Prosjektets utgangspunkt er at endringer i læreryrkets oppgaver, lærerens rolle og skolens innhold fordrer læringsvilje og omstillingsevne både i grunnskolen og lærerhøgskolen. Lærerutdanning og yrkesutøvelse som pedagogiske rom angår hverandre i en slik grad at spørsmål om læring og omstilling er spørsmål som best kan møtes i forskende partnerskap på tvers av organisasjonsformer. Det er i denne sammenhengen etablert et forpliktende samarbeid med 11 grunnskoler i tre kommuner. Samarbeidet har sitt utgangs punkt i prosjekter som Ny i Hordaland, Lærende nettverk, Praksisskoleavtaler og Mentor i Kunnskapsløftet.
Vi legger til grunn en "school-university-partnership"-tenkning i relasjon til funksjonsområder som danning, utvikling av lærerrollen og yrkesetisk bevissthet. Arbeidet kan stimulere utvikling av en skolepraksis som gjør lærere i stand til å bidra i hverandres livslange danningsprosess i lærerprofesjonen.
Hvordan forstår nyutdannede lærere sitt pedagogiske credo i relasjon til lærerrollen og yrkese tisk bevissthet, og hvilken betydning har mentoring den første tiden i yrket med utgangspunkt i utforming av credo? Hvilke modeller for mentoring stimulerer utvikling av en lærende skolekultur, og hvilken rolleforståelse har mentorene? Hvilke faktorer vir ker inn i relasjonen mellom mentor og lærer, og hvordan trer disse frem i et samarbeid? Er det mulig å identifisere kvaliteter ved gruppeveiledning som gir bidrag til læring både hos den enkelte lærer og i gruppen/kollegiet? En slik identifikasjon fordrer kartlegging av så vel individual- som sosialpsykologiske forhold.
Lærere og studenter må utvikle sin egen kunnskap og læreridentitet gjennom aktivitet og deltagelse i en skolekontekst. Vår hypotese er at det å føre praksisfelt og utdanningsinstitusjon inn i mer forpliktende samspill, gir grunnlag for utvikling og bevisstgjøring.