2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Helse- og omsorgsdep

Ukjent

Barne- og likestilli

Medisin og helsefag

Samfunnsvitenskap

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Agder

Ukjent Fylke

Rogaland

Vestland

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Helseforetak

Portefølje Helse

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Australia

Sverige

Italia

Nederland

New Zealand

Storbritannia

Forskerprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Ingen søknadstype

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Helse

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Delportefølje Internasjonalisering

Anvendt forskning

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Grunnforskning

Utviklingsarbeid

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Bukspyttkjertelkreft har den laveste overlevelsesraten blant vanlige kreftformer og står for 5% av alle kreft-relaterte dødsfall. Eksisterende cellegift og målrettede medikamenter har en responsrate på under 25%. Det er dermed et stort behov for nye metoder for å prioritere virkningsfulle behandlinger for individuelle pasienter.

Funksjonell presisjonsmedisin er en slik metode, her utviklet i form av en såkalt in vitro diagnostisk (IVD) test. Testen er basert på dyrking av pasientens egne kreftceller med påfølgende analyse av respons på klinisk relevante legemidler og kombinasjoner av legemidler. Resultatene mates inn i en unik nomineringsalgoritme som genererer en personlig diagnostisk rapport. Legen bruker rapporten til å tilpasse påfølgende legemiddelbehandling. Denne tilnærmingen har potensiale til å dramatisk øke andelen pasienter med bukspyttkjertelkreft som kan dra nytte av tilgjengelige kreftlegemidler og samtidig redusere de omfattende kostnadene relatert til unødvendige bivirkninger.

Bukspyttkjertelkreft kjennetegnes av høy infiltrasjon av såkalte kreft-assosierte fibroblaster (CAFs). Disse cellene begrenser legemiddelpenetrasjon og fremmer legemiddelresistens. I dette tverrfaglige prosjektet vil Oncosyne og samarbeidspartnere kombinere eksisterende teknologiplattform med en dedikert organ-på-en-brikke ("organ-on-a-chip") modul for å teste innvirkningen av svulstmikromiljøet på legemiddelaktivitet.

Den kliniske gjennomførbarheten og nytten av metoden er usikker og vil bli undersøkt nærmere gjennom en klinisk studie. Her vil IVD-testen bli brukt til å veilede legemiddelbehandling for pasienter med metastatisk bukspyttkjertelkreft resistent mot standardbehandling.

Pancreatic cancer has the lowest survival rate among major cancers and yearly accounts for nearly 500,000 (5% of total) cancer deaths worldwide. Available chemotherapies and targeted therapies have response rates below 25% creating an urgent need for new therapies and methods that can select effective therapies for individual patients. 

The innovation is a new in vitro diagnostic (IVD) test for selecting the most effective drug therapy for individual pancreatic cancer patients. The IVD is based on drug screening of the patient’s own living cancer cells and performs a unique analysis of the cells’ response to a range of clinically relevant drugs and drug combinations. The results are fed into a nomination algorithm that generates a personalized diagnostic report. The treating physician uses the report to tailor subsequent drug regimens. This approach has the potential to dramatically increase the number of pancreatic cancer patients benefiting from anti-cancer drug therapies and reduce the costs from unnecessary side effects.  

Pancreas cancer is characterized by high infiltration of cancer-associated fibroblasts (CAFs) limiting drug penetration and promoting drug resistance. In this interdisciplinary project Oncosyne and partners will leverage the core technology platform and develop a dedicated organ-on-a-chip co-culture module to evaluate the impact of the tumor microenvironment on drug activity.  

The clinical feasibility and utility of the method is uncertain and will be addressed in an exploratory interventional, open-label, randomized control trial. Here, the IVD test will be used to guide drug treatment for patients with metastatic pancreas cancer refractory to 1st line standard-of-care therapy. The study will employ end-to-end standardized and scalable assay conditions to facilitate transfer into clinical routine if successful.

Clinical feasibility of in vitro diagnostic drug testing for pancreatic cancer

Midlene fra IS-RURE-EONR-rettsvitenskap fordelt på år

Midlene fra IS-RURE-EONR-rettsvitenskap fordelt på fylker

Midlene fra IS-RURE-EONR-rettsvitenskap fordelt på fagområde

Helland, Ingvill, eon r juss 08

Alkoholforbruk skiller seg ut blant de ledende risikofaktorer for folkehelsen fordi alkohol ikke er entydig skadelig. I de fleste tilfeller er de helsemessige konsekvensene negative, men for hjerte- og karsykdommer synes dette å være mer blandet. Tungt alkoholbruk og episoder med høyt inntak har vært knyttet til negative konsekvenser, mens lett til moderat forbruk synes å gi redusert risiko. Således ville man forvente at den beskyttende effekten av et moderat forbruk er mer uttalt hos personer som avstår fra episoder med høyt inntak, og fullstendig fraværende eller redusert hos personer som rapporterer mange slike episoder. Dette er viktig for folkehelsen og for fremtidig helsepolitikk. Vi har vist at risikoen for totaldød og til dels også død for hjerte- og karsykdom er høyere hos de med et episodisk høyt alkoholinntak i en populasjon som inkluderte personer med og uten etablert hjerte og karsykdom, men vi skal også undersøke dette blant personer som ikke har tidligere sykdom og med mer nøyaktig kontroll over hvor mye som i gjennomsnitt drikkes over tid.
Tradisjonell norsk alkoholpolitikk er basert på å holde totalforbruket lavt med mål om å forhindre at flere mennesker får et uheldig høyt forbruk. Denne politikken hviler på et prinsipp om solidaritet hvor alle kan oppleve de helsemessige konsekvensene som dette inntaket innebærer, men dette prinsippet er nå under press. Effekten av alkohol på hjerte- og karsykdommer ser ut til å være påvirket av underliggende faktorer hos individet og kan gå i ulike retninger. Kunnskap om dette er viktig når man skal balansere liberal alkoholpolitikk mot brede befolkningstiltak for å redusere det totale forbruket. I vårt prosjekt har vi tatt hensyn til dette og i hvilken grad psykososiale faktorer, inkludert kognitive evner, kan være viktig for den sprikende effekten av alkohol på hjerte- og karsykdommer. Vi finner at alkoholinntak blant personer som gjennom livsløpet har mindre heldige sosioøkonomiske forhold er sterkere forbundet med risiko for død og hjerte-kardød en blant personer som hadde vært mer heldig. Vi finner også evidens for at kognitiv evne kan være med som en bakenforliggende faktor som både påvirker alkoholinntak i retning av et høyere inntak og en sunnere livsstil, delvis gjennom seleksjon inn i utdanning. Vi kommer også til å studere betydningen av mental helse for sammenhengene mellom alkohol og hjerte- og karsykdom. Både forbruk og risiko for hjerte- og karsykdommer er mer vanlig i enkelte familier, og prosjektet har som mål å beskrive familiefordelingen av risiko og se om det å ta hensyn til dette har betydning for de helsekonsekvensene av alkohol. Prosjektet vil dra nytte av store helseundersøkelser som kombinerer både spørsmål om moderat og episoder med høyt forbruk, og koble dette til utskrivelsesdata for hjerte-karsykdom fra norske sykehus.

