2025

2024

2023

2022

2021

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Diverse

Energidepartementet

Klima- og miljødepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Samferdselsdepartementet

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet – sektorovergripende

Teknologi

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Næringsliv

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Tilskudd

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

FNs Bærekraftsmål

Politikk- og forvaltningsområder

Miljøvennlig energi

Avanserte produksjonsprosesser

CO2-håndtering

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Lavutslipp

Digitalisering og bruk av IKT

Miljøteknologi

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Over hele Europa er det tydelig at dagens jordbrukspraksis ikke lenger er bærekraftig, og at jordbrukssystemene må endres for å opprettholde matproduksjonen og samtidig ivareta det biologiske mangfoldet, økosystemene og de mange fordelene de gir samfunnet.

En løsning på dette er agroøkologi. Agroøkologisk jordbruk har til felles å utnytte naturlige økologiske prosesser for å gjøre jordbruk mer bærekraftig. Dessverre, til tross for mye forskning på agroøkologisk jordbrukspraksis, er bruken av dette svært begrenset i Europa.

I SAFER-prosjektet vil et stort team av europeiske forskere jobbe på tvers av et nettverk med seks 'levende laboratorier', det vil si at gårder i drift på tvers av Europa vil iverksette agroøkologisk praksis. Ved samarbeid på de involverte gårdene, vil bønder, forskere og andre interessenter sammen bidra til økt kunnskap om agroøkologi. Det vil gi mer kunnskap om de landbruksmessige, miljømessige og sosialøkologiske fordelene, samt de mulige avveiningene mellom ulike fordeler.  

Teamet fra Universitetet i Bergen, ledet av prof. Peter Manning, vil være en viktig bidragsyter i prosjektet. De skal oppskalere data fra prosjektet på felt- og gårdsnivå til hele landskap, og simulere endringer i gårdspraksis ved å bruke en kombinasjon av samfunnsvitenskap, fjernmåling og matematisk modellering. Dette vil gi prognoser for hvordan konsekvenser av landsbruksstrategier på landskapsnivå påvirker hele systemet, fra bønder til lokale interessenter. 

Sluttproduktet vil være detaljert kunnskap om hvordan ulike økologiske praksiser påvirker bønder, bygdesamfunn og om hvilke strategier som øker bærekraftig produksjon og flerfunksjonalitet i europeiske jordbrukslandskap. Ved aktiv involvering av bønder og andre interessenter gjennom hele forskningsprosessen, tar vi også sikte på å øke relevansen og bruken av de identifiserte løsningene.

Agroecology offers an opportunity to reconcile agricultural production with human well-being across Europe. However, despite significant evidence that agroecological farming reduces the environmental footprint of agriculture, agroecology is struggling to expand across Europe. This limited adoption emerges from a limited understanding of the cross-disciplinary impacts (agronomic, ecological, economic and social dimensions) of upscaling agroecological farming and recent social unrest following the deployment of agroecological policies indicates that there is an urgent need to address this issue. In addition, a major challenge for agroecology is that no single agroecological practice is suitable for all contexts. Instead, practices need to be targeted and adapted to local socio-ecological contexts, with a strong involvement of stakeholders. Addressing such challenge implies a paradigm shift towards co-design in research and innovation in agroecology.

SAFER will address these challenges by mobilizing a European network of 6 Living Labs distributed across contrasting regions and social-ecological systems, in a multidisciplinary approach. We will: (i) co-design best suited agroecological practices adapted to local social-ecological conditions via a participatory approach that actively involves stakeholders; (ii) quantify the multiple agronomical, environmental and socio-economic benefits and risks of scaling up these agroecological practices from the field to the landscape scale using a similar landscape-scale design across Living Labs; (iii) forecast the whole-system consequences of landscape-scale strategies for farmers and local stakeholders; (iv) identify how local policies, stakeholder demands and the Living Lab methodology can enhance or limit the expansion of agroecological practices

Work at UiB will concentrate on modelling work in (ii) and (iii) but will contribute to all aspects.

