2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Arbeids- og inkluder

Arbeids- og sosialde

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utdanning og livslang læring

Instituttsektor

UoH-sektor

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Planlegging/utredning/evaluering

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Australia

Tyskland

Forskerprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Delportefølje Kjønnsperspektiver

Kjønnsperspektiver i forskning

Internasjonalisering

Delportefølje Internasjonalisering

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Tjenesterettet FoU

Global natur- og miljøforvaltning er en av vår tids mest sentralt og vanskellige mål. Mange av utfordringene skyldes motsetningene mellom vår fragmenterte politiske verden og økosystemer som ikke forholder seg til landegrenser eller politiske skillelinjer.
Ulike biologiske samfunn (biomer) som ligger i én stat, kan ikke løsrives fra et større økosystem. Derfor er flere «lokale» naturområder blitt del av den globale miljøforvaltningen.
Prosjektet RESOLVING skal se på politiske løsninger for en naturforvaltning som både er:
(i) lokal: som del av en stats territorium og hjem til ulike befolkningsgrupper
(ii) global: som kritiske deler av planetens økosystem
Hva betyr denne forvaltningen på flere nivåer for staters suverenitet?
Vi vet allerede mye om utfordringene nasjonalt oppdelt myndighet utgjør for effektiv forvaltning av jordens økosystemer. Vi vet derimot langt mindre om hvordan forsøkene på å styre jordens komplekse og grenseløse økosystemer faktisk kan endre selve systemet som forsinker den globale forvaltningen: statlig suverenitet.
RESOLVING vil prøve å forstå denne dynamikken ved å undersøke gruppene som faktisk utøver internasjonal naturforvaltning på vegne av eller parallelt med statene. Prosjektet vil her se nærmere på styringen av to områder som er viktige for hele verden: Amazonas-regnskogen og Guineabukta.
RESOLVING undersøker hvordan tiltak for å ta vare på disse områdene – laget på både internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå – fungerer sammen. Hvilke aktører får mer makt? Hvem blir inkludert i beslutningsprosessene og hvem blir utelatt?

The RESOLVING project asks: How does global governance of nature transform the exercise of sovereign power? Scientific evidence of the environment as a complex system of planetary dimensions has elevated several natural resources as objects of global governance. Primary forests and maritime biomes particularly capture global attention because of their systemic relevance for our planetary ecosystem. Still, international politics operates within a framework locating authority over nature indivisibly into territorially discrete and independent states. This project investigates the implications for sovereignty stemming from the construction of nature as a global governance object. We build on existing conceptualizations of sovereignty as a combination of de jure sovereign authority and bundles of de facto sovereign competence. In the case of nature, while permanent sovereignty over natural resources is an immutable property of state authority, a wider range of actors can be involved in defining the ways in which these resources are governed or even in governing them. RESOLVING will focus on two parcels of local nature especially entangled in global governance: the Amazon rainforest and the Gulf of Guinea. The project will investigate how networks of actors work across levels of governance to produce sovereign competence and exert sovereign power over nature in these regions. Sovereign power is the capacity to achieve de facto sovereign competence, here identified as the capacity to define and implement the rules of human–nature interaction. We look at multilevel governance from three angles: the global, the state, and the local. The comparative analysis of those networks across levels, regions, and regimes complexes will allow for identifying the mechanisms driving the rebundling of sovereign power with or away from the state, and a better understanding of the consequences of that process.

Rebundling sovereignty over local nature in global governance

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Tenk på universet som en enorm ballong som alltid utvider seg. Jo lenger unna et punkt er på ballongen, jo raskere beveger det seg bort fra deg. Dette ligner på hvordan universet utvider seg, jo lenger unna en galakse er, jo raskere beveger den seg bort fra oss på jorden.

I mange år trodde forskerne at universets ekspansjon ble bremset. Begrunnelsen deres var at gravitasjonskraften fra all materie i universet virket mot denne utvidelsen. Imidlertid gjorde kosmologer i 1998 en overraskende oppdagelse gjennom studiet av fjerne supernovaer: utvidelsen av universet akselererer faktisk!

Dette betyr at avstanden mellom galaksene blir større og større i stadig økende hastighet. Det er som om ballongen blåses opp raskere og raskere.

Forskere vet ikke nøyaktig hva som får universet til å akselerere. De kaller den ukjente kraften som får dette til å skje "mørk energi". Mørk energi er overalt i universet, men den mørke energien vekselvirker ikke med materie i de formene som vi kan observere direkte.

NEVO-prosjektet er et nytt forsøk på å forstå egenskapene til mørk energi. NEVO vil bruke kraftige datamaskiner for å simulere universet og studere effekten av kandidater til den mørke energien på en måte som aldri har vært gjort før. Ved å studere disse simuleringene og utnytte høypresisjons-observasjonene fra Euclid-teleskopet som nylig er skutt opp i rommet, vil kosmologene være i stand til å bedre betydelig vår forståelse av den mørke energiens gåtefulle natur.

The Universe has entered an accelerating expansion phase in the last few billion years of its evolution, a phenomenon that is caused by the mysterious entity known as dark energy. Through the NEVO proposal, I aim to provide key insights about the properties of dark energy, which includes its time evolution and spatial distribution in the Universe. This objective will be achieved by utilizing cutting-edge cosmological N-body simulations and novel techniques to study cosmic EVOlution accurately.

A comprehensive understanding of the nature of dark energy requires a thorough investigation of viable candidates and their impact on different stages of the Universe. However, the consistent and accurate modeling of dark energy candidates has been largely neglected so far. To address this gap, I propose the development of a novel, integrated framework that utilizes state-of-the-art relativistic N-body simulations along with the hi_class code, to accurately model dark energy candidates in both linear and non-linear scales.

NEVO: illuminating the dark cosmos

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

Midlene fra SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret fordelt på år

Midlene fra SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret fordelt på fylker

Midlene fra SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret fordelt på fagområde

CEMACS - Complex Embedded Automotive Control Systems (STREP)

Hensikten med «Coping...»-prosjektet har vært å analysere hvordan eldre arbeidstakere i Norge tilpasser seg den nye fleksibiliteten i det reformerte pensjonssystemet. Vi har særlig tatt utgangspunkt i det som kan se ut som et paradoks - at andelen som begynner å ta ut pensjon tidlig har økt klart etter pensjonsreformen, samtidig som færre går av tidlig. Det utvikler seg med andre ord en ny praksis der det er vanlig å kombinere pensjonsuttak og betalt arbeid i noen år etter fylte 62. Dette er særlig utbredt blant menn. Formålet med dette prosjektet har vært å forstå, for det første, hvordan eldre arbeidstakere resonnerer rundt disse valgene, for det andre, hvordan de bruker den ekstra likviditeten de får tilgang til i disse årene. 

Prosjektet har vært et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning, Statistisk sentralbyrå, NOVA og Fafo. Prosjektet er organisert i tre moduler. Målet med modul A og C har vært å generere original forskning, mens hensikten med modul B var å oppdatere et datasett som gir informasjon om enkeltpersoners tilgang til AFP og tjenestepensjon. 

