Back to search

KLIMAFORSK-Stort program klima

Tailoring Intervention Instruments to Promote Emission Reduction in Norway: Applying the Self-Regulation Model of Behavioural Change

Awarded: NOK 4.0 mill.

Prosjektet bygger på antakelsen at atferdsomstilling forutsetter at man går gjennom forskjellige steg/faser. Hovedhypotesen for prosjektet var at hvis vi tilpasser informasjon til handlingsfasen en person er i, så er faseprogresjon mye bedre enn hvis vi gir folk informasjon som enten ikke passer til fasen de er i eller all informasjon samtidig. Hovedstudien gjorde det følgende: Vi sammenlignet fire betingelser: (1) ingen informasjon, (2) tilgang til hele nettsiden som presenterer informasjon relevant for alle faser, (3) tilpasset informasjon til handlingsfasen (dvs. bare den delen av nettsiden er tilgjengelig som passer til fasen) og (4) bare tilgang til en del av nettsiden, men til en del som ikke er tilpasset. I første prosjektfasen gjennomførte vi to pilotstudier til "reduksjon av storfekjøttforbruk". Måleinstrumentene ble utviklet og tilpasset. Det ble bestemt at de mest realistiske alternativer til storfekjøttforbruk som ble utforsket i hovedstudien var reduksjon av porsjonsstørrelser, erstatning av biff med andre typer kjøtt og økning av andelen kjøttfrie retter i kostholdet. Et online datainnsamlingsinstrumentet ble implementert. Samtidig ble intervensjonsplattformen utviklet (www.reducebeef.org). Den første pilotstudie ble gjennomført i mai 2012. 82 personer deltok i denne piloten. Måleinstrumentene viste seg å være tilfredsstillende men noen instrumenter trengte forbedring. Intervensjonsplattformen ble brukt av et stort flertall av deltakerne. Dessuten viste det seg en signifikant preferanse for informasjon som var tilpasset handlingsfasen i fasemodellen. Dette bekreftet forventninger i prosjektet. Pilotstudien nr. 2 ble utført i mai 2013. 400 respondenter/studenter deltok, og vi var også i stand til å teste ut intervensjonsnettside (reducebeef.org) blant alle de gruppene. Resultatet av denne runden av pilotstudie videre etablerte gyldigheten av modellen i den forstand at det var deltakerne prøvde selv å skreddersy til en viss grad den informasjonen de trengte ved å prioritere deler av nettsiden som passet til forandringsfasen de var i. I tillegg fikk vi tilbakemelding på intervensjonsverktøy som sier at de tre fiktive personer som vi utformet selv var gode modeller. På grunn av tilbakemelding til intervensjonsnettsiden gjennom pilotfasen tok vi kontakt med et media-selskap (Klapp Media) i Trondheim for å hjelpe med utviklingen av nettstedet og for å gjøre filmsnutter basert på manuskript vår. I desember 2013 ble en første hoveddatainnsamling satt i gang med tre bølger, en før jul 2013 og to tidlig i 2014. Totalt deltok 869 mennesker i denne prosjektfasen. Fordi responsraten var lav ble det inngått en avtale med TNS Gallup som gjennomførte en datainnsamling til etter samme mønstre i vår 2014 og fikk 3559 deltakere gjennom tre bølger. Etterpå ble rådata sjekket og det viste seg at det var tekniske problemer med å eksportere data hos samarbeidspartnere. Det tok mange måneder til å komme til bunnen av problematikken og en ferdig datafil ble først tilgjengelig i april 2015. Konklusjoner i denne delen av prosjektet er som følger: Fra pilotstudiene i prosjektet vet vi at deltakerne prøvde å tilpasse informasjonen på en nettside til handlingsfasen, dvs. de oppsøker delene av nettsiden mer som passer til fasen de er i. Resultatene i hovedstudien viser at de som får tilpasset informasjon har betydelig bedre fremgang til senere faser i fasemodellen enn de andre betingelsene (de går betydelig mer enn én fase framover), mens de som får all informasjon eller feil fase går mindre framover. De i kontrollgruppen uten informasjon går minst framover. Effekten viser seg konsistent i to forskjellige utvalg. Analysene viser videre at den antatte modellstrukturen bak fasemodellen bekreftes av datagrunnlaget i de to studiene som ble gjennomført. Effektene på spiseatferd derimot er svake og uklare. Blant de betingelsene som fikk forskjellige typer informasjon viste det seg at de som fikk tilgang til all informasjon spiste til og med mer biff etter intervensjonen, mens de som fikk tilpasset informasjon reduserte biffspising. Mest reduksjon var det derimot i kontrollgruppen som ikke hadde tilgang til nettsiden. Dette leder oss til konklusjonen, at det å fokusere på matvarer i en intervensjon innebærer en fare for å stimulere lysten på denne matvaren uansett om budskapet er "reduksjon". Denne antakelsen som vi også finner bekreftet i andre studier i forskningsgruppen studerer vi nå dypere i et PhD prosjekt. Tre vitenskapelige artikler som fremstiller resultatene er nå publisert i internasjonale tidsskrift. Den andre delen av studien (bilkjøp) ble avlyst på grunn av tid og budsjettbegrensninger forårsaket av post-doc på grunn av sykefravær underveis, samt svangerskapspermisjon. Da postdoc med alvorlig sykdom og permisjon har vært fraværende, har dette vanskeliggjort oppnåelse av den siste delen (bilkjøp studie) av prosjektet som opprinnelig planlagt.

For the development of a policy strategy that aims at a relevant reduction of CO2-emissions in Norway it is crucial to identify and understand the most relevant behaviours and identify starting points for effective intervention strategies. Within these be havioural domains that are characterized by a rather high degree of habitualization, conventional intervention techniques have proven to have a limited plasticity, realizing only a fraction of the reduction potential. The suggested project takes a new per spective on this issue by a three step multidisciplinary research approach: In a first step, the impact of a variety of possible relevant behaviours is identified in a collaborative effort of psychology and environmental science based on life-cycle assess ment and input-output analyses. In a second step, selected behaviours are analysed empirically on the basis of an appropriate psychological model of behaviour change. As the behaviours we will focus on can be assumed to be daily routine behaviours (e.g. d aily trip to work or daily purchase) we will mainly apply the Self-Regulation-Model of behaviour change, which is a stage model that stems from the domain of health related behaviour and has recently been successfully transferred to explain change process es in environmentally significant everyday behaviours. We will in a third step develop suggestions for a national social marketing campaign that is tailored to the specific needs of the Norwegian population. The marketing campaign will be empirically test ed on a representative sample of Norwegian households and recommendations for upscaling it will be given.

Publications from Cristin

No publications found

No publications found

No publications found

No publications found

Funding scheme:

KLIMAFORSK-Stort program klima