2021

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Diverse

Klima- og miljødepar

Kunnskapsdepartement

Landbruks- og matdep

Teknologi

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Øvrige

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Koordinerings- og støtteaktivitet

Bransjer og næringer

FNs Bærekraftsmål

Bioteknologi

Bioøkonomi

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Klima

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Lavutslipp

Naturmangfold og miljø

Sirkulær økonomi

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

I det globale nord fremstilles ofte ressursutvinning som "grønne" og klimavennlige prosjekter, mens de faktisk opprettholder de koloniale forhold mellom stater og urfolk. Et eksempel er "grønn gruvedrift" i Sápmi, der metaller for litium-ion-batterier utvinnes. Industriinteressene bruker klimaendring som argument og posisjonerer seg selv som forkjempere for det grønne skiftet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet GREENGROWTH, som skal analysere betydningen av "grønne" prosjekter for samisk politikk og handlingsrom. De samiske områdene står overfor to store utfordringer: et økende behov for mineraler og energi for å opprettholde livsstil og industriell vekst, og et stadig økende behov for å håndtere klimaendringer. Vi skal belyse hvordan samiske aktører og interesser kommer til orde og får innflytelse i debatten om miljøvern, "grønn" industri og urfolkspolitikk, historisk og i dag. Vi undersøker hvordan nærings- og økonomiske og samiske interessenter (stakeholders) plasserer seg i debatten om grønn vekst. Prosjektet tar for seg politikk og kommersialisering av naturen, og ser på hvordan klimaendringer påvirker samiske aktører og interesser i det offentlige rommet. Den offentlige debatten om samiske spørsmål er fragmentert, og en av prosjektets arbeidspakker utforsker hvordan samiske interessenter representeres gjennom nyhets- og sosiale medier. Prosjektet belyser samisk motstand mot fornybare prosjekter og utfordrer stereotypier ved å se på samenes dobbeltrolle som både ofre for arealbeslag og økologisk bevisste aktører. GREENGROWTH undersøker gruveindustriens historie, styring og rolle i opprettholdelsen av koloniale diskurser og strukturer, og tar for seg både historiske og samtidige aspekter ved samiske medier og debatten om det grønne skiftet. Prosjektet søker å forstå de komplekse virkningene på urfolkssamfunn og bidrar til en dypere analyse av spenningsforholdene mellom samiske interesser, grønn industri og miljøvernere.

GREENGROWTH will study and compare the positions the Sámi actors and stakeholders occupy and are attributed in the public debate on the Green transition and Green mining. How are the stakeholder groups formed and how are the Sámi stakes and interests weighted by other actors in the debate? The debate studied is concerned with growth-driven Green projects, of which the Green transition is the most recent example. The Sámi actors are analysed as interest-, rights- and stakeholders by utilizing stakeholder theory, settler colonial theorizing, discourse analysis and frame analysis. GREENGROWTH focuses on Sámi framings and responses in this debate. The interdisciplinary, international, multicultural and multilingual research group consists of senior and mid-career scholars with expertise on Sámi and Indigenous issues representing communication sciences, economic history and environmental history. The project will contribute to a deeper understanding of the Sámi political space under swift transformation in conditions of Green transition and the encroachments of resource extraction. Work package 1 is project administration; Work Package 2 will study the key Sámi organizations, the Sámi Parliaments in Finland and Norway, the frames articulated in their social media accounts, and the Sámi news media’s role and framings in the public debate on Green growth. WP3 will analyse the longer history of cooperation between the Sámi and the environmentalist movement, and the effects on the Sámi of being immersed in environmental discourses, with a special focus on the ideologies and projects of Green growth and nature conservation in Finland and in Norway. WP4will study the conduct of mining companies and financial imperialism in the Nordic north by charting the history of the transformation in mining adopting an environmental ideological foundation. WP5 draws together and concludes on the central findings of GREENGROWTH.

GREENGROWTH - Green growth and Sami Stakeholders. Public debate on Green resource extraction in Sápmi

En bekymringsfull trend finner sted i Norge: andelen 30-åringer som mottar uføretrygd har mer enn doblet seg de siste 25 årene. Denne økningen sammenfaller med ulike samfunnsendringer, inkludert en økning i diagnoser knyttet til mental helse blant ungdom, økt konkurranse i utdanning, reformer i trygdeordningene, endringer i arbeidsmarkedet på grunn av automatisering, og demografiske endringer på grunn av innvandring og eldre personer som forblir lengre i arbeidsstyrken.

For å forstå økningen i andelen unge mottakere av uføretrygd, er et omfattende forskningsprosjekt igangsatt. Ved å bruke omfattende administrative data, undersøkelser og komparative studier på tvers av de nordiske landene, har prosjektet som mål å dekomponere faktorene til denne økningen i ungdoms uførhet. Forskningen er strukturert i seks arbeidspakker, hver med fokus på et spesifikt aspekt, som økning i utdanningskonkurranse, skift i arbeidsmarkedet, og den økende forekomsten av psykiske helsediagnoser. Det primære målet er å oppnå en nyansert forståelse av faktorene som driver økningen i ungdoms uførhet, spesielt den  sosioøkonomiske gradienten. Gjennom empiriske undersøkelser søker prosjektet å informere og forbedre grunnlaget for sosialforsikringssystemet og tilhørende politikkutvikling i Norge.

The share of people aged 30 who receive disability benefits in Norway has more than doubled over the previous 25 years. Despite several partial explanations, this dramatic rise is not well understood. It coincides with several other potentially related societal changes:
•	A rise in the share of youths receiving diagnoses, treatment and medication for mental illness, and an expanded treatment capacity. 
•	Increased competition in the educational sector.
•	Changes and reforms in the social insurance system. 
•	Structural changes in the labor market, machines and automation changing the composition of jobs. 
•	Increased supply of labor, potentially in competition with youth labor, from immigrants as well as prolonged labor market participation among the elderly. 

The ambition of this project is to solve this youth disability puzzle by carefully assembling these pieces of potential explanations, and – to the extent possible – quantify their importance. Our motivation is to provide answers to the seemingly simple question “Why is youth disability rising?”, a question of the utmost importance for policy design in Norway. To do so, we assemble an interdisciplinary team consisting of researchers from economics, psychology and educational science, and employ high quality administrative data covering health care, schools, higher education, labor markets, family links and social insurance, as well as surveys. We also put the Norwegian experience into a larger context by comparing Norway with other countries in a comparative research design for the Nordic countries. 
The project has six work packages, all building on extensive use of detailed, linkable, micro data: 
WP1: Decomposing the rise in youth disability 
WP2: Nordic comparison
WP3: Educational competition/The school system
WP4: The labor market
WP5: Medicalization
WP6: Poverty

What is driving the increasing youth disability insurance receipt in Norway?

Mens kvinner har gått inn i stadig flere utdanningsretninger og yrker, fortsetter menn i stor grad å gjøre kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Andelen menn i kvinnedominerte utdanninger og yrker har endret seg veldig lite de siste tiårene. Forskning som er gjort på kjønnsdelte utdanningsvalg har i stor grad handlet om kvinners valg og bortvalg av mannsdominerte utdanninger, mens vi har mindre kunnskap om menns vurderinger av kvinnedominerte utdanninger og yrker. Forskningen har også i stor grad vært opptatt av å identifisere og dokumentere hvorfor kjønnssegregeringen vedvarer, heller enn å studere hvordan oppfatninger om kjønnstypiske yrker kan endre seg. 

Missing Men vil bidra med kunnskap om hvorfor menn flest velger bort kvinnedominerte yrker, og undersøke hvordan endring i oppfatninger om kjønnstypiske yrker kan skje. Tre overordnede forskningsspørsmål skal besvares: (1) på hvilken måte henger oppfatninger av kjønn og arbeid sammen, og hvordan kan dette påvirke utdanningsvalg? (2) Hvordan kan slike oppfatninger endre seg? (3) Hva er barrierene og mulighetene for menns inngang i kvinnedominerte utdanninger? 

For å besvare spørsmålene bruker vi en kombinasjon av individuelle dybdeintervju, survey-eksperiment og registerdata for hele populasjonen. Arbeidet er organisert i to arbeidspakker. I den første arbeidspakken undersøker vi unge jenter og gutters vurderinger av kvinnedominerte yrker, hvordan oppfatninger om arbeid og ferdigheter er koblet til kjønn, og hvordan dette henger sammen med de unges utdanningsplaner. Her vil vi bruke en kombinasjon av dybdeintervju og survey-eksperimenter. I den andre arbeidspakken vil vi bruke registerdata for å studere faktorer som kan bidra til kjønnsutradisjonelle utdanningsvalg for menn og kvinner, og intervjue menn på sykepleiestudiet og på grunnskolelærerstudiet om deres valg av utdanning.

