2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Statistics

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Ukjent

Kunnskapsdepartement

Utdannings- og forsk

Humaniora

Trøndelag - Trööndelage

Oslo

Ukjent Fylke

Troms - Romsa - Tromssa

Vestland

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Grunnforskningsprogrammer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Forskerprosjekt

Ingen søknadstype

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Midlene fra PES-EU-Prosjektetablererstøtte EU (bedrift) fordelt på år

Midlene fra PES-EU-Prosjektetablererstøtte EU (bedrift) fordelt på fylker

Midlene fra PES-EU-Prosjektetablererstøtte EU (bedrift) fordelt på fagområde

Konsulent

NOAS Miljøkompetanse samarbeider med BECO Group BV (NL) og AZTI (ES) for å fremme en søknad under Call FP6-2003-FOOD-2-B (deadline 29. september 2004).

Arbeidet i søknadsprosessen består av:
1. Et møte i Nederland på to dager, hvor partene blir enige om utforming av prosjektet, fordeling av arbeidsoppgaver og tidsfrister.
2. Skrive (deler av) søknaden i første utkast
3. Telefonmøte for å drøfte første utkast og videre arbeid
4. Ferdigstille den skriftlige delen av søknaden
5. Sende inn søknaden til EU.

 Spesifikke oppgaver som skal gjennomføres av NOAS Miljøkompetanse er:
- Skrive utkast til kapittel B.3
- Skrive utkast til jkapittel B.7
- Skrive utkast til Work Package 1 (inklusive deliverables and milestones)
- Skrive utkast til Work Package 5 (inklusi ve deliverables and milestones)
- Sette opp Gantt-diagram
- Velge kostmodell og kalkulere rate
- Be om "Letter of recommendation" fra Norske interessenter til prosjektet
- Vurdere og utbedre alle tekster i utkastene.

BECO groep BV i Nederland vil opptre som prosjektkoordinator. NOAS Miljøkompetanse har rolle som partner i prosjektet. Søknadsfristen er 29. september 2004.

Prosjektetableringsstøtte til SUPRAQUA søknad

KB-N Pluss utgjør et lite men uhyre viktig trinn for å bringe KB-Ns kunnskapsteknologi og norsk/engelske språkressurser videre fram i den internasjonale forskningsfronten og sikre norsk fagspråk et brohode inn i det globale kommunikasjonssamfunnet. Konkre t innebærer dette en faglig og teknisk bearbeiding og tilgjengeliggjøring av KB-N-kunnskapsbanken til å bli en globalt aksesserbar ressurs for forskning og formidling knyttet til fagspråklig begrepsrepresentasjon.
KB-N Pluss bygger på det lingvistiske og språkteknologiske teori- og metodegrunnlaget med tilhørende tekstlig og terminologisk ressursoppbygging som er tilveiebrakt gjennom det treårige KB-N-prosjektet under NFRs KUNSTI-program for 2004-2006. Gjennom å lykkes med KB-N-prosjektet har vi gitt et v iktig bidrag til å sikre den framtidige eksistensen og bruken av norsk fagspråk, ved eksistensen av en tekstbasert domenespesifikk kunnskapsbank 
KB-N Pluss har følgende delmål: 1) utarbeide og implementere begrepssystemer (grafiske delstrukturer av varie rende omfang) som dekker sentral terminologi innen KB-Ns fagdomener, og 2) utforme, programmere og tilpasse et grafisk brukergrensesnitt som formidler KB-Ns grunnleggende funksjonaliteter via et mer brukervennlig skjermbilde. Hovedmålet er å representere fagkunnskapen på en pedagogisk og ergonomisk velmotivert måte som kan integreres i nasjonale og internasjonale kunnskapshåndteringssystemer.
KB-N Pluss vil kunne bidra til at kvalitetssikret språkbasert økonomikunnskap og -kompetanse vil være tilgjengelig  for å møte viktige utfordringer både i offentlig sektor (spesielt høyere utdanning), næringsliv og/eller det sivile samfunn, og slik sikre et rom for ivaretaking, vedlikehold og utvikling av norsk fagspråk i møte med den sterke engelskspråklige påvirknin gen. 
Vi har konkrete planer om en grundig bearbeiding av forskningsresultatene fra hele prosjektperioden med fokus både på den verktøysiden og  på den språklig-teoretiske substanse, publisert internasjonalt