AGROECOL 1 SAFER Strengthening Agricultural landscape multiFunctionality through expansion of agroecological farming in EuRope (SAFER)

Klimaendringer påvirker oss alle, men ikke likt. Mennesker som allerede er marginaliserte, som lavinntektsgrupper, eldre og personer med helseproblemer, er mer sårbare for ekstreme værhendelser som hetebølger, stormer og flom. En viktig faktor som påvirker sårbarheten, er boligsituasjonen. Dårlige boforhold kan gjøre folk mer utsatt for helserisiko, særlig luftveis- og hjerte- og karsykdommer. ComDisp-prosjektet undersøker disse risikoene ved å utvikle en ny metode for å studere helseforskjeller knyttet til boligforhold. I stedet for å stole utelukkende på tradisjonelle modeller, fokuserer vi på spesifikke forhold i lokalmiljøene. Vi samarbeider direkte med lokalbefolkningen, helseorganisasjoner og beslutningstakere for å utvikle modeller som forutsier hvordan klimaendringer vil påvirke helsen under ulike boforhold. Ved å involvere lokalsamfunn i forskningsprosessen sikrer vi at løsningene vi utvikler, er praktiske og nyttige for dem som rammes hardest.

Forskningen vår foregår i fire land: USA, Vietnam, Tyrkia og Ecuador, men innsikten vi får, vil være relevant i en bredere global kontekst. På hvert sted samarbeider vi med lokale myndigheter, bolig- og helseorganisasjoner og klimaaktivister for å sikre at arbeidet får en reell innvirkning. Prosjektet bygger på en vellykket pilotstudie i Jacksonville, USA, hvor vi testet en modell for faktorer som påvirker boforholdene i et lokalmiljø. Nå skal metoden tilpasses og utvides til flere regioner, slik at vi kan sammenligne hvordan boligforhold og klimaendringer samspiller i ulike miljøer.

Gjennom dette prosjektet bidrar vi ikke bare til ny kunnskap, men også til at lokalsamfunn lærer av hverandre. ComDisp-prosjektet inkluderer partnere fra universiteter, lokale myndigheter og samfunnsorganisasjoner over hele verden. Ved å dele erfaringer og løsninger på tvers av landegrenser ønsker vi å bidra til sterkere, sunnere og mer motstandsdyktige bomiljøer for alle.

Around the world, climate change impacts fall disproportionately on those already marginalized in society. Natural hazards are being modified by climate change (e.g. extreme heat, storms, flooding) and result in adverse impacts on human health, ecosystems and infrastructure. The homes that people inhabit contribute to their risk. Poor housing conditions combine with environmental phenomena to create chronic conditions of public health risk, manifesting as health disparities in respiratory and cardiovascular illnesses. The ComDisp consortium will undertake community-centered research that develops a collaborative, iterative process for grassroots modeling of health disparities with predictive capability across climate change scenarios. It responds to health disparities related to housing conditions in the USA, Vietnam, Turkey and Ecuador - with broad relevance in every global society - where living environments are shaped by historical and contemporary injustices. The project users are populations who live in housing situations with high risk of climate change impacts, especially elderly, children, low-income communities, and individuals with pre-existing health conditions. In each location, we will leverage existing partnerships with non-academic stakeholders to include local governments (land use, housing, public health), community health & housing organizations, and climate change action advocates. Although our project will undertake research in 4 countries, the case studies are strongly connected by a focus on how housing conditions are affected by climate change and impact on the health of inhabitants. Pilot research in Jacksonville, USA, has developed an initial process for community-centered modeling, to be adapted in each location. Consortium members will share our range of skills, resources and knowledge, and PhD students supported by the project will gain experience across the network while affected communities will learn from each other and grow together.

Community-Centered Modeling of Housing Related Health Disparities

InfraGuard: A Tool for Performance Monitoring & Safety Assessment in Critical Transport Infrastructure

PRV VAX representerer en ny og patenterbar tilnærming for utvikling av en vaksine mot piscine ortoreovirus (PRV), et betydelig patogen i akvakultur og en pågående trussel mot dyrevelferd og industriproduktivitet. PRV er utbredt i oppdrettslaks og forårsaker hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMI), noe som utgjør en betydelig sykdomsutfordring i land med storskala produksjon av atlantisk laks (Wessel et al. 2017). Foreløpig er det ingen PRV-vaksiner på markedet. Vi vil anvende grunnleggende kunnskap og teknikker for å etablere den første vedvarende PRV-infeksjonen i cellekultur og dermed frigjøre potensialet for vaksineutvikling mot den vanligste virussykdommen hos oppdretts-atlantisk laks i Norge. En vaksine for å forhindre HSMI vil redusere sykelighet og dødelighet betydelig og forbedre lønnsomheten i atlantisk lakseakvakultur.
PRV VAX-prosjektet tilbyr en ny tilnærming til å produsere den første PRV-vaksinen, som har betydelig markedspotensial ved å bidra til økt fiskevelferd og redusert produksjonstap. Det potensielle markedet for en vaksine er stort, rettet mot atlantisk lakseakvakultur, spesielt store produserende land som Norge, Chile og Skottland, hvor PRV og tilhørende sykdom er utbredt. All oppdrettslaks blir rutinemessig vaksinert i ferskvannsfasen av produksjonen for å beskytte mot flere forskjellige patogener. En PRV-vaksinekomponent bør implementeres som en del av dette regimet. Spesielt er det ingen selskaper som for tiden tilbyr en PRV-komponent i vaksineporteføljen sin, noe som fremhever en betydelig markedsmulighet for utvikling og bruk av en slik vaksine. En vaksine rettet mot PRV tilbyr betydelig kommersielt potensial, gitt omfanget av atlantisk lakseakvakultur og virkningen av HSMI.

