardware- / software produsenter. Gjenom et monitoreringsko nsept skal kunnskap om trender og nye teknologier og potensielle tjenester formidles. Innsamlet materiale vil deles på WEB, søkbare kunnskapsdatabaser, Emailtjenester, kollokvier, seminarer mm. Dette skal sikre fokus, interesse og publisitet rundt potensi ale i LBS-markedet og danne grunnlag for at regionen blir en arena og et tyngdepunkt for forretningsutvikling basert på LBS tjenester og produkter.

Gjennom å skape et regionalt miljø vil prosjektparnerne possisjonere seg som det ledende og foretrukne mil jø for utvikling og realisering av produkter og tjenester innen LBS i 2008 ved introduksjonen av Galileo.

Utviklingsmodeller for akselrert forretningsutvikling basert på lokasjonsbaserte tjenester (LBS): LBS Innovatorium

Norsk jernbanedrift står overfor store utfordringer når det gjelder å være en effektiv, pålitelig og velfungerende del av det nasjonale nettverket av persontransport og vareflyt. Konkurranseflaten øker mot andre transportslag og det er store endringer i r ammebetingelser; rollebegreper, konkurranseutsetting og oppsplitting av organisasjoner. 
Dette prosjektet har som formål å heve kvaliteten på jernbanedriften i Norge. Vesentlige deler av norsk jernbanebransje står bak prosjektet. 
Prosjektet vil koble kun nskap fra fagområdene prestasjonsmåling og jernbanedrift. Hensikten er å komme frem til tiltak som bedrer kvaliteten på jernbanedrift sett fra kundens, operatørens og inndrastruktureiers perspektiv. Det vil bli utarbeidet en definisjon av kvalitet i jernb anedrift som i størst mulig grad dekker alle aktørenes behov. Kvaliteten beskrives og måles gjennom et sett med prestasjonsindikatorer som tilfredsstiller vitenskaplige krav med hensyn på relevans, pålitelighet og verifiserbarhet. Gjennom prosjektet vil d et bli laget metoder og prestasjonsmålesystem som ser alle faktorer i sammenheng. En viktig del av arbeidet er å overføre og tilpasse ideer, erfaringer og kompetanse fra prestasjonsmåling i andre bransjer og land til jernbanedrift, samt arbeide for at akt ører i den norske jernbanen skal akseptere og bruke dette i sitt daglige virke. Det finnes mange antagelser om hvilke faktorer som påvirker jernbanedrift. Likevel er det mangel på vitenskapelige metoder som kan avkrefte/bekrefte antakelsene, samt kvantifi sere faktorenes påvirkning. Det er viktig å komme frem til gode metoder for automatisk datafangst. Graden av implementering og integrering blir avhengig av hvilke systemer og indikatorer som velges og rammebetingelsene for jernbanen. En hovedutfordring me d prosjektet er å skape reell innsikt i hvilke faktorer som påvirker jernbanedrift og etablere jernbanedrift som eget fagfelt i Norge. Dette vil resultere i et stort gjennombrudd for jernbaneforskning i Norge. 
Arbeidsformen i prosjektet fokuserer på at r esultatene skal være direkte anvendelige i de deltagerne organisasjonene. 


PeMRO - Performance Measurement in Railway Operations

Den økonomiske betydningen av tjenestesektoren i Norge, i likhet med andre velutviklete land, er stor og økende. Studier av tjenesteinnovasjoner blir derfor viktig for norsk økonomi. Tjenesteinnovasjoner skiller seg imidlertid fra vanlige produktinnovasjo ner ved at brukeren i stor grad former tjenestenes bruksverdier. Formålet med dette prosjektet er derfor å fremskaffe kunnskap om brukeratferd og tilbudsorganisering med sikte på rask adopsjon av nye tjenester i markedet ved å bringe brukeratferd inn i ti dlige faser av innovasjonsprosessen. 
Resultatet av prosjektet er å fremskaffe kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av metoder og instrumenter for å antisipere brukeratferd og anslå atferdsendringsbehovet i en ny tjeneste. Prosjektet avgrenser tjenestei nnovasjon empirisk til nettbaserte tjenester.
Prosjektet forankres forskningsmessig i emarket-gruppen ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) hvor forskere fra både Høgskolen i Agder og Norges Handelshøyskole samarbeider. Emarkets-gruppen har mange år s erfaring av tilbudsorganisering og brukeratferd av tjenester i elektroniske nettverk (både Internett og mobilnett). To referansebedrifter med erfaring fra tjenesteinnovasjoner deltar: Sørlandets Teknologisenter og Mobile Communication Partners. 
Prosjek tet vil ha to sentrale leveranser: Ett arbeidsnotat knyttet til temaet systematisk brukerinvolvering ved tjenesteinnovasjon, og ett til temaet estimering av atferdsendringsforutsetningene ved tjenesteinnovasjoner med særlig vekt på samordnede endringer i tilbudssideaktørenes atferd. Innholdet i disse to arbeidsnotatene vil også bli bearbeidet i en vitenskapelig artikkel publisert i anerkjent vitenskapelig tidsskrift eller på anerkjent internasjonal konferanse. Resultatene vil også bli formidlet gjennom fo rmidlingsseminar med de involverte bedriftspartnerne.

