2019

2018

2017

2016

2015

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

Health

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industry and services

android-chrome-192x192

Life sciences

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Natural sciences and technologies

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humanities and social sciences

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global development and international relations

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy, administration and renewal

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Education and competence

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Oceans

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and polar research

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy, transport and low emissions

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Statistics

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

Portfolios

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Matematikk og naturvitenskap

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

Næringsliv

Portefølje Industri og tjenestenæringer

Portefølje Naturvitenskap og teknologi

Frittstående prosjekter

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Grunnforskning

Energiomstilling for å redusere utslipp av klimagasser vil kreve en massiv økning i fornybar energiproduksjon i Norge, samtidig som naturkrisen bør vurderes på lik linje med klimakrisen.  I tillegg, har vi sett at utbygging av fornybar energi har blitt stoppet på grunn av konflikter og uheldige fordelingsvirkninger, noe som viser at økonomisk effektivitet ikke kan skilles fra fordeling og aksept av politikk. Det kreves derfor en mer helhetlig tilnærming for å balansere hensyn til klima, natur og bredere samfunnsinteresser. EnergyWise er et tverrfaglig prosjekt som tar sikte på å sammenstille og vurdere de viktigste konsekvensene for samfunn, økonomi, klima og natur av økt fornybar energiproduksjon i Norge. Prosjektet vil deretter inkludere disse konsekvensene som verdsatte kostnads- og nyttekomponenter, eller ved å holde viktige naturområder utenfor utbygging ("bærekraftsskranker"), i den nasjonale energisystemmodellen TIMES. EnergyWise-prosjektet vil så analysere i TIMES avveininger og fordelingseffekter av scenarier for økt fornybar energiproduksjon og anbefale effektive og akseptable løsninger som kan gi en bedre balanse mellom ulike interesser. Prosjektet har seks arbeidspakker (WP) der WP1 sammenstiller konsekvensene av økt fornybar energiproduksjon, WP2 har som mål å verdsette konsekvensene for natur og samfunn av den økte produksjonen, WP3 gjennomfører analyser av de ulike produksjonsscenariene i TIMES-modellen der de ulike konsekvensene er verdsatt i kroner eller inkludert som skranker, og WP4 analyserer ulike virkemidler og bidrar med anbefalinger. WP5 er rettet mot brukersamarbeid og formidling, mens WP6 er viet prosjektledelse. Forskere fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Institutt for energiteknikk (IFE), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Menon skal gjennomføre prosjektet i samarbeid med partnere fra flere statlige institusjoner, inkludert NVE, Miljødirektoratet, Statkraft, privat og frivillige organisasjoner og et vitenskapelig ekspertråd.

The energy transition will require a massive expansion of renewable energy production in Norway. At the same time, the nature crisis needs to be considered on par with the climate crisis. Further, attempts at energy expansion have stalled due to conflict and distributional impacts, demonstrating that economic efficiency cannot be separated from acceptability and equity of policies and outcomes. Hence, a more holistic approach is required to achieve a better balance between climate, nature and wider societal interests. We propose an interdisciplinary project that aims to synthesise and assess the most important impacts on society and economy, climate and nature from renewable energy expansion and integrate these either as monetised welfare effects (costs and benefits) or as sustainability constraints in an integrated national energy system model framework. This framework will be used to analyse trade-offs and distributional effects of expansion scenarios and recommend efficient and acceptable policies that can achieve a better balance between interests. Hence, the proposed project addresses the main topic and challenges of the call and portfolio plan: “The need for comprehensive understanding and knowledge of the issues and trade-offs we face “..” when “Development of new energy production and infrastructure puts pressure on land and biodiversity, while efficient resource management is more important than ever.” Further, we address the two priority areas of the call in an interdisciplinary way, “generating knowledge of power markets, regulations….and distributional effects” and taking head on “controversial topics involving conflicting societal interests”. Researchers from Statistics Norway, Institute for Energy Technology, Norwegian Institute for Nature Research, and Menon will implement the project in cooperation with collaborators from government, e.g. Environment Agency, the Energy Regulator, Statkraft, private and NGO sectors, and a scientific advisory board.

EnergyWise: Integrated modelling of efficient and acceptable expansion of renewable energy in times of nature and climate crises

Vann husker klimaforholdene på sin vei gjennom vannsyklusen, og når vann fryser til snø og is, blir denne informasjonen bevart gjennom tidene. Så enhver snø- og isprøve har en klimahistorie å fortelle, og forskere lærer å knytte det kjemiske signalet i vannet til det tilsvarende klimasignalet. SnowDOGS-prosjektet vil studere hvordan et visst signal som vi finner i snøen, dannes og dermed identifisere hvordan klimaet har vært – omtrent som en hund, som snuser seg frem til begynnelsen av en sti når den følger løypa bakover; som ga oss ideen om å kalle prosjektet SnowDOGS.