Innenfor modul A gjennomfører vi analyser av registrerdata. I de første analysene tar vi utgangspunkt i den høye andelen som velger å starte uttak av alderspensjon fra folketrygden tidligst mulig, samtidig som de jobber fullt. Denne populære tilpasningen vil i de fleste tilfeller vil være mer eller mindre ulønnsomt sett i et livsløpsperspektiv. Vi undersøker i første omgang betydningen av observerbare faktorer som individuell forventet levealder, annen formue eller familiesituasjon. Forventet levealder beregnes ved hjelp mikrosimuleringsmodellen MOSART. Videre kan MOSART brukes til å sammenligne den samlede økonomiske verdien vedkommende oppnår i et livsløpsperspektiv ved å ta ut pensjon tidlig i forhold til den såkalte opsjonsverdien av alternativet med å vente. Ved å sammenlikne opsjonsverdien med verdien av individenes faktiske valg kan vi få et uttrykk for i hvor stor grad den enkelte er tilbøyelig til å prioritere sin økonomiske velferd her og nå over den forventede situasjonen på lenger sikt. Til slutt benytter vi maskinlæring til å avgjøre hvilke av disse faktorene som synes å ha vært den viktigste. Resultatene viser at man har høyere sannsynlighet for å starte tidliguttak av pensjon dersom man er gift, har voksne barn, høy gjeld, høy boligformue, eller kort forventet levealder. Særlig sterk korrelasjon er det mellom sannsynligheten for tidliguttak og opsjonsverdien i de få tilfellene der denne tilsier at det faktisk lønner seg å ta ut pensjon tidlig. Likevel gjenstår den en betydelig uforklart variasjon i tilbøyeligheten til å starte uttaket av pensjon tidlig som må tilskrives forskjeller i tidspreferanser og dermed tilbøyeligheten til å prioritere velferd her og nå på bekostning av velferd i fremtiden. Det er vel etablert i forskningslitteraturen at mange er tilbøyelige til å avslå tilbud om kjøp av en annuitet på gunstige vilkår selv om dette objektivt fremstår som irrasjonelt. Dette fenomenet er kjent som «annuitetsparadokset». Vi konkluderer at tilbøyeligheten til tidlig uttak av alderspensjon er drevet av de samme mekanismene som også forklarer det mer generelle annuitetsparadokset.  

I modul B har vi, som planlagt, oppdatert og videreutviklet et mikrodatasett om tjenestepensjoner og AFP i privat sektor. Disse dataene er nå klare til bruk. 

Innenfor rammene av Modul C planlegges tre artikler basert på kvalitative intervjuer som undersøke ulike sider ved begrunnelsene enkeltpersoner gir for de tilpasningene de gjør i det nye pensjonssystemet. 28 intervjuer med arbeidstakere i privat sektor i alderen 55-66 år ble gjennomført i oktober og november 2019.  En artikkel tar opp det samme tema som den omtalte artikkelen fra Modul A og undersøker arbeidstakernes begrunnelser for å ta ut / ikke ta ut alderspensjon mens de fortsatt er i jobb, og hvordan de som tar ut pensjon disponerer den ekstra likviditeten de får. En annen artikkel ser særlig på variasjon i hvem som ønsker å stå lenge i jobben, og hvordan arbeidstakere med ulike planer for pensjoneringstidspunkt tenker rundt livet som pensjonist. Artikkel nummer tre undersøker hvordan seniorer forholder seg til den offentlige retorikken om lengre yrkeskarrierer, og hvordan de balanserer forventningen om å jobbe lenger mot andre verdier og egne preferanser.

Module A contains three studies using register data and data from the micro-simulation model MOSART: a study of the revealed tendency, since the reform took force in 2011, for early take up of pension benefits in combination with continued labor-force participation, a study of generational changes in savings behavior, and finally a study of the accrual of pension rights and projected pension benefits among different categories of immigrants.  
Module B will consist of updating and analyzing a unique database combining longitudinal simulations of individual employment careers with data on the accrual of occupational pension rights and participation in the AFP-scheme. The data will be used to perform an up-to-date analysis of the interplay between the three sources of pension rights among Norwegian employees and its distributive implications. 
Finally, Module C is devoted to a study of subjective retirement planning in terms of expectations, preferences and behavioral dispositions among individuals approaching the early retirement age at 62 and individuals in the age group 62-67 who have made different choices concerning pension claiming and labor market withdrawal. This module offers a subjective and qualitative take on some of the same issues that are addressed in the two first sub-studies of module A and module B.

Coping with flexibility. Behavioral adaptations to the new pension system and their consequences in a lifetime perspective

Effektivitet og ulikhet
I en ny studie (Andersen, Markussen og Røed, 2021: Pension Reform and the Efficiency-Equity Trade-Off: Impacts of Removing an Early Retirement Subsidy, doi: https://doi.org/10.1016/j.labeco.2021.102050 , ser vi på forskjeller i responsen på reformen etter alder 62, og hvordan inntektsfordelingen påvirkes. 
Mellom alder 62 og 67 øker yrkesaktiviteten omtrent like mye i nesten alle inntektsdesiler. Disse er basert på gjennomsnittlig livsinntekt opp til alder 60, med 10 like store grupper. 
Omleggingen av AFP gjør at de som også med gamle regler ville ha fortsatt å arbeide, får økt sin livsinntekt («vinnere»). Omvendt vil de som uansett regelverk ville ha sluttet å arbeide miste noe av sin livsinntekt («tapere»). Årsaken er at AFP nå fordeles blant alle som er dekket, mens den før gikk bare til dem som gikk av, og at de samlete kostnadene ikke har blitt økt tilsvarende. Siden det er flest «vinnere» blant dem med høy inntekt, mens det er flest «tapere» blant dem med lav inntekt, gir dette økt ulikhet.
Når vi simulerer vi inntektsbanen til alle som kan ta ut pensjon under gamle og nye AFP-regler, vil regelendringene i seg selv øke ulikhetene. Responsen på reformen gjør at flere jobber og øker ikke ulikhetene. Samlet sett blir ulikheten (målt ved Gini-koeffisienten) noe høyere med pensjonsreformen, men siden det en nå har igjen for å arbeide er mer i tråd med verdien av arbeidet, gir reformen også en velferdsgevinst. Reformen innebærer derfor en avveining av effektivitets- og fordelingshensyn. En kunne motvirke dette for eksempel ved å gi noe av pensjonen med tidsavgrensning. 
Preferanser og barrierer
Ønsker, muligheter og begrunnelser for valgte arbeidstilpasninger etter pensjonsreformen, er studert nærmere i Midtsundstad, T., 2018 Seniorer i industrien  arbeidslivets slitere. FAFO-rapport 2018:34. I dybdeintervjuer med 12 eldre arbeidere i industrien, rundt alder 62, kom det fram at ingen kunne tenke seg å fortsette helt til 67. Arbeidsmiljøet og gode kolleger var viktige motivasjonsfaktorer, og erfaring viktig for å utføre arbeidet på en effektiv og minst mulig belastende måte. Ikke alle som hadde mulighet for å få tilrettelagt arbeid eller redusert arbeidstid. 
Når det gjaldt uttak av pensjon, hørte en heller på råd fra personer en antok hadde oversikt, fordi det var vanskelig å sette seg inn i regler og velge ut fra det. 
Problemstillingene er fulgt opp i stor intervjuundersøkelse i begynnelsen av 2021 (Midtsundstad, 2022: Seinkarrierer. Analyser av arbeid og pensjonering i privat sektor etter pensjonsreformen, FAFO-rapport 2022:10. Publiseres i månedsskiftet april/mai.) 
Undersøkelsen bekrefter at mange etter reformen utsetter avgangen fra arbeidslivet, særlig selvstendige, og kombinerer arbeid og pensjon. Det var også vanlig å fortsette i samme jobb og med fast ansettelse. «Løsere» tilsettingsforhold, som i midlertidig stilling, var det lite av før 67, og var langt vanligere etter 70. Mange av dem som gikk av tidlig, oppga helseproblemer og en belastende jobb som grunn, i tillegg til ønsker om mer fritid og overskudd til andre ting enn jobb. 
Få reduserte arbeidstiden når de fortsatte å arbeide, og pensjonering var i stor grad var selvvalgt, i det bare 15 % oppga at nedlegging eller bemanning var viktig for beslutningen om gå av.  Forskjellen mellom yrker i årsaker til å gå av, er i stor grad som tidligere, bare med mindre skiller. I tradisjonelle arbeideryrker vektlegges arbeidsbelastninger og helse, mens akademikere og ledere i større grad vektlegger jobbmotivasjon og samordning med partner. 
Bak beslutningen om å ta ut pensjon tidlig, var det både et ønske om litt romsligere økonomi etter et langt arbeidsliv, og et ønske om å unngå å «dø fra» pensjon som ikke var tatt ut. Mange ønsket også å kunne tilgodese etterkommere. Mange oppga at de sparte pensjonen de tok ut, men også at de nå kunne unne seg litt mer, for eksempel ny bil eller gaver til barn og barnebarn.
Ikke mange var opptatt av å øke framtidig pensjonsnivå ved å fortsette opptjening. Det passer med andre funn, at det er de nærmeste årene som teller mest. 
Pensjonsuttak og sparing
Foreløpige resultater av en studie av pensjonsuttak og likvid sparing over alder 62-65, er at spareandelen av samlet inntekt etter skatt, inkludert pensjonsuttak, er lite endret etter reformen. Siden samlet inntekt er høyere enn før reformen, blir også sparingen høyere. Den vil i gjennomsnitt være tilstrekkelig til å holde disponibel inntekt konstant i 1-2 år, etter alder 65.. 
Vurdert i forhold til pensjonsuttak, utgjør den ekstra sparingen omtrent 65 %. Siden dette er tatt ut over 4 av omkring 20 års forventet levetid fra alder 62, er det langt under det nivået som tilsvarer utjevning av pensjon over levetiden fra alder 62 og enda lavere enn det som tilsvarer utjevning av samlet inntekt. 
Et foreløpig utkast til artikkel er tilgjengelig på forespørsel. 
https://www.frisch.uio.no/ 
https://www.fafo.no/

