2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Arbeids- og sosialde

Ukjent

Helse- og omsorgsdep

Barne- og likestilli

Kunnskapsdepartement

Justis- og beredskap

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Utdannings- og forsk

Kommunal- og moderni

Nærings- og handelsd

Nærings- og fiskerid

Sosialdepartementet

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Instituttsektor

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Forskningssystemet

Programmer

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Tyskland

Ingen søknadstype

Forskerprosjekt

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Delportefølje Kjønnsperspektiver

Internasjonalisering

Kjønnsperspektiver i forskning

Delportefølje Internasjonalisering

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Global oppvarming fører til store endringer i Antarktis; isbreene, is bremmene og havisen smelter; det påvirker havstrømmer og dynamikk i Sørishavet som igjen påvirker de marine økosystemene og deres evne til å absorbere den økte atmosfærisk CO2 som er et resultat av menneskelig aktivitet. Sørishavet er har rike økosystemer hvor planteplankton og isalger effektivt lagrer CO2 gjennom fotosyntese. De nåværende og fremtidige endringene i den fysiske dynamikken i Sørishavet vil spille en stor rolle for fremtiden til marine økosystemer her og dermed evnen til å absorbere CO2.

Dette prosjektet har som mål å etablere et observatorium for biologisk mangfold og økosystemendring for det østlige Weddellhavet / Kong Haakon VII-havet. I denne regionen har det vært begrensede effekter av klimaendringer, men det er nå økende bevis økte miljøforvandling med betydelig innvirkning på biologisk mangfold og funksjonen til økosystemene. Det er begrenset data om økosystemet i dette området. Ved å etablere systematisk overvåkning av økosystemet, vil dagens status for økosystemet og det biologiste mangfoldet sammenlignes med antatte framtidige endringer. Dette vil bidra til å oppnå internasjonale mål for bevaring av marint biologisk mangfold og demping av klimaendringer.

This Biodiversa+ project aims to lay the foundation of a transnational Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change (WOBEC) for the Eastern Weddell Sea / King Haakon VII Sea (EWS) in the Southern Ocean. The Weddell Sea plays a key role for global ecosystem services, such as climate regulation and food provision, and hosts many species with conservation status. Acknowledging this unique ecological value, the EU and other members of the Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR) are working towards a Marine Protected Area in the Weddell Sea (WSMPA). In the EWS, there is increasing evidence of a transition from a period of relatively muted climate change into an era of environmental transformation with significant impacts on biodiversity and ecosystem services. Until present, however, the ecosystem of the EWS has remained notoriously under-studied. By laying the foundations of systematic ecosystem monitoring in the EWS, WOBEC will provide a baseline of the present state of biodiversity and ecosystems against which change can be measured and contribute to a number of transnational goals in marine biodiversity conservation and climate change mitigation, including the UN Sustainable Development Goals, the EU Biodiversity Strategy for 2030, and the post-global biodiversity framework.

Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change

BioBoost+-prosjektet vil fremme kostnadseffektiv høyfrekvent prøvetaking og identifikasjon av marine planter og dyr ved å bruke Artificial Intelligence (AI)-teknologi på fotografier og video. Disse metodene vil bli brukt på habitater (sjøgressenger, skalldyrsenger og makroalgekroner), indikatorarter av økologisk og økonomisk betydning (f.eks. fisk, hummer, strandfugl), invasive arter og plankton (grunnlaget for næringsnettet). Ved Nord universitet vil fokus være på automatisering av analyser av dyreplanktonprøver samlet inn årlig i over 40 år, og nyere etablert overvåking av havbunnsfauna og fisk på livestream undersjøisk video i Saltfjord.

Disse dataene er nødvendige for å gi rettidig informasjon om helsen til økosystemene og endringer i biologisk mangfold i sammenheng med fiskeri, klimaendringer og invasive arter. Dette prosjektet i europeisk målestokk involverer åtte organisasjoner og har studiesteder i Middelhavet, Nord- og Norskehavet, inkludert steder med aktiv habitatrestaurering og marine verneområder. De forbedrede metodene vil akselerere tilgjengeligheten av informasjonen for forskere, myndigheter og innbyggere.