I jordas polare områder har snø samlet seg i hundretusener av år, og dermed inneholder iskjerner boret i Grønlandsisen og Antarktis uvurderlig informasjon om jordas klimahistorie. Denne informasjonen er avgjørende for å forstå det komplekse klimasystemet og prosessene som definerer den gjennomsnittlige klimatilstanden, men også svingningene rundt gjennomsnittet. Når vi først har forstått klimasystemet og kan bygge klimamodeller som kan reprodusere klimasignalet vi finner i iskjerner, kan vi ha tillit til klimamodellens spådommer om fremtidig klima. 
For øyeblikket klarer modellene ikke å reprodusere snøsignalet som er koblet til årlige og dekadale klimasvingninger. Derfor kan det hende at modellen ikke simulerer prosessene som danner klimasignalet i snøen – kanskje noe mangler i modellen?
Målet med SnowDOGS er å forbedre eksisterende modeller ved å ta med kjemiske prosesser som skjer i snøen etter at den har falt på bakken. SnowDOGS bygger dermed på ny forskning som har vist at disse prosessene kan være viktige. Den forbedrede modellen vil bli testet ved å sammenligne modellsimuleringer med snødata hentet fra forskjellige steder på Grønland og Antarktis. Vi håper at den forbedrede modellen vil forbedre våre muligheter å snuse frem opprinnelsen til klimasignalet i snøen, også for snøen som har falt for mange hundretusen år siden. Dette vil også forbedre våre muligheter å forutsi framtidig klima.

Ice core water isotope records from the polar areas are invaluable climate proxies providing information about the relationship between the climate mean state and it's variability. The secondary ice core water isotope "excess" parameters, d-excess and 17O-excess, are especially useful for climate reconstruction since they presumably contain climatic information from the precipitation source regions. However, when simulating excess records with state-of-the-art isotope-enabled climate models, simulated and observed records disagree in seasonal to decadal signal variability. 

Strikingly, the ability to simulate isotope variability in precipitation and isotope variability in ice cores is distinct, which suggests d-/17O-excess signal formation processes after deposition. Recently, it was demonstrated that post-depositional processes (PDP) can influence the snow isotopic composition, yet the impact of PDP on the ice core signal has not been quantified. Thus, PDP could be the missing link in our understanding of the transfer function between climate and ice core signal. SnowDOGS' hypothesis is thus that PDP, which are currently not implemented in climate models, define the ice core d-/17O-excess signals and overprint the original precipitation source region information.

SnowDOGS will quantify the impact of PDP on ice core excess signals by implementing multiple PDP in an existing snow model for the first time. Simulated d-/17O-excess records will be compared against observed ice core records from various locations on both ice sheets. SnowDOGS will clarify i) if PDP help in aligning simulated and observed isotope records, ii) to what extent PDP overprint the original source signal, and iii) what role PDP played in generating the high-frequency variability in d-/17O-excess records observed during both the current warm and the last glacial period. SnowDOGS will thus combine modeling and proxy records to improve the reconstruction and prediction of climate variability.

Snow D-excess OriGin Study

Om Paris-avtalen skal oppfylles må 80% av verdens energiproduksjon ha null utslipp innen 2030, og all energi må ha null utslipp innen 2050. Teknologiene som behøves for å få til dette dramatiske skiftet avhenger av mineraler som kalles «kritiske materialer» (litium, kobber, sjeldne jordarter osv.). Hvis disse utvinnes i betydelig omfang i Arktis kan det endre regionens fokus fra olje og gass til gruvevirksomhet. Det vil kunne komplisere relasjonene mellom de arktiske statene og mellom dem og eksterne aktører som er interessert i disse ressursene. Frem til nå har kritiske materialer fått lite oppmerksomhet innen forskningen på arktisk geopolitikk, og ditto har forskningen om kritiske materialer globalt viet Arktis lite oppmerksomhet. NEXTRUSH-prosjektet skal fylle tomrommet mellom disse to forskningsområdene. 

Prosjektet er tverrfaglig. En ingeniør skal studere hvilke materialer som etterspørres for teknologier for ren energi, en geolog vil studere eksisterende data om arktiske mineralreserver, og samfunnsvitere vil analysere hva det de finner ut betyr for geopolitikk, internasjonale relasjoner, arktiske institusjoner og Kinas rolle i regionen. Prosjektet vil inkludere en analyse av hvilke land og produsenter som dominerer markedene for de forskjellige mineralene samt en scenarioøvelse.

Prosjektet vil produsere seks artikler i fagtidsskrifter, Arctic Environmental Responsibility Index (AERI), scenarier for arktisk gruvevirksomhet og dens konsekvenser, Svalbard-symposiet om gruvevirksomhet på havbunnen og fora for kritiske materialer og risiko.

