Religion som estetiserende praksis

The project "Religion as aestheticizing pracice" (RESEP) was launched with a working hypotehsis that religious life in Norway is increasingly based on experience, emotions and aestehetics, meaning what appeals to the senses. An additional hypothesis was t hat teachings, the dogmatics, has become somewhat less signidicant through such processes of aestheticization. Through about 30 subprojects in different areas these assumprions has been mostly confirmed, but also nuanced at some points. In recent decades new churces have been built with more focus on the spectacular and on more ambition in the field of art. Mosques focus increasingly on the fact that they are ssituated in Norway. Local churches are increasingly used for cultural events, mainly musical, bu t also for art exhibitions. Worhips have become more multimodal. Faith communities become internally more pluralist and varied as for musical and other cultural expressions. At the same time there seems to develop a cultural atandardization across faith c ommunities. This is especially the case among young people, where religion has become influenced more by songs of praise and impulses from popular culture. Norms for preaching seem to be more open to include human experience, while dogma and teachings bec ome less dominating and more vague. Also in religion ouside institutions one can trace similar tendencies. In literary fiction texts on religion are more open and imaginative than before, and texts are less polarized between praaching and critique of rel igion.

Prosjektet vil belyse endringsprosesser i religiøse uttrykk, i all hovedsak i det norske samfunn, ut fra en hovedhypotese om at estetiserende praksis betyr stadig mer i samtidas religiøse uttrykk og i samtidas tilnærminger til religion. De estetiske praks isene utvikler seg ofte i forhandlinger og til dels i konflikt med andre dimensjoner ved religion. Ikke minst har det i den norske protestantiske tradisjonen vært en etisk og dogmatisk begrunnet skepsis mot "overdreven" estetisk praksis, og dette setter f remdeles sitt preg på diskurs og praksis både innen institusjonell religion og i ytringer om religion i litteratur og kultur generelt. Disse forhandlingene vil vi studere i en rekke empiriske studier over et bredt felt. Vi vil gjøre studier av nyere skjø nnlitteratur, barne- og ungdomslitteratur, familiegudstjenester, kunst i hjemmene og forsamlingshusene i kristne miljøer, klesstil hos muslimske kvinner, estetiske uttrykk og stil i ulike kristne ungdomsmiljøer, endringer i musikkstil i pinsebevegelsen, i ntellektuelle som søker til katolisismen, arkitektur i kirkebygg og moskeer, bruk av lokale kirker som kulturbygg og konstruksjonen av religiøse tradisjoner i regional omdømmebygging. Der det er relevant, vil vi i studiene se på i hvilken grad og hvorda n de estetiske uttrykk varierer med kjønn, sosial klasse og etnisitet. Gjennom regelmessige seminarer vil vi legge vekt på å trekke linjer mellom studiene av de ulike uttrykkene for religion. Som tolkningsressurser vil vi bruke både sosiologiske, sosialse miotiske og litteraturvitenskapelige teorier, og vi vil organisere prosjektet slik at de ulike teoretiske innfallsvinklene relateres til hverandre. Emnet egner seg godt for også andre formidlingsmåter enn skrevne tekster, og det er reflektert i en formid lingsplan som også innbefatter en "kaffebordsbok", en museumsutstilling, en hjemmeside på nett og en TV-film. Økonomisk er det lagt opp til betydelig egeninnsats fra institusjonene.