While women have spread out into a continuously larger part of the educational system, men continue to make gender-traditional choices, and the presence of men in female-dominated educational fields remains persistently low. There is an acute lack of knowledge about men’s assessment of female-dominated professions and of the barriers and potentials for men’s entry into these educational and professional fields. The international state-of-the-art research on gendered educational choices has drawn heavily on insights from the social psychological literature. This research has focused mainly on identifying the stabilizing factors in the gender segregation, documenting the persisting effect of deeply-rooted and slow to change gender beliefs. This project will build on and expand this work to develop a theoretical framework tailored for grasping change in gendered beliefs, and thus how gender non-traditional choices come about. 

We will produce new and needed empirical knowledge on the barriers and potentials specific for men’s entry into female-dominated study fields. By combining a diversity of methods and levels of investigation, we aim to advance the literature within this emerging field of research. We will fill a lacuna of knowledge on how gender-typing of skills, work and qualities influence educational aspirations, making use of both qualitative interviews and factorial survey experiments. We will add to the few existing studies of gendered assessments in the Nordic context, and how assessments vary with background and context. We will expand the literature by identifying which aspects of female-typed work constitute barriers to men’s entry into female-typed careers. Furthermore, we will use population wide registry data to study what impacts non-traditional choices for men and women, and interview men in nursing studies and primary education teacher studies about their way into female-dominated study fields.

Missing Men: New conceptual understandings of gendered educational choices

I en verden der klimaendringer er en betydelig bekymring, blir begrepet biokulturell arv en kilde til håp. Denne tilnærmingen erkjenner den nære forbindelsen mellom menneskelige kulturer og den naturlige verden, og gir verdifull informasjon om å overvinne utfordringene på en raskt skiftende planet.
Arktis-regionen påvirkes spesielt av klimaendringer og opplever alarmerende nivåer av oppvarming. Innenfor dette isete landskapet ligger travle bysentre som Fairbanks, Nome, Kirkenes og Tromsø, der virkningene av klimaendringer blir akutt følt. Men mot bakgrunnen av disse problemene, gir den rike mangfoldet av biokulturell arv en reserve av motstandskraft.
Biokulturell arv er basert på tradisjonell økologisk kunnskap (TEK) som er overlevert fra generasjon til generasjon av urbefolkningssamfunn. Denne kunnskapen inkluderer en rikdom av visdom, fra sporing av dyremigrasjoner til å forutsi værmønstre, og gir uvurderlige retningslinjer for tilpasning i møte med miljøsjokk.
Forskere, kunstnere, aktivister og samfunnsmedlemmer samarbeider for å utnytte kraften i biokulturell arv. Gjennom etnografisk feltarbeid, kunstnerisk uttrykk og samfunnsengasjement kombinerer de tradisjonell visdom og moderne vitenskap for å skape innovative løsninger basert på lokal kunnskap.
Prosjektet har som mål å styrke lokale samfunns stemmer og utvikle partnerskap mellom forskere, beslutningstakere og grasrotorganisasjoner. Dette vil være en katalysator for meningsfylt endring både lokalt og globalt.
Avslutningsvis gir biokulturell arv en tidløs visdom som kan hjelpe oss med å oppnå motstandskraft mot klimaendringer. Ved å ære og bevare denne uvurderlige arven, kan vi legge veien for en mer bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.

The project focuses on the relationship between climate change and biocultural heritage, a holistic concept that emphasizes the interdependence of natural and cultural elements. The primary objective of the project is to understand how traditional ecological knowledge (TEK) and Indigenous knowledge, and human-environment relationships that form the core of biocultural heritage can contribute to climate change adaptation in urban areas and surrounding landscapes. TEK and biocultural heritage have been critical resources for climate adaptation for future Arctic residents. However, climate change processes threaten cultural and biological diversity, underscoring the urgency for adaptation and mitigation measures, especially in the Arctic, which is changing four times faster than the rest of the world. The project will focus on case studies of Arctic cities, including Fairbanks and Nome in the USA and Kirkenes and Tromsø in Norway, and their associated subsistence landscapes that transform even faster. The project team, consisting of social and natural scientists, artists, and activists, will use quantitative and qualitative methods of climate science, remote sensing, human geography, and social anthropology to explore the potential of traditional knowledge and local land use practices as holistic and culturally sensitive tools for climate adaptation. By integrating scientific data with Indigenous long-term observations and artistic explorations, the team hopes to create publicly accessible, co-produced, and place-specific arts and science products. The project's results will be published in academic articles, disseminated via online media, and presented in art and science exhibitions. The main research question of the project is, "How can biocultural heritage integrated into urban and natural landscapes contribute to climate change adaptation and mitigation efforts?"

Biocultural Heritage in Arctic Cities: Resource for Climate Adaptation?

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Forbrukersamfunnets vareproduserende industri har antatt slik en massiv skala og rekkevidde at det er åpenbart at design som aktivitet og profesjon har betydelig innvirkning på økologiske systemer både lokalt og globalt. Å designe innebærer viktige beslutninger om hvilke og hvor mye materialer som skal utvinnes fra naturen. Dette prosjektet undersøker hvordan disse avgjørelsene regulerer forbruk, og hvordan dette lite påaktede aspektet ved designprosessen har endret seg fra den andre industrielle revolusjon til i dag. Design sies ofte å ha en forbruks-drivende effekt, både om dette formuleres som kritikk eller løfte. Samtidig har design lenge blitt ansett å være et viktig element i forsøk på å styre forbruket i ønskelige retninger. I alle disse sammenhenger er design knyttet til forbruk gjennom dets manifestasjon som produkter. Men designs kulturelle betydning og økologiske konsekvenser kan ikke fullt ut begripes gjennom produkters ideologiske og sosioøkonomiske funksjoner og sirkulasjoner. For bedre å forstå hvordan design påvirker forbruk må vi åpne opp «den sorte boksen» som produktet fremstår som, og grave under dets forførende overflater. Vi må studere de økologiske egenskapene til de materialer som produktet består av, og hvilke sammenhenger disse inngår i. På denne måten gjør prosjektet det mulig å se hvordan design regulerer forbruk, ikke ved salgspunktet, men ved opprinnelsespunktet: i gruvene, dagbruddene og brønnene som forsyner designere og produsenter med materialene som utgjør den industrialiserte verden med alle dens moderne bekvemmeligheter og begjærlige objekter.

This project examines how design regulates the consumption of extractive materials, and how this practice has changed over time in response to ideological shifts in the understanding of nature. Designing entails crucial decisions on which and how much materials to mine, blast, drill, excavate, or fell. This project will examine how these decisions regulate consumption, and how this under-appreciated aspect of the design process has changed from the second industrial revolution to the present. Given the scale to which the manufacturing industry has grown in order to satisfy our seemingly endless needs and desires, designing as an activity and a profession has decisive impact on ecological systems both locally and globally. Design is habitually cast as a catalyst of consumption, whether formulated as criticism or as promise. At the same time, design has long been seen as key in efforts to steer consumption in more desirable directions. In all these contexts, however, design is related to consumption through its manifestation as consumer products. But now that everything from genes to jeans is understood to be designed, the cultural significance and ecological impact of design can no longer adequately be gauged from the ideological and socio-economic functions and circulations of commodities. To better understand how design influences consumption, we need to open the black box that is the consumer product, dig beyond its shiny surfaces and mesmerizing interfaces and examine its constituent parts; the ecological properties and entanglements of the materials of which it is made. By doing so, this project will allow us to examine how design regulates consumption, not at the point of purchase, but at the point of origin: in the mines, quarries, and wells supplying designers and manufacturers with the extractive materials making up the industrialised world with all its modern conveniences and objects of desire.

Designing with/out Extractive Materials

Midlene fra FME-Forskningssentre for miljøvenn fordelt på år

Midlene fra FME-Forskningssentre for miljøvenn fordelt på fylker

Midlene fra FME-Forskningssentre for miljøvenn fordelt på fagområde

Sjefforsker

Utarbeide det organisatoriske grunnlaget og gjennomføre nødvendige planleggingsmessige avklaringer for etablering av Forskningssenter for Offshore Vindkraft Teknologi  (FME), herunder følgende tema:
1. Progress of design tools
2. Deep-sea wind turbine des ign solutions
3. Cost effective grid connection and system integration
4. O&M strategies and technology
5. Impact on environment and society
6. Experiments and demonstration (link to HyWind test, SWAY test etc)
Senteret vil bygge på etablert samarbeid inn en tema, herunder pågådende KB-prosjekt 178453/s30 - deep sea offshore wind turbine technolgy, herunder vil konsortie styrkes med struktur og deltagelse tilpasset senteretablering.

PES - Forskningssenter for Offshore Vindkraft Teknologi

Hensikten med «Coping...»-prosjektet har vært å analysere hvordan eldre arbeidstakere i Norge tilpasser seg den nye fleksibiliteten i det reformerte pensjonssystemet. Vi har særlig tatt utgangspunkt i det som kan se ut som et paradoks - at andelen som begynner å ta ut pensjon tidlig har økt klart etter pensjonsreformen, samtidig som færre går av tidlig. Det utvikler seg med andre ord en ny praksis der det er vanlig å kombinere pensjonsuttak og betalt arbeid i noen år etter fylte 62. Dette er særlig utbredt blant menn. Formålet med dette prosjektet har vært å forstå, for det første, hvordan eldre arbeidstakere resonnerer rundt disse valgene, for det andre, hvordan de bruker den ekstra likviditeten de får tilgang til i disse årene. 