Prosjektet utføres av noen av de forskerne som er mest aktive innen samfunnsvitenskapelig forskning på nordområdene i Norge.

To fulfill the Paris Agreement, the world needs to transition to 80% zero-emission energy by 2030, and 100% by 2050. The clean energy technologies needed to make this dramatic shift are dependent on the minerals known as "critical materials" (lithium, copper, rare earth elements etc.). If these are sourced from the Arctic, it might cause a shift in the interest in the region from fossil fuels to mining. This may complicate relations among the Arctic states and with the external actors interested in these resources. So far, research on Arctic geopolitics has paid little attention to this shift, and, conversely, the growing literature on the geopolitics of critical materials for the energy transition pays little attention to the Arctic. The NEXTRUSH project will fill the gap.

The project is genuinely interdisciplinary. An engineer will review the materials needed for clean energy technologies, geologists will review the data on Arctic reserves and compare them to global reserves, and, finally, social scientists will assess the implications for geopolitics, international relations, Arctic institutions and governance, and the role of China. The reviews of existing technological and geological data will be combined the Herfindahl-Hirschman Index to measure the market dominance of supply sources and a Shell-style scenario-building exercise will be carried out. 

The project will result in six articles published in academic journals, the Arctic Environmental Responsibility Index (AERI) on oil, gas and mining in the Arctic (with its own website), a set of scenarios for Arctic mining and its consequences, the Svalbard Seabed Mining Symposium and Critical Materials Risk Fora.

The project team include some of the people who are most active in research on the Arctic in Norway and who have an exceptional track record and resources available for academic and public communication, see the section on dissemination.

Next Arctic Rush? Critical Materials for the Energy Transition

Det siste års sterke svingninger og raske økninger i energiprisene har satt søkelys på hvordan den pågående omstillingen av Norge til et lavutslippssamfunn kan slå ulikt ut for ulike samfunnsgrupper. Det har vist seg utfordrende å finne politisk og økonomisk gode grep som både kan kompensere utsatte forbrukere og samtidig sikre andre mål i klima- og energipolitikken. FAIRPOWER-prosjektet vil ta for seg dette dilemmaet. Det består av tre integrerte deler: 

Arbeidspakke 1 vil utforske modellscenarioer for hvordan kraftmarkedene vil kunne respondere på lavutslippsutviklingen. Kraftmarkedene vil bli påvirket direkte, men også indirekte via andre sektorer og internasjonale markeder. Et sentralt element i omstillingen vil være å gå over fra fossil energi til fornybar kraft. Scenarioanalyse er en måte å illustrere usikkerhet på; utfallene vil avhenge ikke bare av strategivalgene i Norge, men også i utlandet, ikke minst utviklingen i og samspillet med resten av Europa. 

Med scenarioene som bakteppe vil vi i arbeidspakke 2 analysere hvordan ulike husholdningsgrupper påvirkes av energiomstillingen. Virkningene forventes å være forskjellige avhengig av husholdningenes inntekt, hvor de bor og arbeider og hva slags teknologier og energikilder de benytter til oppvarming og transport. Til disse analysene vil vi utvikle en ny husholdningsmodell som kan koples til de økonomiske scenarioene. 

In arbeidspakke 3 vil vi bruke erfaringene fra de to første delene til å vurdere mulige tiltak som kan kompensere husholdningene for økte energipriser og motvirke uønskede fordelingsvirkninger av lavutslippsomstillingen. Som del av arbeidet vil vi gå gjennom kompensasjonsordninger som er blitt brukt i ulike europeiske land siden energiprisene steg betraktelig i 2022. Vi vil sammenlikne ulike utforminger med tanke på fordelingsvirkninger, samfunnsøkonomiske kostnader og utslag på sentrale energi- og klimapolitiske mål.

The recent energy price peaks have called attention to how an accelerating low-emission transition ahead may have undesired distributional impacts. A key challenge is to design compensatory policies that do not set the transition nor other energy policy goals at risk. FAIRPOWER seeks to advance the scientific knowledge base relevant to this policy dilemma through 3 research steps. Main outcomes of Work Package (WP) 1 will be scenarios for how the power markets respond to low-emission strategies. The case is Norway, who aims to substantially electrify the economy. The use of a multisectoral, multiregional macroeconomic model system will capture interrelated adaptations across all sectors, indirect power market feedbacks and Norway’s dependency on the EU’s low-emission strategy, given their partly integrated power markets and common climate policies. The scenarios will reflect the uncertainty about how these international political and economic relations will evolve. 

