Sammendrag
Formålet med denne studien var å undersøke hvilke erfaringer samiske terapeuter har med utvikling av terapi tilpasset samiske familier ved bruk av lokale naturområder, kalt "meahcceterapiija" på samisk, som en del av sitt behandlingstilbud. Gio rgis deskriptive fenomenologiske metode ble brukt med sikte på å få frem informantenes opplevelser og erfaringer. Informantene var seks samiske terapeuter som jobber eller har jobbet ved familieavdelingen ved SANKS, Samisk Nasjonalt Kompetansesenter - psy kisk helsevern, lokalisert i Karasjok i Indre Finnmark.
De viktigste funnene i analysen viser at "meahcceterapiija", slik den drives av terapeutene, bygger på fleksibilitet og egalitet, uformell samhandling, avslappet stil og en naturlig rytme. Dette er verdier og samhandlingsmåter som står sentralt i den samiske kulturen. Videre framstår "meahcceterapiija" som en handlingsorientert terapiform, der det legges vekt på samhandling samtidig som det samtales. Observasjon er også et sentralt element ved at ny e aspekter ved familiesampillet kan tre frem, både grunnet at dette er en annen setting og at observasjonen er sammenhengende over lengre tid. Studien tyder på at "meahcceterapiija" er et steg i riktig retning i forhold til å utvikle en terapiform som er tilpasset den kulturen den drives innenfor.