Alcohol consumption is among the top ten leading risk factors in the global burden of disease. For most health outcomes the effects of alcohol is negative, but for cardiovascular diseases the effects seem to be mixed. Chronic heavy alcohol use has been associated with adverse cardiovascular outcomes. But light to moderate drinking seems to be related to reduced risk of ischemic diseases. If moderate alcohol consumption is protective against CVD and binge drinking is detrimental, one would expect the protective effect to be more pronounced in individuals who do not binge drink and not present in individuals who report episodes of binge drinking. This is a significant public health issue and is important for future policy development. Traditional Norwegian alcohol policy based on keeping total consumption low to avoid more people becoming problem drinkers is under pressure. This policy rests on a solidarity premise that anyone can potentially experience health consequences of alcohol abuse. However, the scientific evidence base for population wide approaches is challenged because the effect of alcohol consumption on CVD appears to be divergent. Alcohol consumption might also be influenced by underlying factors, which calls for a reconsidering on the issue of human agency in policy formulation. Our project will pay attention to this and to what extent psychosocial factors including cognitive ability, may interact with the divergent roles of alcohol on cardiovascular diseases. As both alcohol consumption and risk of CVD are clustered within families, the project aims to describe this shared patterning of risk and see if the protective effect and risk associated with moderate and binge drinking is attenuated when accounting for shared family factors. Internationally there is sparse data from health surveys that combine both questions on moderate and binge drinking. Norwegian health surveys linked to hospital discharge data on CVD and linkages to multigenerational data.

Risk and protective effects of combined moderate and binge drinking on cardiovascular disease

Forekomsten av alkoholbruk og alkoholmisbruk er høyest i ung voksen alder, og synker deretter. Det er stor usikkerhet knyttet til langtidsvirkningene av denne alkoholbruken. Tidligere forskning har vist at alkoholbruk henger sammen med angst, depresjon, lav utdannelse og ulike former for sosial nød. Disse sammenhengene kan skyldes årsakssammenhenger i én eller begge retninger, men det kan også være at de samme faktorene ligger bak både alkoholbruk og disse utfallene. Tidligere forskning på dette området har ikke kunnet skille tilstrekkelig mellom virkninger av alkoholbruk i seg selv og virkninger av de faktorene som ledet til alkoholbruk. 
I denne studien har vi derfor undersøkt stabilitet og endring i alkoholbruk over tid, og sett på sammenhengene mellom alkoholbruk og psykologiske lidelser over tid. Prosjektet har fulgt 11 727 tvillinger født mellom 1967 og 1991 med registerinformasjon om bruk av helsetjenester, velferdsordninger, sysselsetting og demografi. Deltagerne har deltatt i én eller flere spørreskjemaundersøkelser, og 2 772 av deltakerne har gjennomgått to runder med diagnostiske psykiatriske intervjuer med ti års mellomrom. Dataenes longitudinelle natur gjorde det mulig å følge deltakere fra ung voksen alder og fram til de er opp mot 47 år gamle. Assosiasjoner ble undersøkt ved hjelp av alminnelige epidemiologiske metoder. Vi brukte videre tvillingmetoder for å kontrollere for bakenforliggende genetiske og miljømessige effekter og konstruere årsaksretningsmodeller, og dermed komme et skritt nærmere en forståelse av årsaksmekanismer.
Prosjektets første vitenskapelige artikkel viste at alkoholmisbruk i ung voksen alder henger sammen med høyere sykefravær, men at dette trolig i stor grad skyldes samtidig forekomst av angst og depresjon, heller enn alkoholmisbruket i seg selv. 
Vi har undersøkt hvordan alkoholmisbruk henger sammen med depresjon, og hvordan dette utvikler seg over tid. Resultatene viste at de genetiske risikofaktorene for depresjon er stabile, mens ulike genetiske faktorer påvirker om man utviklet alkoholmisbruk i ung voksen alder eller senere i livet. Det innebærer at man ikke kan finne ett sett med gener som er relevante for alkoholmisbruk. Videre fant vi at miljøeffekter på alkoholmisbruk har stor grad av stabilitet, mens miljøeffekter på depresjon ikke er stabile. Det vil si at intervensjoner mot alkoholmisbruk blant unge voksne kan ha en varig effekt, mens det trengs en mer kontinuerlig innsats for forebygging av depresjon. Over tid ble det også ens sterkere miljømessig sammenheng mellom lidelsene, noe som kan indikere årsakssammenhenger mellom lidelsene. Vi fant imidlertid ikke støtte for hypotesen at depresjon i ung voksen alder forklarte alkoholmisbruk senere i livet.
Videre har vi sett på sammenhengene mellom personlighetsforstyrrelser og alkoholmisbruk. Resultatene viste at antisosial og borderline personlighetsforstyrrelse hang sterkt sammen med alkoholmisbruk, men at andre personlighetsforstyrrelser ikke var så viktige etter at disse to ble kontrollert for. Atferdsforstyrrelser og selvskading var symptomene som hadde sterkest sammenheng, og resultatene fra biometriske analyser antyder at atferdsforstyrrelser før fylte 18 år er en kausal årsak til alkoholmisbruk, ikke bare en tidlig indikator av risiko.
Vi har sammenstilt de diagnostiske intervjuene med norske helseregisterdata fra primær- og spesialisthelsetjenesten for å undersøke i hvilken grad personer med alkoholmisbruk eller andre psykiske lidelser fanges opp i helsevesenet. Resultatene viste at kun 7 % av personer som kvalifiserte for en diagnose på alkoholmisbruk i intervjuet var registrert med alkoholmisbruk av helsevesenet. Tilsvarende tall for depresjon og angst var henholdsvis 36 % og 21 %. Vi fant sterk korrelasjon mellom de genetiske risikofaktorene for hver av lidelsene, om de var målt i intervju eller helseregister. Det betyr at man antakeligvis kan generalisere genetiske funn mellom helseregisterstudier og intervjustudier.
Vi har undersøkt hvordan angstlidelser og alkoholmisbruk henger sammen. Ved å bruke årsaksretningsmodeller har vi sannsynliggjort at sosial angst er en årsak til senere alkoholmisbruk. Alternativt kunne man tenke seg at alkoholmisbruk leder til angst, at all angst leder til alkoholmisbruk, eller at noen personlighetstrekk fører til alle flere slags psykiske lidelser, uten at lidelsene påvirker hverandre. Det var ingen holdepunkter for at andre angstlidelser eller angst generelt førte til alkoholmisbruk; effekten var spesifikt for sosial angst.