WP2 will investigate distributional impacts of the low-emission transition, both across income groups and across households distinguished by a variety of attributes within income groups, incl. region, job sector and heating equipment, household composition and residential characteristics. The research will methodologically go beyond state-of-the-art by building a microsimulation model with better data, more details and simultaneity. With the consistent macroeconomic scenarios as a backdrop, we will study distributional impacts of simultaneous changes affecting households through consumer prices, investment costs and income elements. 

WP3 will use the results from WP1 and WP2 to analyse compensatory schemes. First, we will survey and analyse European recent compensatory policies. Based on this insight we will investigate how various designs can balance fairness concerns against the low-emission transition and other energy and climate policy goals in the Norwegian setting and under different scenarios.

A fair low-emission transition of the power market (FAIRPOWER)

Samtidig som innovative offshore-teknologier for fornybar energi blir stadig mer og mer populært, er driften av dem i et tøft miljø til havs en kompleks og utfordrende prosess. Det betyr altså at potensielt vitkig teknologi for våre fremtidige genrasjoner kan bli holdt tilbake på grunn av miljøet vi opplever utenfor vår kyst. Wave Energy Conversion (WEC)-enheter er dynamiske strukturer med komponenter utsatt for flere typer belastninger og nedbrytningsmekanismer som alle kan virke sammen. Derfor kan de være utsatt for noe vi kaller for multi-degraderingsmekanismer, som per nå ikke er godt nok forstått til å ha gode løsninger lett tilgjengelig. Denne mangelen på grunnleggende kunnskap og mangelen på laboratorietester som er i stand til å simulere de komplekse multi-nedbrytningsmekanismene er en av hovedårsakene til at utviklingen og implementeringen av WEC-enheter bremses.
MORE (Next Generation Marine Materials for Resilient Offshore Renewable Energy Devices) foreslår å etablere av en ny robust metodikk med nye og forbedrede verktøy for materialvalg. Målet vil være å opprette forenkle testprosedyrer som er i stand til å generere og validere neste generasjon av materialer for Offshore Renewable Energy (ORE) enheter, å overkommne dagens energi- og miljøutfordringer. Gjennom den kombinerte effekten av korrosjon og slitasje (tribokorosjon) og multi-degradering (tribokorrosjon akselerert av utmatting) kan man potensielt oppnå en bedre forståelse til å nettop velge ut de best egnede materialene til et slikt formål. Nyskapningen til MORE-prosjektet er basert på harmoniserende små- og storskala multi-degraderingsrigger, for å skape et raskere forløp for validering av materialer, for å muliggjøre industriell bruk av nye metoder, og forbedre systemenes pålitelighet og levetid. MORE vil demonstrere en valideringsvei gjennom testing av multi-degradering for materialer og komponenter som skal brukes i den voksene fornybare energisektoren offshore.

MORE (Next Generation Marine Materials for Resilient Offshore Renewable Energy Devices) proposes the creation of a new robust methodology with improved tools for material selection and validation to harmonize testing procedures capable of generating the next generation of materials for Offshore Renewable Energy (ORE) devices, to overcome the present energy and environmental challenges.
This will be achieved by considering tribocorrosion (wear accelerated by corrosion) and multi-degradation (tribocorrosion accelerated by fatigue) in a field highly affected by these degradation mechanisms. This is a brand-new material selection methodology for the renewable energy sector compared to the current incomplete conventional material selection and validation process (DNV Guidelines1). This project will allow the offshore renewable energy sector to reach their milestones in a more resilient and realistic way, giving it an edge against its current fossil fuel competitors like the Oil and Gas (O&G) sector.
MORE’s methodology incorporates the functionality of small-scale testing, up to scaled-up devices. This approach is expected to contribute significantly to directly solving the ORE sector's challenges, making a step change improvement in the reliability, performance, lifetime predictability and longevity of their equipment.

Next Generation Marine Materials for Resilient Offshore Renewable Energy Devices

En gammastråleglød er en røntgen- og gammastråling som genereres i tordenskyer, som varer fra sekunder til flere minutter. Denne energiske strålingen produserer (1) kjemiske effekter som modifiserer ozonlaget og endrer aerosolinnholdet i stratosfæren; og (2) elektriske effekter, dvs. modifiserer strømmer som flyter mellom jorden og himmelen som er delen av den såkalte globale elektriske kretsen. Målet med prosjektet vårt er å teoretisk og kvantitativt studere disse effektene og deres forskjell fra effektene av kosmiske stråler, som er strålingen som kommer nedover fra himmelen. Vi vil bruke ulike numeriske metoder, inkludert modeller for forplantning av energetisk stråling, modeller for utvikling av kjemiske bestanddeler og aerosoler, og modeller av elektriske felt og strømmer i atmosfæren. De nye modellene utviklet i løpet av prosjektet vil være tilgjengelige for andre forskere som jobber med fysikk av atmosfære og tordenvær. Prosjektet vil produsere handlingskraftig kunnskap gjennom vitenskapelige publikasjoner, webinarer og et dedikert nettsted.