Prosjektet har vært et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning, Statistisk sentralbyrå, NOVA og Fafo. Prosjektet er organisert i tre moduler. Målet med modul A og C har vært å generere original forskning, mens hensikten med modul B var å oppdatere et datasett som gir informasjon om enkeltpersoners tilgang til AFP og tjenestepensjon. 

Innenfor modul A gjennomfører vi analyser av registrerdata. I de første analysene tar vi utgangspunkt i den høye andelen som velger å starte uttak av alderspensjon fra folketrygden tidligst mulig, samtidig som de jobber fullt. Denne populære tilpasningen vil i de fleste tilfeller vil være mer eller mindre ulønnsomt sett i et livsløpsperspektiv. Vi undersøker i første omgang betydningen av observerbare faktorer som individuell forventet levealder, annen formue eller familiesituasjon. Forventet levealder beregnes ved hjelp mikrosimuleringsmodellen MOSART. Videre kan MOSART brukes til å sammenligne den samlede økonomiske verdien vedkommende oppnår i et livsløpsperspektiv ved å ta ut pensjon tidlig i forhold til den såkalte opsjonsverdien av alternativet med å vente. Ved å sammenlikne opsjonsverdien med verdien av individenes faktiske valg kan vi få et uttrykk for i hvor stor grad den enkelte er tilbøyelig til å prioritere sin økonomiske velferd her og nå over den forventede situasjonen på lenger sikt. Til slutt benytter vi maskinlæring til å avgjøre hvilke av disse faktorene som synes å ha vært den viktigste. Resultatene viser at man har høyere sannsynlighet for å starte tidliguttak av pensjon dersom man er gift, har voksne barn, høy gjeld, høy boligformue, eller kort forventet levealder. Særlig sterk korrelasjon er det mellom sannsynligheten for tidliguttak og opsjonsverdien i de få tilfellene der denne tilsier at det faktisk lønner seg å ta ut pensjon tidlig. Likevel gjenstår den en betydelig uforklart variasjon i tilbøyeligheten til å starte uttaket av pensjon tidlig som må tilskrives forskjeller i tidspreferanser og dermed tilbøyeligheten til å prioritere velferd her og nå på bekostning av velferd i fremtiden. Det er vel etablert i forskningslitteraturen at mange er tilbøyelige til å avslå tilbud om kjøp av en annuitet på gunstige vilkår selv om dette objektivt fremstår som irrasjonelt. Dette fenomenet er kjent som «annuitetsparadokset». Vi konkluderer at tilbøyeligheten til tidlig uttak av alderspensjon er drevet av de samme mekanismene som også forklarer det mer generelle annuitetsparadokset.  

I modul B har vi, som planlagt, oppdatert og videreutviklet et mikrodatasett om tjenestepensjoner og AFP i privat sektor. Disse dataene er nå klare til bruk. 

Innenfor rammene av Modul C planlegges tre artikler basert på kvalitative intervjuer som undersøke ulike sider ved begrunnelsene enkeltpersoner gir for de tilpasningene de gjør i det nye pensjonssystemet. 28 intervjuer med arbeidstakere i privat sektor i alderen 55-66 år ble gjennomført i oktober og november 2019.  En artikkel tar opp det samme tema som den omtalte artikkelen fra Modul A og undersøker arbeidstakernes begrunnelser for å ta ut / ikke ta ut alderspensjon mens de fortsatt er i jobb, og hvordan de som tar ut pensjon disponerer den ekstra likviditeten de får. En annen artikkel ser særlig på variasjon i hvem som ønsker å stå lenge i jobben, og hvordan arbeidstakere med ulike planer for pensjoneringstidspunkt tenker rundt livet som pensjonist. Artikkel nummer tre undersøker hvordan seniorer forholder seg til den offentlige retorikken om lengre yrkeskarrierer, og hvordan de balanserer forventningen om å jobbe lenger mot andre verdier og egne preferanser.

Module A contains three studies using register data and data from the micro-simulation model MOSART: a study of the revealed tendency, since the reform took force in 2011, for early take up of pension benefits in combination with continued labor-force participation, a study of generational changes in savings behavior, and finally a study of the accrual of pension rights and projected pension benefits among different categories of immigrants.  
Module B will consist of updating and analyzing a unique database combining longitudinal simulations of individual employment careers with data on the accrual of occupational pension rights and participation in the AFP-scheme. The data will be used to perform an up-to-date analysis of the interplay between the three sources of pension rights among Norwegian employees and its distributive implications. 
Finally, Module C is devoted to a study of subjective retirement planning in terms of expectations, preferences and behavioral dispositions among individuals approaching the early retirement age at 62 and individuals in the age group 62-67 who have made different choices concerning pension claiming and labor market withdrawal. This module offers a subjective and qualitative take on some of the same issues that are addressed in the two first sub-studies of module A and module B.

Coping with flexibility. Behavioral adaptations to the new pension system and their consequences in a lifetime perspective

Effektivitet og ulikhet
I en ny studie (Andersen, Markussen og Røed, 2021: Pension Reform and the Efficiency-Equity Trade-Off: Impacts of Removing an Early Retirement Subsidy, doi: https://doi.org/10.1016/j.labeco.2021.102050 , ser vi på forskjeller i responsen på reformen etter alder 62, og hvordan inntektsfordelingen påvirkes. 
Mellom alder 62 og 67 øker yrkesaktiviteten omtrent like mye i nesten alle inntektsdesiler. Disse er basert på gjennomsnittlig livsinntekt opp til alder 60, med 10 like store grupper. 
Omleggingen av AFP gjør at de som også med gamle regler ville ha fortsatt å arbeide, får økt sin livsinntekt («vinnere»). Omvendt vil de som uansett regelverk ville ha sluttet å arbeide miste noe av sin livsinntekt («tapere»). Årsaken er at AFP nå fordeles blant alle som er dekket, mens den før gikk bare til dem som gikk av, og at de samlete kostnadene ikke har blitt økt tilsvarende. Siden det er flest «vinnere» blant dem med høy inntekt, mens det er flest «tapere» blant dem med lav inntekt, gir dette økt ulikhet.
Når vi simulerer vi inntektsbanen til alle som kan ta ut pensjon under gamle og nye AFP-regler, vil regelendringene i seg selv øke ulikhetene. Responsen på reformen gjør at flere jobber og øker ikke ulikhetene. Samlet sett blir ulikheten (målt ved Gini-koeffisienten) noe høyere med pensjonsreformen, men siden det en nå har igjen for å arbeide er mer i tråd med verdien av arbeidet, gir reformen også en velferdsgevinst. Reformen innebærer derfor en avveining av effektivitets- og fordelingshensyn. En kunne motvirke dette for eksempel ved å gi noe av pensjonen med tidsavgrensning. 
Preferanser og barrierer
Ønsker, muligheter og begrunnelser for valgte arbeidstilpasninger etter pensjonsreformen, er studert nærmere i Midtsundstad, T., 2018 Seniorer i industrien  arbeidslivets slitere. FAFO-rapport 2018:34. I dybdeintervjuer med 12 eldre arbeidere i industrien, rundt alder 62, kom det fram at ingen kunne tenke seg å fortsette helt til 67. Arbeidsmiljøet og gode kolleger var viktige motivasjonsfaktorer, og erfaring viktig for å utføre arbeidet på en effektiv og minst mulig belastende måte. Ikke alle som hadde mulighet for å få tilrettelagt arbeid eller redusert arbeidstid. 
Når det gjaldt uttak av pensjon, hørte en heller på råd fra personer en antok hadde oversikt, fordi det var vanskelig å sette seg inn i regler og velge ut fra det. 
Problemstillingene er fulgt opp i stor intervjuundersøkelse i begynnelsen av 2021 (Midtsundstad, 2022: Seinkarrierer. Analyser av arbeid og pensjonering i privat sektor etter pensjonsreformen, FAFO-rapport 2022:10. Publiseres i månedsskiftet april/mai.) 
Undersøkelsen bekrefter at mange etter reformen utsetter avgangen fra arbeidslivet, særlig selvstendige, og kombinerer arbeid og pensjon. Det var også vanlig å fortsette i samme jobb og med fast ansettelse. «Løsere» tilsettingsforhold, som i midlertidig stilling, var det lite av før 67, og var langt vanligere etter 70. Mange av dem som gikk av tidlig, oppga helseproblemer og en belastende jobb som grunn, i tillegg til ønsker om mer fritid og overskudd til andre ting enn jobb. 
Få reduserte arbeidstiden når de fortsatte å arbeide, og pensjonering var i stor grad var selvvalgt, i det bare 15 % oppga at nedlegging eller bemanning var viktig for beslutningen om gå av.  Forskjellen mellom yrker i årsaker til å gå av, er i stor grad som tidligere, bare med mindre skiller. I tradisjonelle arbeideryrker vektlegges arbeidsbelastninger og helse, mens akademikere og ledere i større grad vektlegger jobbmotivasjon og samordning med partner. 
Bak beslutningen om å ta ut pensjon tidlig, var det både et ønske om litt romsligere økonomi etter et langt arbeidsliv, og et ønske om å unngå å «dø fra» pensjon som ikke var tatt ut. Mange ønsket også å kunne tilgodese etterkommere. Mange oppga at de sparte pensjonen de tok ut, men også at de nå kunne unne seg litt mer, for eksempel ny bil eller gaver til barn og barnebarn.
Ikke mange var opptatt av å øke framtidig pensjonsnivå ved å fortsette opptjening. Det passer med andre funn, at det er de nærmeste årene som teller mest. 
Pensjonsuttak og sparing
Foreløpige resultater av en studie av pensjonsuttak og likvid sparing over alder 62-65, er at spareandelen av samlet inntekt etter skatt, inkludert pensjonsuttak, er lite endret etter reformen. Siden samlet inntekt er høyere enn før reformen, blir også sparingen høyere. Den vil i gjennomsnitt være tilstrekkelig til å holde disponibel inntekt konstant i 1-2 år, etter alder 65.. 
Vurdert i forhold til pensjonsuttak, utgjør den ekstra sparingen omtrent 65 %. Siden dette er tatt ut over 4 av omkring 20 års forventet levetid fra alder 62, er det langt under det nivået som tilsvarer utjevning av pensjon over levetiden fra alder 62 og enda lavere enn det som tilsvarer utjevning av samlet inntekt. 
Et foreløpig utkast til artikkel er tilgjengelig på forespørsel. 
https://www.frisch.uio.no/ 
https://www.fafo.no/

