Norsk litteraturkritikks historie 1870-2000. Verdiforvaltning og mediering

Since the mid-nineteenth century the institutions of literary criticism and book reviewing have experienced radical transformations. From being exercised in a print-culture, mediated through books and periodicals, literary critical response gradually foun d its way to radio, television and other electronic media, innovative formats and genres in older media such as newspapers and magazines. Simultaneously, a professionalized field of criticism developed, imparted through academic publications and specialis t journals. Today, literary criticism and book reviewing - once overlapping enterprises - seem to be practiced in two parallel worlds, with few points of interconnection. In the digital age we are also witnessing a flourishing of amateur reviewing on the internet, a development that has been both welcomed and lamented as "the death of the critic". The main question that has occupied the project group is to what extent the changing technological and sociological conditions of mediation during the last century have affected the function and influence of literary criticism in a broader cultural field.

Bokanmelderiet utgjør en viktig kontaktflate mellom den litterære praksis, mediefeltet, akademia og andre kulturfelt. Fenomenet er derfor et velegnet undersøkelsesområde for avlesning av dominansforhold mellom ulike diskurser slik de varierer over tid. "Norsk litteraturkritikks historie 1870-2000. Verdiforvaltning og mediering" er et nasjonalt samarbeidsprosjekt bestående av 5 forskere fra NTNU, universitetene i Oslo, Bergen og Agder og Nasjonalbiblioteket. Disse vil sammen med (minst) en ph.d.-stipendi at og to masterstudenter, og i samarbeid med kritikkforskere ved bl.a. Göteborgs og Københavns universitet, i løpet av prosjektperioden 2009-2012 undersøke litteraturkritikk som verdisetting og diskursiv praksis. Materialet består i hovedsak av bokanmelde lser i norske aviser og tidsskrifter fra perioden 1870-2000. Også essays, kritikk i radio, TV og på internett vil bli trukket inn i analysene; det samme gjelder resepsjon av norsk litteratur i utenlandske medier. Kritikk av skjønnlitteratur vil stå i sent rum for de fleste delprosjektene, men også sakprosakritikk blir berørt. Materialet som kartlegges og analyseres i forbindelse med de ulike delprosjektene, vil bli registrert i en egen database. De siste årenes tilvekst av praksisrettede studietilbud i li tteraturkritikk og kulturformidling har aktualisert behovet for et teoretisk og empirisk oppdatert kritikkhistorieverk for å bedre studenters, kritikeres og kulturjournalisters offentlighetshistoriske bevissthet. Prosjektet ønsker å bidra til en kompetans eheving omkring kritikkhistoriske forhold i kultur- og medieoffentligheten og til økt faghistorisk refleksjon i de litteraturvitenskapelige miljøene. Prosjektet vil kombinere institusjonsteoretiske, mediehistoriske, retoriske, diskursanalytiske, estetisk e og kultursosiologiske perspektiver. I tillegg vil performativitetsteori bli trukket inn for å etablere et teoretisk fundament som er mest mulig hensiktsmessig for å forstå kritikkens makt- og handlingsaspekt