A gamma ray glow (GRG) is a long-lasting x-ray and gamma radiation generated in thunderclouds. It may last from seconds to several minutes and contain photons with energies exceeding 5 MeV. The brightest GRG may be one or two orders of magnitude higher than the background due to cosmic rays.

Energetic x-rays produced by GRG and emitted upwards from the thundercloud may strongly affect the chemical-physical conditions of the stratosphere through additional ionization. The ionization has several effects that we plan to quantify in this project by theoretical modeling:
1. It interacts with the atmosphere to produce nitric oxide, a powerful agent which reduces the ozone layer.
2. The ions serve as seeds for condensation, which leads to an increase in stratospheric aerosol content.
3. The increased ionization leads to increased conductivity in stratosphere. This affects currents flowing in the global electrical circuit (GEC).

The ionization effect of GRG is different from cosmic-ray-induced ionization, not only because the flux of x-rays in GRG may exceed that in cosmic rays by orders of magnitude. Unlike cosmic rays, GRG are localized both in time (last seconds to several minutes) and in space (only exist in the vicinity of a thunderstorm), which may lead to new effects. Preliminary estimates also show that the production of nitric oxide (item 1 above) may be of the same order as the strongest source of this chemical in the stratosphere, namely oxidation of nitrous oxide which diffuses upward from the Earth's surface.

Gamma-ray-glow Effects on Atmospheric Electricity and Chemistry

Den atlantiske omveltningssirkulasjonen fører varmt, salt vann til høye breddegrader og er en nøkkelkomponent i den globale havsirkulasjonen og klimasystemet. Dannelsen av tungt vann (høy tetthet) på høye breddegrader er avgjørende for å opprettholde omveltningen. Tidligere har man antatt at denne produksjonen av tungt vann skjer gjennom dyp konveksjon i Labrador- og Grønlandshavet. Nyere observasjoner og modellresultater tyder imidlertid på at hovedkilden til tungt vann er atlantisk vann som gradvis forvandles til kaldere og tyngre vann på sin vei gjennom de Nordiske hav og Polhavet. Mens transformasjonen av atlantisk vann i de Nordiske hav er mye studert, er lite kjent om dannelsen av tunge vannmasser og omveltningssirkulasjonen i Polhavet.

Det arktiske klimaet endrer seg raskt, og er i ferd med å gå over til en varmere og isfri klimatilstand. Dette kan få store konsekvenser for den arktiske omveltningssirkulasjonen. Den pågående tilbaketrekningen av havis langs randen av Polhavet har gjort det atlantiske vannet eksponert for atmosfæren om vinteren, noe som muliggjør ytterligere modifisering og produksjon av tungt vann. Etter hvert som overgangen mot et isfritt Polhavet fortsetter kan det forventes økt konveksjon, noe som kan føre til en mulig styrking av den arktiske omveltningssirkulasjonen. Den arktiske omveltningssirkulasjonen kan derfor være en stabiliserende faktor i en svekket global havsirkulasjon. Dette understreker viktigheten av å forstå hva som driver den arktiske omveltningssirkulasjonen og hvordan den reagerer på klimaendringer.

Dette prosjektet (ArMOC) vil gi ny, grunnleggende kunnskap om sentrale prosesser i den arktiske omveltningssirkulasjonen og dens følsomhet for klimaendringer. ArMOC vil dermed føre til redusert usikkerhet i framskrivninger av arktiske klimaendringer og en forbedret forståelse av Polhavets rolle i den globale havsirkulasjonen.

The Arctic overturning circulation involves the production of water masses that are key to the global ocean circulation associated with the Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC). Arctic climate is, however, rapidly changing, and it is currently not known how the Arctic overturning circulation is responding. Dense-water formation that is a requirement to sustain the AMOC has canonically been thought to take place through deep convection in the Labrador and Greenland Seas. However, recent observations and model results suggest that the main source of dense water to the lower limb of the AMOC is Atlantic Water (AW) that gradually transforms to denser waters on its path along the Atlantic Water Boundary Current (AWBC) in the Nordic Seas and Arctic Ocean. The recent sea-ice retreat along the margins of the Arctic Ocean has partially uncovered the AWBC, exposing it to the atmosphere in winter and, hence, allowing further modification of the AW. As the transition towards a seasonally ice-free Arctic continues, more years of enhanced convection can be expected, leading to a possible strengthening of the Arctic overturning circulation. The Arctic overturning circulation could therefore be a stabilizing factor in a weakening AMOC, highlighting the importance of understanding its drivers and its response to climate change. ArMOC will accordingly provide:
- A step-change in our understanding of the Arctic overturning circulation in present and future climates by providing a first quantification using the approach of thermohaline streamfunctions.
- A comprehensive understanding of the entire AWBC system around the Nordic Seas and the Arctic Ocean from observations, including new, unique wintertime data from Argo floats, and high-resolution models.
- Novel insights on AW pathways and transformation within the Arctic Ocean, and whether these are expected to change under future global warming, through Lagrangian analysis with high- and low-resolution models.

