Moderne bekjempelse av salmonella (inntekt 193994)

Genetisk fingeravtrykk hos Salmonella-stammer viste at noen har overlevd i fabrikker i minst 10 år til tross for regelmessig rengjøring og desinfeksjon. Antimikrobielle materialer viste liten evne til å hindre overlevelse av bakterier i fabrikkmiljø. Mikroskopering av prøver fra fabrikkmiljø viste både biofilm og enkle bakterier. Biofilm er samfunn av bakterier pakket inn i slimlag, og er en overlevelsesstrategi under suboptimale forhold. Det er vanskelig å bekjempe bakterier i biofilm, og det er derfor stor interesse for stoffer som kan hemme biofilm. Salmonella-stammer som hadde overlevd lenge var nettopp gode biofilmdannere. Et såkalt furanon produsert ved UiO halverte biofilm hos Salmonella i laboratoriet. Forskjellige analyser av bakterienes gener tydet på at når bakteriene ble tilsatt furanon oppfattet de ikke at forholdene var suboptimale, og derfor trengte de ikke å danne biofilm. I tillegg fant vi effekt av en gruppe stoffer som kalles Inhibio, samt av ekstrakter av norske folkemedisinplanter. Inhibio er lovende idet de også viste effekt når de var blandet i maling eller støpet inn i plast. Det ble undersøkt hvordan Salmonella kan overleve på overflater under forhold som simulerer miljøet i fôrfabrikker. Salmonella i fôrsuspensjon ble påsatt stålkuponger sammen med andre bakterier man ofte finner på overflater i fôrindustri, og utsatt for skiftende perioder med tørre og fuktige forhold. Salmonella ble dominert av andre bakterier, spesielt Bacillus og Pseudomonas. Salmonella Agona, som kan etablere seg i fôrfabrikker, klarte seg bedre i konkurranse med andre bakterier enn andre typer Salmonella. Det var en tendens til at S. Typhimurium ble utkonkurrert av Salmonellatyper som er mer vanlig i fôrfabrikker ved 30 °C, men konkurrerte bedre med de andre Salmonella ved 12 °C. Ved fôrproduksjon er det tørre forhold. I forsøk hvor Salmonella ble tørket inn på overflater var det etter 3-4 uker ca. 1% som var fysiologisk aktive selv om disse ikke kunne oppdages med vanlige tester som bruker vekstmedier. Vi kalte tilstanden Aktiv-Ikke-Dyrkbar (AID). Forsøk viste at AID-Salmonella ikke ga sykdom på mus. Resultatene tyder på at AID-Salmonella ikke utgjør en helserisiko. PCR vil detektere alle Salmonella, også de døde og AID, og et PCR signal betyr ikke nødvendigvis at det finnes sykdomsfremkallende Salmonella tilstede.

Salmonella er en bakterieart med minst 2500 varianter som kan infisere og gi sykdom både hos mennesker, dyr og fugler. I tillegg kan insekter, krypdyr og fisk være bærere av bakterien i kortere eller lenger tid, og bakterien kan også overleve godt i forsk jellige miljøer. Den vanligste smitteveien for salmonellainfeksjon er via mat eller vann, og de fleste variantene gir en mage-/tarminfeksjon. Det er nødvendig å bekjempe salmonella i alle ledd i næringskjeden. En viktig del av dette arbeidet innebærer ko ntroll med fôr og fôrråvarer. Dessverre viser erfaring at salmonellaforurensing i fabrikker er både vanskelig og kostbart å bekjempe. Når man vet at fôrråvarer, spesielt importerte, ikke sjelden er forurenset med salmonellabakterier, stiller dette store k rav til norsk fôrindustri. Norsk fôrindustri både på landdyr- og på fiskesiden, store deler av råvareindustrien og representanter for næringsmiddelindustrien har derfor gått sammen om en langsiktig FoU satsing for å utvikle moderne metoder for bekjempels e av salmonella på overflater. Dette prosjektet vil fokusere på følgende problemstillinger: 1. Kan vi bekjempe salmonella ved å blokkere kommunikasjon mellom bakteriene ved hjelp av såkalte furanoner, enten alene eller sammen med tradisjonelle desinfeks jonsmidler? 2. Hvilke betydning har overflatetype og moderne metoder for behandling av overflater for bekjempelse av salmonella? 3. Hvordan kan vi overføre resultatene fra laboratorieforsøk til fabrikkforhold? Det er nylig oppdaget at bakteriene kan ko mmunisere med hverandre ved hjelp av signalstoffer. Dette gjør at de kan leve sammen i kompliserte samfunn, såkalt biofilm, hvor de samarbeider og fordeler oppgaver. I biofilmen er de svært godt beskyttet bl.a. mot desinfeksjonsmidler. Stoffer som blokker er bakterienes kommunikasjon kan derfor vise seg å være effektive midler i kampen mot biofilm. Såkalte furanoner er en gruppe slike stoffer som er spådd å bli fremtidens desinfeksjonsmidler.