For nordiske historikere er de nordiske historikermøtene store begivenheter. Møtene, eller konferansene, er anledninger der et stort antall av Nordens historikere møtes, diskuterer og lærer hverandre å kjenne.
Historikermøtet går tilbake til 1905, da de t første ble arrangert, den gangen riktignok uten norske historikere som boikottet møtet på bakgrunn av de historiske begivenhetene dette året. Siden den tid har historikermøtene vært avholdt hvert fjerde år med unntak av krigsårene. Konferansen har vandr et mellom de ulike universitetsbyene i Norden og denne gangen er det Tromsø som har fått æren av å arrangere møtet.
Konferansens ulike tema er fremkommet på grunnlag av innmeldte forslag fra historikere i hele Norden. I tillegg til at alle innslag skal ha god faglig tyngde, er det også lagt vekt på å fremme forskningsprosjekter og -tema som har en nordisk og internasjonal forankring, enten i selve prosjektets arbeid eller via faglige nettverk.
Konferansen opp de sentrale problemstillingene som nordiske historikere til enhver tid er opptatt av. De mest omfattende temaene, hovedsesjonene, er særlig vektlagt bl.a. fordi her foregår et bredt nordisk forskningssamarbeid. Men en mengde andre vesentlige temaer blir tatt opp i andre typer sesjoner. Det er en f orutsetning for de mest omfattende sesjonstypene at deltakerpanelene er satt sammen fra flere nordiske land.
For å få fram bredden i nordisk historieforskning blir konferansen organisert i en rekke ulike sesjoner, hvorav de fleste går parallelt: 4 helda gsesjoner, 17 halvdagssesjoner, 15 rundebordskonferanser, 3 prosjektpresentasjoner og 16 frie foredrag.