The proposed project will look at both the experiences made and trends that can be detected so far, with the pension reform. We will start by comparing earnings and pension claiming trajectories over the age span 62-69, focussing on cohorts with the trajectory either before or after the reform. The differences will be broken down into the pure effects of rules and behavioural responses, and we will study variation between groups by education, industry and other characteristics will be studied. 
Pension claiming and saving will be analyzed to look signs of potential consumption shocks. Too look for a better understanding of preferencs and financial understanding, we will try structural modelling with individual variation in discount rates.
Focus will be on the impact of the reform on distribution and inequality. The long term effect will be assessed by the trends detected. 
We will conduct in-depth interviews among a group of retirees about motives and options. Based on experiences from the interviews we will design a survey among a representative sample of recent retirees and employees aged 62 years and older. Part of the sample and questionnaire will be structured to be comparable to a previous survey, to analyse the impact of preferences and barriers on the responses we have observed. The results from the register based analyses and the survey will be seen in combination, to obtain a deeper understanding of the respones observed and the impact of the reform. Finally, the results will be summed to assess whether can be seen to be in compliance with the stated goals of the reform.

Inequality and social sustainability of the Norwegian pension system after the reform

Avhandlingen er et ledd i evalueringen av den norske pensjonsreformen fra 2011. De to første kapitlene studerer samspillet mellom ektefeller i valg av pensjoneringstidspunkt. Her benyttes både kvantitative metoder i empiriske analyser så vel som makroøkonomisk modellering. 

Først undersøkes det om ektefeller i norske par lar seg påvirke av hverandres valg av pensjoneringstidspunkt. Her utnyttes det at pensjonsreformen ga sterke insentiver til å kombinere videre deltakelse i arbeidsmarkedet med uttak av AFP i privat sektor. Dette gir muligheten til å se på om ektefellene til de som er omfattet av denne endringen selv utsetter pensjoneringstidspunktet. Her viser avhandlingen at kvinner i stor grad utsetter å gå av med pensjon dersom deres menn velger å jobbe lenger, mens det er usikre anslag på om menn gjør det samme. 

Videre har man i avhandlingen utviklet en makroøkonomisk modell med husholdninger som lever i parforhold. Her kan parene oppleve mange av de viktige momentene som foregår over livsløpet som skilsmisse, god eller dårlig lønnsutvikling og dødsfall. Individene velger å spare og konsumere over livsløpet, og tar valget om når de vil pensjonere seg. Individene kan jobbe i offentlig eller privat sektor, og har lønnsnivåer i modellen som svarer til virkelige livsløpsprofiler i de respektive sektorene. Dette gir et svært presist bilde av en tilsvarende økonomi som den norske, med muligheten til å se på kontrafaktiske reformanalyser og framskrivninger av den faktiske pensjonsreformen. Fra både et forskningsperspektiv så vel som et politikkperspektiv er det også svært interessant å finne hvor stor andel av den totale økningen i arbeidstilbudet til menn og kvinner fra reformen som kommer fra påvirkningen deres partner har på dem. Avhandlingen viser at opp mot to tredeler av den totale reformeffekten på kvinner kommer fra påvirkning fra deres ektemenn, mens det for menn er om lag en femdel som stammer fra deres koner.

Det siste bidraget i avhandlingen undersøker effekten av å tape retten til en sikker inntektsstrøm på opptak av andre offentlige stønader og trygdeytelser. Her brukes de stramme opptjeningsreglene i privat AFP til å skille mellom de som taper en sikker inntektsstrøm, altså hele sin tidligpensjon, fra de som får denne inntektsstrømmen. Til dette benyttes data på bedrifter som går konkurs. Dersom bedriften går konkurs slik at en av de rammede arbeidstakerne mister jobben akkurat litt for tidlig, vil personen miste hele sin opptjente AFP. På den annen side, dersom bedriften går konkurs akkurat sent nok, vil en person allikevel kunne få hele sin AFP. Dette er utenfor arbeidstakerens egen kontroll, og dermed vil det være noen som mister en sikker inntektsstrøm, mens andre får den som ellers er helt like hverandre. Dette gir muligheten til å undersøke hva personene som mister sin AFP gjør annerledes enn de som beholder den. Artikkelen viser at de som mister sin AFP i særdeles stor grad søker seg over på andre offentlige stønader eller ytelser, og i aller størst grad uføretrygd. Det anslås at om lag 80 prosent av de tapte pengene erstattes med offentlige stønader, og at uføretrygd utgjør om lag 75 prosent av de stønadene. Det resterende tapte beløpet erstattes, med et noe usikkert anslag, i sin helhet av arbeidsinntekt fra en ny jobb.

This thesis will study the implications of dual-earner households in retirement ages. It will provide insight into how leisure complementarity affects labor market decisions in old-ages. This is particularly important in terms of aggregation of labor market responses to policy changes and evaluation of the importance of incentives. 

Another important topic is how long-run elasticities are affected of asymmetric leisure complementarity. This can provide insight into how policy changes affect the Norwegian labor market in the long run when we explicitly consider leisure complementarity as an important feature of an OLG model. This allows us to avoid the systematic underestimation of long-run elasticities that plague most of the current literature, which often only consider male bachelor households. We therefore offer a closer-to-reality description of the behavior of individuals reaching retirement ages, as a large fraction of these are dual-income households. 

A final feature that will be studied is the effect of health shocks to individuals in dual-earner households reaching retirement ages. This is of particular importance since a bad health shock can leave the household with a tighter budget constraint if no measure is taken to avoid loss of income. A tighter budget constraint may lead the other spouse to increase labor market intensity. However, when one gets sick, it is also likely that the partner has a motive to nurse or spend valuable time together with their spouse, which will lower the labor market intensity or even force the spouse to exit the labor market entirely. Hence, the outcome of a sick spouse on the labor market intensity of their partner is inherently ambiguous. Using detailed register data with information on a weekly basis of the health status of individuals, this thesis will attempt to disentangle these effects and evaluate the importance of health among old-age workers.

A Quantitative Overlapping Generations Model and The Norwegian Pension Reform

I en artikkel publisert i Søkelys på arbeidsmarkedet, viser Stian Nicolajsen og Nils Martin Stølen at fordelingsvirkningene av pensjonsreformen varierer avhengig av hvordan spørsmålet stilles. Den samlede utbetalingen av folketrygdens alderspensjon over livsløpet til en kohort som er fullt ut omfattet av det nye systemet ser ut til å bli jevnere fordelt enn om det gamle systemet hadde blitt videreført. En av faktorene som bidrar til dette er underreguleringen av løpende pensjon i det reformerte systemet. Den rammer mer velstående pensjonister forholdsvis hardt fordi flere i denne gruppen forventes å leve lengere enn gjennomsnittet. Dertil kommer tendensene til å ta ut pensjon tidlig på toppen av lønn, spesielt gjør seg gjeldende blant menn. Denne adferden forventes å straffe seg på sikt, og da særlig for de mer velstående lever lenge. Ser man derimot på fordelingsvirkningene for en kohort i et bestemt år, eller for et tverrsnitt av befolkningen som mottar alderspensjon, blir fordelingen mer ulik med reformen, i tråd med tidligere forskning.

