Back to search

ELSA-Etiske,rettslige og samf.m. as

Integrating Ecotoxicology and Ethics for Responsible Ecological Governance: The Case of Nanoparticles for Environmental Remediation

Awarded: NOK 3.0 mill.

NanoEcotoxEthics-prosjektet var et integrert forskningsprosjekt finansiert av ELSA-programmet til Norges forskningsråd (NFR). Prosjektet var en del av NFRs innsats for å fremme ansvarlig forskning, innovasjon og teknologiutvikling gjennom å la forskere fr a samfunnsvitenskap og humaniora arbeide sammen med naturvitenskapelige forskere, ingeniører og teknologer for å identifisere og løse etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter relatert til deres arbeid. En underliggende forutsetning til denne tilnæ rmingen er at finansiering av slikt samarbeid kan utvikle mer reflekterte og ansvarlige forskere som vil være i stand til å vurdere de sosiale og etiske implikasjonene av sitt eget arbeid, samt å oppnå at forskning og utvikling har som fokus en styrket samfunns- og miljømessig bærekraftig innovasjon. Det integrerte NanoEcotoxEthics-prosjektet, som nå er ferdig etter tre og et halvt års prosjektarbeid, undersøkte etiske aspekter ved økotoksikologiforskning innen bio- og nanoteknologier. Økotoksikologi er et vitenskapelig felt som undersøker muligheten for at nye kjemikalier og teknologier kan skade miljøet. Denne type forskning danner et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag som kan brukes som grunnlag for forvaltningens beslutninger om de miljømessige kons ekvensene av nye, og ofte kontroversielle, teknologier som bio- og nanoteknologi. Med den rollen økotoksikologi spiller i miljøregulering av nye og fremvoksende teknologier, var NanoEcotoxEthics-prosjektet interessert i de etiske problemene som oppsto i økotoksikologenes arbeid, og hvordan disse kan håndteres i praksis. I løpet av prosjektet jobbet Dr Fern Wickson sammen med tre forskjellige økotoksikologi-laboratorier (Tromsø, Oslo og København) for å undersøke de sosiale og etiske aspekter innen dett e fagområdet. Arbeidet med forskerne i disse tre ulike laboratoriene, der en jobber med bioteknologi og to med nanoteknologi, avslørte at selv om de fleste forskere ikke mangler evnen til å reflektere over sosiale og etiske dimensjoner ved sitt arbeid, mangler de ofte tid til slike vurderinger. En intensjon i dette prosjektet var derfor å åpne et rom for felles etisk refleksjon. Gjennom denne muligheten til felles etisk refleksjon og prosjektets forskningsresultater, ble det klart at det i praksis ofte ligger sterke føringer på forskernes valg av problemstillinger, og at dette ofte fører med seg etiske problemstillinger. For eksempel ble økotoksikologer som arbeider innen bioteknologi funnet å ha sterkt begrenset tilgang til prøvemateriale. Genmodif iserte planter er for eksempel ofte patenterte av selskaper. Som uavhengige av bedriftens interesser, så forskerne involvert i dette prosjektet på sin forskning som i offentlighetens interesse, men kunne ikke lovlig få tilgang til mange av de materialene de ønsket å teste og som er søkt godkjent i europeiske markeder. Dette var avdekket som en av deres største etiske problemstillinger og en av de mest betydelige utfordringene til ansvarlig innovasjon på dette området. Som økotoksikologer hadde de liten påvirkningsevne til å løse dette problemet på egenhånd. For de som jobber med nanoteknologi var en av de største etiske utfordringene at mange av dagens standardtester sier lite om hvordan nanomaterialer kan oppføre seg i miljøet. Det arbeides med å f orbedre standardene og testene på dette feltet, men en forutsetning for å delta i arbeidet med standardiseringsorganisasjoner som ISO eller OECD er at man har finansiering til å delta på møtene som holdes ulike steder i verden, og tid til å holde tritt me d den konstante strømmen av informasjon over de år eller tiår det tar å utvikle en internasjonalt godkjent standard. Svært få offentlig finansierte forskere har de nødvendige ressursene til å gjøre dette, noe som betyr at industriinteresser kan komme t il å dominere prosessen og at resultatene vil kunne reflektere politiske kompromisser i større grad enn vitenskapelig konsensus. Forvaltere implementerer ofte ukritisk slike internasjonale standarder som en garanti for vitenskapelig kvalitet, og økotoksik ologer som ønsker at forskningen skal kunne brukes av forvaltningsmyndighetene vil da føle seg forpliktet til å bruke dem. Modellen for integrerte prosjekter antar at hvis problemene er identifisert i laboratoriet, kan arbeidet styres i en mer ønskelig retning. Men forskning i NanoEcotoxEthics-prosjektet fant at dette legger for mye ansvar på forskerne, og for liten fokus på de sosioøkonomiske og politiske kreftene. Prosjektet avdekket at vitenskapelig kunnskap om potensialet for miljøskade fra nye tek nologier er i stor grad begrenset av rettighetsproblematikk, internasjonale standardiseringsorganer og mektige økonomiske interesser. For å oppnå ansvarlig forskning og innovasjon, er det derfor behov for å utvide arbeidet ut over de offentlige vitenskape lige laboratorier for å inkludere et bredere spekter av aktører og institusjoner til å forme vitenskapen og kompleksiteten innen innovasjon.

The fundamental question framing the issues of interest in this research project is: What does it mean to benefit/harm the environment? To address this question the project adopts an integrative approach in which social and natural scientists collaborati vely work to understanding the environmental impact of emerging nanotechnologies. Specifically, the project aims to combine the philosophy of environmental ethics with the science of ecotoxicology to address the lack of interdisciplinary activity between these fields and stimulate mutual reflection and co-production. The specific research questions to be investigated through the project are: 1. How can benefit/harm to the environment be variously framed and understood? 2. How is scientific knowledge on e nvironmental impacts generated, interpreted and used? 3. How are these issues of science and ethics entangled in practice? 4. What does this entanglement imply for the development of socially robust science? 5. What does this entanglement imply for respon sible environmental governance? All of these research questions will be explored in relation to the concrete technological case study of the use of nanoparticles for environmental remediation and specifically, the use of zero valent iron and bimetallic na noparticles. This project contains five interconnected workpackages. These are: 1. Environmental Ethics - Surveying Perspectives 2. Ecotoxicology - Developing Robust Science for Policy 3. Public Engagement - Trialling The Ecological Dialogues 4. Quality Evaluation - Assessing Transdisciplinary Research 5. Policy Implications - Advancing Responsible Ecological Governance The main deliverables of this project include 9 academic research papers submitted to international peer-reviewed journals, 3 popular press scientific chronicles and one policy brief. Furthermore, three public engagement exercises, 2 project walkshops and 1 interactive stakeholder workshop will also be arranged.

Funding scheme:

ELSA-Etiske,rettslige og samf.m. as