Nasjon, region og landskap i norske jernbanedebatter 1840-1908. Doktorgradsprosjekt ved Humboldt-Universität zu Berlin, Nordeuropa-Institut

-

Doktorgradsprosjektet drøfter infrastrukturutbyggingens rolle i den norske nasjonsbyggingsprosessen. Utvalgte debatter om store jernbaneprosjekter i årene 1840 til 1908, som Hovedjernbanen, Rørosbanen, Bergensbanen og Dovrebanen, ligger til grunn for unde rsøkelsen. Prosjektets tese er at nasjonen skulle styrkes ved å "forandre" det nasjonale territoriet med hjelp av infrastrukturutbygging - ved å strukturere landet, knytte isolerte landsdeler sammen, overvinne geografiske og topografiske utfordringer, sam t gjøre nye områder tilgjengelige og "siviliserte". Nasjonsbygging analyseres dermed som et forsøk på å endre forestillingen om Norge og "særnorske" landskaper, og gjennom dette fremme nasjonalt samhold. Prosjektets overordnede mål er å bidra med en ny innfallsvinkel til norsk nasjonalismeforskning, inspirert av den "topografiske vendingen", "spatial turn". Hensikten er å belyse forholdet mellom region og nasjon og sammenhengen mellom modernisering, nasjonsbygging og landskapsforståelse. Jernbaneprosjek ter ble diskutert på Stortinget, i pressen og i fagkretser, men også i formannskapene og i lokale jernbanekomitéer. Derfor er det mulig å belyse problemstillingen ut fra ulike debattfora, og drøfte hvorvidt norsk nasjonsbygging var sentralstyrt eller en p rosess "nedenfra". Fra et internasjonalt perspektiv er prosjektet et bidrag til diskusjonen rundt "frontier"-begrepet, samt et bidrag til den europeiske forskningen omkring "small nations". Doktorgradsprosjektet er en del av det tverrfaglige forskningsp rosjektet "Routes, Roads and Landscapes. Aesthetic Practices en route, 1750-2015" (Norges forskningsråds prosjektnr.: 188105), som er forankret ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, i samarbeid med Universitetet i Oslo og Transportøkonomisk institutt .