I en studie som har blitt akseptert for publisering i Journal of European Social Policy analyserer Elin Halvorsen og Axel West Pedersen fordelingsvirkningene av det reformerte pensjonssystemet i et kjønnsperspektiv. Vi bruker mikro-simuleringsmodellen MOSART til å undersøke hvordan ulike komponenter i det nye pensjonssystemet påvirker det gjennomsnittlige pensjonsgapet mellom mannlige og kvinnelige pensjonister og ulikheten i fordelingen for medlemmer av fødselskohorten født i 1963. 

Analysen tar utgangspunkt i et hypotetisk system hvor de ytelsene den enkelte kan forvente å motta er proporsjonale med livsløpsinntekten og hvor kvinner må betale for sin høyere forventede levealder sammenlignet med menn. I et slikt system ville kvinner født i 1963 ende opp med gjennomsnittlige pensjonsytelser over pensjoneringsfasen som bare utgjør 57 prosent av de gjennomsnittlige ytelsene til menn i det samme fødselskull, tilsvarende et kjønnsgap i pensjon på 43 prosent. Når vi i stedet regner på det faktisk vedtatte systemet med alle komponenter på plass, finner vi at kjønnsgapet i gjennomsnittlige pensjonsytelser over pensjoneringsfasen blir redusert til bare 7 prosent. 

Det viktigste enkeltbidraget til å redusere kjønnsgapet kommer fra det kjønnsnøytrale delingstallet som i seg selv reduserer gapet med 13 prosentpoeng. Også reglene om omsorgsopptjening gir et betydelig bidrag, mens effekten av en videreføring av dagens regler for å arve pensjonsrettigheter mellom ektefeller er mer beskjeden. Rekkefølgen mellom komponentene som analyseres har imidlertid betydning for resultatene.
Hovedkonklusjonen fra analysen er at dagen yrkesaktive kvinner i gjennomsnitt kommer relativt godt ut i det reformerte pensjonssystemet, takket være en rekke omfordelende elementer i systemet. Flere av disse elementene - omsorgsopptjening, arv av pensjonsrettigheter og garantipensjonen - har imidlertid samtidig den uheldige egenskapen at de bidrar til å svekke insentivene til arbeid spesielt for kvinner og til å favorisere par som har valgt å skjevdele fordelingen av lønnet arbeid i tråd med tradisjonelle kjønnsroller. 

I forarbeidene til pensjonsreformen ble det presentert en rekke beregninger av forventede positive effekter av reformen på befolkningens arbeidstilbud sammenlignet med adferden under det gamle pensjonssystemet. En viktig del av den antatte effekten stammer fra selve opptjeningssystemet. En sterkere og mer synlig sammenheng mellom lønn og pensjon i det nye opptjeningssystemet var forventet å føre til en vesentlig økning i arbeidstilbudet gjennom hele den yrkesaktive livsfasen.

I et paper som har blitt presentert ved en rekke internasjonale og nasjonale forskningskonferanser diskuterer Harald Dale-Olsen, Axel West Pedersen og Pål Schøne det teoretiske grunnlaget til disse estimatene, og de prøver å påvise effekten empirisk ved hjelp av registerdata som dekke perioden før og etter reformen. Hvis det finnes en arbeidstilbudseffekt av det nye opptjeningssystemet, så kan den forventes å påvirke adferden til folk født i 1963 og senere og da fra og med det tidspunktet hvor reformen ble vedtatt og opptjeningsreglene gjort offentlig kjent. Paperet bruker flere ulike empiriske strategier som har til felles at de prøver å utnytte det faktum at opptjeningen av pensjonsrettigheter i det nye systemet stopper brått ved en årlig lønnsinntekt på 7,1 G. Hvis det finnes en arbeidstilbudseffekt av det nye pensjonssystemet, så er det her den eventuelt vil komme klarest til syne. Resultatene av analysen varierer. Noen metodiske tilnærminger viser tegn på en viss, men svak effekt, mens andre ikke gjør det. Paperet konkluderer derfor med at antakelsene om en betydelig positiv arbeidstilbudseffekt av det nye opptjeningssystemet ser ut til å mangle empirisk støtte.

The project addresses the second theme of the call ('Inntektssikring og fordelings- og likestillingsprofil'), and the research will be organised in three modules: The first module (A) comprises studies of the incentive structure created by the new system  of pension accrual as well as its possible effects on labour supply using available up-to-date register data for the adult Norwegian population (FD-trygd).  In the second module (B) we will use the dynamic micro-simulation model (MOSART) developed by Stat istics Norway to gain new insights into the distributive implications of the reformed system in a diachronic lifetime perspective. The sub-studies of the this module include analyses of the intra-cohort distribution of pension benefits, the impact of fami ly sensitive benefit components on the distribution of household disposable income, and how the redistribution life-time income achieved by the pension system is modified by social inequalities in life-expectancy. The third module (C) will use in depth qu alitative interviews and web-based surveys to study the way individuals and couples relate to the new system of pension accrual both in terms of its perceived fairness, its expected adequacy, and its motivational effect on labour supply. We will here focu s in particular on the mixture of what we call 'family sensitive benefit components' in the reformed system: credits for child rearing, bequest of pension rights between married spouses, and differentiation of minimum benefits between singles and couples.   
The project will be carried out in collaboration between Institute for social research (ISF) and Statistics Norway (SSB).

Between equality and efficiency: Work incentives, social redistribution and gender equality in the reformed pension system

Innenfor prosjektet Understanding Retirement Decisions ble det jobbet med flere ulike problemstillinger knyttet til virkninger av den norske pensjonsreformen. Her følger et kort sammendrag av et utvalg av forskningsbidragene: 
Pension reform and labour supply, av Erik Hernæs, Simen Markusen, John Piggott og Knut Røed
Den norske pensjonsreformen i 2011 gjør det mulig å studere virkningene av (minst) to politikkgrep med stor relevans for mange andre land; forsterkede arbeidsinsentiver og redusert tilgangsalder for en aktuarisk justert pensjon. Effektene av disse to grepene er det som studeres av Erik Hernæs, Simen Markussen, John Piggott og Erik Hernæs i artikkelen Pension reform and labor supply. Studien viser at de forsterkede arbeidsinsentivene, som følge av omleggingen av AFP, ga betydelig økt arbeidstilbud. Senkningen av tidligste tilgangsalder, fra 67 til 62 år for arbeidstakere uten AFP,  hadde derimot liten betydning for arbeidstilbudet. Artikkelen er publisert I tidsskriftet Journal of Public Economics

The Retirement Age and the Demand for Senior Workers, av Trond Vigtel
Artikkelen utforsker effekten av å øke distansen til tidligste pensjonsalder (antall år til man først kan  ta ut alderspensjon) på sannsynligheten for at bedrifter ansetter eldre. Ved å studere pensjonsreformen i 2011 finner jeg at en slik økning reduserer sannsynligheten for at bedrifter ansetter eldre arbeidstakere. Spesielt reduserer det sannsynligheten for ansettelse av personer som tidligere har mottatt sykepenger/arbeidsavklaringspenger og/eller personer med lavt utdanningsnivå. Dette støtter opp om hypotesen om at bedrifter blir mindre tilbøyelige til å ansette «risikable» eldre arbeidstakere ved en økning av tidligste pensjonsalderen. Artikkelen er publisert i tidskriftet «Labour Economics».

Health, Longevity and Pension Reform, av Tobias Laun, Simen Markussen, Trond Christian Vigtel og Johanna Wallenius
Nær sagt alle vestlige land strever med at økt levealder gjør pensjonssystemet dyrere. Det er flere måter en kan tenke seg å løse dette på, men hva er «best» både av hensyn til verdiskapning og ulikhet? For å svare på dette utvikler vi en dynamisk strukturell makromodell som kalibreres til norske registerdata. Vi studerer så effektene av fire mulige pensjonsreformer som holder offentlige utgifter for 1969-1973-kohortene på samme nivå som for 1949-1953-kohortene. Av de fire alternative pensjonsreformene finner vi at en proporsjonal reduksjon i alderspensjon og uføretrygd er det foretrukne fra et velferdsperspektiv for alle utdanningsgrupper, men det fører også til økt ulikhet. Artikkelen er publisert i tidsskriftet «Journal of Economic Dynamics and Control». 

Flexible pensions and labor force withdrawal, av Erik Hernæs, Zhiyang Jia, John Piggott og Trond Vigtel
Den norske pensjonsreformen medførte at et stor gruppe arbeidstakere i privat sektor, uten AFP, fikk redusert tidligste tilgangsalder for pensjon fra 67 til 62 ? uten at deres langsiktige økonomiske insentiver til å stå i arbeid endret seg. Sagt på en annen måte, de fikk mulighet til å gå av langt tidligere, men måtte betale for det selv. Hvordan påvirket dette yrkesdeltakelsen deres? I denne studien viser forfatterne at dette førte til at flere valgte å redusere sitt arbeidstilbud, uten at de sluttet å jobbe helt. Totalt reduserte denne gruppen sin arbeidstilbud med rundt 18 prosent. Artikkelen er utgitt som CEPAR WP 2019/3. 