BioBoost+ is designed to improve non-invasive, cost-effective, and high-frequency sampling and identification of marine plants and animals by applying state-of-the-art Artificial Intelligence (AI) technology with digital imagery including real-time monitoring via camera networks and involvement of citizen science groups. These methods are applied to a wide range of taxa, from habitat-forming species (seagrass meadows, shellfish beds, and macroalgal canopies), indicator species of ecological and economic importance (e.g., coastal fish, lobsters, shorebirds), invasive species, and understudied groups (from microscopic, free-floating animals to rare fish). BioBoost+ enhances biodiversity monitoring within European regional seas from the Mediterranean, North and Norwegian Seas to support ongoing conservation interventions such as active habitat restoration projects and Marine Protected Areas (MPAs). Improved biodiversity monitoring will allow a better understanding of large-scale phenomena, such as thresholds, regime shifts and species invasions in vulnerable ecosystems, improve the capacity to predict the impacts of multiple stressors, and to develop better indicators of marine ecosystem health.

Boosting the Frequency and Scale of Marine Biodiversity Monitoring Using Digital Imagery and Artificial Intelligence

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

GeoPON-prosjektet tar sikte på å utvikle en 100 % sirkulær pongtong, fri for EPS, ved bruk av en skreddersydd geopolymer betong, og å dokumentere virkningene på ytelse og bærekraft. I tillegg, og for å redusere den totale tettheten til pongtongen, vil prosjektet også se på å erstatte de naturlige tilslagene i betongskallet med et sirkulært lett tilslag med lavt eller nøytralt karbonavtrykk, laget av avgang fra gruveindustrien og resirkulerte materialer fra industrien, . Som sådan vil innovasjonen føre til design av et nytt produkt, 100 % sirkulært og med lavere karbonavtrykk enn tradisjonell betong. For å passe til pongtong-spesifikasjonene, må produksjonsprosessen av det geopolymer baserte bindemiddelet og tilslagene optimaliseres og tilpasses.: Det  geopolymer baserte bindemiddelet er et semikrystallinsk amorft materiale, som dannes gjennom polymerisasjonsreaksjonen mellom en aluminosilikat kilde og en alkalisk reagens. Det er et sementfritt bindemiddel, med ultralavt karbonavtrykk, som også tillater CO2-binding. Tilslagene som produseres i prosjektet er satt sammen av et bindemiddel, et tilslagsmateriale samt ulike ytelsesbaserte tilsetningsstoffer, granulert og sintret ved høy temperatur, en prosess som gjør det mulig å skreddersy tilslagsegenskapene til brukerens behov, og for å kunne utnytte den produserte geopolymer baserte betongen som råmateriale ved produksjon av tilsvarende tilslag på slutten av levetiden. For å muliggjøre integrering av den sirkulære geopolymerbetongen som er utviklet i prosjektet til pongtongen, vil det etableres en helhetlig optimaliseringstilnærming i prosjektet, for å definere den beste utformingen av flytende strukturer basert på vurderingene av sirkulære betonger og kravet til de strukturelle ytelsene. Tilnærmingen vil inkludere design, bruk av fluidstrukturinteraksjonsmodellering, produksjon av pongtongen, produksjon av geopolymer og aggregater, og vurdering av miljømessige/økonomiske hensyn.