Alcohol use and alcohol use disorders peak in young adulthood, and later decline. Alcohol use is associated with anxiety and mood disorders, low educational attainment, unemployment and being unwed. These associations may be causal in one or both directio ns, or they could be due to underlying risk factors shared by alcohol use and the outcomes. Previous research in this area is limited by difficulties in distinguishing between effects of alcohol use and effects of factors leading to alcohol use.

Our aims  are thus to investigate long-term stability and change in alcohol use, and long-term psychological and social consequences of alcohol use and use disorders. We will establish associations, investigate how variation in outcomes is affected by personality,  mental disorders, life-events, and demography, and approach possible causal mechanisms.

The project uses longitudinal data from 2,284 twins born between 1967 and 1979 who responded to two questionnaires and two psychiatric interviews between 1998 and 20 11 (age 19-44). These data will be linked to registry data on treatment, social benefits, employment, education, and demography. Associations and variations in outcome will be investigated with epidemiological methods. We will further use twin methods to  control for genetic and shared environmental effects of unobserved confounders, and construct directional models, bringing us a step closer to understanding causality.

Knowledge about development and consequences of alcohol use is needed to design ration al interventions. This project will provide information on which social policy planning can be based. Even a small reduction in alcohol related harms can lead to improved quality of life and save substantial amounts of money. The results will also contrib ute to a broader understanding of alcohol use disorders and drinking behaviour in general. Results will be published in top ranking scientific journals, and communicated to health personnel and authorities.

Long term outcomes of alcohol use and use disorders: a prospective twin study

Diagnosen dataspillavhengighet er tatt inn i modere diagnosesystemer, men mer forskning vedr 
gyldigheten av denne behøves.  

Delprosjekt 1 er basert på en spørreundersøkelse blant norske ungdommer, gjennomført da de var 17.5, 18.5 og 19.5 år. Det ble spurt om dataspillavhengighet, angst, depresjon, ensomhet, alkoholbruk og aggresjon. Dataspillavhengighet og depresjon/ensomhet påvirket hverandre gjensidig over tid. Fysisk aggresjon økte dataspillavhengighet, mens angst var en konsekvens av dataspillavhengighet. Funnene er publisert i Frontiers in Psychology. Vi har også undersøkt de nye kriteriene for dataspillavhengighet i DSM-5 med Mokken-analyser. Resultatene viste at leddene i hele utvalg og for kvinner reflekterer et endimensjonalt begrep, men for menn var det et ledd som ikke konvergerte med de andre. Funnene er publisert i Frontiers in Psychology. 
Det har vært antatt at belønning gitt i spill kan bidra til overdreven spilling. Dette undersøkte vi i det andre delprosjektet som er basert på et sykkelspill. I et eksperiment undersøkte vi om å få poeng mens en sykler vs. å få alle poengene etter man har fullført en bane har betydning for følelser, sug, anger i forhold til spillatferd og puls. Funnene fra denne studien er innsendt for publisering. I et annet eksperiment, basert på samme utfallsmål, konkurrerte deltakerne mot computeren der fire betingelser ble sammenliknet (vinne eller tape med stor margin, vinne eller tape med liten margin). Generelt viste resultatene at deltakerne rapporterte mer frustrasjon og anger når de tapte enn når de vant og spille ble mer positivt evaluert når spillerne vant sammenliknet med tap. Resultatene er publisert i International Journal of Mental Health and Addiction. I et tredje eksperiment spilte deltakerne mot fiktive andre og plassering på en et scoreboard (lav eller høy) ble manipulert. Funnene er under utskriving. 
I det tredje delprosjektet ble det utformet en foreldreveileder knyttet til regulering av dataspill for barn i alderen 8-12 år. Veilederen er basert på råd i litteraturen. 4000 foreldre ble tilfeldig trukket fra Folkeregisteret, 2000 fikk veilederen mens de andre 2000 utgjorde kontrollgruppen. 6 måneder fikk alle et spørreskjema som tapper informasjon om hvordan de regulerer dataspill og om barnet har problemer med dette. De to gruppene ble sammenliknet på disse målene for å undersøke effekten av foreldreveilederen. Generelt var det ikke forskjell mellom gruppene, men foreldre til barn med dataspillproblem studerte veilederen mer enn dem som ikke hadde barn med slike problemer. Resultatene er publisert i Journal of Behavioral Addictions. Stipendiaten på prosjektet disputerte i mai 2019.

