Barn, forbrukskultur og sosial endring. Identitet, praksis og konsekvenser for hverdagsliv. En internasjonal komparativ studie

Empirisk fokus er rettet mot barn og unge og rommet for sosial og kulturell læring i hverdagslivet, først og fremst de utfordringer som barn og unge står overfor i forbrukersamfunnets hverdag. Interessen for barn, unge og forbruk internasjonalt er økende og et internasjonalt samarbeid muliggjør også en multidisiplinær tilnærming. Forbrukssamfunnet og forbrukerkulturen får stadig sterkere innflytelse på vårt hverdagsliv generelt, og kanskje spesielt i barns hverdagsliv. Både lokale og globale endringsprose sser i tradisjon, kultur og samfunn vil være sentrale for en problemstilling hvor målet er å bygge en mer generell teori om barns kompetanse til det moderne forbrukersamfunn. Både behovet og potensialet for å utvikle et samlende begrepsapparat som kan fav ne erfaringer fra flere fagfelt og flere deler av verden er stort. Dette ligger til grunn for det første hovedmålet for prosjektet. Det andre hovedmålet består i et komparativt forskningsarbeid om forbrukersamfunnet som lærings- og sosialiseringsarena i N orge og Kina. Ønsket er å anvende begrepsapparatet på to samfunn som er vesentlig forskjellige, bl.a. for å teste hva et generelt begrepsapparat kan favne. En sammenlignende studie mellom barns rolle som forbrukere og posisjon i forbrukersamfunnet i Norge og det urbane Kina vil være et godt utgangspunkt for dette. Det empiriske fokus vil være rettet mot barn som aktive deltagere i familieliv, institusjonelt liv (skole) og i det større samfunn, først og fremst i rollen som forbrukere. Konseptuelt vil analy sen være rettet mot forbrukssamfunnet som en sosial og kulturell arena for læring og utøvelse av relasjoner, kjønnsidentitet, aldersidentitet, sosial status, deltagelse og sosial samhandling.