Landskapskunnskap og ressursbruk i indre Troms og Finnmark 2500 f.Kr. - 1000 e.Kr.

Prosjektet søker å frambringe ny kunnskap om dynamikk, variasjon, kontinuitet og endring i landskapsbruk og ressursutnyttelse i indre, nordre Sápmi, i tidsrommet 2500 f.Kr. ? 1000 e.Kr. Tidsrommet inkluderer to hendelser som synes å representere sentrale skifter i den regionale kulturhistorien; skifter som antas å ha implikasjoner for store deler av Fennoskandia som helhet. Den første er en omfattende etablering av fangstgropsystem for villrein fra omkring 2500 f.Kr. Den andre er overgangen fra villreinfa ngst til en form for fangstbasert reindrift, kanskje så tidlig som 800/1000 f.Kr. I løpet av dette tidsrommet etableres samisk etnisitet som en felles jeger-fangstidentitet i Fennoskandia. En av de store empiriske utfordringene ligger i den generelt mang elfulle kunnskapen om kulturhistorien i innlandet i Nord-Norge. Vi vet i dag lite om hvilke kulturminner og kulturmiljø som finnes i innlandet i det nordlige Sápmi, hvordan de er lokalisert i landskapet og hvordan de er kronologisk relatert til hverandre. Den andre store utfordringen er at det første tusenåret e.Kr. i særlig grad framstår som arkeologisk funntom. Landskapets geografi og topografi, årstidsmessige og klimatiske fluktuasjoner, legger premisser for tilgangen og utnyttelsen av ressursene. Sam tidig vil sosial og kulturell dynamikk påvirke både arten og graden av landskaps- og ressursbruk; hva har til ulike tider vært ansett for å være nødvendig, tilgjengelig eller på forskjellige måter verdifullt å høste av? Slike vurderinger er betinget av so sio-kulturelle forhold, både internt i de lokale jeger-fangstgruppene og i deres samspill med andre grupper, utenfor undersøkelsesområdet. Gjennom en "holistisk", antropologisk-humanistisk arkeologisk tilnærming setter prosjektet søkelys på hvordan kunnsk ap om landskapsbruk og ressursforvaltning er relatert til dynamikk i identitet og sosial samhandling (etnisitet, terrotirialitet, gender) i et langtidsperspektiv.