KB-N Pluss: Begrepssystematisering og brukergrensesnitt

The project is designed to last for five months: August-December 2007. The goals for the project are to digitalize videos, time-code existing transcriptions, and transcribe hitherto un-transcribed parts of the hitherto unfinished Big Brother corpus. Furth ermore, to make the new and transcribed, time-coded and annotated version into a new and complete corpus of the first  Norwegian Big Brother TV show. Finally, the corpus will be presented in a user-friendly web interface. 

The first series of the Norwegi an Big Brother TV show will be a very important supplement to other speech corpora that are being planned and developed. It contains speech situations that are difficult or even impossible to get hold of with ordinary recording situations. The BB corpus w ill contain speech by people who interact in genuine ways, with a lot of accompanying emotional language. This contrasts sharply with other corpora, which usually contain speech by people in neutral conversations. 

The project will take as its starting p oint a largely unfinished version of a corpus of the BB show, finish   and which needs further transcription, a task which can be performed within a few autumn months. The existing, unfinished corpus is further described in 2.3.3.1. 
Part of the Big Broth er Corpus is already available on the Internet in a web-based search interface, for research and development. However, previous lack of funding means that only half of it is transcribed and digitalized, and part of the transcribed material is not time-cod ed. With the present project, we plan to finish the transcription, digitalization and time-coding, as well as present it in an advanced search interface for linguistic and sociolinguistic studies, as well as for language-technological purposes.  In a futu re project, we will mark sections of the corpus as examples of central emotions (described in 2.1). One trip to Copenhagen will be made, to discuss possible issues related to this at CST.
This application will enable us to make existing material (the un-t ranscribed material) available with the rest of the corpus. Transcribing it means building up new resources for researchers. A main project application to the Norwegian Research Council, to be sent next year, will have a better basis after this project. The project will be useful for the description of the Norwegian and Scandinavian languages, language technology, artificial intelligence and psychology. The result will be made available for a future Norsk Språkbank (Norwegian Language Bank). 


Developing and completing language resources: The Big Brother show as a modern speech corpus

This project will study the use of prepositions and their equivalents, from the perspective of systematizing factors of their semantics relevant to the design of translation systems. This is done independently of any specific translation project, but it t akes into account experiences from projects like LOGON and projects in which the LOGON machinery is employed, such as MT projects involving Japanese, Korean, English and Norwegian. A common experience from larger, concretely defined projects is that theor etically complex problems tend to on the one hand delay progress to the extent that they were not anticipated from the beginning, and on the other hand get insufficiently or ad hoc resolved, because the context of development does not allow for a sufficie ntly principled investigation. Factors related to prepositions are typical instances of this type of problem: they are often the previously least systematically covered area of the grammars involved, and in a seriously multilingual setting, what is expres sed by prepositions in one language may be expressed by completely different types of constructions in other languages. In this area, the field can therefore be helped by an 'orthogonal' type of project which investigates the various mapping scenarios tha t can arise between typologically distinct languages, but does so using a representational formalism which will fit directly into the formalisms used by a substantive part of ongoing and palnned projects. The present proposal defines an outline for such a  project, which would be large in scale and involving many researchers internationally.
 For the fall 2007, attention is limited to Norwegian, German and Japanese: the first two are addressed for exploring the relationship between two languages both using  prepositions, and  Japanese is explored as a representative of a language using the main 'alternative' constructs to prepositions, most crucially relational nouns and multiverb constructions.

Typology of Prepositions and their Semantic Equivalents

The project will build on the architecture established in the LOGON project, and consider various extensions and possibilities for better and more comprehensive systems.

It will in particular extend the vocabulary and domain considerably, and evaluate th e results and the costs of the adaptations.

It will consider ways of refining the treatment of lexical ambiguity, in particular in the Norwegian lexicon.

It will experiment with the use of the LOGON architecture for translating from Norwegian into Japan ese and between English and Japanese.