Youth employment when seniors work longer, av Trond Vigtel
Har økt yrkesdeltakelsen blant seniorer en slags ?bivirkning? i form av at det gjør unge arbeidstakeres start i arbeidslivet vanskeliger? Ved hjelp av den norske pensjonsreformen, som ga et betydelig sysselsettingshopp for enkelte grupper arbeidstakere, forsøker Vigtel å svare på ved dette. For å gjøre dette tar han utgangspunkt i unge arbeidstakere i 20-årene. Noen av disse jobber i AFP-bedrifter, andre ikke, og noen jobber i bedrifter med en alderssammensetning som gjør at pensjonsreformen får betydning, mens andre ikke gjør det. Ved hjelp av en økonometrisk modell kan han da estimere effekten av økt sysselsetting blant eldre på disse unge arbeidstakernes karriereprogresjon. Han finner at økt sysselsetting blant eldre fører til at flere unge bytter jobb, først og fremst til bedrifter utenfor AFP området, der altså eldres sysselsetting ikke har økt tilsvarende. Artikkelen inngår i Vigtels doktorgradsavhandling «Understanding retirement decisions».

This project aims to produce research of the highest quality, making use of detailed administrative data for Norway and employing a research group who has proved ability to publish research papers in the best international scientific journals, using three  different methodical approaches. The following questions are central in this project:
1) What are the labour supply effect of completely removing the earnings test against labour earnings for pension take-up for the age group 62-67?
2) What are the labou r supply effect of reducing the earliest access age to pension wealth from 67 to 62 in an actuarially adjusted pension system? 
3) What are the labour supply effects of introducing longevity adjusted pensions, in fact a downward adjustment of annual pensi on payments as longevity increases?
4) How are workers using the increased flexibility in the pension system, allowing for a number of part-time choices between full work and full retirement, and how will this in turn affect total labour supply?
5) To whi ch extent are retirement decisions facilitated or limited by external factors? What is the role of family, health and productivity, employers' willingness to accommodate senior workers and aggregate labour demand?
6) Which factors determine pension take-u p, conditional on labour supply? What is the role of health, family and risk-preferences? 
7) What is the role of progressive taxation for decisions on pension take-up and labour supply? Can preferences for early take-up (more than a "standard homo econom icus" model would predict) imply that labour supply effects are moderated because of progressive taxation?

Understanding retirement decisions

Pensjonsreformen innebar store endringer i folketrygdens pensjonssystem. Samtidig ble tjenestepensjonssystemet og AFP-ordningen endret og tilpasset folketrygden, og fikk med det en større rolle i det samlede pensjonssystemet.  Endringene i tjenestepensjonene og AFP og hvordan de samspiller med endringene i folketrygden, er lite studert. Formålet med dette prosjektet har derfor vært å studere hvordan de samlede pensjonsrettighetene fordeler seg blant ansatte i arbeidslivet og hva ulikheter i rettigheter til AFP og tjenestepensjon har å si for ulike generasjoner, yrkesgrupper, menn og kvinner. 
	Prosjektet har kartlagt og analysert utbredelsen av ulike tjenestepensjonsordninger (TP) og avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor i Norge, sett på samspillet mellom TP og AFP, og analysert hvilke faktorer som kan påvirke generøsiteten i virksomhetenes TP-ordning og tilbudet av AFP. Studiene viser at forskjellene i tjenestepensjoner er svært store i privat sektor, og at det går et avgjørende skille mellom bedrifter med og uten tariffavtale. Fra 2008 og fram til i dag har mange ytelsesbaserte TP-ordninger blitt avviklet eller lukket og erstattet med innskuddsbaserte ordninger. En økende andel bedrifter har også økt sparesatsene i innskuddsordningene, samtidig som få har redusert sparenivåene. Det gjelder særlig AFP-bedrifter. Bedriftene har med andre ord ikke tatt hensyn til ytelsene fra AFP ved endring av TP og fastsetting av innskuddsnivå. 
	 Snaut én av fem arbeidstakerne i privat sektor har rett til både AFP og en TP-ordninger over OTP-nivå ("gode" ordninger), mens 19 prosent bare har en OTP-ordning (minimumsordning) og ingen AFP-rett ("dårlige" ordninger). Om vi tar med dem som jobber i mindre bedrifter med færre enn 10 ansatte vil det gjelde om lag en av tre arbeidstakere. Disse må belage seg på å jobbe til de er 70-71 år hvis de ønsker å oppnå en pensjon på linje med den de kunne fått i det gamle systemet. Én av fire av dagens arbeidstakere som har rett til AFP når de er tidlig i 50-årene, mister i tillegg denne retten før de kan begynne å ta den ut ved 62-års alder.
	De "gode" ordningene var mest vanlig i finanssektoren, i industrien og innen undervisning og helse- og sosialtjenester i privat sektor, mens de "dårlige" ordningene var mest utbredt innen bygg og anlegg, varehandel, hotell- og restaurant og annen privat tjenesteyting. At industriarbeidere sjelden har de "dårligste" ordningene har sammenheng med at flertallet er organisert og har rett til AFP gjennom sentrale, nasjonale avtaler. De er dermed ikke i samme grad avhengig av lokale forhold på bedriftsnivå for å ha rett til en god ordning, slik tilfellet er med TP. Funnene indikerer også at pensjonsrettigheter i liten grad benyttes i rekrutteringsøyemed, da arbeidskraftsbehov og rekrutteringsproblemer har liten betydning. Heller ikke arbeidsstokkens utdanningsnivå og type arbeid eller andel eldre synes å innvirke på for hvor gode pensjonsordninger bedriftene tilbyr. Bedrifter med de beste ordningene tilbød som regel sine ansatte TP også før TP ble obligatorisk fra 2006 og de har oftere forhandlet med sine ansatte om pensjon, selv om ordningene ikke er avtalefestet. Allerede etablerte, gode ordninger er, med andre ord, ikke så enkle å endre. Gode partsrelasjoner på bedriftsnivå synes også å være svært viktig for å oppnå gode TP-ordninger.
	 En viktig del av prosjektet har videre vært å se på de politiske prosessene rundt reformen, ikke minst prosessene rundt endringene i AFP og offentlig tjenestepensjon. I tre ulike artikler har vi diskutert henholdsvis fagbevegelsens, ekspertenes og ideenes roller. Vi viser at fagbevegelsen (særlig LO) påvirket prosessen, men også ble påvirket av den slik at deres standpunkter endret seg underveis. Samspillet mellom eksperter og politikere var viktig, og ikke minst var det viktig at noen av de sentrale politikerne som deltok i prosessen allerede hadde ekspertkunnskap, eller skaffet seg omfattende kunnskap om pensjon i løpet av prosessen. De ulike utfallene av forhandlingene i privat og offentlig sektor illustrerer også hvordan tankemodeller og metaforer som fungerer etter hensikten i en kontekst, mister kraften i andre kontekster. 
	Vi har også sett på mediedekningen av det nye systemet. Vi finner at mediene er opptatte av fordelingsvirkninger («vinnere» og «tapere»), og legger mindre vekt på å formidle fleksibiliteten i det nye systemet. Samtidig får representanter for finansbransjen stor plass til å gi ekspertråd om hvordan den enkelte bør tilpasse seg.

There is considerable research and debate on the reform of the old age pension in the National Insurance Scheme in Norway, but less is known about the related changes in the contractual pension scheme (AFP) and the consequences of the new regulations for  occupational pension schemes in the private sector. Researching the overall pension system and the interaction between its different parts is crucial in order to understand changes in the underlying logic of the overall system and the strategic manoeuvres  of various key actors, as well as its impact on the distribution of individual total pension levels and the resulting effect on extended work careers. The project will therefore focus on the overall pension system and the interplay between various scheme s. 
Module 1 maps the current distribution of different occupational pension schemes in the Norwegian labour market at both the establishment and individual level. In module 2, we will estimate actual future pension benefits for different groups of indivi duals, based on information on individual pension accrual, both public and private, and individual income data. 
In the 3rd module we study the political processes underlying the new public-private mixtures in pension provision. We emphasise the role of t he social partners and other stakeholders in the design of the pension reform, in particular the processes of adapting the occupational pension schemes both in private and public sector, and the ways in which the combined effects of the alterations are co mmunicated to the public.
The fourth module is an international workshop, with the purpose of producing a comparative publication on new patterns of public-private mixtures in pension provision in Europe.
The overall ambition is to map out and model the f ull impact of the 2011 pension reform, to improve understanding of the policy processes shaping various parts of the reform, and to place these findings in a broader European context.

