2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Medisin og helsefag

Samfunnsvitenskap

Vestland

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Frittstående prosjekter

Forskerprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

FNs Bærekraftsmål

Internasjonalisering

Utdanning

Anvendt forskning

Helse

Grunnforskning

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

I en verden der klimaendringer er en betydelig bekymring, blir begrepet biokulturell arv en kilde til håp. Denne tilnærmingen erkjenner den nære forbindelsen mellom menneskelige kulturer og den naturlige verden, og gir verdifull informasjon om å overvinne utfordringene på en raskt skiftende planet.
Arktis-regionen påvirkes spesielt av klimaendringer og opplever alarmerende nivåer av oppvarming. Innenfor dette isete landskapet ligger travle bysentre som Fairbanks, Nome, Kirkenes og Tromsø, der virkningene av klimaendringer blir akutt følt. Men mot bakgrunnen av disse problemene, gir den rike mangfoldet av biokulturell arv en reserve av motstandskraft.
Biokulturell arv er basert på tradisjonell økologisk kunnskap (TEK) som er overlevert fra generasjon til generasjon av urbefolkningssamfunn. Denne kunnskapen inkluderer en rikdom av visdom, fra sporing av dyremigrasjoner til å forutsi værmønstre, og gir uvurderlige retningslinjer for tilpasning i møte med miljøsjokk.
Forskere, kunstnere, aktivister og samfunnsmedlemmer samarbeider for å utnytte kraften i biokulturell arv. Gjennom etnografisk feltarbeid, kunstnerisk uttrykk og samfunnsengasjement kombinerer de tradisjonell visdom og moderne vitenskap for å skape innovative løsninger basert på lokal kunnskap.
Prosjektet har som mål å styrke lokale samfunns stemmer og utvikle partnerskap mellom forskere, beslutningstakere og grasrotorganisasjoner. Dette vil være en katalysator for meningsfylt endring både lokalt og globalt.
Avslutningsvis gir biokulturell arv en tidløs visdom som kan hjelpe oss med å oppnå motstandskraft mot klimaendringer. Ved å ære og bevare denne uvurderlige arven, kan vi legge veien for en mer bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.

The project focuses on the relationship between climate change and biocultural heritage, a holistic concept that emphasizes the interdependence of natural and cultural elements. The primary objective of the project is to understand how traditional ecological knowledge (TEK) and Indigenous knowledge, and human-environment relationships that form the core of biocultural heritage can contribute to climate change adaptation in urban areas and surrounding landscapes. TEK and biocultural heritage have been critical resources for climate adaptation for future Arctic residents. However, climate change processes threaten cultural and biological diversity, underscoring the urgency for adaptation and mitigation measures, especially in the Arctic, which is changing four times faster than the rest of the world. The project will focus on case studies of Arctic cities, including Fairbanks and Nome in the USA and Kirkenes and Tromsø in Norway, and their associated subsistence landscapes that transform even faster. The project team, consisting of social and natural scientists, artists, and activists, will use quantitative and qualitative methods of climate science, remote sensing, human geography, and social anthropology to explore the potential of traditional knowledge and local land use practices as holistic and culturally sensitive tools for climate adaptation. By integrating scientific data with Indigenous long-term observations and artistic explorations, the team hopes to create publicly accessible, co-produced, and place-specific arts and science products. The project's results will be published in academic articles, disseminated via online media, and presented in art and science exhibitions. The main research question of the project is, "How can biocultural heritage integrated into urban and natural landscapes contribute to climate change adaptation and mitigation efforts?"

Biocultural Heritage in Arctic Cities: Resource for Climate Adaptation?

Selv i Norge, et av de mer egalitære samfunnene i Europa, begrenser sosiale ulikheter i tidlig språkutvikling hos barn sterkt deres potensiale for senere suksess i utdanning og arbeidsliv. Derfor er det nødvendig med gode diagnostiske kartleggingsprøver for å oppdage og adressere disse ulikhetene tidlig. Progressive tester for tidlige språkferdigheter er det typiske måleinstrumentet som brukes til akkurat dette kartleggingsformålet. Dagens praksis for utforming av progressive tester er ikke god nok; Hvis vi vurderer at beslutninger tatt ved hjelp av disse testene kan ha en viss innvirkning på livet til medlemmer av ofte sårbare populasjoner (f.eks. små barn i faresonen), er det i verste fall direkte bekymringsfullt.

I dette prosjektet tar vi sikte på å gi et solid metodisk verktøysett som gjør det mulig å mer systematisk designe og validere progressive tester med formål om å legge til rette for det viktige arbeidet til utøvere innen utdanning, skolepsykologi og ortopedagogikk (PPT: pedagogisk-psykologisk tjeneste) som utfører diagnostiske kartlegging for utviklingsforsinkelser hos barn.

Even in Norway, one of the more egalitarian societies in Europe, social inequalities in the early language development of children heavily constrain their potential for later success in education and work life.  Hence, good diagnostic screening tests are needed to detect and address these inequalities early on. Progressive tests for early language skills are the typical measurement instrument used for this exact screening purpose. Current practice in design of progressive tests can be regarded as suboptimal at best and, if we consider that decisions made using these tests can have quite some impact on the life of members of often vulnerable populations (e.g., young kids at risk), outright worrying at worst. 

In this project, we aim to provide a solid toolkit that allows to more systematically design and validate progressive tests with the bigger goal of facilitating the important work of practitioners in the field of education, school psychology, and orthopedagogics that conduct the diagnostic screenings for developmental delays with children.

Screening Early and Adaptively for Language Skills

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Forbrukersamfunnets vareproduserende industri har antatt slik en massiv skala og rekkevidde at det er åpenbart at design som aktivitet og profesjon har betydelig innvirkning på økologiske systemer både lokalt og globalt. Å designe innebærer viktige beslutninger om hvilke og hvor mye materialer som skal utvinnes fra naturen. Dette prosjektet undersøker hvordan disse avgjørelsene regulerer forbruk, og hvordan dette lite påaktede aspektet ved designprosessen har endret seg fra den andre industrielle revolusjon til i dag. Design sies ofte å ha en forbruks-drivende effekt, både om dette formuleres som kritikk eller løfte. Samtidig har design lenge blitt ansett å være et viktig element i forsøk på å styre forbruket i ønskelige retninger. I alle disse sammenhenger er design knyttet til forbruk gjennom dets manifestasjon som produkter. Men designs kulturelle betydning og økologiske konsekvenser kan ikke fullt ut begripes gjennom produkters ideologiske og sosioøkonomiske funksjoner og sirkulasjoner. For bedre å forstå hvordan design påvirker forbruk må vi åpne opp «den sorte boksen» som produktet fremstår som, og grave under dets forførende overflater. Vi må studere de økologiske egenskapene til de materialer som produktet består av, og hvilke sammenhenger disse inngår i. På denne måten gjør prosjektet det mulig å se hvordan design regulerer forbruk, ikke ved salgspunktet, men ved opprinnelsespunktet: i gruvene, dagbruddene og brønnene som forsyner designere og produsenter med materialene som utgjør den industrialiserte verden med alle dens moderne bekvemmeligheter og begjærlige objekter.