On the background of these experiences we will try to plan for future research activities together with colleagues in Europe, USA and Japan for hybrid machine translation.

HandOn - Hybrid Acquisition in a New Domain of ``Oversetting'' from Norwegian

This project addresses the update problem of lexica by proposing a way to automatically provide lexical properties for words in a given
corpus. The project singles out nouns and their properties,
since they appear to be the most active word class with res pect to
shifting properties and innovations, and because, when an
application involving a computational grammar and its lexicon addresses a new domain, nouns are the items that in largest number will be unknown to the lexicon.
 The basis for the acquisiti on process is the development of the joint probability distribution of a word's properties P, its structures S,
and its strings Q, written as p(P,Q,S). When observing a word in a
particular string, the probability of that word having a certain
property is  obtained from the joint distribution by summing over the
possible structures. In order to achieve this, the distribution is
initially described by exploiting the lexical description in the
grammar which provides the conditional probability assessments be tween P and S, and then between S and Q, where the information flows from the lexicon to the strings. That is, the questions that are answered using the lexical resources are: what strings will realise a given structure?
and what structures will realise a  word with a certain property? The
answers provide the components of the joint distribution which takes the form p(P,Q,S)=p(Q|S)p(S|P). The joint distribution can then be used to turn the flow around going from observations of words in strings to properti es of those words in the lexicon. While the lexical knowledge provides a flow from lexicon to strings, as used in the design of the distribution, the joint distribution is utilized for the opposite flow, going from observations in strings to properties of  the lexicon.
 The project first develops the algorithm in connection with Norwegian, testing for four properties of nouns: gender, animacy, and status as relational and measure.

Acquisition of nouns for language processing

Prosjektet tar utgangspunkt i et eksisterende initiativ for å utvikle en første storvokabular talegjenkjenner (minst 20000 ord) for norsk språk og generelle anvendelser. Det pågående initiativet er et samarbeid mellom NTNU og SINTEF finansiert av Forsknin gsrådet gjennom VOCALS, som er et prosjekt i IKT2010-programmet. I VOCALS tas det sikte på å utvikle en foreløpig versjon av et slikt system med de begrensede ressursene som er tilgjengelige. I dette nye prosjektet vil vi videreutvikle gjenkjenneren fra V OCALS, dokumentere valgte metoder og "best practice" som er brukt under utviklingen, samt å gjøre dette tilgjengelig for det språkteknologiske miljøet i Norge.
Det tas utgangspunkt i tale, tekst og leksikalske ressurser fra konkursboet til NST, som nå nyl ig er blitt gjort tilgjengelig. Utviklingen baseres på bruk av åpen kildekode, slik at systemet vil være et godt grunnlag for videre forskningsbaserte aktiviteter innen storvokabular talegjenkjenning på norsk.
I dag finnes det ikke et slikt åpent system t ilgjengelig i Norge. Kommersielt finnes det heller ikke systemer for generell diktering på norsk, men kun for spesielle domener (sykehussektoren). Dessuten er kommersielle systemer lukket, dvs. ikke egnet som utgangspunkt for videre åpen forskning og utvi kling.
Anvendelsesområdene for en slik gjenkjenner vil være mange, hvorav den mest assosierte anvendelsen er diktering. Også innen telekommunikasjon (selvbetjeningstjenester), dialogsystemer (som f.eks. KUNSTI-prosjektet BRAGE), søk i mediedatabaser og hj elpemidler for funksjonshemmede vil dette ha stor nytte. Et eksempel på sistnevnte er teksting av direktesendte TV-programmer for hørselshemmede.
Selv innen begrensede domener hvor man ønsker at brukeren skal kunne benytte et naturlig språk, vil en storvo kabular gjenkjenner ha et stort potensial.
Hovedutfordringene ligger i utviklingen av gode akustiske og statistiske språkmodeller for norsk, som kan gi en høy nok gjenkjenningsrate med akseptabel forsinkelse.

