Transnasjonale nettverk, nasjonale demokratier. Politisk mobilisering og engasjement blant unge voksne med innvandrerbakgrunn

Internasjonal migrasjon er et kjennetegn ved moderne globalisering. Økonomiske, politiske og sosiale forhold gjør at mennesker flytter til nye steder og etablerer seg i andre land. Mange opprettholder likevel viktige bånd til hjemlandet. Et resultat er at politisk aktivitet, lojalitet og tilhørighet I forhold som tidligere var lokalisert innenfor nasjonalstaten i større grad skjer på tvers av landegrensene. I dette prosjektet setter vi søkelyset på hvordan transnasjonal mobilisering arter seg, samt hvilk en betydning nye tilknytningsformer har for integrasjonen i et nytt land. Det ligger et potensial for spenninger som følge av at man er bosatt i et samfunn, men har interesse og engasjement et annet sted. Dette innebærer at etniske minoriteter kan ha fler e referanserammer på samme tid: Det nye samfunnet, hjemlandet, og forskjellige former for transnasjonale nettverk, forankret i felles politiske interesser eller delte identiteter (Andersson 2005). Mot en slik bakgrunn, er prosjektets overordnede problemst illing: Hvilken betydning har transnasjonale nettverk basert på kollektiv identitet og universelle (se nedenfor) interesser, for politisk mobilisering blant unge voksne med minoritetsbakgrunn? Formålet er å identifisere og analysere konsekvensen av eventu elle motsetningsforhold mellom tilhørighet til samfunnet man er bosatt, og tilhørighet til transnasjonale fellesskap. Relasjonen mellom unge voksne med innvandrerbakgrunn og det transnasjonale er relevant fordi mange unge, med sine oppveksterfaringer fra en ny kontekst, ofte befinner seg i et spenningsforhold til foreldrenes kulturelle bakgrunn; de orienterer seg gjerne ved hjelp av globale kommunikasjonsverktøy og de har vokst opp i et medielandskap som tilbyr et bredt spekter av ulike impulser for ident ifisering og mobilisering (Nayak 2003). Temaet har store politiske implikasjoner når det gjelder betingelser for integrasjonsprosjekter innen rammen av en nasjonalstat. Dersom det er riktig, slik det hevdes av forskere som Smith og Guarnizo (1998), Farrar (1999), Rosewarne (2004) og Olesen (2005) at det er i koblingen mellom transnasjonale, nasjonale og lokale nettverk at viktige uttrykk for identitets- og interessebasert politisk mobilisering blant minoriteter skjer i dag, reises flere spørsmål: Hvordan forstå de nye etnisk relaterte formene for tilhørighet, hvilken utfordring representerer transnasjonal forankring for nasjonale demokratier, og hva er nasjonalstatens plass i de pågående prosessene? Med minoritetsforankrede transnasjonale nettverk forstår vi nettverk som innvandrere og etterkommere (barn av 1. generasjonsinnvandrere født i Norge) deltar i, og hvor deres interesse- eller identitetspolitiske prosjekt er orientert på tvers av nasjonalstatlige grenser (Kivisto 2003). Nettverkene kan være mer eller mindre organiserte, og de kan være basert på både identitets- og interesseforankrede fellesskap (Olesen 2005). De transnasjonale nettverkene overskrider grensene for ulike nasjonsbaserte politiske systemer, og kan bidra til å identifisere nye grense r for politisk mobilisering (Østergaard-Nielsen 2002). Koblingen mellom det lokale og det transnasjonale vil studeres med utgangspunkt i situasjonen i Norge. For å få grep om framtidige vilkår for det flerkulturelle samfunnet er det av stor betydning å an alysere orienteringer og nettverk som unge med minoritetsbakgrunn inngår i. De er i en livsfase hvor de skal fullføre utdannelse, skaffe seg jobb og finne en partner. Noen vil også ha behov for en avklaring i religiøse spørsmål. Samtidig skal de skal fore ta en viss løsrivelse fra relativt forskjellig fra foreldrenes, gjerne ha en tilsvarende åpenhet i fortolkningen av egen identitet og relasjoner til omgivelsene. I tillegg vil både erfaringer med og en felles frykt for potensiell eksklusjon, som følge av status som ”utlending”, gi grunnleggende premisser for fortolkning og opplevelse av handlingsrom. Vi legger opp til en bred definisjon av politisk mobilisering. Hensikten er å på den måten fange inn et bredt spekter av organisert og uorganisert politisk o rientering generert i samspillet mellom transnasjonale bevegelser, skiftende identiteter, lokal stedskontekst og hverdagslivets inklusjons- og eksklusjonsprosesser. I Norge har det hittil vært gjennomført lite forskning som omhandler politisk orientering og deltakelse blant etniske minoriteter. I Makt- og demokratiutredningen (1998-2003) var boka Sand i maskineriet. Makt og demokrati i det flerkulturelle Norge (Brochmann, Borchgrevink og Rogstad 2002) den eneste som hadde et hovedfokus på etniske minorite ter. Her ble imidlertid ikke betydningen av transnasjonale bevegelser viet oppmerksomhet, til forskjell fra blant annet den danske ”Magtudredningen”, hvor etniske minoriteter og betydningen av transnasjonale sosiale bevegelser er gitt større plass (Østerg aard-Nilsen 2002, Togeby 2002). Norske ungdomsstudier (Andersson 1999, 2003, 2004, 2005 Jacobsen 2002, Prieur 2004, Vestel 2004a, 2004b, 2004