This project examines how design regulates the consumption of extractive materials, and how this practice has changed over time in response to ideological shifts in the understanding of nature. Designing entails crucial decisions on which and how much materials to mine, blast, drill, excavate, or fell. This project will examine how these decisions regulate consumption, and how this under-appreciated aspect of the design process has changed from the second industrial revolution to the present. Given the scale to which the manufacturing industry has grown in order to satisfy our seemingly endless needs and desires, designing as an activity and a profession has decisive impact on ecological systems both locally and globally. Design is habitually cast as a catalyst of consumption, whether formulated as criticism or as promise. At the same time, design has long been seen as key in efforts to steer consumption in more desirable directions. In all these contexts, however, design is related to consumption through its manifestation as consumer products. But now that everything from genes to jeans is understood to be designed, the cultural significance and ecological impact of design can no longer adequately be gauged from the ideological and socio-economic functions and circulations of commodities. To better understand how design influences consumption, we need to open the black box that is the consumer product, dig beyond its shiny surfaces and mesmerizing interfaces and examine its constituent parts; the ecological properties and entanglements of the materials of which it is made. By doing so, this project will allow us to examine how design regulates consumption, not at the point of purchase, but at the point of origin: in the mines, quarries, and wells supplying designers and manufacturers with the extractive materials making up the industrialised world with all its modern conveniences and objects of desire.

Designing with/out Extractive Materials

Demografiske endringer fører til at andelen av befolkningen som er arbeidsfør er fallende. I tillegg til teknologisk utvikling og import av arbeidskraft vil det å beholde unge voksne i arbeidsstyrken i flere tiår være viktig for å kunne opprettholde en sterk velferdsstat. Samtidig viser studier en økende forekomst av psykiske plager blant unge vokse – spesielt depresjon og angst. Denne utviklingen gir grunn til bekymring, både for de unges helsetilstand og deres evne til å stå i arbeidsstyrken over tid.
Det finnes mange ulike forklaringer på økningen i rapporterte psykiske plager blant unge, som for eksempel bruk av sosiale medier, økt skolepress og et mer krevende arbeidsmarked. Samtidig har det blitt hevdet at økningen også kan reflektere et redusert stigma knyttet til psykiske helseproblemer, bedre behandlingstilbud og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp for psykisk ubehag som tidligere ble ansett som «normalt» , såkalt medikalisering.
YoungPsych-prosjektet vil undersøke om samfunnet har blitt mer eller mindre inkluderende for unge med psykiske helseproblemer, samt om unge voksne med psykiske problemer i dag har større (eller mindre) sannsynlighet for å fullføre utdanning og være aktive i arbeidsstyrken. Videre vil prosjektet belyse i hvilken grad skolepress, stressende arbeidsforhold og bruk av sosiale medier bidrar til økningene i psykiske helseproblemer blant unge. Ikke minst vil prosjektet undersøke i hvilken grad mer åpenhet om psykiske problemer og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp bidrar til den observerte økning i psykiske diagnoser.
For å besvare disse spørsmålene vil prosjektet benytte seg av norske registerdata og store befolkningsundersøkelser. Resultatene fra prosjektet vil kunne hjelpe beslutningstakere, forskere og den interesserte offentligheten til å bedre forstå de nylige økningene i psykiske helseproblemer hos ungdom og unge voksne, samt i hvilken grad dette kan forventes å påvirke arbeidsmarkedene i fremtiden.

A high rate of labor force participation is an important foundation of the Norwegian welfare state. At the same time, an increasing share of young adults is not participating in the labor market due to mental health problems. Moreover, the share of young adults seeking help for mental health problems is strongly increasing. Together with a demographic shift towards an older population during the next decades, these developments have stirred concerns regarding future cohorts' ability to participate in the workforce. Work force participation is both important for the welfare state and for an individual’s social and economic integration into society. 

Against that background, the YoungPsych-project will provide the best to-date knowledge about (i) the relationship between early-life mental health problems, educational attainment and labor market attachment; (ii) the impact of academic pressure and job characteristics on the likelihood of developing mental health problems; (iii) the extent to which a lower threshold for seeking help and a more widespread use of social media can explain the increase in mental health diagnoses.

With a highly competent interdisciplinary project team, the project will produce new knowledge that is highly likely to move the field forward. The empirical foundation of the project is a uniquely comprehensive register linkage, linked to population wide survey data from the Armed Forces' selection process, and large register-linked longitudinal population-based surveys. These data sources allow for examining changes during the past two decades and to take into account different aspects of mental health, including self-perceived mental health, help-seeking behavior and doctors’ diagnoses. The strength of the project lies in the combination of exceptionally rich longitudinal data, creative research designs, modern data analysis, and important and timely research questions.

Young adults’ mental health and labor market exclusion - causes, consequences, and trends

Prosjektet skal utvikle en ny forståelse av hvordan regionale arbeidsmarkeder og kunnskapsøkosystemer tilpasser seg de store utfordringene med det grønne skiftet. Viktigere enn å undersøke utviklingen nasjonalt eller i næringer, mener vi det er å forstå responser på utfordringene i form av ulike tilpasninger og endringer i regioner. Arbeidsmarkeder varierer fra sted til sted og fungerer ulikt gitt deres næringshistorie, sysselsetting, kompetanser og ferdigheter. Derfor betrakter prosjektet lokalsamfunn og regioner, arbeidsmarkeder og arbeidsliv som sentrale elementer i det grønne skiftet, og ikke som et resultat av denne omstillingen. Etter hvert som det grønne skiftet utfolder seg, vil ulike regionale økosystemer av aktører knyttet til kompetent arbeidskraft tilpasse seg og endres på ulike måter. Dette har betydelige konsekvenser for regional konkurransekraft og inkludering i arbeidsmarkedet.
Vi vil utføre en banebrytende analyse som sammenligner tre oljeregioner som leder an i energiomstillingen i Norge og Skottland. Vi kombinerer en analyse av registerdata som er bransjedekkende, med dybdestudier av regioner som Rogaland, Trøndelag og Nordøst-Skottland. Med det vil vi forstå hvordan lokale og regionale arbeidsmarkeder og kunnskapsøkosystemer utvikler seg og tilpasser seg overgangen til et nytt økonomisk og politisk landskap av fornybar energi og lavkarbonløsninger.
Forskningen har som mål å gi politiske innspill basert på detaljert og grundig forskning. Dermed kan vi anbefale effektive politiske virkemidler for en omforming av regionale arbeidsmarkeder som både er inkluderende og effektive. Mer generelt mener vi at prosjektet vil fylle et kunnskapsgap om arbeidsliv og arbeidsmarkeder innenfor samfunnsvitenskapelig forskning på bærekraftig omstilling.