SVoG - Norsk storvokabular talegjenkjenner

Formålet med prosjektet er å tilgjengeliggjøre og dokumentere demonstratorer og språkressurser utviklet i KUNSTI-prosjektet BRAGE. En rekke demonstratorer ble utviklet i BRAGE-prosjektet. Disse er rettet inn mot talebaserte informasjonstjenester i telenet tet, noen også med mulighet for å presentere grafikk ved bruk av en PDA-basert mobiltelefon.
Ifm. utvikling og bruk av demonstratorene ble det også samlet en del talemateriale og logger fra gjennomførte dialoger. Dette er ressurser som vi mener er viktig å tilgjengeliggjøre og tilpasse også for bruk av andre, f.eks. master- og doktorgradsstudenter samt nye forskningsprosjektet innen fagområdet. I prosjektet vil vi dokumentere og organisere disse ressursene, samt transkribere det materialet som ennå ikke e r transkribert.
For å kunne nyttiggjøre oss demonstratorene både innen forskning og undervisning ved NTNU, vil en viktig oppgave i prosjektet være å holde disse operative. I tillegg må de gis en dokumentasjon som strekker seg ut over den grunnleggende dok umentasjonen gitt i BRAGE-prosjektet. For at andre enn prosjektdeltakerne i BRAGE skal kunne nyttiggjøre seg disse ressursene kreves en mer detaljert teknisk beskrivelse, samt en brukermanual for de enkelte demonstratorene.


DiaDem - Tilgjengeliggjøring og dokumentasjon av talesentriske dialogdemonstratorer

Behovet for en norsk språkbank har lenge vært erkjent i norske språkteknologiske fagmiljøer innenfor akademia og næringsliv. En språkbank er nødvendig for å sikre norsk språk en fremtid i den digitale tidsalderen, til beste for nordisk språkforsking og fo r kommersiell utvikling av programvare for prosessering av tale eller tekst. Selskapet Nordisk språkteknologi Holding AS gikk konkurs i november 2003. Det har lenge vært uavklart hva som skulle skje med de omfattende språkressursene som selskapet bygget o pp. Nå er dette imidlertid avklart, da en gruppe av fem norske aktører har gått sammen og kjøpt ressursene fri fra boet. Kjøpergruppen består av Språkrådet, Universitetet i Bergen, Universitet i Oslo, NTNU og IBM Norge. Gjennom dette kjøpet er grunnlaget lagt for en etablering av en norsk språkbank. 

Prosjektet har som mål å sørge for at dette omfattende og varierte materialet blir forsvarlig sikret og tilgjengeliggjort for brukere. Dette arbeidet vil umiddelbart komme brukermiljøene til gode, da de er s ikret tilgang til et svært omfattende materiale bestående av akustiske og leksikalske databaser og tekstkorpus som er verdifulle både som forskningsressurser og som grunnlag for utvikling av språkteknologiske produkter og løsninger. 

Dette arbeidet vil v ære av nasjonal betydning. Gjennom en rekke utredninger det slått fast at å etablere en språkbank er en nasjonal oppgave, senest i St.meld. nr. 17 (2006-2007), hvor frikjøpet av ressursene er eksplisitt nevnt som et første steg mot en slik etablering. Kos tnadene med å etablere en nasjonal språkbank har blitt betydelig nedjustert etter dette oppkjøpet. Det er nå nødvendig å sikre at denne offentlige investeringen fører til økt verdiskaping, ved at ressursene kommer brukermiljøene til gode.  Prosjektet har også en nordisk og internasjonal verdi, da materialet inneholder betydelige språkressurser også på dansk og svensk.

Sikring og tilgjengeliggjøring av nordiske språkressurser

Prosjektet vil lage eit tospråkleg leksikon mellom nord- og lulesamisk, eit leksikon som vil
kunne danne grunnstammen i ei nordsamisk-lulesamisk ordbok og i eit transferleksikon for
maskinomsetjing mellom nord- og lulesamisk.
Ut over dette vil resultatet bli gjort tilgjengeleg som elektronisk ordbok på nettet, i ein infrastruktur
tilsvarande den på http://risten.no.