The proposed project will look at both the experiences made and trends that can be detected so far, with the pension reform. We will start by comparing earnings and pension claiming trajectories over the age span 62-69, focussing on cohorts with the trajectory either before or after the reform. The differences will be broken down into the pure effects of rules and behavioural responses, and we will study variation between groups by education, industry and other characteristics will be studied. 
Pension claiming and saving will be analyzed to look signs of potential consumption shocks. Too look for a better understanding of preferencs and financial understanding, we will try structural modelling with individual variation in discount rates.
Focus will be on the impact of the reform on distribution and inequality. The long term effect will be assessed by the trends detected. 
We will conduct in-depth interviews among a group of retirees about motives and options. Based on experiences from the interviews we will design a survey among a representative sample of recent retirees and employees aged 62 years and older. Part of the sample and questionnaire will be structured to be comparable to a previous survey, to analyse the impact of preferences and barriers on the responses we have observed. The results from the register based analyses and the survey will be seen in combination, to obtain a deeper understanding of the respones observed and the impact of the reform. Finally, the results will be summed to assess whether can be seen to be in compliance with the stated goals of the reform.

Inequality and social sustainability of the Norwegian pension system after the reform

Avhandlingen er et ledd i evalueringen av den norske pensjonsreformen fra 2011. De to første kapitlene studerer samspillet mellom ektefeller i valg av pensjoneringstidspunkt. Her benyttes både kvantitative metoder i empiriske analyser så vel som makroøkonomisk modellering. 

Først undersøkes det om ektefeller i norske par lar seg påvirke av hverandres valg av pensjoneringstidspunkt. Her utnyttes det at pensjonsreformen ga sterke insentiver til å kombinere videre deltakelse i arbeidsmarkedet med uttak av AFP i privat sektor. Dette gir muligheten til å se på om ektefellene til de som er omfattet av denne endringen selv utsetter pensjoneringstidspunktet. Her viser avhandlingen at kvinner i stor grad utsetter å gå av med pensjon dersom deres menn velger å jobbe lenger, mens det er usikre anslag på om menn gjør det samme. 

Videre har man i avhandlingen utviklet en makroøkonomisk modell med husholdninger som lever i parforhold. Her kan parene oppleve mange av de viktige momentene som foregår over livsløpet som skilsmisse, god eller dårlig lønnsutvikling og dødsfall. Individene velger å spare og konsumere over livsløpet, og tar valget om når de vil pensjonere seg. Individene kan jobbe i offentlig eller privat sektor, og har lønnsnivåer i modellen som svarer til virkelige livsløpsprofiler i de respektive sektorene. Dette gir et svært presist bilde av en tilsvarende økonomi som den norske, med muligheten til å se på kontrafaktiske reformanalyser og framskrivninger av den faktiske pensjonsreformen. Fra både et forskningsperspektiv så vel som et politikkperspektiv er det også svært interessant å finne hvor stor andel av den totale økningen i arbeidstilbudet til menn og kvinner fra reformen som kommer fra påvirkningen deres partner har på dem. Avhandlingen viser at opp mot to tredeler av den totale reformeffekten på kvinner kommer fra påvirkning fra deres ektemenn, mens det for menn er om lag en femdel som stammer fra deres koner.

Det siste bidraget i avhandlingen undersøker effekten av å tape retten til en sikker inntektsstrøm på opptak av andre offentlige stønader og trygdeytelser. Her brukes de stramme opptjeningsreglene i privat AFP til å skille mellom de som taper en sikker inntektsstrøm, altså hele sin tidligpensjon, fra de som får denne inntektsstrømmen. Til dette benyttes data på bedrifter som går konkurs. Dersom bedriften går konkurs slik at en av de rammede arbeidstakerne mister jobben akkurat litt for tidlig, vil personen miste hele sin opptjente AFP. På den annen side, dersom bedriften går konkurs akkurat sent nok, vil en person allikevel kunne få hele sin AFP. Dette er utenfor arbeidstakerens egen kontroll, og dermed vil det være noen som mister en sikker inntektsstrøm, mens andre får den som ellers er helt like hverandre. Dette gir muligheten til å undersøke hva personene som mister sin AFP gjør annerledes enn de som beholder den. Artikkelen viser at de som mister sin AFP i særdeles stor grad søker seg over på andre offentlige stønader eller ytelser, og i aller størst grad uføretrygd. Det anslås at om lag 80 prosent av de tapte pengene erstattes med offentlige stønader, og at uføretrygd utgjør om lag 75 prosent av de stønadene. Det resterende tapte beløpet erstattes, med et noe usikkert anslag, i sin helhet av arbeidsinntekt fra en ny jobb.

This thesis will study the implications of dual-earner households in retirement ages. It will provide insight into how leisure complementarity affects labor market decisions in old-ages. This is particularly important in terms of aggregation of labor market responses to policy changes and evaluation of the importance of incentives. 

Another important topic is how long-run elasticities are affected of asymmetric leisure complementarity. This can provide insight into how policy changes affect the Norwegian labor market in the long run when we explicitly consider leisure complementarity as an important feature of an OLG model. This allows us to avoid the systematic underestimation of long-run elasticities that plague most of the current literature, which often only consider male bachelor households. We therefore offer a closer-to-reality description of the behavior of individuals reaching retirement ages, as a large fraction of these are dual-income households. 

