Prosjektet vil undersøke forestillinger, holdninger og praksiser knyttet til folkestyre i Vesten 1750 - 1850. Norden, og særlig Norge, vil stå i sentrum, men det er langt på vei de idémessige forbindelser til det øvrige Europa og til Amerika som vil bli v ektlagt. Fortolkningen av de republikanske ideer hentet fra antikken er én viktig akse. En annen er de forestillinger man hadde om en statsborgerlig dannelsesprosess som del av den politiske tenkningen, og hvordan denne relaterte seg til økonomi og teknol ogi på den ene side og estetisk, litterær og historisk dannelse på den annen, blant annet i form av datidens historikeres arbeid med gamle frihetstradisjoner. Andre undertemaer:
-Trykkefrihetens betingelser i Danmark-Norge.
-Bondemotstand.
-Forestilling er om menns og kvinners deltagelse, slik den ble forhandlet, nedfelt og gjort normgivende i de nye samfunnsvitenskapene.
Praktisk forskningsmessig samarbeid og sammenbinding vil søkes innfridd ved teoretisk refleksjon, historisk perspektivering og utstra kt bruk av arbeidsseminarer.
Ved å undersøke demokratiets historisitet, dets ikke-selvfølgelighet, ønsker vi å få frem demokratiet som en valgt og tilkjempet styreform, hvilket på mange måter utgjør vårt spesifikt historiske utgangspunkt i møte med historiske fortellingers teleologiske tendens. Vi tror at en diskursanalytisk tilnærming vil kunne avdekke ?the lost treasures? (H. Arendt) i vår politiske historie - idéer og praksiser som er blitt glemt, men som kan virke som kritiske analyseverktøy i f orhold til vår egen tid.
Vi håper slik å gi et historisk bidrag til vitalisering av demokratidebatten i Norge (jfr. det aktuelle spørsmål om avhending av suverenitet til overnasjonale organisasjoner). Dessuten vil vårt bidrag kunne danne innledning til e n langspurt mot 200-års markeringen for konstitusjonen i 2014, og et større verk i den forbindelse: Folkestyrets historie i Norge og Norden