CG-basert maskinomsetjing frå nordsamisk til lulesamisk

TREPIL vil utvikle prinsipper, metoder og redskaper som kan bidra til oppbygging av en norsk trebank. Motivasjonen er at en norsk trebank er ettertraktet som et empirisk grunnlag for språkmodellering. Prosjektet er basert på halvautomatisk korpusannotasjo n som bygger på integrasjon av ulike syntaktiske og semantiske strukturer fra automatisk parsing og tagging. Til dette formålet evalueres, gjenbrukes og tilpasses norske språkressurser, hovedsakelig Oslo-Bergen-taggeren, grammatikken fra det tidligere NFR -prosjektet NorGram (basert på LFG/XLE) og kompatible verktøy fra TIGER (Stuttgart). Forskningsarbeidet innebærer utvikling av prinsipper og spesifikasjon av et tagsett med hensyn til anvendelse; videre inngår informasjonsanalyse og databasedesign, evalue ring og tilpasning av programvare, testing og tilpasning av grammatikk og leksikon, og oppbygging og testing av en trebankprototyp. Prosjektet vil holde tett kontakt med Nordisk Trebanknettverk og relevante KUNSTI-prosjekter.

TREPIL: trebankpilotprosjekt

Prosjektet vil ta utgangspunkt i eksisterande morfologiske analyseprogram for samisk, og utarbeide regelsett for disambiguering i dei tilfella der den morfologiske analysen ikkje gjev eintydig resultat. Den morfologiske analysen er basert på endelege tils tandsautomatar. Disambigueringa vil bygge på den såkalla føringsgrammatikken (constraint grammar), og vere utforma som eit sett kontekstavhengige reglar som gjer programmet i stand til å forkaste irrelevante analyser. Prosjektet vil òg analysere tekstar g rammatisk og lage eit nettbasert grensesnitt for å kunne bruke dei i samisk språkforsking.

Disambiguering av morfologisk tagga samisk tekst

KB-N satser på å skape språkteknologiske muligheter for at norsk fagspråk skal kunne overleve i den globale fagkommunikasjonen. For de store språkene, særlig engelsk, fins det i dag en rik flora av IT-verktøy og ressurser for språkhåndtering, men grensesn ittet til de mindre språk, herunder norsk, er fortsatt svært mangelfullt. Det blir derfor enda viktigere å kompensere for denne asymmetrien gjennom å skape verktøy, ressursbanker og programsystemer for å lette språklig brobygging. 
Hovedstrategien for å m øte utfordringene er å bygge en språkteknologisk plattform som kan utnyttes i bl.a. maskinoversettelse, en språkressursbank (tekst- og termdatabase), og et sett av IKT-baserte applikasjoner som utnytter språkressursbanken i skriftbasert fagkommunikasjon m ellom norsk og engelsk innenfor økonomisk-administrativt domene. 
Språkressursbasen skal kunne aksesseres direkte på nettet av bl.a. forskere, domene-eksperter, produktutviklere, terminologer, lingvister, translatører, forfattere og mediefolk, samt studen ter innenfor eller utenfor et e-læringsopplegg. Målet er ikke å skape en norskspråklig øy, men å bygge en bro mellom det norskspråklige og det utenlandske, særlig engelsk, slik at brukere lettvint skal finne referansemateriale på aktuelle områder, at gren sesnittet kan håndteres effektivt og konsistent, og at eksisterend e-språk- og fagkløfter kan overkommes, slik at norsk fagspråk bevares og gjør rettmessig krav på et rom i framtidens IKT-samfunn.

KB-N: Kunnskapsbank for norsk økonomisk-administrativt domene

Prosjektet har til hensikt å utvikle en metode for automatisk gjenkjenning av diskursstrukturer i norskspråklig tekst. Det skal undersøkes hvordan maskinell indentifikasjon av koreferanse kan bidra til en dypere semantisk og pragmatisk analyse. Ut fra eta bleringen av pronominale, leksikalske og semantiske koreferanserelasjoner skal det utvikles en entydig tematisk og kontekstuell diskursstruktur av teksten. 
Resultatet av et slikt arbeide vil ha stor betydning i dokumentanalyse. Arbeidet er også spesielt  motivert ut fra behovet for utvikling av maskinelle tekstsammendrag på norsk av ulike typer. I tillegg vil arbeidet også bidra til forbedringer innenfor områder som søk etter dokumenter i tekstdatabase, kategorisering av tekstlig innhold, søk etter spesi fikk informasjon i enkelte dokumenter, formelle spesifikasjoner av diskursrepresentasjoner vil kunne brukes innen maskinell oversettelse. 
Prosjektet er av tverrfaglig natur og tar sikte på å koble lingvistiske metoder med maskinlæring og kunnskapsbaserte  metoder for å oppnå målsettingen.