The main objective of the project is the development of 100% circular pontoon free of EPS using tailored geopolymer concretes and demonstrate the impacts on performance and sustainability. In addition, and for decreasing the overall density of the pontoon, the project will also look at substituting the natural aggregates in concrete shell by high performance recycled particles obtained from industrial wastes. As such, the innovation will lead to the design of a new product, 100% circular, manufactured and commercialised by Helmar. The production process of the foamed geopolymer concrete and the aggregates must also be optimised and tailored to fit for the pontoon specifications, leading to a new production process for Rockpore, and new waste recycle chain for Rana Gruber.
Helmar anticipates that the use of EPS might be prohibited in the future due to new regulations and is looking for alternatives.  The Rockpore solution appears very appealing as a substitute for EPS: The Rockpore concept is a type of low-density geopolymer-concrete, 100% circular, using recycled Light Weight Aggregates and cement free binders. The properties of the TBG can be modified to fit end user needs, which enables market penetration in markets outside the construction sector. The present project aims at utilising and adapting the Rockpore TBG together with a unique cement free, ultra-low carbon footprint binder as a substitute to traditional EPS block in the pontoons. In addition, a new aggregate type will be developed, as a substitute to the natural aggregates used in the shell concrete. To enable the integration of the circular geopolymer concrete developed in the project to the pontoon, a holistic optimization method will be established to define the best design of floating structure based on the assessments of circular concretes and the requirement on the structural performances, and will include design, manufacturing and assessment of environmental/economic considerations.

Development of a fully circular pontoon design by substituting EPS with a foamed carbon sequestrated geopolymer-concrete

Akvatiske sopp (AS) er en betydelig del av biologisk mangfold i ferskvanns og marine økosystemer. De er avgjørende komponenter i akvatiske økosystemer og har viktige økosystemfunksjoner som nedbrytere av dødt organisk materiale, mutualistiske symbionter, parasitter og patogener som kontrollerer dyre- og plantepopulasjoner. AS påvirker syklusen av karbon og næringsstoffer og fungerer som en ernæringskilde for høyere trofiske nivåer i næringsnettet. Til tross for deres betydning for akvatisk biologisk mangfold, økosystemfunksjoner og tjenester, og overlegent potensiale for biovurdering av vannmiljøer, mangler vi for tiden nasjonale overvåkingsprogrammer for AS. Vi har betydelige kunnskapshull om taksonomisk og funksjonelt biologisk mangfold og distribusjon av AS, samt deres følsomhet for endringer i klima- og arealbruk. Dette er spesielt kritisk for truede økosystemer som isbreer og elvemunninger som er under rask endring på grunn av menneskeskapte klimaendringer og tilstedeværelsen av andre menneskeskapte stressfaktorer som forurensninger. Med bruk av moderne DNA-sekvenseringsmetoder, arkivprøver fra nasjonale overvåkingsprogrammer og satellittbilder kan vi nå adressere kunnskapshull i AS-mangfold og distribusjon, bane vei for at AS kan inkluderes i store nasjonale overvåkingsprogrammer og forutsi responsen fra AS til endringer i klima- og arealbruks ved hjelp av modellering. NorMoSTFun bidrar til disse målene som en del av det multinasjonale prosjektet MoSTFun (Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal Biodiversity) som er finansiert av Biodiversa+-programmet.

Aquatic fungi (AF) are a significant part the of biodiversity in freshwater and marine ecosystems. They are crucial components of aquatic ecosystems and have important ecosystem functions as decomposers, parasites and pathogens that control animal and plant populations and affect carbon and nutrient cycling. They also function as a source of nutrition for higher trophic levels. Despite their importance for aquatic biodiversity, ecosystem functions and services, and superior potential for bioassessment of aquatic environments, we currently lack national monitoring programs for AF. We have substantial knowledge gaps on taxonomic and functional biodiversity and distribution of AF, as well as their sensitivity for climate and land-use changes. This is especially critical for threatened ecosystems such as glaciers and estuaries that are under rapid change due to human-caused climate change and the presence of other anthropogenic stressors such as pollutants. With the use of modern -omics methods, archival samples from national monitoring programs and earth observation technologies we can now address knowledge gaps in AF diversity and distribution, pave the way for AF to be included in large-scale national monitoring programs and predict the response of AF to climate and land-use changes using modelling. NorMoSTFun is contributing to these aims as part of the multinational MoSTFun (Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal Biodiversity) project that is funded by the Biodiversa+ program.