The importance of labour market restructuring and employment outcomes is recognised in policy debates on green shift, inclusion and ‘just transition’. However, it remains understudied in the academic literature on energy transition. In response, this proposal develops a geographical labour market approach to energy transition, building upon the applicants’ previous interdisciplinary work across the oil and gas sector, renewable energies and labour market adaptation. Based on an international comparative case study of the three O&G regions of Rogaland, Trøndelag and Northeast Scotland, the project will develop a new understanding of how regional labour markets adapt to the challenge of green shift. Our analytical framework builds on the concept of regional skills ecosystems to capture the dynamic relations that regulate employment and skills. The skills ecosystem is a network of interrelated institutions and actors with evolving interactions, roles, and resources are constantly changing. The approach emphasizes both the demand side and the supply side of the labour market. Thus, inspired by the recent debates on challenge-oriented approaches to regional innovation systems, we will explore whether labour market and skills ecosystems need to similarly reorientate and transform from O&G to low-carbon energy industries. The project will provide a better understanding of the geographically uneven process of energy transition from a just transitions perspective. During green transitions, some occupational, social and age groups are likely to be included, whereas others are excluded. Our approach encompasses not only the opportunities for workers moving from O&G to green jobs, but also the creation of a more diverse and adaptive workforce in the face of an uncertain transition. The project offers both a timely and significant opportunity to better understand the scope of policy intervention to support the adaptive capacity of regional labour markets.

Making the green shift work for regions

Midlene fra PUBL-Publisering/prosjektinform fordelt på år

Midlene fra PUBL-Publisering/prosjektinform fordelt på fylker

Midlene fra PUBL-Publisering/prosjektinform fordelt på fagområde

Nestleder

Tidsskriftstøtte Arbeiderhistorie

Norsk økonomi og arbeidsliv står overfor en endringsprosess for å møte mål om et grønt skifte. I mange bransjer og industrier er digitalisering en sentral del av svaret. Hvordan vil et slikt kombinert grønt og digitalt skifte påvirke arbeidslivet? Vestlandsforsking, Norce, med støtte fra IfM Engage (UK), skal studere denne problemstillingen i forskningsprosjektet JUST TRANSFORM. Studien starter med å utforske politikkutforming på globalt, europeisk, nasjonalt og regionalt nivå, for å undersøke hvordan fortellinger om bærekraft og inkludering bidrar til å forme forestillinger om en ønsket framtid. Neste del studerer det praktiske og organisatoriske nivået og hvordan de politiske fortellingene om en bærekraftig framtid blir reflektert blant sentrale aktører i en region med et aktivt engasjement for å møte det grønne skiftet. Gjennom arbeidslivsstatistikk, en spørreundersøkelse og intervjuer blant bedriftsledelse og med regionale myndigheter, undersøker vi hvordan mål for det grønne og digitale skiftet påvirker og omsettes i praksis i regionen. I dialog med relevante utdanningsinstitusjoner skal vi undersøke hvordan krav og behov knyttet til det nye grønne-digitale arbeidslivet blir reflektert og forberedt i utdanningssektoren. Parallelt skal vi intervjue ansatte i bedrifter fra samme region, for å bygge kunnskap om hvordan enkeltpersoner opplever deltakelse samt kompetanse- og ferdighetskrav i et arbeidsliv som søker å møte krav til det grønne-digitale skiftet. Å utforske individers tilgang til muligheter og opplevelser av risiko vil skape innsikt i hvordan et bredere sett av sosiale kategorier som kjønn, alder, etnisitet, sosial bakgrunn og utdanning muliggjør eller hindrer deltakelse i det nye grønne og digitale arbeidslivet. Slik vil vi fylle kunnskapshull om hvordan ulike demografiske grupper påvirkes av nye mønstre i arbeidslivet samt utvikle anbefalinger for hvordan det kombinerte grønne og digitale skifte kan resultere i økt sosial rettferdighet og likeverd.

This project will investigate how the twin green-digital transitions affect working life by studying policy, organization, and individual’s experiences, with the goal of identifying barriers and drivers for turning this into a more holistic sustainable, just, and inclusive transformation. 

The interdisciplinary team will break new ground by combining expertise in studies of i) digitalization of working life, ii) STS and feminist technology studies of exclusion and inclusion in information technology (IT) education and IT and digitalized work, and iii) just, fair, and inclusive perspectives on the green transition.

The theoretical and methodological framework will develop the notion of transformation as a holistic and inclusive approach for a more sustainable and just future working life.

The project will create insight into how policy narratives of the green and digital transitions enable or challenge the goal of an inclusive transformation, from global to national and regional structures. Studying working life organizations, from companies to employer and labour organizations as well as public authorities involved and invested in the green and digital transitions will create knowledge about drivers and barriers for inclusive mechanisms. Exploring individuals’ access to opportunities and experiences of risks will create insight into how a wider set of social categories such as gender, age, ethnicity, social background and education enable or hinder participation in the new green-digital working life. Approaching this knowledge gap involves moving boundaries between what has so far been politically and practically dealt with as separate processes of a green transition and a digital transition, and where questions of gender equality, diversity, and inclusion have rarely been a top priority in the policy documents and strategies.

JUST TRANSFORM: Enabling a sustainable, just, and inclusive twin green-digital transformation

Hvordan kan byrommet være godt for miljøet, klimaet og menneskene som bor der? I dette prosjektet ønsker vi å skape dypere samtaler rundt planlegging av byer og tettsteder for å sikre at løsningene vi utvikler ikke bare løser problemer, men også bidrar til å øke potensialet for bærekraft. Naturbaserte løsninger er løsninger på samfunnsutfordringer som flom og tørke som baserer seg på og støtter naturens egne funksjoner og prosesser. Foruten å ta vare på biologisk mangfold blir naturbaserte løsninger også sett på som mulige løsninger innen klimatilpasning, utslippsreduksjon og økt sosial rettferdighet, særlig innen byer og tettsteder. Forskning viser at det kan være vanskelig å innfri potensialet som naturbaserte løsninger kan ha, særlig med tanke på hvordan man kan sikre sosial rettferdighet i byutvikling. Dette fordi beslutningsprosesser kan være vanskelige for folk flest å ta del i, og fordi ulike interesser og maktforhold kan gjøre det utfordrende for særlig utsatte borgere å bli sett og hørt. I dette prosjektet skal vi utvikle en metode for hvordan prosessene rundt naturbaserte løsninger (fra identifisering av problemet til implementering av løsninger) kan gjøres mer inkluderende og føre til at både prosess og resultat bidrar til økt sosial rettferdighet og samhørighet i byene og tettstedene der løsningene utvikles. Prosjektet baserer seg på en forståelse for samfunnsendring som komplekst og sammensatt og som noe som derfor krever en helhetlig tilnærming på tvers av både praktiske, politiske og personlige aspekter. Rent konkret skal vi gjennomføre «integrerende laboratorier» i seks byer i Norge, Sverige, Polen og Spania og utvikle et opplæringsprogram slik at prosjektets resultater kan deles med flere og styrke arbeidet med bærekraftig utvikling.  Prosjektet ledes av Vestlandsforsking i samarbeid med Nordregio (Sverige), Lund Universitet (Sverige), Basque Centre for Climate Change Adaptation (Spania) og Warsaw University of Life Sciences (Polen).