Interactions between national and labour market based pensions in Norway: pension outcomes and policy processes

Pensjonsreformen i 2011 økte avkastningen av å arbeide etter fylte 62 for dem som har adgang til AFP i privat sektor. Studier basert på data for dem som hadde fylt 63 eller 64 år innen 2014, viser at flere fortsetter å arbeide omtrent som de gjorde da de var 60. Dette henger nøye sammen med hvor mye mer de får igjen ved å fortsette å arbeide, sammenliknet med kun å trekke på pensjonen. Reformen økte den samlete arbeidsinntekten blant 63 og 64-åringer  med mer enn en tredjedel. Dette framkommer både når vi sammenlikner med grupper som ikke var berørt, og når vi bruker de målte endringer i avkastningen av arbeid.  
	I perioden 2008-2010 ble avkortingen av folketrygden mot arbeidsinntekt trinnvis opphevet for aldersgruppene 67-69. Det ble da økonomisk mer lønnsomt å fortsette å arbeide etter alder 67. Mens mange tidligere passet på å ha arbeidsinntekt like under avkortingsgrensen, ble det nå en jevn fordeling og høyere arbeidsinntekt enn før.
I 2007 ble det for første gang mulig å ha full opptjening på 40 år i folketrygden ved fylte 67 år. De som da hadde full opptjening kunne ikke tjene opp mer folketrygd og fikk mindre igjen for å fortsette å arbeide enn foregående årskull. Likevel arbeidet de ikke mindre. 
Det kan være flere årsaker til denne forskjellen i reaksjonen. For det første er reglene om opptjening mer komplisert enn reglene om avkorting. For det andre gir bortfall av avkorting en umiddelbar gevinst, mens bortfall av opptjening gir omtrent den samme reduksjonen, men fordelt på alle gjenværende år som pensjonist. Både likviditetshensyn og usikkerhet om hvor lenge en vil leve kan gjøre at inntekt fram i tid verdsettes lavere enn inntekt samme år.
Svært mange tar ut den nye folketrygden så snart de har adgang til det. Siden den årlige pensjonen blir justert slik at den samlete utbetalingen skal være den samme, betyr dette at de offentlig utgiftene kommer tidligere, men at de blir ikke større. De mange som kombinerer arbeid og pensjon, får en ganske høy samlet inntekt. Når folketrygden tas ut tidlig, blir de årlige beløpet mindre. Uttak ved 62 kan gi omtrent 1/3 lavere årlig beløp enn uttak ved 67. Da kan inntektsfallet bli stort når de en gang slutter å arbeidet. Foreløpige resultater tyder imidlertid på at mye av pensjonen spares. Dette vil bli nærmere studert.

The direct and immediate effects of the pension reform is to increase the economic return from work among large groups of the elderly in the private sector and to increase liquidity by giving access to actuarially adjusted pension take up. Indirectly, the  reform may also induce changes in the occupational pensions and in wage growth. Also, the reform of the private sector AFP increases income for employees in AFP firms, which may reduce work activity. The total effect on work, earnings and income distribu tion is dependent also on the reform of the disability pension and the tax system. This will be investigated in a series of analyses, starting with a thorough mapping of economic work incentives under the new system. We then analyse labour supply effects  in differences-in-differences approach, using both event history and regression analyses. We will also analyse changes in the structure and scope of occupational pensions, and interactions between these and wage growth. 

The reform may increase work acti vity among younger persons who wish to compensate for the longevity adjustment, and analyses of such effects may provide valuable insight into forward looking behaviour. 

The results of the partial analyses will be drawn together to provide a more comple te overview of the effects, including changes in the earnings distribution. We will explore whether data are sufficient to explore health outcomes.

The results will also provide a basis for simulations with an economy wide perspective, like micro simulat ion models and macroeconomic models

Working life after the Norwegian pension reform

Formålet med prosjektet har vært å analysere effektene av pensjonsreformen på offentlige finanser, makroøkonomisk utvikling og inntektsfordeling mellom ulike grupper og mellom generasjoner over livsløpet. Analysen er i stor grad basert på videreutvikling og bruk av Statistisk sentralbyrås mikroøkonomiske og makroøkonomiske modeller. Innsikt opparbeidet i et parallelt prosjekt ved Frisch-senteret om hvordan pensjonsreformen påvirker pensjoneringsatferd og tidspunktet for uttak av pensjon, er innarbeidet som en del av prosjektet. 

Oppdaterte og forbedrede analyser av de direkte effektene av pensjonsreformen ble utført i 2014 og er dokumentert i Rapporter 2015/37 fra Statistisk sentralbyrå. Disse effektene er innarbeidet i de makroøkonomiske analysene sammen med resultatene fra Frisch-senterets analyse for hvordan pensjonsreformen har påvirket pensjoneringsatferd og uttak av pensjon de første årene etter reformen. Dokumentasjonen av effektene på de offentlige finansene er utgitt som Discussion paper No. 821 fra Statistisk sentralbyrå. Analysene viser at reformen på lengre sikt gir klart høyere arbeidsstyrke og en betydelig forbedring av statsfinansiene sammenlignet med en videreføring av det gamle systemet. I 2016 og 2017 er det arbeidet med videre forbedringer med sikte mot internasjonal publisering. Per 1. juli 2017 er en revidert utgave av artikkelen sendt inn på nytt til Journal of Pension Economics and Finance.

Dokumentasjon av fordelingsanalyser over livsløpet for ulike generasjoner basert på den dynamiske mikrosimuleringsmodellen MOSART er utgitt som Discussion Paper No. 825. Analysene viser at de kohortene som etablerte de gamle systemet med løpende finansiering i 1967 tjente på det, mens senere generasjoner må betale. Målt ved netto neddiskonterte bidrag og mottak av ytelser over livsløpet, er det spesielt kohortene født mellom 1950 og 1975 som er mest rammet av innstrammingene som følge av pensjonsreformen. Kohortene født etter 2000 tjener på reformen ettersom nåverdien av bidragene reduseres mer enn nåverdien av ytelsene. Per 1. juli 2017 er også denne artikkelen revidert og sendt inn på nytt til International Journal of Microsimulation.

I 2015 ble det også arbeidet med utvidede analyser av fordelingsvirkninger av pensjonsreformen. Resultatene er publisert i Søkelys på arbeidslivet Nr. 1-2, 2016 og viser at fordelingsvirkningene varierer etter hvordan de måles. Den samlede utbetalingen av folketrygdens alderspensjon over livsløpet ser ut til å bli jevnere fordelt enn om det gamle systemet hadde blitt videreført.
 
Finansieringen fra Forskningsrådet har også støttet opp om ferdigstilling av en doktorgrad om makroøkonomiske analyser av pensjonsreformen ved hjelp av en modell for overlappende generasjoner (OLG). Avhandlingen ble forsvart i februar 2015.  Et sentralt resultat fra den første artikkelen er at reformer som samtidig strammer inn på ytelsene til alderspensjon og reduserer subsidiering av fritid, vil gi et betydelig positivt bidrag til sysselsetting og offentlige finanser. Konkrete analyser av effektene av den norske pensjonsreformen fra 2011 i artikkel nummer to bekrefter dette.

Prosjektets nettside: http://www.ssb.no/forskning/mikrookonomi/pensjoner/evaluering-av-pensjonsreformen-okonomisk-og-sosial-barekraft

By using a dynamic microsimulation model we update and extend earlier analyses of direct effects from the Norwegian pension reform on pension expenditures, average compensation rates and distributional effects. Exogenously assumed effects on labour supply  will be modified based on insight gained by econometric analyses at the Frisch Centre. Sensitivity analyses for effects from demographic development and labour market participaption will be included. In addition to traditional horizontal distributional e ffects we plan to include distributional effects over the life course and between cohorts. The distributional analyses will also be extended to include differentiation by gender and broad categories by level of education. In a first round, earlier macroec onomic analyses will be updated by the later elements of the reform and model improvements. A new and summary macroeconomic analysis at the end of the project period will include the new insight on labour supply effects and improvements and extensions of  the model system.

Norwegian pension reform: Fiscal and social sustainability

Tiltak for å øke pensjonsalderen er et gjennomgående trekk ved pensjonsreformene i en rekke europeiske land, mens de metodene som velges viser stor variasjon. I et studie fra prosjektet sammenligner Rune Ervik og Tord Skogedal Linden norsk og britisk pensjonspolitikk med henblikk på å forklare hvorfor Norge valgte en gradvis, automatisk tilpasning til økende levealder, mens britene har satset på å øke pensjonsalderen direkte gjennom politiske beslutninger. De påpeker at den norske løsning med en gradvis automatisk levealdersjustering bekrefter antakelser i den statsvitenskapelige om at ansvarlige politikere vil være tilbøyelige til å velge innstramningstiltak som er vanskelige for velgerne å gjennomskue. En av de faktorene som trekkes frem for å forklare  den norske løsningen er dessuten at AFP-ordningen som i det foregående tiåret hadde blitt forhandlet frem av den relativt sterke norske fagbevegelsen, la føringer på reformprosessen. En økning av uttaksalderen i AFP-ordningen for ikke å snakke om en avvikling av ordningen ville ha blitt møtt med uforsonlig motstand fra en samlet fagbevegelse og antakelig satt hele pensjonsreformen i fare.

