Et kritisk blikk på norsk velferdsforskning

Slik vi oppfatter programstyret, ønsker det å få økt innsikt i to hovedspørsmål. Det første er hva karakteriserer den velferdsforskningen som programmet finansierer? Det andre spørsmålet er i hvilken grad kunnskapsproduksjonen oppfattes som relevant og ny ttig av de departementer som finansierer forskningen. Med dette utgangspunktet, og med bakgrunn i de ambisjoner for kvalitet og relevans som Programstyret har formulert i sin programplan, planlegger vi et prosjekt som starter med å "rydde feltet" gjenno m å skille mellom vitenskapsteoretiske og kunnskapssosiologiske perspektiver på kunnskapsproduksjonen. I et vitenskapsteoretisk perspektiv på et fagmiljø eller forskningstradisjon vil man normalt være opptatt av å karakterisere kunnskapsproduksjonen lan gs tre dimensjoner: 1) Hva karakteriserer forskningsprosjektene? Hvorfra kommer de spørsmål forskerne stiller og gjennom hvilke rådende metoder og typer av data besvares disse spørsmålene? 2) Med hvilke overordnede teoretiske perspektiver arbeides det? 3 ) Hva er forholdet mellom disiplinnærhet versus tverrfaglige perspektiver? I et kunnskapssosiologisk perspektiv vil oppmerksomheten retter mot forskningen som en arena for sosiale og politiske prosesser. 4) (Mye) norsk velferdsforskning synes å være dr evet fram av en bestemt kohort forskere som har valgt (eller "bygget") en instituttsektor som den institusjonelle referanse for forskningen. Universitetsmiljøene synes å ha vært lite tilstede, - om enn i ulik grad for de ulike fagene. Er dette en korrekt observasjon, - og i så fall, hvorfor er blitt slik? Hvilke konsekvenser har dette hatt for kunnskapsproduksjonen? 5) Forskningsmiljøer, - i særdeleshet de som defineres tematisk ved det fenomen de skal vinne kunnskap om (trygde-, barne-, funskjonshemmedef orskning) vil ha en iboende tendens til å danne mer eller mindre lukkede miljøer. Er dette tilfellet? Og hvilke konsekvenser har det?