NorMoSTFun: Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal biodiversity in Norway

Midlene fra SUP-NHD-Strategiske UoH-progr.fin.NHD fordelt på år

Midlene fra SUP-NHD-Strategiske UoH-progr.fin.NHD fordelt på fylker

Midlene fra SUP-NHD-Strategiske UoH-progr.fin.NHD fordelt på fagområde

Professor

This proposal outlines a cross-disciplinary project for acoustic image formation in terms of seismic data processing, signal processing for sonar image formation and processing, and image analysis and pattern recognition for information extraction from th e acoustic signal. It will be carried out by expert scientists at Centre for Imaging at the University of Oslo. The main goals of this project are: (i) to demonstrate the potential of integrated image formation/interpretation on sonar and seismic imaging;  (ii) to develop new, efficient and accurate iterative seismic imaging methods for the special case of salt tectonics; and (iii) to develop new sonar image analysis techniques in conjunction with refinement of enhancement techniques for sonar image featur e extraction.

Acoustic image formation and interpretation

I en artikkel publisert i Søkelys på arbeidsmarkedet, viser Stian Nicolajsen og Nils Martin Stølen at fordelingsvirkningene av pensjonsreformen varierer avhengig av hvordan spørsmålet stilles. Den samlede utbetalingen av folketrygdens alderspensjon over livsløpet til en kohort som er fullt ut omfattet av det nye systemet ser ut til å bli jevnere fordelt enn om det gamle systemet hadde blitt videreført. En av faktorene som bidrar til dette er underreguleringen av løpende pensjon i det reformerte systemet. Den rammer mer velstående pensjonister forholdsvis hardt fordi flere i denne gruppen forventes å leve lengere enn gjennomsnittet. Dertil kommer tendensene til å ta ut pensjon tidlig på toppen av lønn, spesielt gjør seg gjeldende blant menn. Denne adferden forventes å straffe seg på sikt, og da særlig for de mer velstående lever lenge. Ser man derimot på fordelingsvirkningene for en kohort i et bestemt år, eller for et tverrsnitt av befolkningen som mottar alderspensjon, blir fordelingen mer ulik med reformen, i tråd med tidligere forskning.

I en studie som har blitt akseptert for publisering i Journal of European Social Policy analyserer Elin Halvorsen og Axel West Pedersen fordelingsvirkningene av det reformerte pensjonssystemet i et kjønnsperspektiv. Vi bruker mikro-simuleringsmodellen MOSART til å undersøke hvordan ulike komponenter i det nye pensjonssystemet påvirker det gjennomsnittlige pensjonsgapet mellom mannlige og kvinnelige pensjonister og ulikheten i fordelingen for medlemmer av fødselskohorten født i 1963. 

Analysen tar utgangspunkt i et hypotetisk system hvor de ytelsene den enkelte kan forvente å motta er proporsjonale med livsløpsinntekten og hvor kvinner må betale for sin høyere forventede levealder sammenlignet med menn. I et slikt system ville kvinner født i 1963 ende opp med gjennomsnittlige pensjonsytelser over pensjoneringsfasen som bare utgjør 57 prosent av de gjennomsnittlige ytelsene til menn i det samme fødselskull, tilsvarende et kjønnsgap i pensjon på 43 prosent. Når vi i stedet regner på det faktisk vedtatte systemet med alle komponenter på plass, finner vi at kjønnsgapet i gjennomsnittlige pensjonsytelser over pensjoneringsfasen blir redusert til bare 7 prosent. 

