I motsetning til vesteuropeiske språk mangler russisk et morfologisk uttrykk for (u)bestemthet. Prosjektets mål er å avdekke hvordan fraværet av artikkel gjenspeiler seg i tolkningen av substantiver. Russisk har andre midler til rådighet for å uttrykke be stemthetskategorien - som for eksempel ordstilling - men betyr det at en russisk nominalfrase uten artikkel nødvendigvis forholder seg til opposisjonen bestemt/ubestemt?
Norsktalende russere har store problemer med å lære bestemthetskategorien på norsk, og russisktalende nordmenn sliter med ordstilling og intonasjon i russisk. Resultatene av forskningen vil dermed ha praktisk relevans ved å øke forståelsen for forskjeller/likheter mellom russisk og vesteuropeiske språk.
En ny hypotese som vil bli unders økt, er om numeruskategorien (entall/flertall) kan spille en annen rolle i russisk enn i norsk. Skal russiske substantiver i entall tolkes med unik referanse? Dataene antyder at en del tilfeller av ubestemt artikkel i germansk - med ubestemt referanse - m å gjengis med et substantiv i flertall på russisk. Dette er en sammenheng som ikke er belyst i tradisjonell grammatikk, men som har både teoretisk og praktisk interesse. Prosjektet vil innebære en korpus- og informantundersøkelse for å finne ut i hvilken grad dette mønsteret er generelt.
Prosjektet stiller fundamentale teoretiske spørsmål om syntaks, semantikk og pragmatikk. Det teoretiske rammerverket som benyttes, er stringent på en måte som åpner for anvendelser i datalingvistikk. Betydningen av en se tning bygges opp bit for bit, og setninger tolkes videre i lys av konteksten, samt informasjonsstrukturen. I prinsippet er det mulig å forutsi tolkningen av nominalfrasen på bakgrunn av et input som inkluderer ordstilling, intonasjon og eventuelt andre pa rametre. Uansett er tolkningen av nakne nominalfraser en viktig brikke som må på plass før man kan gi en systematisk og fullstendig semantisk beskrivelse av russisk.