PRV VAX - Cultivation of piscine orthoreovirus (PRV)
Resolving a bottleneck in vaccine development for farmed Atlantic Salmon

Co-benefits and synergies between biodiversity conservation, poverty alleviation and climate change mitigation from a social-ecological systems perspective

CoBioPovCli addresses the question of how to conserve biodiversity, alleviate poverty, and mitigate climate change simultaneously, which are interrelated challenges that threaten human and environmental well-being. The importance of this topic is highlighted by the current context of the global COVID-19 pandemic and the Russia-Ukraine war, which have exacerbated these problems and their impacts on human and environmental well-being. The main gaps in this topic are: (1) lack of comprehensive data, especially on the dynamics of socio-ecological systems, (2) lack of integrated knowledge, and (3) lack of holistic approaches that consider co-benefits and synergies. CoBioPovCli aims to overcome the limitations and gaps in the current state-of-the-art by developing an integrated spatial planning approach that can achieve win-win synergies between biodiversity conservation, poverty alleviation, and climate change mitigation from a social-ecological systems perspective.  CoBioPovCli will use literature, models remote sensing data, and other data sources to construct and apply the spatial planning approach, based on case studies, spatial analysis and scenario simulation. CoBioPovCli will generate new knowledge, data and solutions that are conceptually novel, scientifically rigorous and policy-relevant. It will enhance our understanding of the multiple values of biodiversity and its contributions to human well-being under changing climatic conditions. It will provide evidence-based recommendations and best practices for promoting more integrated and sustainable approaches that benefit both people and the planet. CoBioPovCli will also enhance Europe’s scientific and technical capacity and excellence in the field of co-benefits and synergies between biodiversity conservation, poverty alleviation, and climate change mitigation, as well as contribute to Europe’s global leadership and influence in addressing these interlinked challenges.

I en tid med historisk og fremtidig oppvarming av kloden trenger vi modeller som kan predikere de fremtidige økologiske konsekvensene. For marine system består disse modellene ofte av en global klimamodell knyttet til ulike temperaturdrevne funksjoner som representerer biologiske og fysiologiske effekter. De fleste slike funksjoner er svært generelle og ofte basert på gjennomsnittsverdier på tvers av arter og system. Det er derfor sannsynlig at prediksjonene blir feil for en enkelt art eller region. Dessverre vet vi lite om hvor vanlige slike feil er, ettersom modellene nesten utelukkende brukes til å predikere fremtiden, og så godt som aldri fortiden.
I denne søknaden plukker vi ut sentrale modell-forventninger og skalerer dem ned til det regionale miljøet for ulike fiskebestander i norske farvann. Forventningene testes og analyseres ved hjelp av eksepsjonelt lange tidsserier, fysiologiske eksperiment og mekanistiske modeller for bioenergetikk og livshistorie.
Foreløpige resultater peker mot at flere fiskearter er mer fleksible, både fysiologisk og adferdsmessig, enn generelle modeller klarer å fange opp. Disse og fremtidige prosjektresultater vil bidra til å lage bedre prediksjoner, og forhåpentligvis også utvide forståelsen vår om hvordan temperatur virker og ikke virker på ulike biologiske prosesser.

In the face of global warming, state-of-the-art eco-physiological theories and their implementation in global models make sweeping predictions that high-latitude fish populations are imperilled from unavoidable physical-physiological mechanisms. These are often rooted in reproductive constraints, and at the base we find two main theories: 

1) The theory of thermal tolerance windows, predicting that spawning fish (with narrow tolerance) will encounter unavoidable thermal bottlenecks in a warming ocean. 
2) The theory of temperature-dependent physiological rates, predicting an unfavourable advancement of fish spawning time, causing offspring to fall out of sync with their zooplankton food – known as trophic asynchrony 

These are predictions, often drawn from controlled laboratory experiments, and in turn extrapolated to global models. But just as downscaling to regional specificities and higher resolution was necessary to improve predictive ability of earth system models, so a similar biological downscaling to particular ecosystems and species is required to assess predictions at the scale relevant for population processes and ecosystem dymanics.