KUNDOC - Kunnskapsbasert dokumentanalyse

Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU og Telenor FoU. Motivasjonen for prosjektet er at dagens talesyntese er for dårlig. Såkalt datadrevet bølgeformsyntese (unit selection synthesis) er state-of-the-art og kan gi overlegen naturlighet sammenlignet med a ndre metoder. Denne teknikken åpner for interessante muligheter som "kloning" av talestiler og personlige stemmer. Datadrevet bølgeformsyntese krever imidlertid arbeids- og kostnadskrevende bearbeiding av database som medfører store utviklingskostnader fo r nye stemmer, ny dialekt/aksent osv. 
Prosjektet vil utvikle metoder og verktøy for datadrevet bølgeformsyntese, med hovedvekt på metoder for automatisering av prosessen med å skape databasen for nye talere. Prosjektet inkluderer metoder for spesifikasjo n av lingvistisk innhold, merking og bearbeiding av taleopptakene, samt utvikle forbedret front-end med automatisk annotering av intonasjon. Prosjektet vil bidra til viktig kompetanseoppbygging innen taleteknologi/lingvistikk, og resultatene vil være grun nlag for kommersielle aktører som vil utvikle state-of-the-art talesyntese for norsk.

FONEMA - Metodeutvikling for naturtro norsk talesyntese

Projektet använder och utvecklar statistiska metoder baserade på existerande teorier och resurser för att automatiskt upptäcka referenskedjor i text. Att finna koreferens är viktigt inom många  områden av automatisk språkbehandling.

        Till exempel,  vid maskinöversättning måste man veta vad varje pronomen refererar till för att kunna översätta det [varje pronomen] korrekt. Ett språk kan t.ex ha ett gemensamt pronomen för han, hon, den, och det, andra språk kan ha flera relevanta kategorier. För att kunna översätta generellt från ett språk måste man veta vad uttrycken refererar till.
Refererande nominalfraser, till exempel bestämda nominalfraser (t.ex. 'lejonet') kan referera till något som nämnts tidigare, eller möjligen till en generisk referens (' lejonet är djurens konung'). För automatiskt uppläst tal är det viktigt att veta när något är ny eller gammal information, eftersom ny information bör göras mer framträdande i det upplästa talet.

        Här dyker också problem upp med indirekt referens genom semantiska relationer, som relationen mellan ordnade begrepp ('schäfer är en slags hund'), eller del-av-helheten ( 'en hund har fyra ben'). Har man nämnt 'schäfer' har man också indirekt nämnt hund, och har man nämnt hund bör det också vara känt att  den har fyra ben. Om en viss hund har 5 ben är det troligt att ordet 'fem' skulle betonas.

        Referenskedjor gör det möjligt att uttrycka sammansatta förhållanden på ett kompakt sätt. Ett problem när det gäller sökningar på t.ex. internet är att re fererande uttryck döljer hur framträdande ett nyckelord är i en text. Det kan vara att ett nyckelord bara nämns explicit en gång i en text, men refereras indirekt via refererande uttryck som 'den' eller 'det' eller ett överordnat substantiv (hunden för sc häfern). Det finns alltså gott om användningsområden för bättre diskursmodeller. Det finns även många olika lösningar på problemet. En lösning kan vara att den som producerar en text, anpassad till maskinell bearbetning, har verktyg som hjälper till att m arkera diskursrelationer. En annan lösning är att den som har behov för information har verktyg som klarar av att upptäcka relevanta diskursrelationer. 