Overturning circulation in the new Arctic

I den siste tiden før døden inntreffer er det vanlig at pasienter mister evnen til å gi uttrykk for hvordan de har det. I denne perioden er det derfor vanskelig å vite hva pasienten opplever. Siden god kunnskap om pasientens bevissthetstilstand er avgjørende for å kunne gi riktig behandling, vil ethvert tegn til vedvarende bevissthet være verdifullt. Både for pleierne, pårørende, og ikke minst pasientene selv. 

Selv om evnen til å kommunisere vanligvis sammenfaller med bevissthet har fremskritt innen bevissthetsforskningen de siste tiårene gitt god grunn til å tro at mange ikke-kommuniserende pasienter er ved bevissthet. Med andre ord er det tilfeller der pasienter som ikke er kontaktbare, og som lett kan antas å være bevisstløse, høyst sannsynlig fremdeles har bevisste opplevelser. For eksempel har studier vist at så mye som 70% av forsøksdeltagere i narkose kan rapportere drømmer (nøyaktige tall er avhengig av stoff og dosering), og 40% av hjerneskadede pasienter i såkalt “vegetativ tilstand” har vist tegn til vedvarende bevissthet. Dette kan også være tilfelle hos noen pasienter som ligger for døden, og har mistet sin evne til å kommunisere.

I vårt prosjekt ønsker vi å bruke nyere verktøy basert på oppdatert kunnskap fra forskningsfronten om bevissthet for å studere omfanget av vedvarende bevissthet hos ikke-kommuniserende pasienter som ligger for døden. Ved hjelp av kvantitative og kvalitative metoder ønsker vi å utvikle verktøy som kan måle tegn til bevissthet direkte fra hjerneaktiviteten til slike pasienter, slik at pleierne kan være i bedre stand til å ivareta pasientenes velferd i deres siste tid. Vår gruppe, bestående av leger, etikere, og eksperter på hjernemåling vil jobbe i nært samarbeid med pleiere, pasientorganisasjoner, og pårørende for å forstå hvordan kunnskapen og verktøyene vi utvikler best kan brukes i klinisk praksis, til pasientenes beste.

In the terminal stage before death, patients often become partially or completely unresponsive and unable to communicate coherently with caretakers. Although unresponsiveness is often associated with unconsciousness, recent research has shown that a surprisingly high proportion of unresponsive patients retain consciousness in some patient populations (e.g. as much as 43% of unresponsive patients suffering from disorders of consciousness have been shown to be misclassified as unconscious). This may also be true for dying patients, meaning that they may suffer from symptoms such as pain, thirst, and anxiety, that are not recognized and treated. However, this potential issue has been largely ignored, and would benefit from being addressed using state-of-the art methods. Our cross-disciplinary team of experts on brain-based measures of consciousness, clinical palliative care, and medical ethics aims to contribute to solving this issue. 

Specifically, we will assess how the best brain-based measures of consciousness can be used in palliative care, to understand when and how often unresponsive dying patients retain consciousness covertly. In phase 1 of our project, we will select, adapt, and test theoretically and empirically sound candidate measures that are likely to be useful for detecting consciousness in unresponsive patients. These measures will be evaluated for use in the palliative care settings in control experiments with healthy volunteers and patients. In phase 2, we will apply the most promising candidate measures in unresponsive, dying patients, and evaluate their clinical value and apparent capacity to detect covert consciousness. 

Importantly, the project will be conducted in close collaboration with patients, their next of kin, interest organizations, and clinical staff, to ensure our tools can be used in ways that improve care for the dying and maintain dignity in a difficult time, rather than just adding to the interventional load at the end of life.

Assessing the presence of covert consciousness in unresponsive dying patients. 
A translational research project.