In this project we will downscale these predictive theories for two test species - Atlantic cod and herring, among the best documented fish stocks in the world. Our previous publications and preliminary findings suggest that these species have remarkable plasticity in the timing of spawning, often opposite to that dictated by temperature, and in surprising synchrony with each other and with lower trophic levels.

Here, we pick key expectations from the high-profile literature on biological effects of ocean change and attempt to downscale these to local conditions for key high-latitude fish species using particularly long and detailed timeseries of biological data, remote sensing, high-resolution water column processes, individual behavioural observations, and biological models of bioenergetics and life histories.

Regional downscaling of eco-physiological theory. 
Confronting global predictions with local observations.

Mining Impact-prosjektet ble valgt ut som en del av den tredje fasen av den vellykkede JPI Oceans Joint Action om de økologiske aspektene ved dyphavsgruvedrift. Forskningskonsortiet samler eksperter fra Belgia, Danmark, Tyskland, Italia, Nederland, Norge, Polen, Portugal og Storbritannia. Med et totalbudsjett på ca. € 9 millioner (hvorav ca. € 5,7 millioner er finansiert av nasjonale finansiører gjennom JPI Oceans), vil prosjektet fylle kritiske kunnskapshull om dyphavsøkosystemer og den potensielle effekten av gruvedrift på dem. Forskning vil ikke bare fokusere på polymetalliske knutefelt, men også adressere massive sulfidavsetninger, og kombinere eksisterende data med nye ekspedisjoner for å fremme vår forståelse av disse unike miljøene. Dette prosjektet er ment å gi avgjørende vitenskapelig bevis for å støtte informert beslutningstaking om fremtiden for havbunnsmineralutvinning og dens styrende internasjonal og nasjonal lovgivning.

MiningImpact3 har som mål å:
· Vurdere den romlige og tidsmessige variasjonen til dyphavsmiljøet
· Forstå genetiske sammenhenger mellom dyphavspopulasjoner
· Studere effekten av gruve-indusert toksisitet og press på bunn- og pelagiske samfunn.
· Støtte utviklingen av indikatorer for økosystemhelse og terskler for alvorlig skade
· Avanserte styrings- og styringsverktøy, inkludert digital tvillingteknologi
· Sammenligne virkningene av dyphavs- og landbasert gruvedrift

Prosjektet vil dra nytte av tilgang til forskningsfartøyet Sonne levert av det tyske forbundsdepartementet for utdanning og forskning. En ekspedisjon vil undersøke steder av tidligere polymetalliske knutergruveprøver i Clarion-Clipperton-sonen i det nordøstlige ekvatoriale Stillehavet fem år etter nedslaget. Ytterligere ekspedisjoner vil studere økosystemet ved havbunnens massive sulfidforekomster langs den arktiske midthavsryggen, med forskningstokt planlagt til Mohnsryggen i norske farvann i løpet av 2026 og 2027.

MiningImpact is the leading international research project investigating the environmental impacts of
future deep-sea mining (DSM). Since its start in 2015, it has delivered independent scientific research
output and significantly improved our knowledge on polymetallic nodule ecosystems in the Clarion-
Clipperton Zone (CCZ) and the Peru Basin and their responses to anthropogenic disturbances as
documented by >100 peer-reviewed publications (see Section VI). MiningImpact experts have closely
interacted with stakeholder groups (national and international authorities, industry, NGOs, the public),
and in particular the International Seabed Authority (ISA). Noteworthy are contributions to the CCZ
regional environmental management plan (REMP) (ISA, 2021a), draft Guidelines of the Mining Code
(ISA, 2022a, 2022b), and the current Intersessional Expert Group developing binding environmental
threshold values (ISA, 2022c). While the first phase of MiningImpact focussed on decade-old benthic
impact experiments in the CCZ (cruise SO239) and the DISCOL experiment in the Peru Basin (cruise
SO242), during and after the second phase an independent monitoring programme of the first
industrial trials of the pre-prototype nodule collector vehicle Patania II by GSR in the CCZ was delivered
(cruises SO268, IP21, SO295).
In the third project phase (MiningImpact-3), proposed here, we will focus on addressing identified
knowledge gaps (e.g., Boetius & Haeckel, 2018; Amon et al., 2022; Hitchin et al., 2023; Pickens et al.,
2024; Singh, 2021; Weaver et al., 2022) and furthering the understanding of the ecosystems associated
with polymetallic nodules (PMN) and seafloor massive sulphides (SMS) and their vulnerability and
resilience to mining.