Det viktigste enkeltbidraget til å redusere kjønnsgapet kommer fra det kjønnsnøytrale delingstallet som i seg selv reduserer gapet med 13 prosentpoeng. Også reglene om omsorgsopptjening gir et betydelig bidrag, mens effekten av en videreføring av dagens regler for å arve pensjonsrettigheter mellom ektefeller er mer beskjeden. Rekkefølgen mellom komponentene som analyseres har imidlertid betydning for resultatene.
Hovedkonklusjonen fra analysen er at dagen yrkesaktive kvinner i gjennomsnitt kommer relativt godt ut i det reformerte pensjonssystemet, takket være en rekke omfordelende elementer i systemet. Flere av disse elementene - omsorgsopptjening, arv av pensjonsrettigheter og garantipensjonen - har imidlertid samtidig den uheldige egenskapen at de bidrar til å svekke insentivene til arbeid spesielt for kvinner og til å favorisere par som har valgt å skjevdele fordelingen av lønnet arbeid i tråd med tradisjonelle kjønnsroller. 

I forarbeidene til pensjonsreformen ble det presentert en rekke beregninger av forventede positive effekter av reformen på befolkningens arbeidstilbud sammenlignet med adferden under det gamle pensjonssystemet. En viktig del av den antatte effekten stammer fra selve opptjeningssystemet. En sterkere og mer synlig sammenheng mellom lønn og pensjon i det nye opptjeningssystemet var forventet å føre til en vesentlig økning i arbeidstilbudet gjennom hele den yrkesaktive livsfasen.

I et paper som har blitt presentert ved en rekke internasjonale og nasjonale forskningskonferanser diskuterer Harald Dale-Olsen, Axel West Pedersen og Pål Schøne det teoretiske grunnlaget til disse estimatene, og de prøver å påvise effekten empirisk ved hjelp av registerdata som dekke perioden før og etter reformen. Hvis det finnes en arbeidstilbudseffekt av det nye opptjeningssystemet, så kan den forventes å påvirke adferden til folk født i 1963 og senere og da fra og med det tidspunktet hvor reformen ble vedtatt og opptjeningsreglene gjort offentlig kjent. Paperet bruker flere ulike empiriske strategier som har til felles at de prøver å utnytte det faktum at opptjeningen av pensjonsrettigheter i det nye systemet stopper brått ved en årlig lønnsinntekt på 7,1 G. Hvis det finnes en arbeidstilbudseffekt av det nye pensjonssystemet, så er det her den eventuelt vil komme klarest til syne. Resultatene av analysen varierer. Noen metodiske tilnærminger viser tegn på en viss, men svak effekt, mens andre ikke gjør det. Paperet konkluderer derfor med at antakelsene om en betydelig positiv arbeidstilbudseffekt av det nye opptjeningssystemet ser ut til å mangle empirisk støtte.

The project addresses the second theme of the call ('Inntektssikring og fordelings- og likestillingsprofil'), and the research will be organised in three modules: The first module (A) comprises studies of the incentive structure created by the new system  of pension accrual as well as its possible effects on labour supply using available up-to-date register data for the adult Norwegian population (FD-trygd).  In the second module (B) we will use the dynamic micro-simulation model (MOSART) developed by Stat istics Norway to gain new insights into the distributive implications of the reformed system in a diachronic lifetime perspective. The sub-studies of the this module include analyses of the intra-cohort distribution of pension benefits, the impact of fami ly sensitive benefit components on the distribution of household disposable income, and how the redistribution life-time income achieved by the pension system is modified by social inequalities in life-expectancy. The third module (C) will use in depth qu alitative interviews and web-based surveys to study the way individuals and couples relate to the new system of pension accrual both in terms of its perceived fairness, its expected adequacy, and its motivational effect on labour supply. We will here focu s in particular on the mixture of what we call 'family sensitive benefit components' in the reformed system: credits for child rearing, bequest of pension rights between married spouses, and differentiation of minimum benefits between singles and couples.   
The project will be carried out in collaboration between Institute for social research (ISF) and Statistics Norway (SSB).