A final feature that will be studied is the effect of health shocks to individuals in dual-earner households reaching retirement ages. This is of particular importance since a bad health shock can leave the household with a tighter budget constraint if no measure is taken to avoid loss of income. A tighter budget constraint may lead the other spouse to increase labor market intensity. However, when one gets sick, it is also likely that the partner has a motive to nurse or spend valuable time together with their spouse, which will lower the labor market intensity or even force the spouse to exit the labor market entirely. Hence, the outcome of a sick spouse on the labor market intensity of their partner is inherently ambiguous. Using detailed register data with information on a weekly basis of the health status of individuals, this thesis will attempt to disentangle these effects and evaluate the importance of health among old-age workers.

A Quantitative Overlapping Generations Model and The Norwegian Pension Reform

I en artikkel publisert i Søkelys på arbeidsmarkedet, viser Stian Nicolajsen og Nils Martin Stølen at fordelingsvirkningene av pensjonsreformen varierer avhengig av hvordan spørsmålet stilles. Den samlede utbetalingen av folketrygdens alderspensjon over livsløpet til en kohort som er fullt ut omfattet av det nye systemet ser ut til å bli jevnere fordelt enn om det gamle systemet hadde blitt videreført. En av faktorene som bidrar til dette er underreguleringen av løpende pensjon i det reformerte systemet. Den rammer mer velstående pensjonister forholdsvis hardt fordi flere i denne gruppen forventes å leve lengere enn gjennomsnittet. Dertil kommer tendensene til å ta ut pensjon tidlig på toppen av lønn, spesielt gjør seg gjeldende blant menn. Denne adferden forventes å straffe seg på sikt, og da særlig for de mer velstående lever lenge. Ser man derimot på fordelingsvirkningene for en kohort i et bestemt år, eller for et tverrsnitt av befolkningen som mottar alderspensjon, blir fordelingen mer ulik med reformen, i tråd med tidligere forskning.

I en studie som har blitt akseptert for publisering i Journal of European Social Policy analyserer Elin Halvorsen og Axel West Pedersen fordelingsvirkningene av det reformerte pensjonssystemet i et kjønnsperspektiv. Vi bruker mikro-simuleringsmodellen MOSART til å undersøke hvordan ulike komponenter i det nye pensjonssystemet påvirker det gjennomsnittlige pensjonsgapet mellom mannlige og kvinnelige pensjonister og ulikheten i fordelingen for medlemmer av fødselskohorten født i 1963. 

Analysen tar utgangspunkt i et hypotetisk system hvor de ytelsene den enkelte kan forvente å motta er proporsjonale med livsløpsinntekten og hvor kvinner må betale for sin høyere forventede levealder sammenlignet med menn. I et slikt system ville kvinner født i 1963 ende opp med gjennomsnittlige pensjonsytelser over pensjoneringsfasen som bare utgjør 57 prosent av de gjennomsnittlige ytelsene til menn i det samme fødselskull, tilsvarende et kjønnsgap i pensjon på 43 prosent. Når vi i stedet regner på det faktisk vedtatte systemet med alle komponenter på plass, finner vi at kjønnsgapet i gjennomsnittlige pensjonsytelser over pensjoneringsfasen blir redusert til bare 7 prosent. 

Det viktigste enkeltbidraget til å redusere kjønnsgapet kommer fra det kjønnsnøytrale delingstallet som i seg selv reduserer gapet med 13 prosentpoeng. Også reglene om omsorgsopptjening gir et betydelig bidrag, mens effekten av en videreføring av dagens regler for å arve pensjonsrettigheter mellom ektefeller er mer beskjeden. Rekkefølgen mellom komponentene som analyseres har imidlertid betydning for resultatene.
Hovedkonklusjonen fra analysen er at dagen yrkesaktive kvinner i gjennomsnitt kommer relativt godt ut i det reformerte pensjonssystemet, takket være en rekke omfordelende elementer i systemet. Flere av disse elementene - omsorgsopptjening, arv av pensjonsrettigheter og garantipensjonen - har imidlertid samtidig den uheldige egenskapen at de bidrar til å svekke insentivene til arbeid spesielt for kvinner og til å favorisere par som har valgt å skjevdele fordelingen av lønnet arbeid i tråd med tradisjonelle kjønnsroller. 

I forarbeidene til pensjonsreformen ble det presentert en rekke beregninger av forventede positive effekter av reformen på befolkningens arbeidstilbud sammenlignet med adferden under det gamle pensjonssystemet. En viktig del av den antatte effekten stammer fra selve opptjeningssystemet. En sterkere og mer synlig sammenheng mellom lønn og pensjon i det nye opptjeningssystemet var forventet å føre til en vesentlig økning i arbeidstilbudet gjennom hele den yrkesaktive livsfasen.

I et paper som har blitt presentert ved en rekke internasjonale og nasjonale forskningskonferanser diskuterer Harald Dale-Olsen, Axel West Pedersen og Pål Schøne det teoretiske grunnlaget til disse estimatene, og de prøver å påvise effekten empirisk ved hjelp av registerdata som dekke perioden før og etter reformen. Hvis det finnes en arbeidstilbudseffekt av det nye opptjeningssystemet, så kan den forventes å påvirke adferden til folk født i 1963 og senere og da fra og med det tidspunktet hvor reformen ble vedtatt og opptjeningsreglene gjort offentlig kjent. Paperet bruker flere ulike empiriske strategier som har til felles at de prøver å utnytte det faktum at opptjeningen av pensjonsrettigheter i det nye systemet stopper brått ved en årlig lønnsinntekt på 7,1 G. Hvis det finnes en arbeidstilbudseffekt av det nye pensjonssystemet, så er det her den eventuelt vil komme klarest til syne. Resultatene av analysen varierer. Noen metodiske tilnærminger viser tegn på en viss, men svak effekt, mens andre ikke gjør det. Paperet konkluderer derfor med at antakelsene om en betydelig positiv arbeidstilbudseffekt av det nye opptjeningssystemet ser ut til å mangle empirisk støtte.

The project addresses the second theme of the call ('Inntektssikring og fordelings- og likestillingsprofil'), and the research will be organised in three modules: The first module (A) comprises studies of the incentive structure created by the new system  of pension accrual as well as its possible effects on labour supply using available up-to-date register data for the adult Norwegian population (FD-trygd).  In the second module (B) we will use the dynamic micro-simulation model (MOSART) developed by Stat istics Norway to gain new insights into the distributive implications of the reformed system in a diachronic lifetime perspective. The sub-studies of the this module include analyses of the intra-cohort distribution of pension benefits, the impact of fami ly sensitive benefit components on the distribution of household disposable income, and how the redistribution life-time income achieved by the pension system is modified by social inequalities in life-expectancy. The third module (C) will use in depth qu alitative interviews and web-based surveys to study the way individuals and couples relate to the new system of pension accrual both in terms of its perceived fairness, its expected adequacy, and its motivational effect on labour supply. We will here focu s in particular on the mixture of what we call 'family sensitive benefit components' in the reformed system: credits for child rearing, bequest of pension rights between married spouses, and differentiation of minimum benefits between singles and couples.   
The project will be carried out in collaboration between Institute for social research (ISF) and Statistics Norway (SSB).