Tjenesteinnovasjon  Utvikling av nye Tjenester med DYP involvering av brukere og verdinettverk (UTDYP)

Utvikling av effektive terminaler er en forutsetning for å få en overgang fra veg til sjø og bane, NTP 2006-2015, s. 55

For å gjøre norske terminaler mer konkurransedyktige er terminalene nødt til å tenke nytt og øke kunnskapsinnholdet i tjenestene. Mang e terminaler har gjennomført store forbedringsinitiativ på enkelte områder. For å heve det totale nivået må to hovedutfordringer løses:
1.	Dagens beste praksis må innføres på alle områder i alle terminaler
2.	Det må tilrettelegges for kreativitet og utvik ling av nye kunnskapstunge tjenester for samlet videreutvikling av terminalene
 
FoU utfordringene er betydelige. De mest sentrale utfordringene er:
"	Skape ny kunnskap om hva som fungerer best i ulike situasjoner gjennom en strukturert, faktabasert samme nligning av forskjellige løsninger mellom ulike terminaler, i Norge og internasjonalt, private og offentlige. Det er nødvendig med forskning for å komme fra synsing til etablert viten og slagkraftige konklusjoner.
"	Dokumentere beste praksis i en veileder  for effektiv terminaldrift for å bidra til å øke konkurransekraften for terminalene og gjøre intermodal transport mer attraktivt. Veilederen skal være til hjelp ved optimalisering av eksisterende tjenester samt gi ideer til og erfaringer fra nye kommersi elle tjenester.
"	Legge grunnlaget for innovasjon og kontinuerlig forbedring i nasjonale terminaler gjennom etablering av et nettverk av norske og internasjonale terminaler. Et slikt nettverk vil også gi muligheter til samarbeid og kunnskapsoverføring mel lom ulike typer av terminaler.

Svært lite forskning og studier er tidligere gjort på disse områdene, og det foreslåtte prosjektet er sterkt ønsket av industrien.


Effektive havneterminaler - beste praksis

Prosjektet skal fremme etablering av nye, bedre og lettere tilgjengelige reiseinformasjons-tjenester som skal støtte transportbrukerens beslutningsprosesser i ulike situasjoner og i ulike faser av reisen. Tjenestene skal være multimodale (favne alle trans portformer - vei, sjø, bane, luft), rutegående kollektivtransport og ikke-rutegående transport (bilkjøring, sykling, gange). Ulike brukerkategorier som funksjonshemmede, yrkessjåfører, turister og de som reiser ofte skal støttes. Statisk informasjon om ru ter og tjenestetilbud så vel som dynamisk informasjon om trafikkforhold, endringer og avvik skal benyttes til å hjelpe transportbrukerne med å finne beste reisealternativ, gjøre reisen forutsigbar og eventuelt finne alternativer ved endringer. Prosjektet skal
• Etablere en arkitektur som gjør det lettere å etablere integrerte informasjonstilbud som favner alle reisealternativer og ulike informasjonsbehov. Det skal blant annet defineres hvordan ruteinformasjon og dynamisk informasjon om trafikkforhold, rut eendringer og ruteavvik skal formidle, hvordan pris- og kostnadsinformasjon skal formidles og beregnes, og hvordan brukerens kontekst og preferanser skal defineres.
• Teste ut arkitektur og relevante tjenester i piloter, blant annet piloter som for rutegå ende transport, piloter for ikke-rutegående transport, piloter som finner optimale kombinasjoner av rutegående og ikke-rutegående transport og piloter som tilbyr kontekstavhengig reiseinformasjon på mobilt utstyr.
• Etablere og drive et kompetansenettverk  som sørger for avklaring av relevante problemstillinger og spredning av kunnskap. Kompetansenettverket skal også anbefale insitamenter og samarbeidsmønstre som sikrer samarbeid mellom aktører. Det skal gis innspill til arkitekturarbeidet, til pilotene og  til planlegging av det arbeidet i prosjektet.
Prosjektet skal bygge på erfaringer fra ARKTRANS prosjektet.