Between equality and efficiency: Work incentives, social redistribution and gender equality in the reformed pension system

Tiltak for å øke pensjonsalderen er et gjennomgående trekk ved pensjonsreformene i en rekke europeiske land, mens de metodene som velges viser stor variasjon. I et studie fra prosjektet sammenligner Rune Ervik og Tord Skogedal Linden norsk og britisk pensjonspolitikk med henblikk på å forklare hvorfor Norge valgte en gradvis, automatisk tilpasning til økende levealder, mens britene har satset på å øke pensjonsalderen direkte gjennom politiske beslutninger. De påpeker at den norske løsning med en gradvis automatisk levealdersjustering bekrefter antakelser i den statsvitenskapelige om at ansvarlige politikere vil være tilbøyelige til å velge innstramningstiltak som er vanskelige for velgerne å gjennomskue. En av de faktorene som trekkes frem for å forklare  den norske løsningen er dessuten at AFP-ordningen som i det foregående tiåret hadde blitt forhandlet frem av den relativt sterke norske fagbevegelsen, la føringer på reformprosessen. En økning av uttaksalderen i AFP-ordningen for ikke å snakke om en avvikling av ordningen ville ha blitt møtt med uforsonlig motstand fra en samlet fagbevegelse og antakelig satt hele pensjonsreformen i fare.

The project consists of two modules. In Module A "The reform process: Arenas, actors and arguments" we will study the reform process as it unfolded before, under and after the work of the Pension Commission. Based mainly on interviews with key actors and  document analysis we will attempt to describe, explain and evaluate the policy making process from different analytical angles. We will seek to explain how it was possible  - in the absense of accute reform pressures -  to reach agreement on a structural  pension reform. Our point of departure is a rational model of policy making but we intend to extend this to take account of interest mediation, policy learning and aganda setting. We will make extensive use of a comparative perspective with a particular f ocus on similar Swedish and Danish reform processes.  Module B will evaluate the result of the reform process in terms of a comparative analysis focussing on two sets of output indicators. More precisely we will assess the relative success of the Norwegia n pension reform in terms of fiscal sustainability and the adequacy of future pension benefits. The issue of fiscal sustainability will be analysed by using the tools of generational accounting, and we are here able to draw on existing research in a Europ ean context. The issue of benefit adequacy will be dealt with by analysing existing European data on present and prospective replacement rates for different typical workers and careers.

It happened here. 
The Norwegian pension reform, process and content

Hensikten med dette prosjektet er å studere opinionens syn på mål og virkemidler i velferdspolitikken i lyset av aktuelle utfordringer som økonomisk globalisering, innvandring og befolkningsaldring. Ulike aspekter ved den velferdspolitiske opinionen vil b li analysert: fra overordnete verdier og prinsipper til mer spesifikke holdninger til velferdsstatens økonomi, inntektsoverføringer og tjenesteproduksjon.  
Prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid mellom NOVA og ISF. Det viktigste datakildene vil bli h entet fra European Social Survey som i den seneste bølgen inneholder et stort batteri av spørsmål om velferdsrelevante holdninger. I tillegg vil vi gjøre bruk av en ennda bredere og mer detaljert suvey som nettopp er gjennomført i Norge og fire andre nord europiske land. 
Selv om prosjektet har et bredt komparativt perspektiv er vi spesielt opptatt av Norge og de nordiske land og eventuelle endringer i oppslutningen om prinsipper og systemtrekk som kan sies å ha særpreget "den nordiske velferdsmodellen". V ed hjelp av komparative analyser av flere land vil særegenhetene ved den norske opinionen bli tydeligere. De europeiske velferdsstatene står overfor en rekke av de samme utfordringene men forskjeller i velferdsstatens oppbygging kan gjøre at de kan oppfat tes og håndteres ulikt. Vi er interessert i å studere betydningen av slik variasjon for folks holdinger til aktuelle reformspørsmål i velferdspolitikken. Gjør for eksempel universalismen som hevdes å prege de norske og de nordiske velferdsstatene dem mer  eller mindre sårbare for pågående endringer i økonomiske og demografiske rammevilkår?
Prosjektarbeidet vil bli organisert i tre deler med utgangspunkt i sentrale velferdspolitiske utfordringer: (1) innvandring og økende etnisk heterogenitet, (2) globalise ring og økonomiske konjunktursvingninger og (3) demografiske endringer med fokus på aldring.