Between equality and efficiency: Work incentives, social redistribution and gender equality in the reformed pension system

Innenfor prosjektet Understanding Retirement Decisions ble det jobbet med flere ulike problemstillinger knyttet til virkninger av den norske pensjonsreformen. Her følger et kort sammendrag av et utvalg av forskningsbidragene: 
Pension reform and labour supply, av Erik Hernæs, Simen Markusen, John Piggott og Knut Røed
Den norske pensjonsreformen i 2011 gjør det mulig å studere virkningene av (minst) to politikkgrep med stor relevans for mange andre land; forsterkede arbeidsinsentiver og redusert tilgangsalder for en aktuarisk justert pensjon. Effektene av disse to grepene er det som studeres av Erik Hernæs, Simen Markussen, John Piggott og Erik Hernæs i artikkelen Pension reform and labor supply. Studien viser at de forsterkede arbeidsinsentivene, som følge av omleggingen av AFP, ga betydelig økt arbeidstilbud. Senkningen av tidligste tilgangsalder, fra 67 til 62 år for arbeidstakere uten AFP,  hadde derimot liten betydning for arbeidstilbudet. Artikkelen er publisert I tidsskriftet Journal of Public Economics

The Retirement Age and the Demand for Senior Workers, av Trond Vigtel
Artikkelen utforsker effekten av å øke distansen til tidligste pensjonsalder (antall år til man først kan  ta ut alderspensjon) på sannsynligheten for at bedrifter ansetter eldre. Ved å studere pensjonsreformen i 2011 finner jeg at en slik økning reduserer sannsynligheten for at bedrifter ansetter eldre arbeidstakere. Spesielt reduserer det sannsynligheten for ansettelse av personer som tidligere har mottatt sykepenger/arbeidsavklaringspenger og/eller personer med lavt utdanningsnivå. Dette støtter opp om hypotesen om at bedrifter blir mindre tilbøyelige til å ansette «risikable» eldre arbeidstakere ved en økning av tidligste pensjonsalderen. Artikkelen er publisert i tidskriftet «Labour Economics».

Health, Longevity and Pension Reform, av Tobias Laun, Simen Markussen, Trond Christian Vigtel og Johanna Wallenius
Nær sagt alle vestlige land strever med at økt levealder gjør pensjonssystemet dyrere. Det er flere måter en kan tenke seg å løse dette på, men hva er «best» både av hensyn til verdiskapning og ulikhet? For å svare på dette utvikler vi en dynamisk strukturell makromodell som kalibreres til norske registerdata. Vi studerer så effektene av fire mulige pensjonsreformer som holder offentlige utgifter for 1969-1973-kohortene på samme nivå som for 1949-1953-kohortene. Av de fire alternative pensjonsreformene finner vi at en proporsjonal reduksjon i alderspensjon og uføretrygd er det foretrukne fra et velferdsperspektiv for alle utdanningsgrupper, men det fører også til økt ulikhet. Artikkelen er publisert i tidsskriftet «Journal of Economic Dynamics and Control». 

Flexible pensions and labor force withdrawal, av Erik Hernæs, Zhiyang Jia, John Piggott og Trond Vigtel
Den norske pensjonsreformen medførte at et stor gruppe arbeidstakere i privat sektor, uten AFP, fikk redusert tidligste tilgangsalder for pensjon fra 67 til 62 ? uten at deres langsiktige økonomiske insentiver til å stå i arbeid endret seg. Sagt på en annen måte, de fikk mulighet til å gå av langt tidligere, men måtte betale for det selv. Hvordan påvirket dette yrkesdeltakelsen deres? I denne studien viser forfatterne at dette førte til at flere valgte å redusere sitt arbeidstilbud, uten at de sluttet å jobbe helt. Totalt reduserte denne gruppen sin arbeidstilbud med rundt 18 prosent. Artikkelen er utgitt som CEPAR WP 2019/3. 

Youth employment when seniors work longer, av Trond Vigtel
Har økt yrkesdeltakelsen blant seniorer en slags ?bivirkning? i form av at det gjør unge arbeidstakeres start i arbeidslivet vanskeliger? Ved hjelp av den norske pensjonsreformen, som ga et betydelig sysselsettingshopp for enkelte grupper arbeidstakere, forsøker Vigtel å svare på ved dette. For å gjøre dette tar han utgangspunkt i unge arbeidstakere i 20-årene. Noen av disse jobber i AFP-bedrifter, andre ikke, og noen jobber i bedrifter med en alderssammensetning som gjør at pensjonsreformen får betydning, mens andre ikke gjør det. Ved hjelp av en økonometrisk modell kan han da estimere effekten av økt sysselsetting blant eldre på disse unge arbeidstakernes karriereprogresjon. Han finner at økt sysselsetting blant eldre fører til at flere unge bytter jobb, først og fremst til bedrifter utenfor AFP området, der altså eldres sysselsetting ikke har økt tilsvarende. Artikkelen inngår i Vigtels doktorgradsavhandling «Understanding retirement decisions».

This project aims to produce research of the highest quality, making use of detailed administrative data for Norway and employing a research group who has proved ability to publish research papers in the best international scientific journals, using three  different methodical approaches. The following questions are central in this project:
1) What are the labour supply effect of completely removing the earnings test against labour earnings for pension take-up for the age group 62-67?
2) What are the labou r supply effect of reducing the earliest access age to pension wealth from 67 to 62 in an actuarially adjusted pension system? 
3) What are the labour supply effects of introducing longevity adjusted pensions, in fact a downward adjustment of annual pensi on payments as longevity increases?
4) How are workers using the increased flexibility in the pension system, allowing for a number of part-time choices between full work and full retirement, and how will this in turn affect total labour supply?
5) To whi ch extent are retirement decisions facilitated or limited by external factors? What is the role of family, health and productivity, employers' willingness to accommodate senior workers and aggregate labour demand?
6) Which factors determine pension take-u p, conditional on labour supply? What is the role of health, family and risk-preferences? 
7) What is the role of progressive taxation for decisions on pension take-up and labour supply? Can preferences for early take-up (more than a "standard homo econom icus" model would predict) imply that labour supply effects are moderated because of progressive taxation?