Nature-based Solutions (NbS) are being hailed as solutions that contribute to solving many of today's most pressing social-environmental challenges in urban areas, in ways that are environmentally sound, economically viable and socially just. But implementation of NbS is slow and outcomes vary, hampered by inflexible and siloed forms of governance, conflicts over land use and costs, and social exclusion. To address these challenges, this project proposes an integrative approach to the development and implementation of NbS that accounts for 1) multiple and interlinked social-environmental challenges, 2) multiple kinds of governing entities and societal stakeholders, and 3) multiple social dimensions of change. The core of the project is the development of an “integrative lab” methodology that will be developed and implemented through a set of cases in Norway, Poland, Spain and Sweden, in collaboration with local authority and civil society partners. Through the development of the methodology as well as a facilitation module to “train the trainers” and a set of measurable indicators for “successful” NbS development and implementation, the project will contribute to the ability of all urban and rural spaces to become spaces of ecological and human thriving, marked by resource efficiency and livability.

Fulfilling the Transformative Potential of Nature-Based Solutions: From Fragmentation to Integration

The digital transformation is irreversible, rapid and has changed much over the past decade. Big data and artificial intelligence (AI) bring innovative digital opportunities. In this context, the SAIDD 2023 Symposium provides a remarkable opportunity to share novel ideas, discuss future research directions and create opportunities for collaboration in the large regional, national and international societal challenges. SAIDD 2023 is a two-day event with a three-fold perspective, representing the views and activities of the Policy, Industry and Research/Academia sectors. Invited keynote speakers from these sectors set the scene with important facts and prospects, and a number of selected participants provide key contributions in the form of position papers and 5-minute ‘lightning talks’ on defining and addressing the key challenges in this field, and a concluding joint panel discussion focusing on future directions.The symposium will be hosted by Vestlandsforsking on 9 - 10 May 2023 and will take place in Sogndal.

Symposium on AI, Data and Digitalization

Klima- og naturkrisene er uløyseleg knytte til kvarandre og må handterast under eitt. Felles for desse krisene er at mange av utfordringane er kopla til arealbruk og arealbruksendringar. I dette prosjektet kartlegg vi forskingslitteratur om korleis arealforvaltninga verkar inn på sårbarheit for og tilpassing til klimaendringar, karbonlagring og økosystemtenester. Prosjektet har som hovudmål å bidra til å skaffe oversikt over kunnskapsfronten og kunnskapsmanglane, avgrensa til arealbruk på land og i ferskvatn i Norge.

Alle inngrep i naturområde har følgjer for naturmangfaldet. Mange av inngrepa fører i tillegg til auka klimagassutslepp, som store vegprosjekt, eller dei gjer oss meir sårbare for endra klima, som når vi bygger langs sjø og vassdrag. Utbygging av vindmøller er døme på arealbruksendringar som har som formål å skaffe rein, fornybar energi, men som også kan ha negative følgjer for dyre- og planteliv, eller gje utilsikta CO2-utslepp på grunn av inngrep i myr. Alt dette er døme på korleis arealbruk, klima og naturmangfald grip inn i kvarandre. 

I prosjektet Karnak vil forskarar og konsulentar med både naturfagleg og samfunnsfagleg bakgrunn samarbeide med ein bibliotekar som er ekspert på å planlegge og gjennomføre kunnskapsoppsummeringar. Funna vil bli kvalitetssikra både av økologiekspertar og ei brukargruppe med representantar frå kommunar og statsforvaltarar. Ved hjelp av metoden "scoping review" vil på ein systematisk måte kartlegge forskingslitteraturen på feltet, for å finne ut kva han seier om desse tre spørsmåla:

- Kor berekraftig er arealforvaltninga i Norge i dag?
- Kva dilemma og konfliktar inneber arealbruken?
- Korleis kan vi finne løysingar, verktøy og utviklingsmoglegheiter for arealbruk som tar vare på både klimaet og naturmangfaldet?

Dei seinare åra har det blitt sett søkelys på at klima- og naturkrisene er uløyseleg knytte til kvarandre og må handterast under eitt, og at krisene har det til felles at mange av utfordringane er kopla til arealbruk og arealbruksendringar. Til dette problemkomplekset høyrer også tema som økosystemtenester, sårbarheit for og tilpassing til klimaendringar, og utveksling av karbon i dei biogeokjemiske systema. Den forskingsbaserte kunnskapen om desse samanhengane er i vekst, også i Norge, men det manglar ein oversikt over tilgjengelege arbeid på området, og dermed også over kunnskapshola. Prosjektet har som hovudmål å bidra til å skaffe oversikt over kunnskapsfronten og kunnskapsmanglane, med vekt på arbeid med relevans til arealbruk på land og i ferskvatn i Norge.

Det å skaffe oversikt over eit breitt kunnskapsfelt som dette, krev kompetanse på systematiske litteratursøk og generering av kunnskapsoppsummeringar. Dette er sikra ved at Biblioteket ved Høgskulen på Vestlandet er med i prosjektgruppa. Kunnskapsoppsummeringa vil bli gjennomført som ein scoping review, ein metode utvikla for å skaffe oversikt over breie kunnskapsfelt og lite einsarta tilfang publikasjonar, inkludert grå litteratur. Krav til repeterbar og transparent kunnskapsgjennomgang blir følgt, med publisering av protokoll med førehandsdefinerte kriterier for kva publikasjonar som skal analyserast. Gjennomgang av dei utvalde arbeida vil skje av minst to prosjektdeltakarar. Dette arbeidet blir utført av eit team med svært erfarne biologar/økologar og forskarar innanfor klima og berekraft. Litteratursøk og analyse opp mot dei tre forskingsspørsmåla vil skje i samråd med ei ekspertgruppe med prof. Dag O. Hessen, prof. Knut Rydgren og forskingsleiar Liv Guri Velle.

For å sikre at kunnskapsgjennomgangen blir relevant for norske forhold, er det oppretta ei brukargruppe med representantar for fire statsforvaltarembete og to kommunar, med bakgrunn i miljøforvaltning, klimapolitikk og planlegging.

