Avhandlingen fokuserer på tre ulike typer situasjoner med verdikonflikter: For det første, når fører prinsipper om likhet og vern mot diskriminering, som samfunnet bygger på, til at det er nødvendig å sette grenser for utøvelsen av religion og livssyn i t ros- og livssynssamfunn? For det andre, i hvilke tilfeller trenger individer som tilhører religiøse og livssynsmessige grupper vern mot å bli utsatt for diskriminering i møte med storsamfunnet? Og for det tredje, hvilke muligheter har staten til å iverkse tte ulike former for aktive tiltak for å endre strukturelle forhold innen tros- og livssynssamfunnene, som har som målsetting å bidra til at samfunnets prinsipper om likhet får gjennomslag i disse gruppene?
Norske myndigheter ønsker på den ene side et s amfunn som støtter opp om og legger til rette for mangfold og variasjon, herunder at individer og grupper av individer skal kunne utøve sin religion og sitt livssyn på den måten de selv ønsker. På den annen side er det viktig med noen felles grunnleggende verdier som samfunnet bygger på, som det ikke er akseptabelt å krenke. Spørsmål om oppstilling av grenser for religions- og livssynsmangfold dreier seg i realiteten om hvordan flertallsinteresser og mindretallsinteresser skal balanseres mot hverandre. De t er her verdikonfliktene ligger. Denne avhandlingen retter fokus mot de rettslige sider av problematikken. To spørsmål står sentralt. Hvilke rammer setter Norges internasjonale forpliktelser - gjennom menneskerettighetene og EØS - for statens håndtering av situasjoner med verdikonflikter? Og, hvordan har norske myndigheter rent faktisk forholdt seg til de rammer som de internasjonale forpliktelsene oppstiller? Problemstillingene analyseres med utgangspunkt i eksempler fra arbeidslivets og utdanningens om råde.