Assessing the environmental impacts of deep-sea mining of polymetallic nodules and seafloor massive sulphides

Solceller (photovoltaics, PV) utgjør på verdensbasis den største bidragsyteren til ny fornybar elektrisitetsproduksjon. Nesten all PV er basert på monokrystallinsk silisium laget med Czochralski-metoden som store ingoter, før de blir kuttet i løvtynne skiver (wafere). NorSun har lenge vært i forkant av utviklingen av høykvalitets monokrystallinsk n-type silisium. I dag er NorSun en av de få gjenværende Europeiske produsentene av monosilisium og wafere.  

Det globale PV-markedet beveger seg i dag mot større dimensjoner på ingot og wafere. I DIAMANT vil vi bruke detaljerte numeriske modeller som beskriver produksjonen av individuelle ingoter, inkludert fysiske egenskaper og kjemiske reaksjoner som forekommer gjennom den mange timer lange trekkeprosessen. Dette vil gi bedre forståelse av krystallvekst og vekstparametere, i tillegg til designet av trekkeovnen. Plasseringen av NorSuns fabrikk i Årdal sikrer en jevn forsyning av grønn elektrisitet med lavt CO2-avtrykk samt kjølevann. Gjennom prosjektet vil resulterende skiver bli behandlet og karakterisert for å verifisere de numeriske modellene og egenskapene til sluttproduktene. Resultatet vil være verdensledende bærekraft og energieffektivitet innen produksjon av solcellewafere.

NorSun is one of the few remaining European producers of monocrystalline ingots and wafers, with production
facilities in Norway. The silicon PV market is trending towards larger wafers sizes where M10 and G12 format wafers
from ingots produced in 36-40” hot zones are increasing most rapidly. Guided by detailed numerical modelling,
DIAMANT will bring together state-of-the-art ingot and crucible dimensions, understanding of growth kinetics and puller design to obtain world-leading sustainability and energy efficiency. Detailed FEM models of the large diameter
pullers will be established, and the physical properties and chemical reactions during the pulling process will be
simulated. The models will be verified towards processing parameters as well as material characterization of the final
product. The increased production volume and the increased yield will improve the overall energy efficiency of the
monocrystalline silicon ingot production.

Increased silicon ingot diameter and enhanced energy efficiency through numerical simulations

Mikrobiomet har en stor betydning for helse hos alle vertsorganismer. Kolonisering av tarm med helsefremmende mikrobiota kan derfor være en god metode for å fremme god helse og velferd hos oppdrettslaks. I dette prosjektet ønsker vi å vise hvordan to spesifikke melkesyrebakterier (LAB) – Lactiplantibacillus plantarum R2 Biocenol TM (CCM 8674) og Limosilactobacillus fermentum R3 Biocenol TM (CCM 8675) – kan forbedre helse, velferd og overlevelse hos oppdrettet atlantisk laks.
For å dokumentere helsefremmende egenskaper skal laks fores LAB, fra tidlige livsstadie  gjennom smoltifisering og videre gjennom påvekst i sjø. Gjennom hele prosjektperioden skal det registreres informasjon om fiskenes vekst, helse og velferd, samt kvaliteten på den ferdige fileten. Vekst vil måles med tradisjonelle indikatorer, mens helse vil vurderes ved å undersøke immunforsvar, styrken til slimhinnene og fiskens motstandskraft mot vanlige utfordringer som lakselus og vinter¬sår. I tillegg vil operasjonelle velferdsindikatorer studeres i prosjektet. 
Resultatene fra prosjektet vil danne grunnlaget for å utvikle et nytt helseprodukt for atlantisk laks – som skal lanseres kommersielt når prosjektet er avsluttet.

Lactobacilli-based feeds for robustness and health of salmon for business  (Prob-Fôr FB)

SHIFT vil ta i bruk underutnyttede fellesgarasjer til delte tjenester, og redusere behovet for gateparkering. Ved å tilgjengeliggjøre plass til bildeling, elsykler, ladestasjoner og hjemlevering, vil prosjektet støtte bærekraftig urban mobilitet. Gjennom Parqios teknologi og TØIs forskning vil SHIFT muliggjøre sikker tilgang utover beboere og optimalisere bruken av parkering for delt mobilitet. Etter hvert som mer plass blir tilgjengelig, vil flere tjenester bli integrert og gjort tilgjengelig. Ved å adressere utfordringene innen urban transport, vil SHIFT fremme grønnere alternativer, maksimere arealutnyttelsen, lette belastningen på infrastruktur og redusere avhengigheten av privatbiler.