Vi förväntar inte att problem med referens alltid kan lösas, men även små förbättringar kan hjälpa ti ll att göra tal- och språkteknologiska verktyg både mer använda och användbara. Vi har tillgång till en exempelsamling med 18 miljoner norska löpord. Denna kommer att stegvis förädlas till en resurs som lämpar sig som träningsmaterial för våra statistiska  metoder, och som en resurs för lingvistisk forskning.

 BREDT går i korthet ut på att utveckla metoder för att upptäcka och avgöra referenskedjor med relativt enkla statistiska metoder. Ett huvudmål är att utveckla en generell resurs som är annoterad för  anaforer och koreferens. Denna resursen är en grundförutsättning för att kunna använda maskinell inlärning som metod. Vi vill också att resursen ska kunna användas inom lingvistisk forskning. Ett delmål är att upptäcka selektionsrestriktioner för olika v erb, upplösning av diskursanaforer, och automatisk generering av semantiska resurser (genom till exempel statistisk samförekomst av ord) för diskursprocessering.


BREDT - Behandling av Referensielle Enheter i Diskursteori

Prosjektet vil arbeide med en rekke relaterte problemstillinger knyttet til 
<h>- leksikon for språkteknologiske anvendelser 
<h>- grammatikker velegnet for datamaskinell prosessering 
<h>- ordmening 
<h>- anvendelser av denne kunnskapen i et søkesystem 
 Sentralt i prosjektet vil stå en database som samler forskjellige leksikalske ressurser basert på ordbøker og ulike datalingvistiske prosjekter. Den vil kunne tjene som et forrådskammer for språkteknologiske anvendelser. Flere av delprosjektene vil utvide  denne databasen med ny informasjon. Spesielt vil prosjektet arbeide med metoder for å utvide leksikonet fra kopora vha. statistikk og mønstergjenkjenning. Dernest vil prosjektet studere metoder for å formalisere ordsemantikk og muligheter for å represent ere dette i leksikon. Videre vil det spesielt arbeides med leksikon for to syntaktiske modeller, mye brukt i datalingvistikk, LFG og HPSG, som deler av utvikling av slike grammatikker for norsk. I neste omgang vil prosjektet studere hvordan et søkesystem  for norsk kan forbedres gjennom det som er oppnådd og bygge en prototyp av et slikt system.

LOGON - Leksikon, Ordsemantikk, Grammatikk og Oversettelse for Norsk

Prosjektets faglige vinkling er basert på følgende fire forutsetninger: 
<h>1. Dagens systemer med talegrensesnitt krever at brukeren uttrykker seg på en kontrollert og formalisert måte. Morgendagens systemer må bli vesentlig bedre med hensyn på å forstå  spontan tale (slik den brukes naturlig mellom mennesker). Spontan naturlig tale er imidlertid vesentlig vanskeligere å gjenkjenne enn diktert/opplest tale. Prosjektet vil derfor fokusere på spesifikke problemer som må løses før systemer gir akseptabel yt else for spontan tale. 
<h>2. Framtidens maskingrensesnitt vil ha "mobiltelefon"-format med multimodalt påtrykk (bl.a. tale) og respons (tale, tekst, grafikk etc.). En vil derfor fokusere på praktiske og brukervennlige løsninger for multimodale brukergren sesnitt med komplementære påtrykk (f.eks. "peik og preik"), dialog-lignende oppgavestrukturering og multimodal respons. 
<h>3. Utvikling av en demonstrator med enkelte utvalgte anvendelser av ulik kompleksitet er en sentral del av prosjektet. En demonstra tor vil både synliggjøre resultatene fra prosjektet spesielt og potensialet til taleteknologi generelt. Anvendelsene på demonstratoren vil videre fokusere og synkronisere arbeidet innenfor prosjektet. 
<h>4. Doktorgradsarbeider vil bli utført innenfor str ategiske og langsiktige forskningsoppgaver.

PES-EU-Prosjektetablererstøtte EU (bedrift)

Prosjektetableringsstøtte til SUPRAQUA søknad

Awarded: NOK 36,993

Summary

Funding scheme:

PES-EU-Prosjektetablererstøtte EU (bedrift)

Funding Sources

Thematic Areas and Topics