Velferdsholdninger i endring

Prosjektet er et samarbeid mellom Forskningsstiftelsen Fafo og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), kalt "Senter for studier av fattigdom, minstesikring og sosial integrasjon" (FAMI). Hovedtema er å kaste lys på de mekanis mer og prosesser som i dagens samfunn fører inn i og vedlikeholder tilstander av fattigdom og sosial eksklusjon, samt å undersøke hvordan overføringssystemet og aktiviseringstiltak kan innrettes slik at det både gir beskyttelse mot økonomisk fattigdom og  fremmer sosial integrasjon. Programmet vil spesielt trekke veksler på livsløpsperspektivet og fokusere på de implikasjonene utviklingen mot et multi-kulturelt samfunn må ha for forståelsen av fattigdomsproblemene og for til utviklingen av effektive og le gitime tiltak. Forskningsaktiviteten ved FAMI skal omfatte fem prioriterte temaområder: 
<h>1. Begrepsutvikling og normative perspektiver 
<h>2. Marginaliseringsprosesser og kritiske livsfaser 
<h>3. Fattigdom og sosial eksklusjon i et multietnisk perspek tiv 
<h>4. Økonomisk minstesikring og tiltak mot sosial eksklusjon 
<h>5. Løpende rapportering og oppbygging av kunnskapsbank 
En bevilgning av miljøstøtte vil bli brukt til å finansiere nye forskningsprosjekter som kan komplettere pågående prosjekter ved  de to instituttene, forskerutdanning, nasjonal og internasjonal nettverksbygging og formidling mot den norske offentligheten. I første omgang vil seks forskere/doktorgradsstipendiater fra hver av de to instituttene bli knyttet til senteret.

Fattigdom, minstesikring og sosial integrasjon

Den senere delen av yrkeskarrieren og overgangen til pensjonering kan karakteriseres som en kritisk livsfase, der risiko for sosiale begivenheter er kombinert med store muligheter til å søke forsørgelse utenfor arbeidslivet. De individuelle tilpasninger s om gjøres når det gjelder avgangstidspunkt og avgangsform kan få avgjørende betydning for de økonomiske og sosiale levekårene - både på kort sikt i perioden frem mot ordinær pensjonsalder og trolig også på lengre sikt i den resterende delen av livsløpet.  
Hensikten med prosjektet er å studere konsekvensene for inntektsnivå og inntektsfordeling av overgangen fra arbeid til pensjon og av variasjon i pensjoneringsadferd i tre land med forskjellige pensjonssystemer og med en forskjellig arbeidsmarkedssituasj on: Norge, Storbritannia og Tyskland. 
Hvilke inntektsmessige konsekvenser har selve overgangen fra arbeid til pensjonering på individuelt nivå og hva skjer med den aggregerte inntektsfordelingen i det aldersintervallet en kan kalle tilbaketrekkingsfasen  for en kohort av yrkesaktive? 
I tillegg til bearbeiding av relevant institusjonell informasjon vil prosjektet bli basert på analyser av longitudinelle mikro-data. De norske dataene vil bli hentet fra den såkalte FD-trygd som er utviklet av Statistisk Se ntralbyra, mens paneldata for Storbritannia og Tyskland vil bli hentet fra den såkalte Cross-National Equivalent File (CNEF).

SUP-NHD-Strategiske UoH-progr.fin.NHD

Acoustic image formation and interpretation

Awarded: NOK 7.7 mill.

Summary

Funding scheme:

SUP-NHD-Strategiske UoH-progr.fin.NHD

Funding Sources

Thematic Areas and Topics