Understanding retirement decisions

Pensjonsreformen innebar store endringer i folketrygdens pensjonssystem. Samtidig ble tjenestepensjonssystemet og AFP-ordningen endret og tilpasset folketrygden, og fikk med det en større rolle i det samlede pensjonssystemet.  Endringene i tjenestepensjonene og AFP og hvordan de samspiller med endringene i folketrygden, er lite studert. Formålet med dette prosjektet har derfor vært å studere hvordan de samlede pensjonsrettighetene fordeler seg blant ansatte i arbeidslivet og hva ulikheter i rettigheter til AFP og tjenestepensjon har å si for ulike generasjoner, yrkesgrupper, menn og kvinner. 
	Prosjektet har kartlagt og analysert utbredelsen av ulike tjenestepensjonsordninger (TP) og avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor i Norge, sett på samspillet mellom TP og AFP, og analysert hvilke faktorer som kan påvirke generøsiteten i virksomhetenes TP-ordning og tilbudet av AFP. Studiene viser at forskjellene i tjenestepensjoner er svært store i privat sektor, og at det går et avgjørende skille mellom bedrifter med og uten tariffavtale. Fra 2008 og fram til i dag har mange ytelsesbaserte TP-ordninger blitt avviklet eller lukket og erstattet med innskuddsbaserte ordninger. En økende andel bedrifter har også økt sparesatsene i innskuddsordningene, samtidig som få har redusert sparenivåene. Det gjelder særlig AFP-bedrifter. Bedriftene har med andre ord ikke tatt hensyn til ytelsene fra AFP ved endring av TP og fastsetting av innskuddsnivå. 
	 Snaut én av fem arbeidstakerne i privat sektor har rett til både AFP og en TP-ordninger over OTP-nivå ("gode" ordninger), mens 19 prosent bare har en OTP-ordning (minimumsordning) og ingen AFP-rett ("dårlige" ordninger). Om vi tar med dem som jobber i mindre bedrifter med færre enn 10 ansatte vil det gjelde om lag en av tre arbeidstakere. Disse må belage seg på å jobbe til de er 70-71 år hvis de ønsker å oppnå en pensjon på linje med den de kunne fått i det gamle systemet. Én av fire av dagens arbeidstakere som har rett til AFP når de er tidlig i 50-årene, mister i tillegg denne retten før de kan begynne å ta den ut ved 62-års alder.
	De "gode" ordningene var mest vanlig i finanssektoren, i industrien og innen undervisning og helse- og sosialtjenester i privat sektor, mens de "dårlige" ordningene var mest utbredt innen bygg og anlegg, varehandel, hotell- og restaurant og annen privat tjenesteyting. At industriarbeidere sjelden har de "dårligste" ordningene har sammenheng med at flertallet er organisert og har rett til AFP gjennom sentrale, nasjonale avtaler. De er dermed ikke i samme grad avhengig av lokale forhold på bedriftsnivå for å ha rett til en god ordning, slik tilfellet er med TP. Funnene indikerer også at pensjonsrettigheter i liten grad benyttes i rekrutteringsøyemed, da arbeidskraftsbehov og rekrutteringsproblemer har liten betydning. Heller ikke arbeidsstokkens utdanningsnivå og type arbeid eller andel eldre synes å innvirke på for hvor gode pensjonsordninger bedriftene tilbyr. Bedrifter med de beste ordningene tilbød som regel sine ansatte TP også før TP ble obligatorisk fra 2006 og de har oftere forhandlet med sine ansatte om pensjon, selv om ordningene ikke er avtalefestet. Allerede etablerte, gode ordninger er, med andre ord, ikke så enkle å endre. Gode partsrelasjoner på bedriftsnivå synes også å være svært viktig for å oppnå gode TP-ordninger.
	 En viktig del av prosjektet har videre vært å se på de politiske prosessene rundt reformen, ikke minst prosessene rundt endringene i AFP og offentlig tjenestepensjon. I tre ulike artikler har vi diskutert henholdsvis fagbevegelsens, ekspertenes og ideenes roller. Vi viser at fagbevegelsen (særlig LO) påvirket prosessen, men også ble påvirket av den slik at deres standpunkter endret seg underveis. Samspillet mellom eksperter og politikere var viktig, og ikke minst var det viktig at noen av de sentrale politikerne som deltok i prosessen allerede hadde ekspertkunnskap, eller skaffet seg omfattende kunnskap om pensjon i løpet av prosessen. De ulike utfallene av forhandlingene i privat og offentlig sektor illustrerer også hvordan tankemodeller og metaforer som fungerer etter hensikten i en kontekst, mister kraften i andre kontekster. 
	Vi har også sett på mediedekningen av det nye systemet. Vi finner at mediene er opptatte av fordelingsvirkninger («vinnere» og «tapere»), og legger mindre vekt på å formidle fleksibiliteten i det nye systemet. Samtidig får representanter for finansbransjen stor plass til å gi ekspertråd om hvordan den enkelte bør tilpasse seg.

There is considerable research and debate on the reform of the old age pension in the National Insurance Scheme in Norway, but less is known about the related changes in the contractual pension scheme (AFP) and the consequences of the new regulations for  occupational pension schemes in the private sector. Researching the overall pension system and the interaction between its different parts is crucial in order to understand changes in the underlying logic of the overall system and the strategic manoeuvres  of various key actors, as well as its impact on the distribution of individual total pension levels and the resulting effect on extended work careers. The project will therefore focus on the overall pension system and the interplay between various scheme s. 
Module 1 maps the current distribution of different occupational pension schemes in the Norwegian labour market at both the establishment and individual level. In module 2, we will estimate actual future pension benefits for different groups of indivi duals, based on information on individual pension accrual, both public and private, and individual income data. 
In the 3rd module we study the political processes underlying the new public-private mixtures in pension provision. We emphasise the role of t he social partners and other stakeholders in the design of the pension reform, in particular the processes of adapting the occupational pension schemes both in private and public sector, and the ways in which the combined effects of the alterations are co mmunicated to the public.
The fourth module is an international workshop, with the purpose of producing a comparative publication on new patterns of public-private mixtures in pension provision in Europe.
The overall ambition is to map out and model the f ull impact of the 2011 pension reform, to improve understanding of the policy processes shaping various parts of the reform, and to place these findings in a broader European context.

Interactions between national and labour market based pensions in Norway: pension outcomes and policy processes

Pensjonsreformen i 2011 økte avkastningen av å arbeide etter fylte 62 for dem som har adgang til AFP i privat sektor. Studier basert på data for dem som hadde fylt 63 eller 64 år innen 2014, viser at flere fortsetter å arbeide omtrent som de gjorde da de var 60. Dette henger nøye sammen med hvor mye mer de får igjen ved å fortsette å arbeide, sammenliknet med kun å trekke på pensjonen. Reformen økte den samlete arbeidsinntekten blant 63 og 64-åringer  med mer enn en tredjedel. Dette framkommer både når vi sammenlikner med grupper som ikke var berørt, og når vi bruker de målte endringer i avkastningen av arbeid.  
	I perioden 2008-2010 ble avkortingen av folketrygden mot arbeidsinntekt trinnvis opphevet for aldersgruppene 67-69. Det ble da økonomisk mer lønnsomt å fortsette å arbeide etter alder 67. Mens mange tidligere passet på å ha arbeidsinntekt like under avkortingsgrensen, ble det nå en jevn fordeling og høyere arbeidsinntekt enn før.
I 2007 ble det for første gang mulig å ha full opptjening på 40 år i folketrygden ved fylte 67 år. De som da hadde full opptjening kunne ikke tjene opp mer folketrygd og fikk mindre igjen for å fortsette å arbeide enn foregående årskull. Likevel arbeidet de ikke mindre. 
Det kan være flere årsaker til denne forskjellen i reaksjonen. For det første er reglene om opptjening mer komplisert enn reglene om avkorting. For det andre gir bortfall av avkorting en umiddelbar gevinst, mens bortfall av opptjening gir omtrent den samme reduksjonen, men fordelt på alle gjenværende år som pensjonist. Både likviditetshensyn og usikkerhet om hvor lenge en vil leve kan gjøre at inntekt fram i tid verdsettes lavere enn inntekt samme år.
Svært mange tar ut den nye folketrygden så snart de har adgang til det. Siden den årlige pensjonen blir justert slik at den samlete utbetalingen skal være den samme, betyr dette at de offentlig utgiftene kommer tidligere, men at de blir ikke større. De mange som kombinerer arbeid og pensjon, får en ganske høy samlet inntekt. Når folketrygden tas ut tidlig, blir de årlige beløpet mindre. Uttak ved 62 kan gi omtrent 1/3 lavere årlig beløp enn uttak ved 67. Da kan inntektsfallet bli stort når de en gang slutter å arbeidet. Foreløpige resultater tyder imidlertid på at mye av pensjonen spares. Dette vil bli nærmere studert.

The direct and immediate effects of the pension reform is to increase the economic return from work among large groups of the elderly in the private sector and to increase liquidity by giving access to actuarially adjusted pension take up. Indirectly, the  reform may also induce changes in the occupational pensions and in wage growth. Also, the reform of the private sector AFP increases income for employees in AFP firms, which may reduce work activity. The total effect on work, earnings and income distribu tion is dependent also on the reform of the disability pension and the tax system. This will be investigated in a series of analyses, starting with a thorough mapping of economic work incentives under the new system. We then analyse labour supply effects  in differences-in-differences approach, using both event history and regression analyses. We will also analyse changes in the structure and scope of occupational pensions, and interactions between these and wage growth. 

The reform may increase work acti vity among younger persons who wish to compensate for the longevity adjustment, and analyses of such effects may provide valuable insight into forward looking behaviour. 