MultiRIT - Multimodale ReiseInformasjonsTjenester

Flere har vel stått på bussholdeplassen og lurt på når bussen kommer, eller om den allerede har kjørt forbi. Sanntidsinformasjon via skjermer på holdeplass og evt. meldinger på mobiltelefonen kan svare på hvor lenge det til bussen kommer. Men hva med blin de og svaksynte, hvordan skal disse få tak i denne informasjonen, og hvordan skal de klare å stanse riktig buss på holdeplassen?

Prosjektets hovedmål er å utvikle en interaktiv sanntids informasjonstjeneste basert på kravene til universell utforming.

Pr osjektet inneholder to demonstratorer.

Demonstrator 1: Bestillingsstyrt sanntids informasjonstjeneste
Tjenesten skal bygge på en eksisterende sanntids informasjonstjeneste på timesekspressen i Møre og Romsdal. Bestillingsmedier er mobiltelefon, PDA og PC . Disse kommuniserer med informasjonssystemet. I trafikken gis informasjonen via mobiltelefon, PDA og skjerm på holdeplass. Utfordringen i demonstratoren er utvikling av en god informasjonstjeneste for synshemmede basert på kravene til universell utformin g. Det er planlagt en løsning med dialog mellom bruker og system. Denne dialogen vil bl.a. innebære at man via PC eller mobiltelefon/PDA varsler om at en ønsker å ta buss på et gitt tidspunkt fra en gitt holdeplass og evt. til gitt holdeplass. Brukeren ka n legge inn ønsker om å få påminnelse x min før avgang, assistanse ved påstigning etc. Dersom den reisende har lagt inn behov for assistanse, sendes en melding til sjåfør noen minutter før ankomst til angitt holdeplass. Bruker kan få beskjed når bussen an kommer påstignings- og avstigningsholdeplass.

Demonstrator 2: Bestillingstransport
Denne demonstratoren er rettet mot utnyttelse av den tilgjengelige informasjonsinfrastrukturen til bestillingstransport. Med bestillingstransport menes transporttilbud hvo r bussen ikke går i faste ruter. Flere løsninger kan tenkes, fra en fri rutedannelse som vi kjenner fra taxi til et rutebasert tilbud, men hvor bussen gjør mindre avvik fra grunnruten for å plukke opp passasjerer. Et godt sanntids informasjonssystem vil s tyrke dette tjenestetilbudet og vil kunne bidra til økt bruk av kollektivtrafikken. Tilbudet vil spesielt være nyttig for bevegelseshemmede, men også nyttig for synshemmede og andre grupper som dermed vil få et tilnærmet dør-til-dør tilbud. Eksempler på a ktuell demonstrator:

- Drosje til Timekspress
- Syketransport - taximating (dør-til-dør-transport). Kjørekontoret-busselskap: bedre samkjøring, bedre kommunikasjon. Samfunnsmessige besparelser. Helseforetak kan være villige til å være med på et spleisela g fordi kostnadene til reise i dag er for dyr.
- Utvikle funksjonalitet i demonstrator 1 videre
- "Tag" som den enkelte har med seg på bussen. I systemet ligger en bestilling på fra/til holdeplass. Systemet gjenkjenner passasjer med tag og kan varsle om s anntid. 