Den økende digitaliseringen av grunnleggende offentlige og private tjenester har ført med seg enorme fremskritt. Samtidig har det økt risikoen for flere og mer sofistikerte cyberangrep. Cyberangrep rettet mot kritiske sektorer som helse, finans og energi setter befolkningens liv i fare når de lykkes og er derfor blitt en stor bekymring. For å håndtere disse truslene har EU forslått flere lover for å forbedre både den digitale og fysiske motstandskraften til kritiske enheter og nettverk, inkludert Network and Information Systems Directive (NIS 2), Critical Entities Resilience Directive (CER) og Cyber Resilience Act (CRA). Fordi dette er et fagområde i utvikling med lite rettspraksis og annen veiledning, er det mangel på jurirdisk forskning. Der det er forskning er det ofte fragmentert mellom institusjoner og disipliner, noe som reduserer rekkevidden og påvirkningskraften.
CyberReg-nettverket samler et tverrfaglig team av forskere med mål om å fremme vitenskapelig utveksling og påvirkning ved å (1) stimulere til kollektiv forskningsinnsats og utvikle en felles forståelse for virkningen av lovforslag innen cybersikkerhet og (2) bygge broer mellom akademikere, beslutningstakere og industri for å bidra til et mer motstandsdyktig samfunn. For å nå disse målene vil nettverket fokusere på å besvare følgende spørsmål: (1) i hvilken grad adresserer de overnevnte lovforslagene cybertruslene samfunnet står overfor i dag? (2) Hvordan påvirker disse lovforslagene hverandre og eksisterende regler? (3) Hvordan skal vi bygge bro mellom generelle juridiske krav til cybersikkerhet og organisasjoners behov for å ha konkrete og handlingsrettede elementer? Nettverkets forskingsinnsats vil først og fremst fokusere på regulatorisk utvikling i EU og Norge, men vil også holde seg oppdatert på den globale utviklingen innen cybersikkerhetsnormer.

Cyberthreats have become a great societal concern. The increasing digitalisation of vital public and private services, together with the Russian invasion of Ukraine, has expanded the cyberthreat landscape, giving rise to new vulnerabilities and risks. To deal with this new reality, the EU has unveiled several legislative proposals that aim to bolster cyber and physical resilience of critical entities and networks. Key among these initiatives are the proposals for NIS 2 Directive, the Critical Entities Resilience Directive, the Cyber Resilience Act and the Secure Connectivity Act. These initiatives come on top of existing and upcoming legislative initiatives that address security such as the GDPR, proposals for eIDAS Regulation and the Artificial Intelligence Act. This creates a complex and dense regulatory landscape that requires scrutiny. The CyberReg Network brings together researchers with the aim of stimulating harmonized research efforts on these legislative initiatives and increase impact by engaging with, and disseminating insights to, key change agents from the public and private sectors. 

The activities of the Network will focus on the follwoing three key areas: 1) creating avenues to foster knowledge exchange with a view to developing shared understanding of the regulatory developments, their interaction and impact in addressing the cyberthreats; 2) creating support system for researchers to increase visibility and collaboration internationally, encourage publication in international journals, and thereby strengthen the quality of research; 3) increase the discovery and accessibility of research on cyberthreats and associated regulatory developments and thereby improve the ability of industry, policymakers, and students to better understand and respond to the threats. The network will run for four years and will bring together an interdisciplinary team comprising researchers from BI, UiO, UiT, Politihøyskolen, TUM and University of Luzern.

Research Network on Regulatory Developments in Cybersecurity

Norge har et stort antall områder med viltfare langs veier hvor det ikke er kostnadseffektivt å bygge store gjerder eller viltkryssinger. Tilstedeværelsen av dyreliv langs åpne veier kan forårsake trafikkkollisjoner med dyreliv, skape stress og skape farlige situasjoner for sikkerheten til både mennesker og dyr. Alvorlighetsgraden av situasjonen er synlig i antall kollisjoner med hjortevilt. Til tross for forsøk på ulike løsninger har disse hatt liten suksess og antall trafikkpåkjørsler med dyreliv har økt med rundt 50 % de siste 5-10 årene. WILDETECT har som mål å samle inn både eksisterende og nye data for å bygge kunnskap om hvor sannsynligheten for kollisjonsulykker er høyest, for å varsle trafikanter og redusere antall trafikkulykker med dyreliv. Prosjektet skal utforske ulike løsninger som samler inn data om antall og/eller bevegelse av viltgrupper, som: 1) statistiske data, 2) sensordata og videoobservasjoner med droner, og 3) ustrukturerte data fra trafikantene, for eksempel. sosiale medier. I tillegg vil det bli utforsket hvordan man kan bringe data sammen (datafusjon), for å bygge kunnskap om hvilken type data man skal kombinere og hvordan man kan forbedre statistiske modeller for å forutsi kollisjoner. Kunnskapen som genereres i WILDETECT skal også brukes til å teste ulike varslingssystemer, alt fra mobilapplikasjoner til skilt med variabel hastighet som aktiveres når risikoen er høy. Disse varslingssystemene vil bli evaluert av sjåfører. For å teste ulike varslingsløsninger, vil WILDETECT benytte seg av Virtual Reality (VR) og en kjøresimulator for mer effektivt å evaluere sjåførenes adferd når det varsles om risikoen. WILDETECT vil også inkludere aktører involvert i transportsystemet, inkludert de som mottar data, varsler, og trafikantene. Dette vil tillate samskapingsprosesser, hvor bidrag fra interessenter og brukere vil bli vurdert for å definere hvilken type data som kan inkluderes i en løsning.