The results of the partial analyses will be drawn together to provide a more comple te overview of the effects, including changes in the earnings distribution. We will explore whether data are sufficient to explore health outcomes.

The results will also provide a basis for simulations with an economy wide perspective, like micro simulat ion models and macroeconomic models

Working life after the Norwegian pension reform

Formålet med prosjektet har vært å analysere effektene av pensjonsreformen på offentlige finanser, makroøkonomisk utvikling og inntektsfordeling mellom ulike grupper og mellom generasjoner over livsløpet. Analysen er i stor grad basert på videreutvikling og bruk av Statistisk sentralbyrås mikroøkonomiske og makroøkonomiske modeller. Innsikt opparbeidet i et parallelt prosjekt ved Frisch-senteret om hvordan pensjonsreformen påvirker pensjoneringsatferd og tidspunktet for uttak av pensjon, er innarbeidet som en del av prosjektet. 

Oppdaterte og forbedrede analyser av de direkte effektene av pensjonsreformen ble utført i 2014 og er dokumentert i Rapporter 2015/37 fra Statistisk sentralbyrå. Disse effektene er innarbeidet i de makroøkonomiske analysene sammen med resultatene fra Frisch-senterets analyse for hvordan pensjonsreformen har påvirket pensjoneringsatferd og uttak av pensjon de første årene etter reformen. Dokumentasjonen av effektene på de offentlige finansene er utgitt som Discussion paper No. 821 fra Statistisk sentralbyrå. Analysene viser at reformen på lengre sikt gir klart høyere arbeidsstyrke og en betydelig forbedring av statsfinansiene sammenlignet med en videreføring av det gamle systemet. I 2016 og 2017 er det arbeidet med videre forbedringer med sikte mot internasjonal publisering. Per 1. juli 2017 er en revidert utgave av artikkelen sendt inn på nytt til Journal of Pension Economics and Finance.

Dokumentasjon av fordelingsanalyser over livsløpet for ulike generasjoner basert på den dynamiske mikrosimuleringsmodellen MOSART er utgitt som Discussion Paper No. 825. Analysene viser at de kohortene som etablerte de gamle systemet med løpende finansiering i 1967 tjente på det, mens senere generasjoner må betale. Målt ved netto neddiskonterte bidrag og mottak av ytelser over livsløpet, er det spesielt kohortene født mellom 1950 og 1975 som er mest rammet av innstrammingene som følge av pensjonsreformen. Kohortene født etter 2000 tjener på reformen ettersom nåverdien av bidragene reduseres mer enn nåverdien av ytelsene. Per 1. juli 2017 er også denne artikkelen revidert og sendt inn på nytt til International Journal of Microsimulation.

I 2015 ble det også arbeidet med utvidede analyser av fordelingsvirkninger av pensjonsreformen. Resultatene er publisert i Søkelys på arbeidslivet Nr. 1-2, 2016 og viser at fordelingsvirkningene varierer etter hvordan de måles. Den samlede utbetalingen av folketrygdens alderspensjon over livsløpet ser ut til å bli jevnere fordelt enn om det gamle systemet hadde blitt videreført.
 
Finansieringen fra Forskningsrådet har også støttet opp om ferdigstilling av en doktorgrad om makroøkonomiske analyser av pensjonsreformen ved hjelp av en modell for overlappende generasjoner (OLG). Avhandlingen ble forsvart i februar 2015.  Et sentralt resultat fra den første artikkelen er at reformer som samtidig strammer inn på ytelsene til alderspensjon og reduserer subsidiering av fritid, vil gi et betydelig positivt bidrag til sysselsetting og offentlige finanser. Konkrete analyser av effektene av den norske pensjonsreformen fra 2011 i artikkel nummer to bekrefter dette.

Prosjektets nettside: http://www.ssb.no/forskning/mikrookonomi/pensjoner/evaluering-av-pensjonsreformen-okonomisk-og-sosial-barekraft

By using a dynamic microsimulation model we update and extend earlier analyses of direct effects from the Norwegian pension reform on pension expenditures, average compensation rates and distributional effects. Exogenously assumed effects on labour supply  will be modified based on insight gained by econometric analyses at the Frisch Centre. Sensitivity analyses for effects from demographic development and labour market participaption will be included. In addition to traditional horizontal distributional e ffects we plan to include distributional effects over the life course and between cohorts. The distributional analyses will also be extended to include differentiation by gender and broad categories by level of education. In a first round, earlier macroec onomic analyses will be updated by the later elements of the reform and model improvements. A new and summary macroeconomic analysis at the end of the project period will include the new insight on labour supply effects and improvements and extensions of  the model system.

Norwegian pension reform: Fiscal and social sustainability

Tiltak for å øke pensjonsalderen er et gjennomgående trekk ved pensjonsreformene i en rekke europeiske land, mens de metodene som velges viser stor variasjon. I et studie fra prosjektet sammenligner Rune Ervik og Tord Skogedal Linden norsk og britisk pensjonspolitikk med henblikk på å forklare hvorfor Norge valgte en gradvis, automatisk tilpasning til økende levealder, mens britene har satset på å øke pensjonsalderen direkte gjennom politiske beslutninger. De påpeker at den norske løsning med en gradvis automatisk levealdersjustering bekrefter antakelser i den statsvitenskapelige om at ansvarlige politikere vil være tilbøyelige til å velge innstramningstiltak som er vanskelige for velgerne å gjennomskue. En av de faktorene som trekkes frem for å forklare  den norske løsningen er dessuten at AFP-ordningen som i det foregående tiåret hadde blitt forhandlet frem av den relativt sterke norske fagbevegelsen, la føringer på reformprosessen. En økning av uttaksalderen i AFP-ordningen for ikke å snakke om en avvikling av ordningen ville ha blitt møtt med uforsonlig motstand fra en samlet fagbevegelse og antakelig satt hele pensjonsreformen i fare.

The project consists of two modules. In Module A "The reform process: Arenas, actors and arguments" we will study the reform process as it unfolded before, under and after the work of the Pension Commission. Based mainly on interviews with key actors and  document analysis we will attempt to describe, explain and evaluate the policy making process from different analytical angles. We will seek to explain how it was possible  - in the absense of accute reform pressures -  to reach agreement on a structural  pension reform. Our point of departure is a rational model of policy making but we intend to extend this to take account of interest mediation, policy learning and aganda setting. We will make extensive use of a comparative perspective with a particular f ocus on similar Swedish and Danish reform processes.  Module B will evaluate the result of the reform process in terms of a comparative analysis focussing on two sets of output indicators. More precisely we will assess the relative success of the Norwegia n pension reform in terms of fiscal sustainability and the adequacy of future pension benefits. The issue of fiscal sustainability will be analysed by using the tools of generational accounting, and we are here able to draw on existing research in a Europ ean context. The issue of benefit adequacy will be dealt with by analysing existing European data on present and prospective replacement rates for different typical workers and careers.

It happened here. 
The Norwegian pension reform, process and content

Delprosjekt 1: Kvalitet, tilgjengelighet og anvendbarhet av informasjonen.

Dataene for dette delprosjektet kommer fra det årlige YS Arbeidslivsbarometeret. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til medlemmer av GallupPanelet i juni 2012, med svar fra 3169 r espondenter. Spørreskjemaet inneholdt 5 spørsmål knyttet til informasjon og kunnskap om pensjon.