AKTA - Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle

DAISY-formatet ble opprinnelig laget for synshemmede og andre med ulike lese-handicap. DAISY ser ut til å få en langt bredere målgruppe, og det er sannsynlig at DAISY blir standarden for kommersielle lydbøker og multimedia-bøker.
Fulltekst DAISY-bøker har  et stort potensiale, og kan i prinsippet leses/spilles av uansett funksjonshemning eller ikke. Bøkene kan produseres på mange måter, og det er viktig å ta høyde for ulike forutsetninger og behov. Bruk av kunstig tale er spesielt interessant, siden denne teknologien vil kunne redusere produksjonskostnader og dermed gjøre det mulig å øke tilbudet til målgruppen. Bruk av kunstig tale medfører imidlertid også store utfordringer, og resultatene i dette prosjektet vil være nyttige for å sikre at kvaliteten på slikt materiell samsvarer med brukernes behov. Videre vil prosjektet fokusere på avspillingsverktøy og mulige tilpasninger, noe som vil gi helt nye brukergrupper tilgang til DAISY.

Prosjektets hovedmål er: "Utvikle metoder og standarder for produksjon av  DAISY fulltekst bøker, og utarbeide retningslinjer for når ulike løsninger kan benyttes."

Effektiv produksjon av fulltekst DAISY-bøker, både innleste og generert vha. kunstig tale er helt nytt. Det eksisterer derfor ikke brukerundersøkelser av produsert  materiell. Det finnes riktignok noen få eksempler på at DAISY-materiell er testet, men da i liten skala og begrenset til en spesifikk brukergruppe. Siden fulltekst bøker har vært svært ressurskrevende å utvikle, har vi liten erfaring med bruksområder, br ukere med ulike forutsetninger og behov og aktuelle avspillingsverktøy. Prosjektet vil gi ny kunnskap om blant annet:

·	Hvilke brukere som har nytte av fulltekst DAISY bøker?
·	Hvordan fungerer aktuelle avspillingsverktøy, og hvordan bør disse verktøyene  utvikles/tilpasses for å kunne brukes av alle?
·	Hvilken kvalitet trengs for ulik  informasjon? Når kan det eksempelvis være akseptabelt å benytte kunstig tale?
·	Hvordan bør materiell merkes: pedagogisk

Brukererfaring med fulltekst DAISY-bøker

Det søkte prosjektet tenkes organisert i tre faser. 

1.	Utvikling av benchmarking metode: Å konkretisere en metode som gjør det mulig å kartlegge innovasjonsevnen til enkeltbedrifter innenfor tjenesteytende sektor. Metoden vil være basert på eksisterende  forskningslitteratur. 

2.	Case studier: Å gjøre et tilstrekelig antall casestudier basert på benchmarking metoden, for å kartlegge om det finnes spesielle kjennetegn ved innovasjon i tjenesteyting. Det har særlig interesse å kartlegge samspill mellom ku nnskapsintensive tjenestebedrifter (KIBS) og tradisjonelle bedrifter i tjenesteøkonomien samt mellom bedrifter i tjeneste- og industrisektoren. 

3.	Implikasjoner for offentlige virkemidler. Basert på kunnskap generert gjennom litteratur og case studier, er det behov for spesielle virkemidler for å stimulere innovasjon innen tjenesteyting?

For 2005 ønsker vi å konsentrere oss om å utvikle metode (pkt. 1) og å gjøre et fåtall pilot case studier (pkt. 2). Dersom innfallsvinkelen skulle vise seg fruktbar, v il vi kunne komme tilbake med søknad for 2006 med større vekt på å gjøre mange case studier og analyse av offentlige virkemidler med utgangspunkt i innsamlet empirisk materiale.

Innovasjon i tjenesteøkonomien (INNTJEN)

The service sector is growing and increasingly contributes to employment and revenue generation. The project proposal focuses on developing a preliminary platform that creates a basis to improve innovation and understanding of service processes and the pe rformance of service activities, as well as improving the understanding of services and their influence on revenue generation and innovation processes. The project activities includes:
- Mapping of the servicescape in the Stavanger region.
- Examining ind ustrial practices and the state of the art.
- Studying possible service innovation improvement activities.
- Analyzing the gap between current practices and future needs.
- Developing a preliminary platform to facilitate better understanding of decision m aking-processes and planning.

The results from the study will have implications on the Norwegian service sector and on R&D of service innovations, and provide a basis improving educational programs.

Industrial services and innovation strategies in the knowledge intensive economy: mapping of players, roles, content, practices, and needs

MILJØ2015-Norsk miljøforskning mot 2015

LAND: The management of cultural heritage in marginalised coastal communities

Awarded: NOK 3.0 mill.

Summary

Funding scheme:

MILJØ2015-Norsk miljøforskning mot 2015

Funding Sources

Thematic Areas and Topics