In the 5th ed. of the diagnostic manual for mental disorders published by the American Psychiatric Association (2013) criteria for Internet Gaming Disorder (video game addiction) were proposed, under Conditions for Further Study.
Accordingly we aim to add knowledge about the validity of this condition.
In the period 2012-2014 we conducted annual surveys among a representative sample of Norwegian adolescents. Questions about video game addiction as well as about other mental constructs such as anxiety, depression, loneliness, alcohol use and aggression were asked. By cross-lagged analyses we will investigate whether video game addiction and video game engagement are preceded by and/or precede the other mental constructs, thus revealing information about the directionality between these concepts. In the third and last wave we have included a scale based on the new criteria for Internet Gaming Disorder and will investigate it's psychometric properties (reliability, validity, predictors and item-response analyses).
It has been assumed that reward characteristics of video games may contribute to excessive gaming. Through the use of a developed video game wherein reward characteristics may be manipulated experimentally, we will investigate the effects of immediate vs. delayed reward in one experiment. In a second experiment we will investigate the effects of winning and losing by small and large margins. I an third experiment we will examine the effects of winning or losing shown on a score board (against 3-4 real competetors). In all three experiments, outcome will be assessed in terms of affects, urges, regret and heart rate. 
Parents failure to set limits has been suggested as one factor contributing to excessive video gaming. In line with this, we will develop a parental guide aimed at preventing such problems. Half of a sample of 4000 parents randomly drawn from the population registry will receive the guide - the other half comprises the control group. After six months we will assess how parents regulate video game behavior and levels of video game problems in the children.

Video game addiction - epidemiology, mechanisms and prevention

Dette prosjektet har bestått av fire hovedelementer:

-	Gjennom ulike datasett har vi undersøkt prediktorer for og konsekvenser av ulike bruksmønstre av alkohol. Hvilke faktorer øker risikoen for høyt konsum? Hva blir de langsiktige konsekvensene? Vi har identifisert prediktorer for s.k. "binge drinking", med særlig vekt på familiefaktorer. Enkelte studier har tydet på at ungdom som ikke gjør normbrudd, har dårligere langsiktig tilpassing enn andre. Et nytt arbeid tyder på at dette ikke gjelder her i landet. 
-	Videre har vi sett på trender over de siste 20 årene, med særlig vekt på ungdom. Stemmer det at forbruket økte på 1990-tallet? Har det falt etter årtusenskiftet? Innebærer dette også at gruppene som bruker alkohol endrer seg? Hypotesen om bølgene av endring ble bekreftet, men brukergruppene ser ikke ut til å endre seg mye, på tross av endringer i prevalens. Derimot har det blitt store forskjeller i bruk av alkohol i ulike deler av Oslo, hvor den velstående vestkanten er mye mer "fuktig". En fersk studie tyder dessuten på at innvandring til Norge, og særlig til Oslo, spiller en betydelig rolle for de endrede mønstrene. Innvandret ungdom drikker mindre enn andre.   
-	Dessuten har vi - ved hjelp av kvalitative data - sett på ulike drikkekulturer. Norge kjennetegnes av såkalt «binge drinking», men det synes likevel å være nokså store forskjeller i hvorvidt beruselse er akseptabelt mellom ulike kontekster. Vi har sammenliknet russetid og fadderuke og publisert flere artikler som viser de store forskjellene i de to kontekstene, noe som igjen reflekterer ulike kontekstbaserte normer. Vi har også belyst faktorer som øker og reduserer voldsnivået i utelivet i en kvalitativ studie. Vi har i en serie arbeider beskrevet sammenhengen mellom tilfeldig sex og alkoholbruk, og beskrevet et utvalg menn som kjennetegnes av aggressiv og nedlatende væremåter overfor kvinner i fylla. Vi har belyst drikkehistorienes betydning basert på et s.k. narrativt perspektiv, og identifisert de klassiske temaene i slike drikkehistorier.     
-	Det siste elementet er knyttet til den romlige dimensjonen ved lovbrudd og spesielt alkoholservering og vold. Her har vi, ved hjelp av såkalte geodata, undersøkt distribusjonen av lovbrudd og om det er noen sammenheng mellom skjenking i Oslo sentrum og vold, og om en intervensjon for å lære opp bartendere til å være «ansvarlig vertskap» har hatt konsekvenser for forekomsten av vold. En publikasjon viser at intervensjonen (SALUTT) ikke synes å ha noen effekt på registrert vold. I flere andre artikler har vi, som pekt på over, belyst de store forskjellene i bruk av alkohol i ulike deler av Oslo. 

Prosjektet har kastet lys over drikkemønstre og deres årsaker. Vi har belyst utviklingen over tid, kulturell variasjon og det normative fundamentet for den særegne norske drikkekulturen. Videre har vi belyst sammenhengen mellom alkoholservering og vold, alkoholbruk og sex, og hvorvidt tiltak for å redusere sammenhengen til vold har effekt.

Norway is characterized as a "binge drinking country".Binge drinking has been linked to alcohol-related deaths, injuries, suicide, violence and social exclusion. However, we know little about the etiology of this drinking pattern, neither about sociocultural factors that reinforce this way of using alcohol, nor about possible long-term consequences. 

Four sub-projects are proposed.  We will investigate (i) predictors and consequences of different drinking patterns; (ii) the secular trends in alcohol consumption among adolescents over the last two decades; (iii) young adult drinking cultures and their associated "moral orders", (iv) the relationship between licensed premises and violence. 

We will use a variety of high-quality data sources, such as (i) a population-based longitudinal data set, where self-report is combined with a number of registers; (ii) repeated large scale cross-sectional data sets collected with identical procedures and with high response rates, (iii) qualitative interview data combined with ethnographic fieldwork, and (iv) so-called geodata, providing exact locations of pubs and bars, as well as exact locations of reported crimes, which will be combined with sociodemographic data.  

Combined, we will be able to shed light on a host of questions with regard to alcohol consumption, binge drinking, alcohol problems and possible consequences. We will critically examine the validity of the influential theory of "the collectivity of drinking cultures", as well as "the drunken comportment"-framework that, four decades ago, was proposed by MacAndrew and Edgerton. We will also be able to evaluate possible effects of a recent alcohol intervention in downtown Oslo - the SALUTT project. 

The proposed project reflects key priorities in The Research Council's program plan, as well as priorities in official Norwegian policy on alcohol and substance use.