SHIFT presents an innovative solution to urban space and resource challenges by repurposing underused residential garage spaces for shared services. The project aims to make on-street parking redundant by providing the repurposed space and infrastructure to a variety of shared services such as car-sharing, electric bikes, charging stations, and home deliveries. The project is enabled by Parqio's technology, providing access to what was previously accessible to residents only, and TØI's continous research on the subject, like the Reshare research project.

SHIFT will establish a unique rental marketplace, enabling service providers to connect with residential parking space owners to deploy sustainable transportation services, accessible to both residents and the wider city population. The project will facilitate allocation of unused parking spaces for shared mobility and other services which reduces the need for private car ownership, adding more services as space becomes available.

The project addresses the transport challenges of growing urban populations, which strain infrastructure and contribute to environmental issues. SHIFT responds to the need for greener transportation options while acknowledging the need to better utilize urban space.

SHIFT - Shared hubs for integrated eco-friendly transportation

Midlene fra SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret fordelt på år

Midlene fra SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret fordelt på fylker

Midlene fra SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret fordelt på fagområde

Forsker

ENSEMBLE-based Predictions of Climate Changes and their Impacts

Målesystemer med høy nøyaktighet vil være utløsende for effektive verdikjeder for hydrogen (H2). Industrien har betydelig kompetanse på fiskal måling av naturgass, men begrenset erfaring med høynøyaktig måling av H2, og ingen kvalifiserte løsninger tilgjengelig. Industrien ønsker derfor å bidra til utviklingen av nøyaktig og pålitelig måleteknologi for fiskal måling av H2.

Hydrogen er en svært lett gass, som betyr at beste metode for storskala transport er gjennom rørledninger med store diametere ved høye operasjonstrykk.

Cignus sitt prinsippet er patentert og benytter seg av at gassen og væsken har treghet, og har likheter med coriolismålere, som i dag regnes som industristandard for nøyaktige strømningsmålere. Vårt prinsipp er basert på fluidsvingninger generert av langsgående skillevegger som vibrerer i resonans inne i det trykkbærende røret, i motsetning til coriolis hvor hele røret vibreres i resonans, som betyr begrensninger ved store rørdiametre og høye operasjonstrykk pga økende rørstivhet. Vårt prinsipp har dermed teknologiske fortrinn og kan lukke teknologigap for måling av storskala H2 rørtransport.

Cignus skal utvikle industrielle prototype H2 massestrømsmålere, samt utvikle og verifisere simuleringsmodeller og -metoder som viktig designverktøy og hjelp til ekstrapolering fra laboratorietester til feltbetingelser. FoU-personell og eksperter på fiskal måling fra industripartnerne vil delta i tekniske diskusjoner og prosjektmøter, gi innspill til testmatrise, og bidra med driftserfaring fra prosessanlegg, naturgassrørledninger og gassmottaksterminaler.

Teknologien som utvikles av Cignus er basert på kjente analytiske prinsipper og har potensial til å bli et alternativ når målersystemer og målestasjonskonsept velges i fremtidige H2-transportsystemer, og vil bidra til et bredere spekter av teknologier i markedet, større konkurranse og potensielt lavere kostnader. Teknologien har potensial til å kunne brukes under en lang rekke prosessforhold.

For fremtidige karbonfrie energisystemet vil det være nødvendig å etablere et rørnettverk for ren H2, enten som nye rørnettverk eller konvertere eksisterende gassrørnettverk. I en overgangsfase kan innblanding av opptil 30 mol% H2 i det eksisterende gassrørnettverket fremskynde avkarboniseringen av Europa og støtte utviklingen av H2 teknologi. Eksisterende strømningsmålere kan enten ikke håndtere H2- eller H2-blandinger eller har ukjent nøyaktighet under slike operasjoner. Flere typer strømningsmålere gir volumstrøm som krever volum-til-masse-konvertering, noe som krever nøyaktig sammensetning for å bestemme massestrøm for H2-anvendelser.

Coriolis-målere er et attraktivt alternativ siden de gir massestrømmen direkte, men har ikke blitt tatt i bruk i storskala gassrørledninger pga. lav følsomhet, høyt trykktap, høy trykkfølsomhet og en oppskaleringsutfordring på grunn av stivheten til stålrør ved nødvendig veggtykkelse. 

