Samisk etnisitet og levekår

Det foreligger i dag lite spesifisert og dokumentert kunnskap om samebefolkningens levekår og livskvalitet. Det mangler også kunnskap om samisk-interne levekårsvariasjoner i forhold til kategorier som geografi, kjønn, alder/generasjon og andre sosiale si tuasjoner eller posisjoner og det er knapt utført bredere levekårsstudier som eksplisitt sammenligner samiske og ikke-samiske forhold. Én antatt årsak til at samisk levekårskunnskap er mangelvare er at det ikke fins noen samlet demografisk oversikt over d agens samiske befolkning; at det mangler et nødvendig rammeverk for rutinemessig innsamling av samiske levekårsdata. Både fra faglig, politisk og forvaltningsmessig hold har det de senere år vært økt fokus på behovet for mer kunnskap om samenes demografi og levekår. Samtidig er de teknologiske og institusjonelle vilkårene for ulike former for relevant datainnsamling blitt forbedret. Senter for Samisk helseforskning ved Institutt for Samfunnsmedisin, Universitet i Tromsø er initiert av sosial og helse dep artementet og har til hensikt å frembringe dokumentasjon på samers helse og levekår i Norge. I 2004/2004 utførte Senter for samisk helseforskning helse- og levekårstudien kalt SAMINOR i samarbeid med Folkehelseinstituttet i utvalgte områder med samisk o g norsk bosetning i Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Spørreskjemaopplysninger om blant annet etnisitetsrelatert familie- og språkbakgrunn ble innhentet i denne studien. Totalt deltok 16 538 personer; 61 % av de inviterte. Senteret vil, i samarbeid med Høys kolen i Kautokeino, studere levekår i forhold til etnisitet over tid ved å koble datafiler fra helse- og levekårstudien SAMINOR med SSB folke og boligtelling fra 1970. Levekårsdata i forhold til individbasert etnisitetsrapportering vs. geografisk inndelin g (utenfor og innenfor det geografisk virkeområdet for samisk utviklingsfond) vil studeres ved bruk av tverrsnittdata fra SAMINOR-studien.