Alcohol consumption in Norway: A mixed-methods approach

Hvilke hensyn og verdier er viktige i rusmiddelpolitikk, og hva slags rusmiddelpolitisk kontrollregime peker de mot? Dette ble forsøkt besvart i et arbeide i International Journal of Drug Policy. En gruppe fagfolk og eksperter med ulik bakgrunn ble invitert til en beslutningskonferanse med tre formål formål: Å liste opp et dekkende sett med hensyn og utfall av betydning for rusmiddelpolitikken, å utvikle et bredt definert sett av rusmiddelpolitiske regimer som dekker de ulike måtene å håndtere rusmidler, og (for hver av et sett substanser) - skåre de ulike regimene under de identifiserte kriteriene. Gruppens konklusjon var at en helhetlig vurdering pekte mot streng statlig regulering for både cannabis og alkohol, som i en internasjonal kontekst tilsier en tilstramming av alkoholpolitikken og forsiktig legalisering av cannabis.

Cannabispolitikk var også fokuset i et arbeid som så mer spesifikt på noen sentrale politiske avveininger innenfor et kost-nytte rammeverk, med særlig fokus på å forstå hvordan konklusjonene påvirkes av ulike antagelser om markedsstruktur, beslutningssvikt, og avhengighet. Arbeidet konkluderte med at vanlig samfunnsøkonomisk reguleringsteori peker mot en forsiktig legalisering. Også dette arbeidet ble publisert i International Journal of Drug Policy.

På det ruspolitiske feltet er det en utbredt bekymring for rus i trafikken, og i en meta-analyse gjennomført i samarbeid med Transportøkonomisk Institutt og publisert i Addiction, ble det vist at den samlede forskningen viser en økning i risiko for de som kjører med påviselig THC fra cannabis i blodet. Samtidig ble det vist at denne risikoen har vært betydelig overdrevet i tidligere meta-analyser, som et resultat av systematiske metodefeil. 

Dette arbeidet ledet også til et metodebidrag, publisert i Accident Analysis and Prevention, som viste hvordan et mye brukt men ofte feiltolket forskningsdesign i trafikkepidemiologisk forskning kunne brukes til å anslå risikoøkningen i trafikken. I tråd med den mer omfattende meta-analysen (som så på flere ulike forskningsdesign) fant også dette arbeidet at den gjennomsnittlige risikoøkningen for de med THC over vanlig brukte terskelverdier var svak til moderat.

I et annet og nokså ulikt metodebidrag ble det vist hvordan man kan empirisk anslå hvor godt offentlig risikoinformasjon informerer, med empiriske data som viste hvordan norsk offentlig helseinformasjon om snus påvirker folks oppfatninger. Arbeidet fant at offentlig helseinformasjon førte til at mottagerene utviklet sterkt overdrevne risikoanslag for snus og undervurderte den potensielle helsegevinsten røykere har ved å bytte fra sigaretter. Arbeidet ble publisert i International Journal of Drug Policy.

While drug policy was long dominated by a prevalence-focused criminal justice approach, recent years has seen increased policy variation as legislatures in America and Europe have adjusted policy to take account of the health and welfare of users, harms associated with illegal markets and the costs of enforcement policies. 

The project aims at improving the foundation for policy judgments. Drug policy is a complex field, in that policies have effects on a variety of different outcomes. Considered policy judgments will thus reflect values (the outcomes emphasized and their relative weight), causal models (harms, costs and benefits of policies), and which policy menu one sees as politically relevant. We will develop a sets of empirical indicators that measure current policy efforts and current outcomes, structured so as to improve policy by clarifying relevant tradeoffs. Finally, in line with the project's core idea that a broader set of outcomes need to be considered by policy, we will examine a broad set of social and economic outcomes of opiate maintenance treatment (OMT), and examine effects treatment programs may have on non-participants and overdose mortality through their effect on e.g. drug markets.

Values, beliefs and policy options: Beyond prevalence-centric prohibitions

Formålet med prosjektet var å studere sammenhengen mellom normal personlighet, patologiske personlighetstrekk, personlighetsforstyrrelser og ruslidelser gjennom en longitudinell, populasjonsbasert tvillingstudie. Tvillingstudier er godt egnet til å undersøke årsaksmekanismer.

Vi har tidligere målt ulike psykiske symptomer hos over 8000 tvillinger. Hos ca. 2800 av disse ble psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser (DSM-IV) undersøkt ved hjelp av strukturerte intervjuer. Omtrent 10 år senere, ble utvalgte vanlige psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser undersøkt på nytt hos ca. 2300 tvillinger. Oppslutningen var meget god (ca. 85%). Normal personlighet og patologiske personlighetstrekk (som definert i DSM-5) ble også målt. Vi har  beriket datasettet ytterligere ved å samle informasjon (spørreskjema)  om bruk og misbruk av lovlige og ulovlige rusmidler som koffein, alkohol, nikotin og cannabis, samt bruk av andre illegale rusmidler over en periode på mer enn 10 år.

I tillegg til dette har vi identifisert vi rusmiddellidelser i primær og spesialisthelsetjenesten ved å koble datasettet til Kontroll og utbetalinger av helserefusjoner (KUHR) og til Norsk Pasientregister (NPR). Reseptregisteret vil bli brukt til å identifisere misbruk av reseptbelagte legemidler. Data fra statistisk sentralbyrå har gitt informasjon om demografi, sosioøkonomisk status og psykiske lidelser slik de fremkommer som diagnoser ved sykefravær og uførhet. 

I samarbeid med Virginia Institute for Psychiatric and Behavioral Genetics har vi brukt moderne genetisk epidemiologiske metoder for å utforske det komplekse forholdet over tid  mellom normal personlighet, dysfunksjonelle personlighetstrekk og personlighetsforstyrrelser, samt hvordan dette er forbundet med bruk av rusmidler og overgang til symptomer på rusmiddellidelser. Vi har også studert hvordan forekomsten av psykiske lidelser og rusmiddellidelser henger sammen med bruk av helsetjenester.

