En regionalisering av politisk makt vil innebære at det regionale nivået får en langt sterkere styring med å fastlegge de offentlige rammebetingelsene for samfunnsutviklingen enn tilfelle er innenfor rammen av dagens fylkeskommunale selvstyrerammer. Dette vil gi nye premisser for utviklingen av samepolitikken i Norge, både den politikken som Stortinget og regjeringen idag urformer og den som Sametinget utformer.
Sametingets posisjon i det offentlige styringssystemet har vært uavklart siden opprettelsen i 1989. Samarbeidsavtalene mellom Sametinget og Finnmark og Troms fylkeskommuner ble inngått mellom autonome folkevalgte organer. Samtidig har regjeringen fremmet et forslag til ny finnmarkslov som vil gi Sametinget en formell posisjon i forhold til forva ltning av landressurser. Troms fylkeskommune har også igangsatt et regionaliseringsprosjekt hvor Sametingspresidenten har deltatt. prosesser i forbindelse med disse sakene vil leggs til grunn for prosjektet.
Prosjektet tar utgangspunkt i to tilnærminger i studiet av regionaliseringsprosessene og utfall av disse prosessene; etnifisering av regionalpolitikken og territorialisering av samepolitikken. Prosjektet vil se på hvordan samepolitikken kan studeres i lys av disse to utviklingsaksene og om samepolit ikken utvikles langs en autonom akse eller en akse som tilsier en integrering av en sektorovergripende samepolitikk på generelle sektorpolitikkfelt.