Kunnskapsoppsummering om arealbruk, naturmangfald og klima

SusRenew addresserer to utfordringer: Klimautfordringen med å transformere mot et fornybart energisystem med netto-null utslipp av klimagasser og så lav klimarisiko som mulig, og energiutfordringen med å sikre tilgang til nok energi til en overkommelig pris. Det europeiske miljøbyrået viser at uten effektive klimatiltak vil klimaendringer medføre direkte kostnader for det europeiske energisystemet på flere milliarder av euro per år innen slutten av århundret, med mye større indirekte kostnader. Selv om Norge er en supermakt på energiområdet, ser vi få tegn til å sette disse spørsmålene på den politiske dagsorden på noen systematisk måte. Hovedbudskapet i nyere styringsdokumenter er at klimaendringene kan bli gunstige for det norske energisystemet, som følge av de kombinerte effektene av økt produksjonskapasitet for vannkraft på grunn av forventet økt nedbør og redusert energibruk til oppvarming på grunn av økte temperaturer. Store endringer i det globale energisystemet er nødvendig for å motvirke klimaendringene. Samtidig er etterspørselen såvel som produksjonen av energi påvirket av klimaendringer. Likevel viser studier at «energi» er den sektoren som har fått minst oppmerksomhet i forskning på klimatilpasning.  Problemstillingene for SusRenew er: (1) Hvordan kan norsk fornybarsektor oppnå lavutslippsmål satt av norske myndigheter i 2050 og samtidig gjøre energisystemet tilstrekkelig klimarobust? (2) I hvilken grad fanger dagens energimodeller som brukes i energipolitiske beslutninger klimarisiko for et fremtidig fornybart energisystem? (3) Hva er de viktigste klimafarene som kan bidra til klimarisiko i et fremtidig fornybart energisystem? (4) Hva er klimarisikoen ved et fremtidig fornybart energisystem? (5) Hvordan kan ny kunnskap om klimarisiko i et fremtidig fornybart energisystem implementeres i dagens energimodeller som brukes i energipolitiske beslutningsprosesser? (6) Hvordan kan klimarisiko reduseres i den pågående overgangen til et fornybart energisystem?

SusRenew addresses the ongoing transition towards a future renewable and net-zero GHG emission energy system. More precisely, the project will investigate how to assess and reduce climate risk that may arise because of this transition. The project relies on comprehensive participation from stakeholders in the renewable energy sector, covering representatives from energy providers, public as well as private end-users of energy, and energy policy actors. The project will co-produce knowledge about compound climate events that may affect the energy system, i.e. various hazard events that can occur at the same time over different regions. A new generic climate risk model for presenting risk scenarios will be produced, and the implementation of knowledge emerging from this model will test various energy models currently in use within energy system decision making. The methodology of the project rests on the IPCC conceptualization and definitions of climate risk, which describes climate risks as the interaction between vulnerability, exposure, and climate hazards. Furthermore, the project will apply the Impact Chain framework to analyze such risks, a framework that places great emphasis on user involvement. Finally, the project will develop adaptation strategies for the renewable energy system based on the result of the modeling of climate risks.

Creating sustainable renewable energy futures with low climate risks

Vestlandsforsking ønsker å opprettholde den aktive deltakelsen i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, og vi
ønsker å heve kvaliteten på søknadene våre rettet mot Horisont Europa. For å oppnå dette vil vi i prosjektet
vektlegge kompetanseheving, nettverksbygging, ivareta gode nettverk og legge til rette for kunnskapsoverføring
mellom forskere på instituttet.
I prosjektet skal vi styrket instituttet ved å etablere en handlingsplan for arbeidet opp mot Horisont Europa.
I Horisont Europa vil Vestlandsforsking spesielt satse på å profilere og posisjonere institusjonen internasjonalt innen
stordata (samfunnssikkerhet, energi og digitale løsninger), arktisk forskning (klima og miljø), klimaforsking (transport, energi og miljø) og inkluderende samfunn (kultur, identitet og teknologi). Vestlandsforsking planlegger i innenfor disse områdene å være aktiv som deltaker, arbeidspakkeleder og koordinator i prosjektperioden.
Instituttet har deltatt i flere internasjonale prosjekt i Horisont 2020, der vi deltok vi i hele 5
forskningsprosjekt. Innen stordata har forskerne både deltatt i og koordinert EU-prosjekt (LEMO, RESILOC), mens innen arktisk forskning har vi deltatt i H2020 prosjekt (FACE-IT og JUST-NORTH). Forskerne
innen kultur, identitet og teknologi har erfaring med deltakelse i internasjonale forskningsprosjekt og som
evaluator. Denne kompetansen og det brede nettverket vi har bygd opp er viktig for oss. I tillegg er
det svært viktig for instituttet å sikre at vi har siste oppdaterte kunnskap også administrativ, noe som blir mulig for
oss gjennom planlagte kurs og aktiviteter i dette prosjektet.
Vi har mål om å opprettholde den aktive deltakelsen. Det krever at vi pleier nettverkene og er til stede på de arena
som kan knytte oss til nye kontakter og utvide nettverket vårt. Vi vil satse på å delta på digitale møtearenaer også i
2023 og 2024.

Vestlandsforsking ønsker å opprettholde den aktive deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, og vi ønsker
å heve kompetansen vår knyttet til Horisont Europa. For å oppnå dette vil vi vektlegge administrativ og faglig
kompetanseheving, posisjonering og nettverksbygging, ivareta gode nettverk og legge til rette for
kunnskapsoverføring mellom forskere på instituttet. 
Vi ønsker også å jobbe videre med forankring av arbeidet med Horisont Europa, og bygge en detaljert handlingsplan med utgangspunktet i den nye strategien for instituttets deltakelse i Horisont Europa.
Instituttet har en tverrfaglig profil, og temaområder for forsking er klima, miljø, energi, transport, informasjons- og
kommunikasjonsteknologi (IKT), regional utvikling og reiseliv. Hovedområdene vi vil jobbe innenfor opp imot
Horisont Europa er stordata (samfunnssikkerhet, energi og digitale løsninger), arktisk forskning (klima og miljø), klimaforsking (transport, energi og miljø) og inkluderende samfunn (kultur, identitet og teknologi).
Vestlandsforsking planlegger i innenfor disse områdene å delta som deltaker i 1, arbeidspakkeleder i 12, og koordinator i 2 prosjektsøknader i 2023 og 2024.

PES Horisont Europa rammebevilgning 2023–24 Vestlandsforsking

Grunnbevilgning - Vestlandsforsking

Norsk senter for berekraftig klimatilpassing - Noradapt

Samfunnet har behov for å vurdere og redusere de dynamiske risikoene knyttet til ondsinnet oppførsel på nettet, som spredning av hat via sosiale medier. Denne typen atferd senker folks responsinnsats under katastrofer. Derfor trenger lokale samfunnstjenester verktøy som gjør det mulig å følge med på denne typen trusler og sette inn tiltak i tide.
I dette prosjektet har vi som hovedmål å utvikle avanserte metoder for å forhindre ondsinnet atferd på Internett, gjennom å bruke kunstig intelligens eller stordata-teknologi på nye måter. Prosjektet skal analysere data fra sosiale medier. Når vi gjør det, tar vi hensyn til alle slags etiske, sosiale og juridiske utfordringer, i motsetning til tradisjonelle, undersøkelsesbaserte analytiske tilnærminger. Prosjektet bidrar vesentlig til den norske regjeringens strategi og initiativ mot hatytringer og hatkriminalitet på nett.
Prosjektet har potensial til å påvirke innbyggernes hverdag og velvære og vil bidra positivt til arbeidet med FNs bærekraftmål. Representanter for ulike interessenter vil trekkes inn i alle deler av prosjektet. Konsortiet består av tre norske partnere og en partner fra USA. Partnerne har gjensidig utfyllende kompetanse som dekker alle sider ved prosjektet.