Resultatene er blitt formidlet gjennom en rekke artikler i velrennomerte internasjonale tidsskrift samt foredrag på nasjonale og internasjonale faglige møter.

The main aim of the project is to study the relationship between personality and personality pathology and symptoms of licit and illicit substance use and use disorders in a genetically informative population-based dataset. Twin studies are well suited to  address the etiological mechanisms underlying this relationship. We have previously measured various mental health symptoms in more than 8000 twins.  In 2800 of these, DSM-IV common mental disorders and personality disorders were assessed using structure d interview. Approximately 10 years later, selected mental disorders including personality disorders were re-assessed in 2300 twins. We now propose to enrich this dataset even further, by collecting additional information on licit and illicit substance us e and symptoms of use disorder for caffeine, alcohol, nicotine, cannabis. We will also include questions about use of other illicit drugs. In addition to this we propose to identify substance use disorders by linking the dataset to the Norwegian Patient R egistry. The Norwegian Prescription database will be used to identify misuse of prescriptions and thus serves as a proxy for substance use disorder. Finally we will link the data to registries at Statistics Norway, providing objective information on demog raphics, socioeconomic status and psychosocial dysfunction measured as sick leave and disability. In collaboration with Virginia Institute of Psychiatric and Behavioral Genetics we will apply state-of-the-art genetic epidemiological methods to explore the  complex longitudinal relationship between dysfunctional personality traits and substance initiation and transition to symptoms of substance use disorders. We will also use population- based registry information to evaluate consequences of substance use a nd use disorders.

Pathways from Normal and Disordered Personality to Substance Use Disorders

Mange forskningsprosjekter har studert utviklingen av ulike drikkemønstre i ungdomsårene og forholdet mellom alkoholdebut og drikking i ungdom og voksen alder. Samtidig har man visst lite om hvordan faktorer gjennom barneårene påvirker drikkemønstre på kort og lang sikt og hvordan ulike former for tidlige erfaringer med alkohol henger sammen med senere drikkemønstre. Ved å gjøre bruk av data fra flere longitudinelle befolkningsbaserte undersøkelser av barn og unge, kobling til registerdata og avanserte statistiske analyser, har målsettingene for Alkoholprosjektet vært å skaffet ny kunnskap om 1) hvordan  individuelle, familie- og kontekstuelle risikofaktorer målt fra tidlige barneår til tidlig ungdomstid henger sammen med drikke- og beruselsesdebut og senere drikkeatferd i ungdomsalder, 2) hvorvidt og i hvilken grad drikke- og beruselsesdebut er selvstendige risikofaktorer for utvikling av et problematisk drikkemønster i ungdomstiden, 3) undergrupper av ungdommer som følger ulike utviklingsmønstre av beruselsesdrikking gjennom ungdomsårene og faktorer i barnealder som predikerer beruselsesdrikking, 4) hvordan det å drikke seg beruset er relatert til vanlige psykiske helseplager gjennom ungdomsårene, og 5) hvorvidt og på hvilken måte beruselsesdrikking gjennom ungdomstiden henger sammen med viktige livsutfall som psykisk helse, utdanning og arbeid i voksen alder. Prosjektet har anvendt data fra Trivsel og Oppvekst - Barndom og Ungdomstid (TOPP) -studien, Ung i Norge (UiN) -studien, International Youth Development Study (IYDS) og Australian Temperament Project (ATP) og i tillegg data fra registre. 
Funn fra prosjektet bidrar til å kunne identifisere barn og unge i risiko for å utvikle alkoholrelaterte problemer før disse alkoholproblemene er etablert. På denne måten har resultatene fra prosjektet relevante for utviklingen av forebyggende tiltak. Hovedfunn fra prosjektet er formidlet til norske og internasjonale fagmiljøer og til den norske offentligheten. Prosjektet har til nå ledet til flere publikasjoner i internasjonale, fagfellevurderte tidsskrift som blant annet har undersøkt 1) hvordan drikkemønstre er forskjellig i ulike deler av Oslo og hvordan disse forskjellene er relatert til sosio-demografiske ulikheter, 2) hvordan drikkemønstre blant norske ungdom har forandret seg over et 18-års tidsrom fra 1992 til 2010, 3) vurdering av fare forbundet med bruk av ulike rusmidler hos unge voksne, 4) hvordan faktorer ved ungdommen selv, ungdommens venner og ungdommens familie er relatert til tidlig drikke- og beruselsesdebut, 5) en kohort-artikkel om TOPP-studien som plasserer dette prosjektet innenfor rammen av den større longitudinelle moderstudien, og 6) om grupper av ungdom som følger ulike mønstre av beruselsesdrikking gjennom ungdomsårene (trajectories) og hvordan psykiske helseplager i barneårene er relatert til disse. For øvrig er to manuskripter under fagfellevurdering i internasjonale tidsskrift og ytterligere to artikler er i arbeid. Disse har undersøkt 1) hvorvidt og i hvilken grad drikke- og beruselsesdebut er selvstendige risikofaktorer for utvikling av et problematisk drikkemønster i ungdomsårene i Norge og Australia - to land med forskjellig drikkekultur og forebyggingspolitikk, 2) hvorvidt og på hvilken måte beruselsesdrikking gjennom ungdomsårene henger sammen med viktige livsutfall som utdanning og arbeid, 3) det prospektive gjensidige forholdet mellom depresjon, atferdsvansker og beruselsesdrikking gjennom ungdomsårene, og 4) positive og negative indikatorer på psykiske helse - livstilfredshet, blomstring, depresjon og angst - i ung voksen alder som utkomme av beruselsesdrikking gjennom ungdomsårene. 
Alkoholprosjektet har i tillegg formidlet sine resultater til fagmiljøene og den generelle befolkning på flere måter. Vi har skrevet to kapitler om ungdoms alkoholbruk i et utviklingsperspektiv publisert i en bok om TOPP-studien gjennom 20 år, utgitt av Hogrefe Publishing. Det er også publisert kronikker, en i Forebygging.no som er en kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid og en i NRK Ytring som er en allmenkringkaster som når bredt ut til befolkningen. I den første kronikken anbefales det at forebyggende tiltak av problemdrikking i ungdomsårene i større grad rettes inn mot vedvarende atferdsvansker og negativ sosial utvikling i barneårene. I den andre kronikken understrekes behovet for tidlig forebygging og intervensjon. I tillegg er det holdet til sammen 11 foredrag og poster-presentasjoner på nasjonale og internasjonale fagkonferanser og fagmøter i løpet av prosjektperioden, blant annet på Nasjonalt seminar for forskere på rusfeltet, Nordic Alcohol and Drug Resarchers' Assembly og Youth Health Conference i Melbourne Australia.