HYDIMAS vil utvikle et patentert konsept for nøyaktig og direkte måling av massestrøm for H2-anvendelser med varierende fluidtetthet og sammensetning egnet for rørledninger med svært stor diameter og høyt arbeidstrykk med lavt trykktap. Det vil også bli utviklet fluid-struktur-simuleringsmodell for å bestemme designparametere og utvikle kompetanse for effektiv oppskalering uten at det kreves et stort antall kostbare fullskala tester. Prototyper vil bli bygget og testet i laboratorieskala ved fluid-tetthet og hastigheter tilsvarende feltbetingelser for H2 og H2 med andre gasser innblander for verifisering av design og simulator. Konseptet har fortrinn ved at trykkbærende rørstruktur og sensorfunksjon i veggstrukturen er frikoblet hverandre. Det vil si at trykkbærende rør kan designes for ethvert operasjonstrykk og rørdimensjon, og at veggstruktur kan designes for lav massestrøm og lav fluidtetthet uavhengig av operasjonstrykk. Dette medfører et utvidet operasjonsområdet og nøyaktighet i forhold til tradisjonell teknologi.

Direkte massestrømsmåler for storskala rørtransport av H2 og H2-gassblandinger

Nøyaktig massestrømsmåling er viktig når verdifulle gasser og væsker skifter eier. Dette er aktuelt fremover med store planlagte investeringer i produksjon, transport og distribusjon av hydrogen (H2), samt for karbonfangst, -transport og -lagring (CCS).

Hydrogen er en svært lett gass, selv under høye trykk, har den ikke større tetthet enn isopor. Dette betyr at beste måten å transportere fra produsent til sluttbruker, er gjennom rørledninger. Lav tetthet vil kreve store rør for ønsket kapasitet uten behov for energikrevende pumper, og det vil bli behov/krav om massestrømsmåling. For en CCS-verdikjede vil det bli behov/krav for måling av mengde CO2 som overføres mellom aktører. For effektiv transport av CO2 vil det være nødvendig å komprimere til flytende form, som gir et ekstra krav til lavest mulig trykkfall i måler for å unngå gassbobler og dermed økt måleusikkerhet. Vårt prinsipp har teknologiske fortrinn ved måling av storskala rørtransport av H2 og av flytende CO2.

Cignus har utviklet ny teknologi for å måle massestrømmen av gasser og væsker gjennom rør. Prinsippet er patentert og benytter seg av at gassen og væsken har treghet. Liknende prinsipp brukes i det som kalles coriolismålere, som regnes som industristandard, men disse kan ikke brukes på store rørdiametre, høye operasjonstrykk og lave gasstettheter. Cignus teknologien har ingen begrensninger for store rørdiametre, høye operasjonstrykk eller lav gasstetthet. Teknologien er også egnet for undervannsinstallasjoner.

Cignus har i prosjektet samarbeidet med flere globale energi- og teknologiselskaper for å definere krav til ytelse for slike målere. Basisteknologien er i prosjektet utviklet ved teoretiske modellering, design, bygging, test og verifisering av prototyper. Disse prototypene er bygget en god del mindre enn de største man forventer at det vil bli behov for, men likevel med tilstrekkelige dimensjoner til å verifisere ytelsespotensialet med lavest mulig skaleringsrisiko.

Hovedresultater fra prosjektet er:

1.	Utviklet metode for trådløs eksitering og utlesning av måleprinsipp ved bruk av elektromagnetiske systemer. Dette betyr at det ikke er behov for elektriske gjennomføringer i det trykkbærende prosessrøret. Simulering av elektromagnetiske systemer bekrefter at konseptet er skalerbart til store dimensjoner.

2.	Utviklet elektronikk og signalbehandlingsalgoritmer for raske endringer i massestrøm og fluidtetthet. Demonstrert sprangrespons i vannstrøm ved manuell åpning av kuleventil til typisk lavere enn 1 sekund. Dette inkluderer faktisk stigetid for vannstrømmen, og er dermed et worst case estimat for sprangrespons. Mer omfattende og nøyaktige målinger av sprangrespons er planlagt.

3.	Demonstrert god funksjonalitet og høy nøyaktighet for prototype med innvendig diameter 77 mm for luft, N2, vann og CO2 i gass-, væske- og superkritisk fase. Total nøyaktighet i flytende fase CO2 for massestrøm fra 3 til 41 tonn/time, temperatur fra 15 til 25 C og trykk fra 50 til 66 bar er bedre enn 1,5 %FS. Innledende forsøk med 2-fase CO2-strøm indikerer god funksjonalitet og nøyaktighet bedre enn 2 %FS for volumstrøm opp til 10% CO2-gass injisert i CO2-væske. Resultatene fra CO2-test bekrefter at Cignus teknologi kan bidra til enklere og mer effektiv fiskal måling av CO2 og dermed kunne lukke teknologigap ved skalering av CCS-verdikjeder. 