Community resilience has increasingly become a priority for local to national governments. Available tools to support resilience initiatives of the local community services lack the ability to assess and mitigate the dynamic risks associated with the malicious public behaviour online such as spreading hate and misinformation on social media, which can significantly harm official response efforts during disasters in their communities. A variety of large-scale social media datasets, collaborative mapping tools, and data science approaches have emerged that can facilitate computational social science research to gain a better understanding of community resilience processes accounting for public behaviour and design actionable tools for the community services. In SOCYTI project our key objective is to investigate how to improve community resilience primarily using a principled approach of social cybersecurity, by developing methods and tools to timely inform the Norwegian community services for proactive interventions at scale regarding violence-inducing behaviours online, i.e., the risks to societal atmosphere (e.g. violence-inducing behaviours of online hate speech, violence and abuse against women on social media). The project will conduct large-scale analytics on big data sources, taking in account all ethical, social and legal (privacy and data protection) challenges for data management. This approach contrasts to existing approaches of only small-scale human observations, or survey-based analytical approaches.
The project has the potential to impact the everyday lives of citizens, their well-being with huge social impact and also has the potential to contribute to the UN sustainable development goals, namely SDGs 11-16-17. Stakeholder representatives will be involved at all stages of the project. The project consortium consists of three partners from Norway and one international partner from the USA with complementary expertise covering all aspects of the project.

Violence-inducing Behaviour Prevention in Social-Cyber Space of Local Communities

I prosjektet SHIFT-PLASTICS skal vi sjå på handtering av plast i fiskeri og havbruk. Globalt slepper fiske- og havbrukssektoren ut ein stor mengde avfall, inkludert plast. I Norge viser studiar at plastavfall frå fiskeri- og havbrukssektoren utgjer det største mengda av plastavfall i havet. Plastforureining i havet har alvorlege konsekvensar for vårt naturlege miljø, spesielt påverkinga knytt til danninga av mikro- og nanoplast. Prosjektet skal sjå på dei mest komplekse utfordringane i avfallshandtering som fiskeri og havbruk  står overfor som tauverk med stålkjerne og koparimpregnerte nøter, produkt der ulike materialar er kombinerte. Sju forskingsinstitusjonar er med, som har ekspertise innan teknologi, politikk og sirkulære verdikjeder, og heile 20 andre aktørar – utstyrsprodusentar, industripartnarar, gjenvinningsindustrien, offentlege partnarar og interesseorganisasjonar. Forskarane vil sjå på korleis ein teknologisk kan løyse utfordringar med problematisk plastutstyr, ved betre og meir optimale resirkuleringsløysningar, og å sjå på om bruk av nye materialar som bioplast kan nyttast. Forskarane vil vidare gå i djupna på korleis politikk og verkemiddel kan endre materialbruk, auke produktlengde, gjenbruk og resirkulering. For å lukkast med å endre praksis og å finne løysningar vil det vere eit tett samarbeid  mellom forskarar, myndigheitsnivå, interesseorganisasjonar og industrielle partnarar.  Gjennom samarbeidet vil prosjektet finne fram til produkt og løysningar som reduserer miljøpåverknad og som samtidig er økonomisk lønsame.

SHIFT-PLASTICS will create sustainable circular value chains for handling plastics in the fisheries and aquaculture sector. 

The project builds on the following pillars to succeed. 1) Technological innovation (WP1) in solving problematic plastic equipment, currently used by fisheries and aquaculture, by research into how materials that are used today could be recycled in an optimal way. Secondly, to address the possibility of replacing plastic materials with biopolymers. 2) The second pillar is policy (WP2). Policy and incentives should be directed towards more benign designs that increase sustainability, product length, reuse, and recycling. Policies and regulations should prevent the product from being discarded for energy recovery and depositing.  3) The third pilar is co-production (WP3 and WP4). This involves how scientist, public partners, third sector partners and private businesses could have cooperation on innovation and knowledge-sharing to increase sustainability and circularity when handling plastics. 

The project contains leading research milieus. SINTEF research milieus are in the forefront internationally regarding material alternatives for plastics and circular economics. WNRI has expertise in environmental sustainability and interdisciplinary research. The department for private law at the University of Oslo is well versed on EU policy, circular economy, and corporate sustainability. HVL and NTNU has expertise in economics, while the NRI has extensive expertise in co-production. Scientist will cooperate closely with equipment producers, industrial partners, the recycling industry, public partners and third sector partners to create sustainable circular economy value chains for handling plastics in the fisheries and aquaculture sector.

Shifting to sustainable circular values chains for handling plastics in the fisheries and aquaculture sector.

Vestlandsforsking ønsker å opprettholde den aktive deltakelsen i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, og vi ønsker å heve kvaliteten på søknadene våre rettet mot Horisont Europa. For å oppnå dette vil vi i prosjektet vektlegge kompetanseheving, nettverksbygging, ivareta gode nettverk og legge til rette for kunnskapsoverføring mellom forskere på instituttet.
I prosjektet skal vi styrket instituttet ved å etablere en handlingsplan for arbeidet opp mot Horisont Europa og å lage en likestillingsplan som er et av de nye kravene for søkere i Horisont Europa.
I Horisont Europa vil Vestlandsforsking spesielt satse på å profilere og posisjonere institusjonen internasjonalt innen stordata (samfunnssikkerhet og helse), arktisk forskning, klimaforsking (transport og mobilitet) og inkluderende samfunn (kultur, identitet og teknologi). Vestlandsforsking planlegger i innenfor disse områdene å være aktiv som deltaker, arbeidspakkeleder koordinator i prosjektperioden.
Instituttet har deltatt i flere internasjonale prosjekt de siste årene, og i Horisont 2020 deltok vi i hele 5 forskningsprosjekt. Innen stordata har forskerne både deltatt i og koordinert EU-prosjekt, og har et pågående H2020 -prosjekt (RESILOC). Innen arktisk forskning har vi to pågående H2020 prosjekt; (FACE-IT og JUST-NORTH). Forskerne innen kultur, identitet og teknologi har og erfaring med deltakelse i internasjonale forskningsprosjekt og som evaluator i Horisont 2020. Denne kompetansen og det brede nettverket vi har bygd opp er viktig for oss. I tillegg er det svært viktig for instituttet å sikre at vi har siste oppdaterte kunnskap også administrativ, noe som blir mulig for oss gjennom planlagte kurs og aktiviteter  i dette prosjektet. 

Vi har mål om å opprettholde den aktive deltakelsen. Det krever at vi pleier nettverkene og er til stede på de arena som kan knytte oss til nye kontakter og utvide nettverket vårt. Vi vil satse på å delta på digitale møtearenaer også i 2021 og 2022.

