Påvirker avlsarbeidet for økt sjukdomsresistens forekomsten av vaksineskader, immunrespons og effekten av vaksinering ?

I de norske avlsprogrammene for laksefisk har det gjennom flere generasjoner blitt selektert for økt resistens mot infeksjonssjukdommene furunkulose og ILA og metoden, smittetest med uvaksinert presmolt, har blitt tatt i bruk for flere arter andre steder i verden. Det er vist at slik seleksjon øker den naturlige resistensen. Samtidig er det blitt utviklet gode vaksiner mot mange infeksjonssjukdommer, og disse brukes rutinemessig i oppdrettsnæringa. Det finnes lite kunnskap om hva slags effekter økt naturl ig resistens har på virkninger og bivirkninger av vaksinering. Bivirkninger ved vaksinasjon (akutt og senere bukhinnebetennelse som fører til sammenvoksninger og melaninavleiring i bukhinnen og indre organer) utgjør i dag en økonomisk og etisk utfordring i lakseoppdrettet. Prosjektet tar sikte på å klarlegge årsakene til skadene og finne fram til tiltak som kan redusere dem. Det er derfor et stort behov for å finne ut om vaksinedosen (antigenmengde) bør tilpasses etter hvert som den naturlige resistensen øker og om kriteriene for seleksjon bør endres. Som modell i denne studien benyttes resistens overfor eksperimentell smitte med Aeromonas salmonicida i forsøk med individmerket uvaksinert og vaksinert presmolt fra 150 familier fra SalmoBreed, og historisk e data fra AquaGen. Målet er å undersøke størrelsen på den genetisk sammenheng mellom naturlig resistens hos uvaksinert fisk og den beskyttende effekten av vaksinering med dagens og en redusert vaksinedose, samt den genetiske sammenhengen mellom naturlig resistens og forekomst av vaksineskader med vaksinert fisk i feltstudier. Det vil også bli gjennomført kontraststudier av aktiviteten hos makrofager fra høy resistent og låg resistent fisk.