4.	Demonstrert god funksjonalitet og høy nøyaktighet for måling av H2 ved 10, 25 og 40 bar for prototype med innvendig diameter 44 mm. Total nøyaktighet for massestrøm fra 100 til 600 kg/time ved 40 bar er bedre enn 0,3 %. Disse eksperimentene er gjennomført i strømningslaboratoriet ved DNV Groningen, som er et testlaboratorium med referansenøyaktighet i området 0,3 – 0,5 %. Prototypen som er testet er dimensjonert for massestrøm tilsvarende neste generasjon hydrogen elektrolysører med kapasitet 15 til 30 MW, og H2-testene som er gjennomført gir dermed god bekreftelse at teknologien er velegnet for fiskale målinger av H2-produksjon fra enkeltelektrolysører, men i tillegg kunne bidra til prosessoptimalisering av elektrolyseprosessen. Det er ingen begrensninger med skalering til store dimensjoner og måling av H2-produksjon fra store integrerte anlegg med mange elektrolysører. Cignus planlegger nå for bygging av H2-målere for installasjon i pilotanlegg for hydrogenproduksjon med kapasitet 5 MW og oppover.

5.	Målenøyaktighet for massestrøm < 0,1 % ved vannkalibrering hos uavhengig laboratorium bekrefter at teknologien har et nøyaktighetspotensiale tilsvarende tradisjonell coriolis teknologi.

6.	Internt trykktap som er < 1/10 av trykkfallet i en tilsvarende stor tradisjonell coriolismåler. Lavt trykkfall er viktig for å unngå koking og gassbobler ved måling av væske nær faseovergangen fra væske til gass. Lavt trykkfall er også viktig ved måling av gassfase rørtransport for derved å redusere behovet for energikrevende kompressorstasjoner.

7.	Cignus har i løpet av prosjektet levert 3 nye patentsøknader.

Nye former for energibærere vil være en stor del av det grønne skiftet. I tillegg til batterier, vil hydrogen bli en viktig energibærer. Når hydrogen overføres, er det behov for mengdemåling. Dette prosjektet går ut på å løfte en ny innovasjon for mengdemåler, fra konsept til demonstrert prototype, og hvor ytelsen verifiseres. Teknologi for slike målinger som finnes i dag er lite egnet for nettopp hydrogen. En annen bruk som det i dag ikke finnes gode løsninger for, er måling for rørtransport av CO2, spesielt i mengder som er nødvendige for at karbonfangst skal ha signifikans. Vårt konsept er også velegnet for slike CO2-målinger.

Vår massestrømsmåler baserer seg på den effekten massetregheten til gassen/væsken gir på vibrerende systemer når massen er i bevegelse. Dette har mange likheter med coriolismålere, som har eksistert i ca. 50 år. Hovedbegrensningen til coriolismålere er at det trykkbærende røret også skal vibreres. Er rørdimensjonene store, blir også røret for stivt til å kunne få store nok utslag til en målbar effekt. Vår løsning er å beholde røret tykkvegget, og i stedet for å vibrere røret, vibrere en eller flere skillevegger inne i røret i torsjon (vridning). Skilleveggene kan være så myke som nødvendig for å få et godt målbart signal.

Vårt konsept er basert på et torsjonselement som er opphengt i endepunktene i et rør. Torsjonsvibrasjon genereres av permanentmagneter i midtposisjon med elektromagnet plassert på utsiden av røret, mens permanentmagneter montert oppstrøms og nedstrøms driver med tilsvarende elektromagneter på utsiden av røret registrerer en tidsforskjell i utsving som er proporsjonal med massestrømmen i røret. Andre fordeler med prinsippet er lavt trykkfall, og at det er godt egnet for undervannsinstallasjoner.

De viktigste utfordringene er å utvikle teknologi for å oppnå mekanisk stabilitet i torsjonselement, eksitering av torsjonsbevegelse gjennom rørvegger for høye operasjonstrykk, og oppnå høy nøyaktighet for komplett instrument.

SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret

ENSEMBLE-based Predictions of Climate Changes and their Impacts

Awarded: NOK 0.49 mill.

Funding scheme:

SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret

Funding Sources

Thematic Areas and Topics