The project seek to extend our knowledge on alcohol initiation and use of alcohol in adolescence through examination of risk factors, underlying mechanisms and gender specific developmental pathways from infancy and onwards to alcohol initiation and use i n adolescence. Data is gathered from a longitudinal, prospective population based study that has followed children from 18 months to 19 years, with 8 waves of data collection. 

Numerous projects have studied developmental paths to alcohol outcomes in ado lescence and the relationship between age of onset and alcohol use. Still, there is a gap of knowledge regarding long-term developmental paths to adolescent alcohol initiation and consumption, and the relationship between these two outcomes. 

The wide sp an of variables measured in the current study, as well as the use of newer and more advanced statistical methods, increase our possibility to extend knowledge in areas like; 1) the relationships between early individual, family and contextual risk factors  and developmental pathways to age of onset and alcohol use through adolescence,  2) whether and to what degree age of initiation is a unique risk factor for development of binge drinking and high consumption in adolescence,  3) possible interaction effec ts of  predictors and the relative effects of moderating and mediating mechanisms,  4) subgroups following different trajectories of alcohol use through adolescence, and 5) whether there are gender specific developmental pathways to age of initiation and  consumption of alcohol through adolescence. 

The results will facilitate detection of groups with increased risk for later alcohol problems before problematic alcohol consumption habits are established, thus, indicating areas in which preventive actions  should be implemented. The results will be published in international peer reviewed journals. The conclusions will also be available in Norwegian through NIPH report series and other communication channels

EARLY INITIATION AND USE OF ALCOHOL THROUGH ADOLESCENCE 
Risks, precursors and developmental pathways from 18 months to 19 years

Bakgrunn og målsetning
Heroinmisbruk er et økende problem på verdensbasis og dagens behandlingstilbud er preget av høy grad av tilbakefall. Målet med dette prosjektet var å undersøke nye farmakoterapeutiske prinsipper for behandling av heroinavhengighet ved å angripe rusmidlet i stedet for å blokkere dets biologiske mål (reseptorer). Heroin omdannes til 6-monoacetylmorfin (6-MAM) innen få minutter etter heroininntak, og 6-MAM omdannes videre til morfin. Vår forskningsgruppe har tidligere vist at 6-MAM og morfin utøver heroins akutte effekter. Ved bruk av farmakokinetiske metoder som modifisering av enzymaktivitet og bruk av immunterapi har vi forsøkt å redusere mengden 6-MAM og morfin som når hjernen etter inntak av heroin. For å oppnå dette har vi studert 1) hvilke enzymer som er involvert i heroin-metabolismen perifert og i hjernen, 2) effekten av enzyminhibisjon og/eller immunterapi mot 6-MAM for å redusere 6-MAM-nivået i hjernen, og 3) effekten av disse terapeutiske tilnærmingene mht å redusere/blokkere akutt heroinrus og utvikling av heroinavhengighet i en forsøksdyrmodell.

Resultater
For å få økt kunnskap om hvor heroin metaboliseres har vi studert hastighet for heroinmetabolisme i ulike vev fra rotte og menneske. Vi har videre studert hvilke esterase-enzymer som er involvert i heroinmetabolismen i de ulike vevene. Kort oppsummert viser våre studier at heroin metaboliseres av ulike enzymer i forsøksdyr og menneske, og at metabolismen skjer raskest i levervev hos menneske, mens enzymer i blodet gir et større bidrag hos rotte. Metabolismestudiene i vev fra forsøksdyr og mennesker er presentert i to masteroppgaver i biologi og skrives for tiden sammen til to vitenskapelige artikler.

Enzymhemmere reduserte omdannelsen av heroin til 6-MAM in vitro, men var ikke egnet til å redusere 6-MAM-konsentrasjonen i hjerne eller redusere heroineffekter in vivo i mus. Bruk av immunterapi ved hjelp av et monoklonalt antistoff rettet mot 6-MAM (6-MAM mAb) ga derimot svært gode resultater og forhindret overgang til hjernen ved å binde 6-MAM i blodbanen. Studier i mus viste at forbehandling med antistoff ga en dose-respons reduksjon både i mengde 6-MAM i hjernen og ruseffekt etter en heroin-injeksjon. I en oppfølgingsstudie studerte vi det individuelle bidraget fra 6-MAM og heroin for den akutte ruseffekten etter heroininntak, og fant at heroin bidrar til rask transport av rusmidlet til hjernen. Resultatene fra dette arbeidet er publisert i to artikler i nivå-2-tidsskriftet JPET (Bogen et al., 2014; Kvello et al., 2016).

I det siste delprosjektet har vi undersøkt effekten av 6-MAM mAb mht å blokkere heroin-belønning, -avhengighet og «tilbakefall». Vi har gjort dette ved hjelp av to ulike forsøksdyrmodeller for avhengighet; «conditioned place preference» i mus og selv-administrering i rotte. Våre studier i mus viser at antistoff-behandling kan forhindre heroins belønningseffekt. Selvadministreringsstudiene i rotte viser at antistoff-behandling forhindrer «tilbakefall», men at denne effekten kan overvinnes ved å øke heroindosen. Ett av disse manuskriptene er inne til vurdering og ett skrives i samarbeid med våre samarbeidspartnere ved Universitetet i Sussex hvor selvadministreringsstudiene ble utført. Arbeidene forventes publisert i løpet av 2018.