The project consists of two modules. In Module A "The reform process: Arenas, actors and arguments" we will study the reform process as it unfolded before, under and after the work of the Pension Commission. Based mainly on interviews with key actors and  document analysis we will attempt to describe, explain and evaluate the policy making process from different analytical angles. We will seek to explain how it was possible  - in the absense of accute reform pressures -  to reach agreement on a structural  pension reform. Our point of departure is a rational model of policy making but we intend to extend this to take account of interest mediation, policy learning and aganda setting. We will make extensive use of a comparative perspective with a particular f ocus on similar Swedish and Danish reform processes.  Module B will evaluate the result of the reform process in terms of a comparative analysis focussing on two sets of output indicators. More precisely we will assess the relative success of the Norwegia n pension reform in terms of fiscal sustainability and the adequacy of future pension benefits. The issue of fiscal sustainability will be analysed by using the tools of generational accounting, and we are here able to draw on existing research in a Europ ean context. The issue of benefit adequacy will be dealt with by analysing existing European data on present and prospective replacement rates for different typical workers and careers.

It happened here. 
The Norwegian pension reform, process and content

Delprosjekt 1: Kvalitet, tilgjengelighet og anvendbarhet av informasjonen.

Dataene for dette delprosjektet kommer fra det årlige YS Arbeidslivsbarometeret. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til medlemmer av GallupPanelet i juni 2012, med svar fra 3169 r espondenter. Spørreskjemaet inneholdt 5 spørsmål knyttet til informasjon og kunnskap om pensjon.

I forhold til interesse for og kunnskap om pensjon spiller alder og inntekt en viktig rolle. Kjønn spiller relativt liten rolle, og det samme gjør utdannin gsnivå. Betydningen av alder er at personer blir mer interessert i sin (fremtidige) pensjon jo nærmere de er pensjonsalder. Ikke overraskende er rundt 60 år et knekkpunkt. Betydningen av inntekt kan være at personer som i utgangspunktet er interessert i l ønn/inntekt og lignende er over gjennomsnittlig interessert i sin fremtidige pensjon.

Det er et betydelig informasjonsbehov i befolkningen ? folk vet relativt lite om sine pensjonsmuligheter, til og med aldersgruppen 60+. Særlig yngre aldersgrupper er  utsatte, da de generelt har liten interesse, men der valg har stor betydning i forhold til eldre aldersgrupper. Folk synes å feste mer lit til uformelle informasjonskilder (f.eks. venner/bekjente, massemedier) enn mer formelle (f.eks. veiledere på NAV/SPK ).

Delprosjekt 2: Hvordan nettportalene til NAV, SPK og andre aktører virker for brukerne.

Vi har gjennomført fem samlinger med totalt 37 personer (28 kvinner, 9 menn) fra statlig, kommunal og privat sektor. Analysen av dataene peker på at de aller  fleste brukere vil møte utfordringer i bruken av nettportalene til NAV, SPK og andre aktører (f.eks. Norskpensjon). Spesielt fem typer av utfordringer er sentrale knyttet til bruken av nettportaler i pensjonsplanleggingen: (1) Interesse, dvs. ønske eller  kunnskap om å bruke nettløsninger; (2) tilgang, dvs. mulighet til å komme seg inn på og benytte seg av nettløsningene, spesielt relatert til personlige sider; (3) forståelse, dvs. hvorvidt brukere forstår pensjonssystemet og hvordan det er beskrevet på ne ttportalene; (4) refleksjon, dvs. mulighet for å gjøre bevisste valg på bakgrunn av kalkulasjonene; og (5) hjelp, dvs. benyttelse av ekstern hjelp.

Utfordringene vil variere med hensyn til graden av kompleksitet i brukernes pensjonsopptjening (f.eks. u like sektorer, jobb og trygdeordninger, samordning med ektefelle), deres kunnskap og interesse for pensjon (se også delprosjekt 1), og deres kompetanse i bruk av elektroniske løsninger. Selv om pensjonskalkulatorene kan være til en god første hjelp til å  avklare størrelsen på fremtidig pensjon, vil beregningene ofte avstedkomme en rekke ubesvarte spørsmål, både underveis i bruken av dem og før valg av pensjon skal tas. Mange av deltakerne følte behov for en oppfølgingskontakt med NAV, SPK eller annen leve randør.

Delprosjekt 3: Veiledernes rolle i NAV og SPK

Datainnsamlingen har blitt gjennomført primært som intervjuer og gruppeintervjuer med ledelsen og førstelinjen i NAV, SPK og KLP. Vi har også gjennomført intervjuer med andre aktører, som Norsk P ensjon, NTL og Pensjonistforbundet. Til sammen har vi intervjuet rundt 60 personer.

I analysen har vi særlig konsentrert oss om NAV, men også brukt SPK og KLP som bakgrunnsmateriale. Økt selvbetjening har vært et prioritert område. I forbindelse med NA V-reformen har kompetanse blitt flyttet vekk fra NAV-kontorene, som en fysisk førstelinje som brukerne kan benytte seg av til å få hjelp med pensjonsspørsmål, og inn i saksbehandling. Mange ansatte i førstelinjen opplever dette som utfordrende. Det har bl itt opprettet et kontaktsenter som kan besvare spørsmål per telefon og epost, og dette spiller en viktig rolle som førstelinje.

Selvbetjeningsløsninger gir brukere mange muligheter de ikke hadde muligheter til før, knyttet til tilgang (24/7), mengden a v informasjon på «ett sted», kalkulering av alternativer, oversikt over opptjening, etc. Allikevel er det stor kompleksitet i systemet, som spesielt gir seg utslag i usikkerhet knyttet til omfanget og typen av kunnskap som behøves i valg av pensjonsløsnin ger. Mange brukere vil antageligvis dobbeltsjekke som kalkulasjonene sine er riktige, noe som vil medføre ytterligere pågang på NAVs førstelinjetjenester.

Delprosjekt 4: En juridisk gjennomgang av i hvilken grad rettssikkerheten er ivaretatt

Foreløp ig er det produsert en artikkel: Kjønstad, A. 2012. «Folketrygdens alderspensjoner», Jussens Venner, 47, s. 85-157. Her drøfter Kjønstad om rettsikkerheten er ivaretatt ved utformingen av de nye reglene om alderspensjon. I særlig grad tar han opp et vikti g poeng knyttet til kompleksiteten til det nye regelverket.

Artikkelen danner en modell for å gå nærmere inn i ulike problemstillinger. Kjønstad har samlet fire eksperter på ulike områder (kommunale pensjonsordninger, det offentlige pensjonssystemet, t jenestepensjonsordninger) som hver for seg vil ta opp problemstillinger på disse områdene.

Høsten 2013 avsettes til avsluttende helhetsvurdering og sluttrapport.

In this project we will study: 
1) The quality, availability and utility of information. What do the citizens know about the new retirement pension? Is the publicly available information on the pension reform relevant and understandable for the citizens,  and are citizens in different age groups able to anticipate the consequences of retirement decisions based on the available sources of information? Do the citizens make rational considerations about the effect of the new pension regulation and organize th eir work-life accordingly?  Data source: Survey data by a representative sample of citizens from YS Barometer of Working Life.
2) What are the objectives of web pension portals of NAV and are they easily accessed and understood? Do the web portals meet th e requirements of citizens. Data source: Interviews of personnel in NAV, SPK etc. Tests of the portals by a representative sample of citizens from YS Barometer of Working Life.The test will be followed up by focus group evaluations.
3) Interpretation and  guidance. Officials in the NAV-system, SPK, SPT and KLP are assigned to interpret the legislation and decode the rules and regulations of the pension law to the citizens: Are the public servant interpreters (the pension advisors) enabled to give sound and  legally correct advice to all groups of the citizens? Data sources: Documents and reports on NAV, interviews with pension advisors.
4)The rule of law. The ability of the citizens to act upon the new legislation is an important aspect of the citizens lega l protection. Is the complexity of the system a legal challenge according to basic elements of the rule of law, such as clarity, accessibility, predictability? Sources: Policy documents, law documents, brochures, analyses of interviews with interpretors/a dvisors made in WP 3.

Information and interpretation of the retirement pension reform - a matter of securing the legal protection of citizens

The aim of this research project is to gain new knowledge on how the pension reform will affect individual decisons on retirement by conducting a survey experiment where respondents are randomized into groups which are given different information on the n ew pension system. This research design makes it possible to evaluate how information and framing of information can affect individual choices regarding retirement and perceptions of the pension reform.

The project is organized along two main issues: Fir st, how the perceived choice about when to retire is affected by information on the cost of retirement, and second, how perceived choice about working after retirement is affected by information on the consequences of this choice.

The empirical basis for  the project is a survey experiment. Using a survey experiment we will be able to draw sound conclusions regarding the causal effect of information on retirement plans. We will also be able to assess whether effects of information varies between relevant  subgroups. In particular, we will examine whether there are gender differences in response to information. 

An ambition of the project is to inform policies that will support equal access to, fair consequences of, and a fair distribution of resources so  that all citizens can make informed choices about their retirement.

FME-Forskningssentre for miljøvenn

PES - Forskningssenter for Offshore Vindkraft Teknologi

Awarded: NOK 0.20 mill.

Summary

Funding scheme:

FME-Forskningssentre for miljøvenn

Funding Sources

Thematic Areas and Topics