Vestlandsforsking ønsker å opprettholde den aktive deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, og vi ønsker å heve kompetansen vår knyttet til Horisont Europa. For å oppnå dette vil vi vektlegge administrativ og faglig kompetanseheving, posisjonering og nettverksbygging, ivareta gode nettverk og legge til rette for kunnskapsoverføring mellom forskere på instituttet. I tillegg skal Vestlandsforsking gjennom posisjoneringsaktiviteter være aktiv i bygging av relasjoner med ledende europeiske miljøer og delta på konsortiemøter og konferanser som presenterer og deler kunnskap om de europeiske forsknings- og innovasjon-strategier.

Vi ønsker også å forankre arbeidet med Horisont Europa i en strategi for instituttets deltakelse i det nye rammeprogrammet. I tillegg vil vi etablere en handlingsplan for likestilling som er et av de nye kravene i Horisont Europa.

Instituttet har ein tverrfagleg profil, og temaområda for forsking er klima, miljø, energi, transport, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), regional utvikling og reiseliv. Hovedområdene vi vil jobbe innenfor opp imot Horisont Europa er stordata, ‘kultur, identitet og teknologi’, klimatilpasning, energiomstilling og bærekraftig forbruk. Vestlandsforsking planlegger i innenfor disse områdene å delta som deltaker eller arbeidspakkeleder i 8 prosjektsøknader og koordinator for 4 prosjektsøknader i 2021 og 2022.

PES Horisont Europa rammebevilgning 2021–22 Vestlandsforsking

I 2021 har det vært søkelys på å lage et solid grunnlag for å beregne klimagassutslipp og inntekter forbundet med turisme i Norge i arbeidspakke 1. Arbeidspakken gir grunnlag for forskningen i andre arbeidspakker. Vi har gjennomført en longitudinell input/output-analyse som vurderer både utslipp av klimagasser og inntektsgenerering. Dataene brukes til å utlede scenarier for avkarbonisering. Arbeidet, som ble utført i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, ga en rekke innsikter av relevans for reiselivet og for nasjonale reduksjoner av klimagasser.

Studien, som dekker 12 år fra 2007-2019, finner at karbonintensiteten i reiselivet (utslipp per NOK) er mer enn det dobbelte av det norske gjennomsnittet. Hovedfunnet er at luftfart, som skaper 17 % av nasjonale reiselivsinntekter, men står for hele 75 % av direkte CO2 utslippet. Spesielt har luftfartsutslipp per NOK av omsetning økt med 4,2 % per år. Innen 2030 vil reiseliv være den største utslippsdelsektoren i norsk økonomi, ettersom sektorens absolutte utslipp øker med 3,2 % per år. 

Vår studie peker på at Norge vil ikke nå sitt delmål om å redusere utslippene med minst 50 % innen 2030, sammenlignet med 1990. På den ene side har vi funnet at det er en frakopling mellom verdiskaping og klimagassutslipp målt per krone i verdiskaping i reiselivet med -0.2% per år. For å redusere klimagassutslipp med 90 % innen 2050 sammenlignet med 2019, ville avkarboniseringshastigheten måtte være mer enn 30 ganger høyere, dersom vekstrater opprettholdes. Selv om studien opprinnelig var ser på turisme, kan funn generaliserer til å se på sammenhengen mellom økonomi og miljø, og spesielt viktigheten av at vekstrater kan bidra til å utligne effekten av tiltak for å redusere klimagassutslipp.

Norway has committed to becoming a low-carbon country within three decades. To achieve this goal, significant reductions in emissions are required throughout all sectors of the national economy. Tourism is a key industry that is expected to make a growing contribution to the national economy, specifically in the ‘post oil’ era; yet, it is also a sector requiring large amounts of energy. This proposal focuses on the challenge of decarbonization within a growth economy. The theoretical framework is "risk". National and international policy frameworks for low-carbon economies represent CARBON RISKS, because decarbonization is potentially costly (introduction of new technologies), or designed to reduce consumption (taxation of CO2) and hence likely to affect travel flows. The sector also faces CLIMATE CHANGE RISKS that remain uncertain at the regional and country scale. These include impacts that deter international tourists from coming to Norway because of the loss of assets (such as snow) or extreme weather events. Because tourism is characterized by strong global interconnectedness, the consequences of climate change and associated mitigation & adaptation responses in other countries can also have important implications for tourism in Norway. 

Against this background, the proposal will investigate pathways towards a resilient low-carbon, high-value tourism model for Norway. Its main objective is to identify policies that will guide the transformation towards a low-carbon tourism system. These policies need to be designed in a way that will ensure that economic turnover and employment are maintained and developed towards a year-around, high-value tourism economy that is also resilient in its market mix under scenarios of climate change and global decarbonisation.

Tourism Risks (TourRISK): 
A resilient low-carbon, high-yield tourism model for Norway

Prosjektet "Transnasjonalt partnerskap for fremragende forskning og utdanning i forstyrrende teknologier for en spenstig fremtid (DTRF)" vil gjennom samarbeid mellom Vestlandsforsking, Høgskulen på Vestlandet og sju verdensledende universiteter i USA, India, Kina og Japan, etablere et langvarig partnerskap hvor fremragende utdanning er integrert i fremragende forskning i banebrytende teknologier for en tilpassa framtiden. DTRFs forsknings- og utdanningsnettverk blir koordinert av Vestlandsforsking og vil vare i fire år. Prosjektet vil også føre til  et sterkere forskningssamarbeid som vil påvirke utdanning av norske masterstudenter positivt. Mer kontakt og mobilitet vil også hjelpe studentenes muligheter til å få flere samarbeidspartnere og relevante vertskapsinstitusjoner for deres forskningsopphold i USA, India, Kina og Japan. DTRF konsortia vil ikke bare kommunisere innad i sitt egen forskningsmiljø, men også med andre nærliggende forretningsvirksomheter og organisasjoner i offentlig sektor, for å få mere synlighet.

Urban infrastructure systems and their effective and reliable operation ensure delivery of energy, mobility, public security and information, on a daily basis and during unforeseeable situations. Yet with an ever-increasing frequency, industries and communities face emergencies. Hence there is a need to find a new way of thinking about how to plan, design, build and manage cities under more challenging conditions. The DTRF project addresses the need by building and strengthening research and education within disruptive technologies for critical infrastructure resilience. The DTRF research and education network will be coordinated by Vestlandsforsking and will run for a term of three years. The collaboration with university partners in Norway, USA, China, India and Japan, will build sustainable relationships by exploiting the experience, resources, research infrastructure, and complementary expertise of the partners. The DTRF project application is relevant to the thematic focus of the qualifying EU H2020 project- RESILOC.  

Students will develop a common understanding of knowledge gaps, research methods, technologies and analytics requirements in critical infrastructure resilience, and tie this work into pressing societal information needs. 