Oppsummering
Våre studier viser at heroins effekter primært utøves av metabolittene 6-MAM og morfin, men at heroin bidrar til rask transport av rusmidlet til hjernen. Immunterapi har et potensiale mht å motvirke ruseffekt, men effekten av et monoklonalt antistoff mot 6-MAM kan overvinnes dersom heroindosen økes. I en videreføring av dette prosjektet har vi gitt antistoff til gravide mus og vist at immunterapi kan beskytte musefoster mot langtidseffekter forårsaket av heroin-eksponering i svangerskapet. I tillegg til publikasjoner i anerkjente tidsskrift og et post doc-stipend, har prosjektet ledet fram til to mastergrader og en doktorgrad.

Drug abuse is a major national and worldwide public health problem. With 50 deaths per million, Norway is one of the European countries with the highest incidence of narcotic related deaths, and of these about 80% were caused by heroin. Treatment of heroi n addiction has proven to be challenging. Substitution therapy, such as methadone and buprenorphine, has shown some clinical success, but is hampered by a high incidence of relapse to illicit drug consumption and long-term adverse and toxic effects. New t reatment strategies for heroin addiction are therefore highly requested. It has traditionally been assumed that heroin is particularly addictive because it crosses the blood-brain barrier so rapidly, and that morphine is the metabolite responsible for its  acute effects since heroin itself is inactive at the opioid receptors. Recent research in our laboratory has demonstrated that 6-monoacetylmorphine (6-MAM), not morphine, is the most important metabolite mediating the acute behavioural effects of heroin.  Further, it is presumably the blood-brain permeability to 6-MAM, not heroin, that accounts for the highly efficient delivery of heroin metabolites to the brain. We therefore suggest that pharmacotherapy aiming to reduce the immediate, powerful increases  in 6-MAM levels after heroin exposure may have a potential in prevention of acute heroin effects, as well as of addiction. This could be achieved by passive immunization with specific antibodies that sequester 6-MAM and prevent its access to the brain, or  by enzyme modulation either inhibiting the formation of 6-MAM or increasing its degradation. These new pharmacotherapeutic approaches, targeting the drug itself rather than brain opioid receptors, open for a possible combination of conventional and new t reatment strategies, and may have clinical applications in early intervention, relapse prevention and overdose treatment.

Heroin abuse and addiction: Heroin metabolism as a key player and possible basis for new pharmacotherapy

Prosjektets målsetning er å undersøke interaksjoner mellom biologisk og psykososiale forhold i utviklingen hos ungdommer som er født av mødre som brukte opioider eller hadde blandingsmisbruk under svangerskapet. Ungdommene har blitt fulgt siden fødsel, og er mellom 17 og 22 år ved deltagelse i dette prosjektet.

Intervjuer og undersøkelse av prosjektdeltagere ble foretatt fra og med februar 2013 til juni 2014. Det var totalt 98 ungdommer som ble med i prosjektet, herav 50 ungdommer født av mødre med opioid- og blandingsmisbruk under svangerskapet og 48 ungdommer i kontrollgruppen som er uten noen kjent prenatal risiko. Ungdommene i prosjektet ble undersøkt med kognitive tester, gikk gjennom et diagnostisk intervju om nåværende og tidligere psykisk helse, avla spyttprøve for genetisk informasjon, tok MRI bilder av hjernen og svarte på en del spørreskjemaer om psykososiale forhold. I tillegg svarte 174 av omsorgsgiverne til ungdommene på spørreskjemaer om psykososiale forhold om seg selv og om sin deltagende ungdom.

Resultater fra studien er presentert på flere norske fag konferanser, en nordisk konferanse og på en internasjonal konferanse. Tre internasjonale fagfellevurderte artikler er publisert, en er sendt til tidsskrift for vurdering, og en er under produksjon.

Funnene tyder på at ungdommer født av mødre som brukte opioider eller hadde blandingsmisbruk under svangerskapet har i snitt noe lavere funksjon på noen områder enn ungdommer uten kjente risikofaktorer. Det gjelder flere områder, f.eks. lavere skårer innen kognitive områder og flere problemer med atferd og følelser. Gruppeforskjellene har økt fram til 8-9 års alder. 

Det er stort overlapp mellom gruppene på alle områder, og spesielt store variasjoner innen risikogruppen. Det vil si at det i risikogruppen både er ungdommer som klarer seg veldig bra mens andre strever på flere områder. Det er derfor vanskelig å generalisere om hvordan det går med barn av mødre med rusmiddelmisbruk under svangerskapet.

De gjennomsnittlige forskjellene vi finner tyder likevel på at det er viktig å følge opp barn født av mødre med rusavhengighet over tid, og denne studien bidrar nettopp til å gi mer kunnskap på et felt hvor det har eksistert lite kunnskap.

Children born to mothers with opioid and polysubstance abuse problems are at increased risk of regulatory and neuropsychological difficulties. This has been established primarily by the study of infants and preschoolers. Problems may be identifiable early  in development, but the neurocognitive and regulatory domains affected are not well-developed until adolescence and young adulthood.  Still, there is a lack of studies assessing long term outcomes. Questionnaires and interview data point to a high risk o f externalizing problems and criminal, substance abuse and unemployment problems. The extent to which this is associated with central nervous system (CNS) alterations, neuropsychological difficulties, and/or environmental factors is unknown. No study has  assessed the teenage neurocognitive and psychosocial development of children born to opioid-dependent mothers. Many problems in affected neuropsychological and regulatory domains may first become evident at this age, and the parental substance abuse may a lter the children`s own vulnerability to addiction to drugs of abuse, surfacing in teenage years. Regulatory, neuropsychological and drug use problems can partly be explained by social-environmental correlates of maternal substance abuse, but there may al so be potent biological foundations, including CNS alterations.  Prenatally exposed children growing up under optimized conditions also exhibit problems and prenatal substance exposure may alter gene expression in brain regions involved in the reinforcing  effects of drugs to increase later addiction liability. We will study the interaction of risk factors associated with maternal substance abuse, focusing on mediating and moderating variables influencing the developmental outcome in teenagers/young adults .

IS-RURE-EONR-rettsvitenskap

Helland, Ingvill, eon r juss 08

Awarded: NOK 20,000

Funding scheme:

IS-RURE-EONR-rettsvitenskap

Funding Sources

Thematic Areas and Topics