Den sosiologiske diskursen om det moderne

I min avhandling tar jeg sikte på å beskrive, forklare og vurdere posisjoner og endringer i den sosiologiske diskursen om det moderne, for slik å bidra til faglig integrasjon gjennom å argumentere for et tverrdisiplinært kommunikasjonsteoretisk forsknings program. Metoden er teorihistorisk rekonstruksjon med systematiske intensjoner, en vel etablet og fruktbar metode for teoriutvikling i sosiologien. Avhandlingens selvstendige bidrag består i to teoretiske grep, som også skal gjøre en omfattende problemsti lling håndterbar: Først å rekonstruere diskursen med utgangspunkt i spenningene frihet-orden og differensiering-integrasjon. Dette har aldri vært gjort tidligere. Spenningene ligger også til grunn for gyldighetskravet om multidimensjonalitet. Dernest klas sifiseres posisjonene i diskursen etter henholdsvis underliggende sosiologisk paradigme (subjekt-teoretisk, postmoderne eller kommunikasjonsteoretisk), og hvilken institusjon modernitetsforståelsen hviler på (stat, marked, sivilsamfunn eller desentrering) . Dette er også et orogonalt bidrag. Målet er å vise teorihistorisk at kombinasjonen av et kommunikasjonsteoretisk paradigme og det sivile samfunn best tilfredsstiller kravet til multidimensjonalitet. Utover faglig integrasjon har jeg også et sterkt ønske om at min avhandling kan bidra til en "sosiologisk opplysning" av den "borgerlige offentlighet", ut fra den tanke at vitenskapelig forankrede sosiologiske samtidsdiagnoser kan bidra til å høyne rasjonaliteten i det offentlige ordskiftet i en tid hvor mas semedienes kommentatoravdelinger, kommunikasjonsrådgivere og reklamebransjens trendanalytikere i for stor grad får dominere det offentlige rom. Resultatene fra min avhandling vil således gjennom formidling forhåpentligvis komme til produktiv anvendelse bå de innen kunnskapsutviklingen i en mer intern fagoffentlighet, og i den felles samtale mellom borgerne om samtidens egenart, utfordringer og mulige løsninger som kontinuerlig foregår i det felles offentlige rom.