Formålet med prosjektet er å undersøke det norske godseiersystemet i høy- og senmiddelalder (ca. 1300-1660) med hovedvekt på godseieres muligheter for maktutøvelse i kombinasjonen av privat jordeiermakt og kongelige ombud. Denne kombinasjonen kan ha gitt store verdslige godseiere muligheter for å utøve makt på en måte som kan sammenlignes med hva man finner på i de tysktalende områdene, sammenfattet i begrepet "Herrschaft", eller "herredømme". Et delmål for prosjektet er da altså å foreta en sammenligning av maktforholdet mellom jordeiere og bønder i Norge og det tyske riket. Tradisjonell oppfatning har vært at det norske aristokratiet har hatt sterkt reduserte herredømmerettigheter sammenlignet med sine kontinentale standsbrødre. Gjennom dette prosjektet ønsker jeg å analysere nettopp i hvor stor grad det norske systemet i praksis skilte seg fra hva vi ellers finner i Europa. Dette vil jeg gjøre ved å 1) analysere det formelle grunnlaget for godseires maktutøvelsen først og fremst ved å analysere kongel ig privilegiepolitikk i vid forstand ovenfor aristokratiet/skiktet av store godseiere, og 2) se på den forvaltningspraksisen de store godseierne sto for og hvordan de utnyttet de mulighetene som lå i systemet. Her vil det også være interessant å sammenlig ne hvordan godseiere med eiendommer i både Norge og Danmark forvaltet sine gods under forskjellige rammebetingelser mht. lov og sedvane. Et siste hovedpoeng i undersøkelsen vil være å se på kongens balansegang mellom å gi konsesjoner til det aristokratisk e skiktet han var avhengig av for å forvalte sine riker på den ene siden, og det å føre en "bondevennlig" politikk for å kunne ha en mest mulig økonomisk sunn befolkning å skattlegge på den andre siden.
Prosjektet vil være knyttet til NFR-prosjektet "Bøn denes råderett over jord og gårdsdrift frahøymiddelalder til slutten av tidligmoderne tid - Norge og Europa".