The DTRF will allow for efficient exchange of students, researchers and faculty members that will increase the international collaboration between the project partners. Innovative course curriculum, increased interaction and reciprocal mobility will contribute with a strong and robust international group that engages and encourages affiliated students to get involved in multidisciplinary research topics. A vivid research and learning environment enhances excellence in research and education, which benefits all project participants.

DTRF consortium will not only communicate within the research community but also with other related businesses and public sector organisations with the impact to give the DTRF more visibility.

Transnational Partnership for Excellent Research and Education in Disruptive Technologies for a Resilient Future

EU-nett Sogn og Fjordane skal i 2020 og første kvartal i 2021 mobilisere aktører fra FoU-miljø, offentlig sektor og næringsliv i regionen, til deltakelse i siste delen av H2020 og i overgangen til Horisont Europa. Dette vil skje ved å legge til rette for tverrsektoriell og internasjonalt samarbeid, med fokus på energi som tema.

Nettverket skal arrangere egne seminarer og arbeidsverksteder med presentasjon av konkrete programmer, utlysninger og suksesshistorier. Vi skal også delta i andre sine relevante aktiviteter. 

Temaene miljø, klima, IT og reiseliv kvalifiseres som viktige underemner. EU-nett SFJ skal også utvikle «best practice» for arbeidsdeling og samarbeid mellom nøkkelaktører i mobiliseringsarbeidet i nye Vestland fylke. Vi skal forberede regionale aktører til deltakelse i det kommende Horisont Europa med hovedtema klimaendringer, kreft, hav, karbonnøytralitet og mat. Å oppnå økt deltagelse i andre EU-program (COST, Interreg, EØS) vil også bli prioritert. 

I 2020 vil vi videreføre aktiviteter for å mobilisere og styrke aktører med stort potensiale for EU samarbeid, slik at de får muligheten til å lykkes i EU-prosjekt. Vi vil også nå de som ikke i dag kjenner til mulighetene, men som vil kunne ha utbytte. Det vil vi gjøre gjennom utvikling av samarbeid og koordinering med relevante institusjoner som Vestland fylkeskommune, Innovasjon Norge og andre nettverk som EU-nettverket Horisont Vest. 

Dette er spesielt relevant siden Sogn og Fjordane og Hordaland blir til Vestland fylke fra 2020. Vi vil utvide nedslagsfeltet til å dekke kommuner og regioner i nye Vestland fylke ved å identifisere behov for informasjon, kompetanseheving og kobling til FoU-miljø innenfor våre prioriterte områder. Dette arbeidet pågår allerede. Vi har etablert gode kontakter i ulike miljøer både i FoU, næringsliv og offentlig sektor i begge dagens fylker.

EU-nettverk Sogn og Fjordane vil i 2020 fortsette å arbeide med å mobilisere til økt deltakelse fra næringsliv, offentlig sektor og FoU-miljø i Sogn og Fjordane i H2020 ved samhandling og koordinering mellom en rekke aktører. Vi vil koble regionale FoU-aktører tettere mot sluttbrukermiljøer i næringsliv og offentlig sektor, og legge til rette for utvikling av samarbeidsallianser som kan inngå i internasjonale konsortier. Erfaringen vår fra den forrige EU-nett prosjektperioden viser behov for begrensing av fokusområdet. Derfor vil vi istedenfor 5 hovedtema (energi, miljø, klima, IT, reiseliv) prioritere ett: energi. Dette er også ett av områdene prioriterte i regionale planer og i H2020. Både i Sogn og Fjordane og Hordaland er energi et viktig satsingsområde for FoU, næringsliv og offentlige etater. De øvrige temaer skal imidlertid kvalifiseres som underemner. Vi vil organisere selv og delta på andre sine arrangement om energi-utlysninger og med muligheter for tverrsektoriell matchmaking.
Vi vil også jobbe aktivt for å forberede aktører til deltakelse i det kommende Horisont Europa.

Vi vil etablere samarbeid med relevante aktører i nåværende Hordaland, som Vestland fylkeskommune og Horisont Vest, for å tilpasse nettverket til ny fylkesstruktur. EU-nett SFJ ønsker å utvikle en fornuftig og effektiv arbeidsdeling og god dialog og samarbeid mellom aktuelle aktører. Nedslagsfeltet til nettverket vil bli utvidet med kommuner og regioner i det nye Vestland fylke, etter som vi identifiserer udekkede behov.

Basert på gode resultater, og for å realisere et potensial som ikke er fullt utnyttet, vil EU-nett SFJ fortsette å bidra til kompetanseheving, samle aktører og stimulere til prosjektutvikling gjennom samarbeid både innad i nettverket, med andre EU-nettverk og med eksterne samarbeidspartnere. Nettverksaktiviteter skal også gjennomføres i samarbeid med andre virkemiddelaktører og Forskningsrådet sine NCP-er for å oppnå lærings- og synergieffekter i mobiliseringsarbeidet.

EU-network for Sogn og Fjordane

Vestlandsforsking er et regionalt institutt i Sogn og Fjordane som ønsker være mer aktiv i EUs forsknings- og innovasjons prosjekter og spesielt gjennom Horisont 2020 (H2020) og etterhvert Horisont Europa. Instituttets rolle i prosjekter er utvikling av forskningsbasert kunnskap som møter samfunnsutfordringer og kan bidra til innovasjon og bærekraftig utvikling.

Vestlandsforsking planlegger å være koordinator for 2 søknader og med som deltaker eller arbeidspakkeleder i 8 prosjektetableringer  i 2020. Gjennom deltaking i H-2020 ønsker instituttet spesielt å profilere to faggrupper:

1. Klima og miljø og 2. Teknologi og samfunn. Vi satser på følgende H-2020 områder:

1. Klima og miljøforsking: 
•	energieffektivisering, 
•	smart og grønn transport, 
•	klimatilpasning og sirkulær økonomi
•	bærekraftig reiseliv

2. Teknologi og samfunnsforskning: 
•	Stor-data 
•	Kjønn, likestilling og digitalisering
•	Digitalisering og NGI (Next Generation of Internet).
•	Digitale løsninger for reiseliv

PES2020-støtten skal benyttes til å dekke institusjonens direkte og indirekte kostnader knyttet til H2020-mobilisering, søknadskriving, innkjøp av ekstern assistanse og rådgiving. I tillegg skal Vestlandsforsking gjennom posisjoneringaktiviteter være aktiv i bygging av relasjoner med ledende europeiske miljøer og delta på konsortiemøter og konferanser som presenterer og deler kunnskap om de europeiske forsknings- og innovasjon-strategier. Samtidig vil det styrke institusjonens innsats og kvalitet i H2020- deltaking. Vi har flere nyansatte og unge forskerne ved instituttet som er involvert i H2020- søknader og vil ha spesielt behov for PES -støtte til søknadskriving og nettverksbygging.

PUBL-Publisering/prosjektinform

Tidsskriftstøtte Arbeiderhistorie

Awarded: NOK 45,000

Funding scheme:

PUBL-Publisering/prosjektinform

Funding Sources

Thematic Areas and Topics