Samenes status som urfolk har legitimert samefolkets plass i det politiske landskapet, både i Norge og blant urfolk verden over. Gjennom nasjonalt og internasjonalt lovverk har samene fått gjennomslag for retten til å utøve sin kultur og ivareta kunnskap og tradisjoner som er med på å utgjøre deres etniske identitet. Samiske krav om territorielle rettigheter er en del av spørsmålet om urfolks rettigheter, noe som vekker til debatt både lokalt og globalt. Med utgangspunkt i debatten om samenes territoriell e rettigheter har jeg i denne hovedfagsoppgaven sett på forholdet mellom samisk landskap og territorium i et religionshistorisk perspektiv. Ut fra en materiell tilnærming til religionsbegrepet har jeg forsøkt å vise hvordan forholdet mellom religion og te rritorium kan være relevant for samiske krav om territorielle rettigheter. Oppfatninger om samisk landskap og natur kan forstås ut fra en samisk førkristen forståelseshorisont, og jeg gir eksempler på hvordan samisk landskapsforståelse kan bidra til å syn liggjøre både åndelige og materielle verdier i naturen. Med bakgrunn i vektleggingen av naturen som grunnlag for bevaring og videreutvikling av samisk kultur, kan forholdet mellom religion og territorium gi nye perspektiver på forståelsen av det samiske k ulturbegrepet.