WILDETECT explores and extends various statistical and technical solutions in investigating the integration potential of data and technology in answer to traffic collision avoidance between vehicles and animals. The project aims to develop knowledge-based outcomes for the development of a safe and smart traffic system that can detect wildlife and warn road authorities and drivers of increased collision risk. The project results will be a starting point for developing future technology systems that can be applicable to traffic planning, providing road users with real and dynamic traffic information, thus contributing to increased transport safety.

Exploring preconditions for an integrated safe and smart traffic environment system - for Wildlife collision avoidance.

Midlene fra SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret fordelt på år

Midlene fra SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret fordelt på fylker

Midlene fra SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret fordelt på fagområde

Forskningsdirektør

Developing Arctic Modelling and Observing Capabilities for Long-
term Environmental Studies - Integrated Project

Alvorlige gasseksplosjonsulykker tar liv og fører til store materielle skader. Ulykkene kan skje overalt hvor brennbare væsker eller gasser håndteres ? i både prosessindustrien og befolkede områder. For å redusere risikoen, er det viktig å kunne forutse skadene etter en potensiell ulykke før den skjer. For eksempel, å analysere mulige trykkskader på bygninger, gir kunnskap som kan brukes til å bygge et sikrere anlegg. Siden gasseksplosjoner er veldig komplekse fysiske fenomener, trengs det et verktøy for å beregne konsekvensene av en eksplosjon. 
Den mest avanserte metoden er å benytte et Computational Fluid Dynamics (CFD) verktøy for å simulere eksplosjoner på en virtuell geometrimodell av området. CFD-verktøyet løser en matematisk modell. Å simulere en ulykke på stor, industriell skala krever svært mye regnekraft. Derfor må vi forenkle modellen så mye vi kan. Vi bytter ut noen av de komplekse delene med enkle uttrykk som er basert på observasjoner fra eksperimenter. Et uttrykk kan for eksempel inneholde en konstant kalt parameter C. For at simuleringsresultatene skal speile virkeligheten så godt som mulig sammenligner vi resultatene med utvalgte eksperimentelle målinger ? og bestemmer oss for å sette parameteren C til en verdi, la oss si 2. Men for et annet eksperiment kan det være bedre at C har verdien 3! Hvilke verdier er optimale dersom vi har andre parametere D, E, F, G og H og mange eksperimenter? 
Å løse dette problemet ved å manuelt prøve forskjellige verdier er tidkrevende og fører sikkert ikke til de optimale verdiene. Vi har derfor utviklet en metode for optimering av modellparameterne C-H og anvendt den med suksess på en rekke relevante eksperimenter. Arbeidet viste at den optimerte modellen simulerer konsekvensene av eksplosjoner mye mer nøyaktig enn den originale. Forbedringen var spesielt markant da vi optimerte en nylig utviklet modell med nye parametere som ikke har vært justert manuelt før. Optimeringsmetoden er dermed veldig verdifull i modellutviklingsprosessen.

Engineering models used for assessing the consequences of gas explosions range from simple analytical expressions and empirical correlations, via phenomenological tools of varying complexity, to sophisticated computational fluid dynamics (CFD) codes that solve partial differential equations (PDEs) for conservation of mass, momentum and energy, for specific initial and boundary conditions. The commercial CFD tool FLACS, developed at GexCon AS, is widely used in the process industries for consequence assessment of accidental dispersion and explosion in risk analysis studies. 

Due to the large dimensions of typical industrial facilities, the grid cell size (i.e. the spatial resolution) in the model is often set larger than the length scale of the smallest objects and processes that have a significant effect on the consequences of an industrial explosion. A range of sub-grid models is therefore implemented in FLACS to include the effect of physical and chemical processes that cannot be resolved on the computational grid. Sub-grid models are often based on empirical correlations less general than the fundamental equations for fluid flow, and include sub-grid model parameters that have to be determined by theoretical or experimental study.

There is uncertainty associated with these sub-grid parameters; and the sub-grid models may be based on assumptions that are not fulfilled in all scenarios. Validation (systematic comparison) against experiments is therefore crucial. In order to represent a wide range of phenomena, optimization of the sub-grid model parameters within their range of uncertainty is necessary to optimize the predictive capabilities of the model. There is a need for more reliable and efficient methods of optimizing sub-grid parameters in CFD models used for process safety computations. The primary goal of the project is to develop such methods through a cooperation between GexCon AS and the Optimization group at the University of Bergen.

SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret

Developing Arctic Modelling and Observing Capabilities for Long- term Environmental Studies - Integrated Project

Awarded: NOK 3.7 mill.

Funding scheme:

SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret

Funding Sources

Thematic Areas and Topics