I forhold til interesse for og kunnskap om pensjon spiller alder og inntekt en viktig rolle. Kjønn spiller relativt liten rolle, og det samme gjør utdannin gsnivå. Betydningen av alder er at personer blir mer interessert i sin (fremtidige) pensjon jo nærmere de er pensjonsalder. Ikke overraskende er rundt 60 år et knekkpunkt. Betydningen av inntekt kan være at personer som i utgangspunktet er interessert i l ønn/inntekt og lignende er over gjennomsnittlig interessert i sin fremtidige pensjon.

Det er et betydelig informasjonsbehov i befolkningen ? folk vet relativt lite om sine pensjonsmuligheter, til og med aldersgruppen 60+. Særlig yngre aldersgrupper er  utsatte, da de generelt har liten interesse, men der valg har stor betydning i forhold til eldre aldersgrupper. Folk synes å feste mer lit til uformelle informasjonskilder (f.eks. venner/bekjente, massemedier) enn mer formelle (f.eks. veiledere på NAV/SPK ).

Delprosjekt 2: Hvordan nettportalene til NAV, SPK og andre aktører virker for brukerne.

Vi har gjennomført fem samlinger med totalt 37 personer (28 kvinner, 9 menn) fra statlig, kommunal og privat sektor. Analysen av dataene peker på at de aller  fleste brukere vil møte utfordringer i bruken av nettportalene til NAV, SPK og andre aktører (f.eks. Norskpensjon). Spesielt fem typer av utfordringer er sentrale knyttet til bruken av nettportaler i pensjonsplanleggingen: (1) Interesse, dvs. ønske eller  kunnskap om å bruke nettløsninger; (2) tilgang, dvs. mulighet til å komme seg inn på og benytte seg av nettløsningene, spesielt relatert til personlige sider; (3) forståelse, dvs. hvorvidt brukere forstår pensjonssystemet og hvordan det er beskrevet på ne ttportalene; (4) refleksjon, dvs. mulighet for å gjøre bevisste valg på bakgrunn av kalkulasjonene; og (5) hjelp, dvs. benyttelse av ekstern hjelp.

Utfordringene vil variere med hensyn til graden av kompleksitet i brukernes pensjonsopptjening (f.eks. u like sektorer, jobb og trygdeordninger, samordning med ektefelle), deres kunnskap og interesse for pensjon (se også delprosjekt 1), og deres kompetanse i bruk av elektroniske løsninger. Selv om pensjonskalkulatorene kan være til en god første hjelp til å  avklare størrelsen på fremtidig pensjon, vil beregningene ofte avstedkomme en rekke ubesvarte spørsmål, både underveis i bruken av dem og før valg av pensjon skal tas. Mange av deltakerne følte behov for en oppfølgingskontakt med NAV, SPK eller annen leve randør.

Delprosjekt 3: Veiledernes rolle i NAV og SPK

Datainnsamlingen har blitt gjennomført primært som intervjuer og gruppeintervjuer med ledelsen og førstelinjen i NAV, SPK og KLP. Vi har også gjennomført intervjuer med andre aktører, som Norsk P ensjon, NTL og Pensjonistforbundet. Til sammen har vi intervjuet rundt 60 personer.

I analysen har vi særlig konsentrert oss om NAV, men også brukt SPK og KLP som bakgrunnsmateriale. Økt selvbetjening har vært et prioritert område. I forbindelse med NA V-reformen har kompetanse blitt flyttet vekk fra NAV-kontorene, som en fysisk førstelinje som brukerne kan benytte seg av til å få hjelp med pensjonsspørsmål, og inn i saksbehandling. Mange ansatte i førstelinjen opplever dette som utfordrende. Det har bl itt opprettet et kontaktsenter som kan besvare spørsmål per telefon og epost, og dette spiller en viktig rolle som førstelinje.

Selvbetjeningsløsninger gir brukere mange muligheter de ikke hadde muligheter til før, knyttet til tilgang (24/7), mengden a v informasjon på «ett sted», kalkulering av alternativer, oversikt over opptjening, etc. Allikevel er det stor kompleksitet i systemet, som spesielt gir seg utslag i usikkerhet knyttet til omfanget og typen av kunnskap som behøves i valg av pensjonsløsnin ger. Mange brukere vil antageligvis dobbeltsjekke som kalkulasjonene sine er riktige, noe som vil medføre ytterligere pågang på NAVs førstelinjetjenester.

Delprosjekt 4: En juridisk gjennomgang av i hvilken grad rettssikkerheten er ivaretatt

Foreløp ig er det produsert en artikkel: Kjønstad, A. 2012. «Folketrygdens alderspensjoner», Jussens Venner, 47, s. 85-157. Her drøfter Kjønstad om rettsikkerheten er ivaretatt ved utformingen av de nye reglene om alderspensjon. I særlig grad tar han opp et vikti g poeng knyttet til kompleksiteten til det nye regelverket.

Artikkelen danner en modell for å gå nærmere inn i ulike problemstillinger. Kjønstad har samlet fire eksperter på ulike områder (kommunale pensjonsordninger, det offentlige pensjonssystemet, t jenestepensjonsordninger) som hver for seg vil ta opp problemstillinger på disse områdene.

Høsten 2013 avsettes til avsluttende helhetsvurdering og sluttrapport.

In this project we will study: 
1) The quality, availability and utility of information. What do the citizens know about the new retirement pension? Is the publicly available information on the pension reform relevant and understandable for the citizens,  and are citizens in different age groups able to anticipate the consequences of retirement decisions based on the available sources of information? Do the citizens make rational considerations about the effect of the new pension regulation and organize th eir work-life accordingly?  Data source: Survey data by a representative sample of citizens from YS Barometer of Working Life.
2) What are the objectives of web pension portals of NAV and are they easily accessed and understood? Do the web portals meet th e requirements of citizens. Data source: Interviews of personnel in NAV, SPK etc. Tests of the portals by a representative sample of citizens from YS Barometer of Working Life.The test will be followed up by focus group evaluations.
3) Interpretation and  guidance. Officials in the NAV-system, SPK, SPT and KLP are assigned to interpret the legislation and decode the rules and regulations of the pension law to the citizens: Are the public servant interpreters (the pension advisors) enabled to give sound and  legally correct advice to all groups of the citizens? Data sources: Documents and reports on NAV, interviews with pension advisors.
4)The rule of law. The ability of the citizens to act upon the new legislation is an important aspect of the citizens lega l protection. Is the complexity of the system a legal challenge according to basic elements of the rule of law, such as clarity, accessibility, predictability? Sources: Policy documents, law documents, brochures, analyses of interviews with interpretors/a dvisors made in WP 3.

Information and interpretation of the retirement pension reform - a matter of securing the legal protection of citizens

The aim of this research project is to gain new knowledge on how the pension reform will affect individual decisons on retirement by conducting a survey experiment where respondents are randomized into groups which are given different information on the n ew pension system. This research design makes it possible to evaluate how information and framing of information can affect individual choices regarding retirement and perceptions of the pension reform.

The project is organized along two main issues: Fir st, how the perceived choice about when to retire is affected by information on the cost of retirement, and second, how perceived choice about working after retirement is affected by information on the consequences of this choice.

The empirical basis for  the project is a survey experiment. Using a survey experiment we will be able to draw sound conclusions regarding the causal effect of information on retirement plans. We will also be able to assess whether effects of information varies between relevant  subgroups. In particular, we will examine whether there are gender differences in response to information. 

An ambition of the project is to inform policies that will support equal access to, fair consequences of, and a fair distribution of resources so  that all citizens can make informed choices about their retirement.

SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret

CEMACS - Complex Embedded Automotive Control Systems (STREP)

Awarded: NOK 1.6 mill.

Funding scheme:

SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret

Funding Sources

Thematic Areas and Topics