Fra formelle til reelle rettigheter: Minoritetskvinners diskrimineringsvern i en kulturelt kompleks, sosialt ulik og transnasjonal kontekst

-The research project examines immigrant women's right to substantive equality and protection against discrimination under the Convention on Elimination of all Forms of Discrimination against Women (CEDAW) and Norwegian law. The CEDAW Committee has in its concluding comments to Norway's periodic reports called for measures to ensure that immigrant and refugee women achieve the same civil, political, social and economic rights as ethnic Norwegians and are put on an equal footing with men within their own social group. The overall aim of the research, which focuses on the right to legal information and the right to equality in the family, is to explore how immigrant women experience marginalization on the basis of a combination of gender, ethnicity, religion and social economic class. A related aim is to explore how many immigrant women are caught between national law and the norms and expectations largely followed by members of the families and ethnic communities to which they belong. Firstly, the research examines the state obligation to make information about rights understandable, relevant and acceptable to different groups of immigrant women. Towards this end it analyses the complex relationship between the right to legal information, choice and autonomy in the context of migrant women's mixed identities as individual citizens and members of transnational families. It concludes that, in order to make rights real, insight in the relationship between rights awareness, women's multiple identities and legal pluralities is required Secondly, the research examines what obligations Norway as a state party to CEDAW has to respect, protect and fulfil Muslim immigrant women's rights in processes of divorce. It points out factors that obstruct the fulfilment of Muslim minority women's protection against discrimination in divorce proceeding, with focus on certain elements found in traditional Muslim family laws. The study shows that Norwegian legislation and administrative practice not is fully in consonance with the CEDAW. It is argued that Muslim women's right to equal divorce proceedings calls for rethinking of a variety of areas such as informal dispute resolution mechanisms, public administrative practice in divorce cases and private international law's rules concerning choice of law. Project homepage: http://www.jus.uio.no/ior/forskning/prosjekter/formelltilreell/

Prosjektet ønsker å bidra til en gjennomtenkning av minoritetskvinners diskrimineringsvern i forhold til den kjønns- og rasenøytrale norske rettsenhetsmodellen. Kvinnerettslige studier av innvandrerkvinners stilling både i norsk og dansk kontekst viser hv ordan svak stilling i forhold til språk, utdanning og arbeid svekker kvinners rettsbeskyttelse i ekteskapet, samtidig som svak rettsbeskyttelse i ekteskapet svekker adgangen til informasjon, utdanning og arbeid. Prosjektet analyserer på denne bakgrunn dis krimineringsbeskyttelsens virkemåte med utgangspunkt i minoritetskvinners situasjon i ekteskap og familie og i lys av den kulturelt komplekse, sosialt ulike og transnasjonale konteksten som retten virker inn i. Diskrimineringsrettslige implikasjoner av kr avet om anerkjennelse av kulturell og normativ diversitet på den ene siden og kravet om likestilling og integrasjon på den andre, undersøkes i lys av kunnskap om rettens virkemåte på konkrete delområder, som kravet om frivillighet ved ekteskapsinngåelse o g likedeling av fellesbo. Diskrimineringsvernets virkemåte behandles videre med utgangspunkt i innvandrerkvinners transnasjonale ekteskaps- og familierelasjoner, og i lys av samspillet mellom menneskerettigheter, internasjonal privatrett, norsk rett, bakg runnslandets rett og lokal praksis i nettverk på tvers av landegrensene. Prosjektet har en personrettet tilnærming i skjæringsfeltet mellom kvinnerett, familierett, utlendingsrett, rettshjelpsrett, internasjonal privatrett, menneskerettigheter, islamsk re tt, pakistansk rett, rettsosiologi og rettsantropologi. Det bygger på et juridisk materiale som spenner fra private avtaler, rettshjelpssaker, fylkesmannspraksis, praksis ved sosialkontorer og domstolspraksis. Det vil kunne bidra med empirisk fundert fors kning som er relevant for oppfyllelsen av Norges internasjonale forpliktelser overfor innvandrerkvinner, særlig kravet om bruk av proaktive virkemidler etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon.