2015

2013

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Fornyings-, administ

Ukjent

Diverse

Finansinntekter

Moderniseringsdepart

Kommunal-og distrikt

Nærings- og handelsd

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Oslo

Innlandet

Trøndelag - Trööndelage

Vestland

Finnmark - Finnmárku - Finmarkku

Buskerud

Nordland - Nordlánnda

Vestfold

Akershus

Telemark

Agder

Troms - Romsa - Tromssa

Ukjent Fylke

Rogaland

Møre og Romsdal

Østfold

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

Offentlig sektor

Helseforetak

Instituttsektor

Øvrige

UoH-sektor

Næringsliv

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Særskilte forvaltningsoppdrag

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Sverige

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Politikk- og forvaltningsområder

Utviklingsarbeid

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Global oppvarming fører til store endringer i Antarktis; isbreene, is bremmene og havisen smelter; det påvirker havstrømmer og dynamikk i Sørishavet som igjen påvirker de marine økosystemene og deres evne til å absorbere den økte atmosfærisk CO2 som er et resultat av menneskelig aktivitet. Sørishavet er har rike økosystemer hvor planteplankton og isalger effektivt lagrer CO2 gjennom fotosyntese. De nåværende og fremtidige endringene i den fysiske dynamikken i Sørishavet vil spille en stor rolle for fremtiden til marine økosystemer her og dermed evnen til å absorbere CO2.

Dette prosjektet har som mål å etablere et observatorium for biologisk mangfold og økosystemendring for det østlige Weddellhavet / Kong Haakon VII-havet. I denne regionen har det vært begrensede effekter av klimaendringer, men det er nå økende bevis økte miljøforvandling med betydelig innvirkning på biologisk mangfold og funksjonen til økosystemene. Det er begrenset data om økosystemet i dette området. Ved å etablere systematisk overvåkning av økosystemet, vil dagens status for økosystemet og det biologiste mangfoldet sammenlignes med antatte framtidige endringer. Dette vil bidra til å oppnå internasjonale mål for bevaring av marint biologisk mangfold og demping av klimaendringer.

This Biodiversa+ project aims to lay the foundation of a transnational Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change (WOBEC) for the Eastern Weddell Sea / King Haakon VII Sea (EWS) in the Southern Ocean. The Weddell Sea plays a key role for global ecosystem services, such as climate regulation and food provision, and hosts many species with conservation status. Acknowledging this unique ecological value, the EU and other members of the Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR) are working towards a Marine Protected Area in the Weddell Sea (WSMPA). In the EWS, there is increasing evidence of a transition from a period of relatively muted climate change into an era of environmental transformation with significant impacts on biodiversity and ecosystem services. Until present, however, the ecosystem of the EWS has remained notoriously under-studied. By laying the foundations of systematic ecosystem monitoring in the EWS, WOBEC will provide a baseline of the present state of biodiversity and ecosystems against which change can be measured and contribute to a number of transnational goals in marine biodiversity conservation and climate change mitigation, including the UN Sustainable Development Goals, the EU Biodiversity Strategy for 2030, and the post-global biodiversity framework.

Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change

BioBoost+-prosjektet vil fremme kostnadseffektiv høyfrekvent prøvetaking og identifikasjon av marine planter og dyr ved å bruke Artificial Intelligence (AI)-teknologi på fotografier og video. Disse metodene vil bli brukt på habitater (sjøgressenger, skalldyrsenger og makroalgekroner), indikatorarter av økologisk og økonomisk betydning (f.eks. fisk, hummer, strandfugl), invasive arter og plankton (grunnlaget for næringsnettet). Ved Nord universitet vil fokus være på automatisering av analyser av dyreplanktonprøver samlet inn årlig i over 40 år, og nyere etablert overvåking av havbunnsfauna og fisk på livestream undersjøisk video i Saltfjord.

Disse dataene er nødvendige for å gi rettidig informasjon om helsen til økosystemene og endringer i biologisk mangfold i sammenheng med fiskeri, klimaendringer og invasive arter. Dette prosjektet i europeisk målestokk involverer åtte organisasjoner og har studiesteder i Middelhavet, Nord- og Norskehavet, inkludert steder med aktiv habitatrestaurering og marine verneområder. De forbedrede metodene vil akselerere tilgjengeligheten av informasjonen for forskere, myndigheter og innbyggere.

BioBoost+ is designed to improve non-invasive, cost-effective, and high-frequency sampling and identification of marine plants and animals by applying state-of-the-art Artificial Intelligence (AI) technology with digital imagery including real-time monitoring via camera networks and involvement of citizen science groups. These methods are applied to a wide range of taxa, from habitat-forming species (seagrass meadows, shellfish beds, and macroalgal canopies), indicator species of ecological and economic importance (e.g., coastal fish, lobsters, shorebirds), invasive species, and understudied groups (from microscopic, free-floating animals to rare fish). BioBoost+ enhances biodiversity monitoring within European regional seas from the Mediterranean, North and Norwegian Seas to support ongoing conservation interventions such as active habitat restoration projects and Marine Protected Areas (MPAs). Improved biodiversity monitoring will allow a better understanding of large-scale phenomena, such as thresholds, regime shifts and species invasions in vulnerable ecosystems, improve the capacity to predict the impacts of multiple stressors, and to develop better indicators of marine ecosystem health.

Boosting the Frequency and Scale of Marine Biodiversity Monitoring Using Digital Imagery and Artificial Intelligence

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

GeoPON-prosjektet tar sikte på å utvikle en 100 % sirkulær pongtong, fri for EPS, ved bruk av en skreddersydd geopolymer betong, og å dokumentere virkningene på ytelse og bærekraft. I tillegg, og for å redusere den totale tettheten til pongtongen, vil prosjektet også se på å erstatte de naturlige tilslagene i betongskallet med et sirkulært lett tilslag med lavt eller nøytralt karbonavtrykk, laget av avgang fra gruveindustrien og resirkulerte materialer fra industrien, . Som sådan vil innovasjonen føre til design av et nytt produkt, 100 % sirkulært og med lavere karbonavtrykk enn tradisjonell betong. For å passe til pongtong-spesifikasjonene, må produksjonsprosessen av det geopolymer baserte bindemiddelet og tilslagene optimaliseres og tilpasses.: Det  geopolymer baserte bindemiddelet er et semikrystallinsk amorft materiale, som dannes gjennom polymerisasjonsreaksjonen mellom en aluminosilikat kilde og en alkalisk reagens. Det er et sementfritt bindemiddel, med ultralavt karbonavtrykk, som også tillater CO2-binding. Tilslagene som produseres i prosjektet er satt sammen av et bindemiddel, et tilslagsmateriale samt ulike ytelsesbaserte tilsetningsstoffer, granulert og sintret ved høy temperatur, en prosess som gjør det mulig å skreddersy tilslagsegenskapene til brukerens behov, og for å kunne utnytte den produserte geopolymer baserte betongen som råmateriale ved produksjon av tilsvarende tilslag på slutten av levetiden. For å muliggjøre integrering av den sirkulære geopolymerbetongen som er utviklet i prosjektet til pongtongen, vil det etableres en helhetlig optimaliseringstilnærming i prosjektet, for å definere den beste utformingen av flytende strukturer basert på vurderingene av sirkulære betonger og kravet til de strukturelle ytelsene. Tilnærmingen vil inkludere design, bruk av fluidstrukturinteraksjonsmodellering, produksjon av pongtongen, produksjon av geopolymer og aggregater, og vurdering av miljømessige/økonomiske hensyn.

The main objective of the project is the development of 100% circular pontoon free of EPS using tailored geopolymer concretes and demonstrate the impacts on performance and sustainability. In addition, and for decreasing the overall density of the pontoon, the project will also look at substituting the natural aggregates in concrete shell by high performance recycled particles obtained from industrial wastes. As such, the innovation will lead to the design of a new product, 100% circular, manufactured and commercialised by Helmar. The production process of the foamed geopolymer concrete and the aggregates must also be optimised and tailored to fit for the pontoon specifications, leading to a new production process for Rockpore, and new waste recycle chain for Rana Gruber.
Helmar anticipates that the use of EPS might be prohibited in the future due to new regulations and is looking for alternatives.  The Rockpore solution appears very appealing as a substitute for EPS: The Rockpore concept is a type of low-density geopolymer-concrete, 100% circular, using recycled Light Weight Aggregates and cement free binders. The properties of the TBG can be modified to fit end user needs, which enables market penetration in markets outside the construction sector. The present project aims at utilising and adapting the Rockpore TBG together with a unique cement free, ultra-low carbon footprint binder as a substitute to traditional EPS block in the pontoons. In addition, a new aggregate type will be developed, as a substitute to the natural aggregates used in the shell concrete. To enable the integration of the circular geopolymer concrete developed in the project to the pontoon, a holistic optimization method will be established to define the best design of floating structure based on the assessments of circular concretes and the requirement on the structural performances, and will include design, manufacturing and assessment of environmental/economic considerations.

Development of a fully circular pontoon design by substituting EPS with a foamed carbon sequestrated geopolymer-concrete

Akvatiske sopp (AS) er en betydelig del av biologisk mangfold i ferskvanns og marine økosystemer. De er avgjørende komponenter i akvatiske økosystemer og har viktige økosystemfunksjoner som nedbrytere av dødt organisk materiale, mutualistiske symbionter, parasitter og patogener som kontrollerer dyre- og plantepopulasjoner. AS påvirker syklusen av karbon og næringsstoffer og fungerer som en ernæringskilde for høyere trofiske nivåer i næringsnettet. Til tross for deres betydning for akvatisk biologisk mangfold, økosystemfunksjoner og tjenester, og overlegent potensiale for biovurdering av vannmiljøer, mangler vi for tiden nasjonale overvåkingsprogrammer for AS. Vi har betydelige kunnskapshull om taksonomisk og funksjonelt biologisk mangfold og distribusjon av AS, samt deres følsomhet for endringer i klima- og arealbruk. Dette er spesielt kritisk for truede økosystemer som isbreer og elvemunninger som er under rask endring på grunn av menneskeskapte klimaendringer og tilstedeværelsen av andre menneskeskapte stressfaktorer som forurensninger. Med bruk av moderne DNA-sekvenseringsmetoder, arkivprøver fra nasjonale overvåkingsprogrammer og satellittbilder kan vi nå adressere kunnskapshull i AS-mangfold og distribusjon, bane vei for at AS kan inkluderes i store nasjonale overvåkingsprogrammer og forutsi responsen fra AS til endringer i klima- og arealbruks ved hjelp av modellering. NorMoSTFun bidrar til disse målene som en del av det multinasjonale prosjektet MoSTFun (Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal Biodiversity) som er finansiert av Biodiversa+-programmet.

Aquatic fungi (AF) are a significant part the of biodiversity in freshwater and marine ecosystems. They are crucial components of aquatic ecosystems and have important ecosystem functions as decomposers, parasites and pathogens that control animal and plant populations and affect carbon and nutrient cycling. They also function as a source of nutrition for higher trophic levels. Despite their importance for aquatic biodiversity, ecosystem functions and services, and superior potential for bioassessment of aquatic environments, we currently lack national monitoring programs for AF. We have substantial knowledge gaps on taxonomic and functional biodiversity and distribution of AF, as well as their sensitivity for climate and land-use changes. This is especially critical for threatened ecosystems such as glaciers and estuaries that are under rapid change due to human-caused climate change and the presence of other anthropogenic stressors such as pollutants. With the use of modern -omics methods, archival samples from national monitoring programs and earth observation technologies we can now address knowledge gaps in AF diversity and distribution, pave the way for AF to be included in large-scale national monitoring programs and predict the response of AF to climate and land-use changes using modelling. NorMoSTFun is contributing to these aims as part of the multinational MoSTFun (Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal Biodiversity) project that is funded by the Biodiversa+ program.

NorMoSTFun: Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal biodiversity in Norway

Midlene fra BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena fordelt på år

Midlene fra BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena fordelt på fylker

Midlene fra BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena fordelt på fagområde

Seniorforsker

The manufacturing industry in Norway as well as Europe is facing increased pressure to reduce manufacturing costs. Automation along with advanced manufacturing systems and lean manufacturing concepts has to some extent preserved Europe as a key area for m anufacturing. Manufacturing cost cutting, however, is not enough,  Europe must also intensify the development of sustainable, innovative, high value added products. This calls for research on how to develop the right new products effectively in a competit ive and global market place. A key in this connection is to establish product development tools, systems and working modes - applicable to people with different functions and at different levels in the organization - improving the value added productivity  from all resources involved in taking a new product from idea to market distribution. Investments in new products should be made on those products with the highest potential in a Product Life Management (PLM) perspective based on technology, knowledge, r esources, marked, profit potential and business environment. However, such practical methods - involving tools and systems applicable to different parts of an organisation, making the development process of high added value products more effective - are n ot presently available.

This KMB will establish new knowledge and develop new tools and methods to support product development. The KMB will develop and establish new metrics for productivity in product development as well as methods for use of existing manufacturing and product data in product development. New simulation tools will be established. 

The research will focus on the following tasks:

1. Performance metrics in product development
2. Data collection and re-use of product and manufacturing da ta 
3. New holistic models of Product development
4. Methods for effective product development
5. Decision making support tools

There will be 2 PhD scholarships in the project

LPD - Lean Product Development

I prosjektet BEST - Betre elektronisk samhandling og tenester, vil Fylkesmannen i Sogn og Fjordane arbeide for ein meir effektiv saksflyt mellom ulike offentlege verksemder og forvaltningsnivå, betre kvalitet på saksbehandlinga og raskare svar for brukara r av offentlege tenester. Prosjektet vil gjennom eit breitt samarbeid med departement, regional statsforvaltning, fylkeskommunen, kommunane og leverandørar av elektroniske løysingar gjennomføre følgjande delprosjekt:

1. Utrulling av skjemaløysing i nye f ylke og effektivisere saksbehandlinga - Fri rettshjelp
2. Utrulling av løysingar for elektronisk dokumentutveksling i nye embete og kommunar
3. Utvikling og testing av elektronisk dokumentutveksling mot nye saks-/arkivsystem og verksemder
4. Effektiviseri ng av tilskotsforvaltning gjennom utvikling av interaktive skjema og rapporteringsløysingar

BEST - Betre elektronisk samhandling og tenester

Kulingprosjektet er å samle og systematisere lokalhistoriske materiale gjennom å ta i bruk pedagogiske IKT-verktøy for å effektivisere og bedre den pedagogisk støtte til sluttbrukeren. Dette gjøres ved å videreutvikle den pedagogiske modellen bak Kulingko nseptet og benytte emnekart-standarden

Vi vil i dette prosjektet bygge videre på erfaringer fra tidligere Høykomprosjekt der en pilotversjon av den kulturhistoriske databasen Kuling (versjon 1.1) er blitt utviklet. 

Prosjektet ønsker å videreutvikle sam arbeidet og kompetansen som er utviklet i tidligere Høykomprosjektet. Dette gjøres ved å videreføre et etablert samarbeid mellom Øksnes, Sortland og Bø kommune - med sine avdelinger i Museum Nord, inn i en et nytt prosjekt, der næringsliv, nye kommuner og  Museum Nords museer i Vesterålen, Lofoten og Ofoten skal få ta del i denne offentlige tjenesten. 

Prosjektet vil bruke åpen kildekode.  

Prosjektet skal
-øke tilgangen til sentralt kulturmateriale
Kuling vil kunne gjøre at flere får tilgang til lokalhi storisk materiale, ikke minst skolene. Materialet vil  ha stor interesse for lokalhistorisk interesserte generelt, for eksempel i historielag og kystlag.

-motivere til kvalitetsheving 
Ei kopling mellom museum, skole, vil fremme tverrsektoriell tenking o g åpne for nye idéer og utveksling av kompetanse.

- gi effektiviseringsgevinst
Tradisjonell museumsformidling er en kostbar prosess. Formidling via Internett vil  føre til lavere kostnader. Offentlig forvaltning vil benytte  registreringene sine planer, bl.a reguleringsplaner, bebyggelsesplaner osv.

- være presentasjonsverktøy for forskningsinstitusjoner
Prosjektet vil ha stor betydning for formidling av to forskningsprosjekt i regi av Universitetet i Tromsø.

- Bli et nasjonalt demonstrasjonsprosjekt i nnen skole og kultur
Forberede integrering i Kulturnetts emnekartløsning

Kuling - kulturhistorisk emnekart for læring og undring

Dei sju Nordfjordkommunane Bremanger, Eid, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn og Vågsøy har gjennom fleire år hatt eit fruktbart og godt samarbeid innanfor IKT. I samband med Høykom-satsinga har Nordfjordkommunane tidlegare gjennomført tre større prosjekt, som alle er sett i drift og vert utvikla vidare. 

Nordfjordkommunane har siste 2 åra gjennomført kvalitetssikrings-prosjekt for både skule- og barnehagedrift. Som følgje av dette prosjektet er det to område som skal prioriterast vidare:

- Innføring av f elles fagsystem og samordning av administrative rutinar som basis for utvikling av samarbeid og kompetanseutveksling mellom kommunane, og mellom einingane
- Ein felles regional portal for tilrettelegging av informasjonsstoff og kunnskapsformidling, som ha r nytteverdi for både administrasjon, lærarar og elevar.

Dagens status er at tre kommunar manglar fagsystem for begge sektorane, dei andre har ei blanding av fagsystem. 
Ved å samordne innkjøp, opplæring og implementering av systema er dei samla innspari ngane rekna til ca. 1,3 mill kr på innkjøp, og ca. 250.000 kr i årleg innsparing knytt til programvaren. I tillegg kjem sparte administrasjonskostnader som i første fase er rekna til om lag 400.000 kr. 
Det samla gevinstpotenisale vert då 1,3 mill på fell es innkøp og 650.000 på drift og vedlikehald, som kan nyttast til heving av kvalitet på tenestene.

Tilrettelegging av informasjonsstoff og kjelder er ei stor oppgåve som få skular har høve til å kunne gjere kvar for seg. Nordfjordkommunane vil, i tråd me d Kunnskapsløftet, samarbeide om å legge til rette for ein regional kunnskapsportal som har forankring i lokale læreplanar med lokal identitet og oppbygging. Portalen skal gje oversikt på eit rikt utval av lære- og informasjonsstoff, som vert ordna i ein lett søkbar databaseform. 

Portalen vil bygge på same tekniske løysning som alle kommunane tok i bruk i 2005 på heimesidene, og den kan nyttast som reiskap for heimesider til kvar enkelt skule.

Sophusportalen - Fornying og kunnskapsformidling for skulane og barnehagane i Nordfjordkommunane

Prosjektet skal med utgangspunkt i pilotprosjektet for visning av kommuneplaner på www.geono.no, etablere en brukervennlig nettjeneste for kommuneplaninformasjon i Nordland. Med kommuneplaner menes her kommuneplanstatus, kommuneplanens strategiske del (sa mfunnsdelen) og arealdel med kart, tegnforklaring, bestemmelser og andre retningslinjer. 

Hovedfokus er forbedring av brukergrensesnitt, funksjonalitet og innhold med utgangspunkt i realisert pilotprosjekt (www.geono.no, kommuneplaner i Nordland). 

I ti llegg skal kommuneplaninformasjon gjøres tilgjengelig som wms.

Tilgjengeliggjøring av kommuneplaner i Nordland

Kartdata og geografisk informasjon spiller en viktig rolle både i samfunnsplanlegging og for verdiskaping og utvikling av tjenester rettet mot næringslivet og innbyggerne. Tilgang på geodata er avgjørende for kommunal saksbehandling og utvikling av kvalit ativt gode tjenester. For næringslivet ligger det betydelige verdiskapingsmuligheter i å utvikle tjenester på grunnlag av geografisk informasjon.

geoPortal 2007 skal legge til rette for og realisere samspill mellom kommunale og nasjonale geodatatjenester  og bidra til øket effektivitet i kommunene i henhold til eKommune satsingen.

Stedfestet informasjon representerer betydelige verdier for samfunnet. Det satses nå aktivt internasjonalt og nasjonalt på å bygge opp infrastrukturer som skal bidra til at inf ormasjonen gjøres lettere tilgjengelig. Siktemålet er at stedfestet informasjon skal kunne flyte lettere mellom ulike forvaltningsnivåer, fagmiljøer og over landegrenser.

geoPortal 2007 vil sikre at viktig kunnskap opparbeidet gjennom tidligere Høykom pr osjekter nå kan innarbeides i nye sammenhenger, og at vi får realisert effektiv tilgang til viktig elektronisk innhold. Støtte fra Høykom programmet gjør det mulig å forsere arbeid på prioriterte områder og at resultatene raskt blir lagt til grunn for den  nasjonale infrastrukturen.

Prosjektet bygger på forvaltningssamarbeidet Norge digitalt. Dette sikrer involvering av flere kommuner og forvaltningsnivåer. Satsingene i Norge på dette området ligger langt framme i en internasjonal sammenheng og vi bidrar aktivt til utvikling av europeisk infrastruktur.

Større anvendelse og nytte av geodatatjenester i kommunene krever modning og synliggjøring av gevinster gjennom gode demonstarsjonsprosjekter. geoPortal 2007 etablerer et rom for videre samarbeid og utvikl ing av et felles rammeverk som bidrag til utvikling av landets IT-virksomhet slik denne kommer til uttrykk i strategidokumentet eNorge 2009.

geoPortal 2007 - Samspill mellom geodatatjenester i ekommuner

Prosjektet er en oppfølging av Høykomprosjekt 170253.  Nevnte prosjekt skal oppfylle deler av Kunnskapsdepartementets
"Program for digital kompetanse". Bl.a. lages det en felles IKT-plan for grunnskolene i de fire kommunene.

Det nye prosjektets hovedoppg ave er utrulling av IKT-plan.  
Planen inneholder implementering av sentrale systemer for skolesektoren, og det forutsettes en betydelig ressursinnsats i form av opplæring av ulike brukergrupper.  

Det er store avstander i kommunene.  Vegstrekningen mell om de to skolene som befinner seg lengst fra hverandre er 238 km.  For å unngå at det brukes for mye ressurser på reisevirksomhet i forbindelse med implementering og opplæring, tas det sikte på bruk av videokonferanseutstyr.

Det planlegges avsatt personr essurser til ei gruppe av superbrukere (4 personer i 2,2 stillinger) som skal planlegge og gjennomføre opplæringen.

Prosjektet har ei totalramme på ca. 3,1 mill.

I tillegg til Høykom, søkes det om støtte fra Fylkesmannen i Hedmark fra potten over tilbak eholdte skjønnsmidler 2006.

Prosjektet starter 2. juni 2006 og avsluttes med en sluttrapport per 15. juni 2007.

Dokumentasjon som utarbeides under prosjektet gjøres tilgjengelig via Høykom, Høyvis og på egne nettsider.

Gjennomføring av interkommunal IKT-plan i grunnskolen i ASP-kommunene Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot

Prosjektet gjeld 6 kommunar med 14.000 innbyggarar og 50% av arealet i Telemark.

Målretta strategiarbeid for regionen, og for bruk av IT, har etablert handlingsplanar og faktagrunnlag for vidare handling.  Såleis er det i dag eit visst samanfall for ein rekke rekkje fagapplikasjonar.  Vidare er dei fysiske føresetnadane for nye driftsformar og tettare fagleg samarbeid mellom kommunane tilstades gjennom planmessig utbygging av fibersamband til alle kommunehus og dei aller fleste underliggande institusjona r.

Ein treng nå å realisere og synleggjere gevinsten som ligg i interkommunalt samarbeid med breiband. Særskilt ønskjar ein at sak/arkiv blir gjort tilgjengeliggjort. Følgjeleg må ein sikre at digitale skille, knyta til fråvær av tilgang til breiband og/ eller kompetanse om bruk, ikkje hindrar kommunane i deira mulighet til å levera tenester digitalt. I dette ligg at ein må særskilt adressere dei siste som i dag ikkje kan få breibandtenestar, og/eller dei som ikkje har teke breiband i bruk, men der kommun ane har eit behov for å levere sine tenester.

Vi vil med dette prosjektet: 
1.Omprioritere frå intern sakshandsaming til meir publikumsretta aktivitetar ved etablering av nytt felles sak/arkiv system.
2.Ta viktige steg for i neste fase å kunne innføre fu llelektronisk arkiv.
3.Demonstrere korleis ein i ein del av eit tynt befolka område kan oppnå 100% deking og gjennom dette og pilotere effekten av utviska digitale skile.

Sak/arkiv-tenester til ALLE i Vest-Telemark

Et aktivt friluftsliv er et av regionens viktigste fortrinn. Et samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen ved kommunene i Nord Østerdal og Rørosområdet og turforeningene i regionen har til mål å synliggjøre regionens tur- og friluftsmuligheter.

Regi onrådet for Fjellregionen er et samarbeidsorgan mellom de 7 kommunene Røros, Tynset, Alvdal, Rendalen, Folldal, Tolga og Os og Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Holtålen kommune hører naturlig til i regionen og er invitert med i prosjektet. 

Regio nrådet arbeider for å påvirke distriktenes rammebetingelser og står blant annet bak Flytthit-satsingen som går på å øke tilflyttingen til regionen. 

Kommunene i regionen har gjennom lengre tid samarbeidet om en digital kartløsning i det såkalte GIS-samar beidet. Kommunene er nå i ferd med å ta i bruk løsningen på mange felter.

Flytthit-satsingen har avdekket et behov for en samlet og mere slagkraftig presentasjon av friluftsaktiviteter vinter og sommerstid. Regionrådet, kommuner og turforeninger ønsker d erfor å starte prosjektet "Løypesentralen for Fjellregionen". 

Prosjektet skal synliggjøre regionens turmuligheter, og dra nytte av den innsats som aktørene i partnerskapet allerede legger ned i Flytthit- og GIS-samarbeidet. 

Et innledende møte ble hold t på Tolga 27. juli 2005 for å finne ut om det var interesse for et felles forpliktende samarbeid mellom de ulike turforeninger og Regionrådet v/kommunene. Tilstede var representater fra Røros Løypeforening, Tynset Turlag, Tolga Løypemaskin og Alvdal Turf orening, samt Regionrådets sekretariatsleder og repr. fra Varde.no. Alle fremmøtte var positive til oppstart av prosjektet. Det er senere avholdt flere møter, og flere andre turforeninger har meldt sin interesse. 

Ei arbeidsgruppe bestående av representa nter fra partnerskapet har arbeidet fram prosjektplan og søknad.

Løypesentralen for Fjellregionen (Alvdal, Røros, Tynset, Folldal, Rendalen, Os, Tolga og Holtålen).

Prosjektet fra pilot til produksjon vil være viktig for at kommunene kommer opp med interaktive tjenester, og at kommunene kommer opp med tjenester av høy kvalitet. Prosjektet vil også være svært viktig for noen av de viktigste målsetningene i regjeringen s strategiplan eNorge 2009, spesielt med tanke på målsetningene knyttet til sikkerhetsportal og MinSide. 
Utdrag fra eNorge 2009:

"I løpet av 2009 skal alle relevante interaktive tjenester som har innbyggerne som målgruppe, være tilgjengelige gjennom inn byggerportalen MinSide."

eKommune 2009 har tilsvarende mål.

Prosjektet vil søke å samarbeide med FAD og Norge.no for å sikre at kommunene i prosjektet er klargjort for å levere tjenester mot MinSide. Det vil bli utviklet en egen veileder for å utvikle o g "koble" tjenester mot MinSide. Felles sikkerhetsportal for offentlig sektor er helt avgjørende for utviklingen av gode tjenester mot publikum i kommunesktoren. Prosjektet vil samarbeide nært med Brønnøysund gjennom prosjektperioden for å gjøre det enkle re for kommunene å koble seg opp mot sikkerhetsportalen og registertjenestene som tilbys fra Brønnøysund.

Prosjektet "befolkes" av et tverrrsnitt av landets kommuner: minst 40 i antall, små/store, modne/umodne. Prosjektet vil  balansere de som vil og kan  med de som trenger noe mer hjelp. Prosjektet vil gå over to år - 2006 og 2007. KS har derfor bevisst rekruttert både blant kommuner som kan starte opp umiddelbart og har egen prosjektorganisasjon klar - og blant de som trenger 2006 for å få beslutningspr osesser, budsjett og organisering på plass.

Deltakende kommuner representerer samlet og hver for seg betydelige ressurser og kompetanse. Dersom vi evner å bruke dette til å bygge et fellesskap for "beste praksis", får vi både forsterkede ressurser og stø rre grad av samordning om løsningsvalg. Det er en forutsetning at nettbaserte tjenester både skal gi effektivitetsgevinster for den vanlige bruker og samtidig være designet for universell tilgjengelighet.

Kommunale tjenester på nett - Fra piliot til produksjon

Kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Moskenes og Vågan ønsker gjennom søknaden å videreutvikle sitt samarbeid. Gjennom erfaringer med:
- et felles regionalt datanett, 
- en felles portal-løsning, 
- modernisering av økonomisystem i Vågan, 
- sak/arkiv etter N oark 4.1 standard i Flakstad 
- felles opplæring i Balansert Målstyring 
ser ledere og fagmiljø gevinster ved å utvide samarbeidet. Se vedlegg 1 Samarbeidsavtale.

Vi skal etablere felles 24-timers eService-løsning med interaktive kommunale tjenester som søknadsbehandling, tjenester fra Altinn og Min side m.m. Prosjektet vil også inkludere bruk av PKI fra Sikkerhetsportalen. 
I den interne forvaltningen vil prosjektet ha fokus på kompetanseheving og kompetansedeling mellom kommunene, utvikle nye modeller for tjenestedeling innen økonomi, personal og saksbehandling. Vi vil ta utgangspunkt i gode resultater i en kommune og gjøre omstillinger for alle. Vi vil etablere en felles ASP-driftssentral.

Kommunene ønsker gjennom prosjektet å: 
- Etablere felles int ranett med tale-/data-/videokonferanse løsning
- Etablere tjenestedelt  sak/arkiv og  økonomifunksjon 
- Etablere felles økonomi-, og sak/arkivsystem med felles drift 
- Etablere skanning av faktura og dokument med elektronisk fakturabehandling fullelektr onisk saksbehandling og dokumentflyt.
- ta i bruk e-faktura og full integrasjon mellom fagsystem
- Utvide båndbredde i bredbåndsnett for interkommunalt samarbeid 
- Øke kompetansen gjennom spesialisering

Tjenestedeling mellom 5-kommuner i Lofoten innen e-service, økonomi og sak/arkiv.

DIGITAL PLANDIALOG bygger på, og høster gevinster fra, allerede gjennomførte fellesprosjekter og satsninger  i 12k m fl, f eks geodata / kartportal, streaming av politiske møter, bredbåndsutbygging, felles innkjøp, opplæring og drift av sak/arkiv, elektro niske byggesøknader, Vestfolds lille grønne.

Mangel på oversikt og innsyn i dokumenter gjør det vanskelig for publikum, næringsliv, foreninger å påvirke planprosessene. Kommunene opplever på sin side at private planforslag, som utgjøre over 90 % av regul eringsplanene, er mangelfulle i form og innhold. Når prosjektet DIGITAL PLANDIALOG er gjennomført vil arealplaner helt fra første strek være tilgjengelig på Internett. Arkitekt-/ konsulentfirmaet registrerer nøkkelinformasjon på standardskjemaer som sende s digitalt til kommunen. Samtidig genereres planens egen web-side - Plansiden. Kartverktøyet WebInnsyn knyttes til Plansiden slik at plankartet kan studeres sammen med temakart, flybilder etc. Innenfor den kommunale saksbehandlingen er det stipulert en ef fektivisering som følge av prosjektet på 25 % i planbehandling og 15 % i byggesaksbehandling. De største utfordringene ligger i å oppnå en fullskala bruk i løpet av prosjektperioden innenfor to utvalgte 12k-kommuner (Tønsberg og Horten). Videre ligger det  utfordringer i å oppnå en tilstrekkelig høy grad av automatisering i kontrollfunksjoner, automatisk mottak og aksess til dokumenttyper innenfor et antall filformater. 

Prosjektet har meget stor overføringsverdi til andre kommuner og regioner. Overføring sverdien er sikret ved at det vil bli benyttet standard IKT-løsninger som kan programmeres på ulike dataplattformer som er i bruk i norske kommuner. De organisatoriske erfaringene vil trolig være fullt ut relevante i hele landet.

Helheten i DIGITAL PLAND IALOG gir en suksess i form av effektivisering, kvalitetsheving og økt brukermedvirkning i planprosessene. Dette vil være et godt bidrag i moderniseringen av offentlig sektor.

DIGITAL PLANDIALOG

eBygg2009 er et samarbeid mellom fire regioner:
Orkidé: Kristiansund, Aure, Averøy, Eide, Frei, Fræna, Gjemnes, Halsa, Nesset, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR): Aurskog-Høland, Rælingen, Lørenskog, Fet, Nittedal, Skedsmo, Sørum.
Smart-kommunene: Sandnes, Sola, Stavanger, Randaberg  + Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Rennesøy, Strand, Time (+ planer om 10 nye).
SÅTE-kommunene: Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal, Åmot. Totalt utgjør det te 29 kommuner med planer om utvidelse til totalt 39 kommuner.
Forum for Innovasjon (FFI) i samarbeid med Fagforbundet har tatt initiativ til prosjektet som bygger på FFIs Digitaliseringsprosjekt startet opp i 2004 for å fremme eTjenester i plan- og bygge saksprosessen. 
I prosjektet vektlegges: 
- en prosessorientert arbeidsform, med de ansatte som motor i omstillingen.
- innføring av digitale løsninger i plan- og byggesaksprosessen, både internt i   kommunene og i forhold til kommunikasjon med næringsliv et.
- løsninger basert på overordnete offentlige retningslinjer og standarder, og de teknologiske løsninger som allerede er i bruk eller under innføring/utvikling i kommunal sektor og BA-bransjen.
- kompetansetiltak i forhold til å styre og delta i IKT-ba serte omstillingsprosesser.
Det legges til grunn at det er den enkelte region som prioriterer tiltak og satsingsområder. Dette betyr at noen satser spesielt på eTjenester innen planprosessen med bl.a. integrasjon av geodata og matrikkeldata, mens elektron isk arkiv og digital byggesaksbehandling prioriteres av andre. 
I eBygg2009 vektlegges fellestiltak på tvers av regionene på følgende områder: 
- kobling mot overordnete nasjonale satsninger.
- felles tilgang til ekspertise. 
- nettverksbygging mellom bra nsje og forvaltning i regionene og på tvers av regionene.
- kompetansetiltak.
- felles formidling av resultater/erfaringer.
Måling av gevinster og formidling av erfaringer/resultater vekt.

eBygg2009 - samordnet innføring av elektronisk plan- og byggesaksprosess i fire regioner

Dette er et samarbeidsprosjekt mellom SørTrøndelag, Vestfold og Oppland fylkeskommune, som alle har samme utfordring.

Det er i dag, lite eller ingen, integrasjon mellom sak- og arkiv-løsninger og fagsystemer på skolene. Dette betyr at et stort antall med  journalverdige dokumenter som produseres på skolene ikke blir tilfredsstillende håndtert og lagret, iht. NOARK. 
I beste fall, bruker skolene og sentral skole-administrasjon mye tid og krefter på å knytte journalverdige dokumenter til saksarkivet. 
Det e r et sterkt ønske og behov fra fylkeskommunene og de videregående skolene å gjøre noe med dette. 
I dag kompenseres manglende integrasjon med arbeids- og tidkrevende manuell skanning og journalføring av de viktigste dokumentene. Rutinene er tilfeldige og omfanget er forskjellig fra skole til skole og fra de forskjellige fylkeskommunene.  

Andre momenter:
KS initierte et prosjekt med tilsvarende målsetting:
?KS ? Integrasjonsprosjekt, pilotering og drift?. 
Prosjektet startet opp i 2004 og leverte rapport  om forslag til standard i 2005.

Prosjektet ble støttet med Høykom-midler. 
Noark 4 Web Services blir foreslått som standard for integrasjon mellom fagsystemer og sak-og arkiv-løsninger. 

Dette prosjektet kan teste og pilotere den foreslåtte standarden.  Dette er drøftet med og anbefalt av prosjektleder, Terje Olsen, i KS-prosjektet.

Et forstudie er gjennomført i samarbeid mellom de tre ovenfor nevnte fylkeskommunene. Denne forstudien viser at omfanget av dokumenter som ikke blir arkivert og journalført , er stort. Eks. varsler til elever har et omfang på ca. 12000 pr år i Oppland. I skole-administrasjonen i sentraladministrasjonen produseres det 10 - 20 dokumenter pr. elev pr. år. 

Alle tre fylkeskommuner ønsker å videreføre prosjektet inn i en pilotpr osjekt, organisert som et felles prosjekt med fordelte oppgaver og ansvar. Resultatet av dette pilotprosjektet vil bli kommunisert og gjort tilgjeneglig for alle fylkeskommunene i landet.

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

LPD - Lean Product Development

Awarded: NOK 11.6 mill.

Summary

Funding scheme:

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

Funding Sources

Thematic Areas and Topics