Samuel Beckett and Christianity

Samuel Becketts forhold til sin irsk-protestantiske bakgrunn og kristendom generelt har vært et underbelyst tema i Beckett-forskningen. Dette er delvis fordi pålitelig og detaljrik informasjon om hovedperioden for Becketts intellektuelle dannelse på 1920 og -30 tallet ikke var tilgjengelig før James Knowlsons biografi kom ut i 1996 og innholdsrike notatbøker og dagbøker fra denne perioden ble gjort tilgjengelig for forskere noen år senere. Dette prosjektet tar utgangspunkt i denne nye informasjonen for å belyse en grunnhypotese om at Becketts tvetydige og livslange reaksjon mot kristendom preget hans tenkning og litterære verk på en langt mer omfattende måte enn hittil antatt. Knowlson har dokumentert at Becketts tidlige avstandstagen var forbundet med de t han oppfattet som forsøk på å bortforklare lidelse i kristen metafysikk. Jeg vil analysere hans lesning av filosofi og psykologi - hvor temaer som "kaos" og "intethet," (hos bla. førsokratikerne og Schopenhauer) og "dødsdrift" (Freud) står sentralt - so m grunnet i motstand mot tanken om en personlig Gud og det Beckett i et brev fra 1932 kalte "jesuittisk" forklaringstrang. Prosjektet vil også ta for seg Becketts detaljerte kjennskap til Bibelen og kirkefedrene, såvel som kristen teologi, litteratur og b illedkunst, med henblikk på å spore hans reaksjoner gjennom litterære enkeltverk. Dette kildematerialet vil bli satt i sammenheng med en historisk bakgrunnskisse av Becketts irske oppvekst og hans reaksjon mot politisert religiøs retorikk på 1920 og -30 t allet. Videre vil jeg analysere hans utstrakte bruk av reliøse metaforer for å beskrive egne holdninger til estetikk, litteratur og kunst i denne perioden. Mine tekstlesninger vil fokusere hovedsaklig på 1920 og -30 tallets prosa, på to av de mest "gudsbe satte" prosaverkene, *The Unnamable* og *How It Is*, og på de tre sene verkene *Company*, *Ill Seen, Ill Said* og *Worstward Ho*, hvor den kristne konteksten er abstrahert, men fortsatt preger teksten.