Back to search

GRUNNLOV-Grunnlovsjubileet 2014

Nye perspektiver på grunnlovshistorien

Awarded: NOK 3.3 mill.

The Norwegian Constitution of 1814 represented a break with past politics, and Danish-Norwegian absolutism. Norway became a constitutional state. Instituting a new constitution in 1814 entailed the establishment of the Norwegian state, as well as a decision and awareness about the contents of that state. During the intense decades following the French Revolution of 1789, there had been extensive discussions around the world about the political values that should and would shape states. This also transpired in Norway. The Norwegian Constitution was created in and by an international community. The Constitution was to become the most formally and symbolically national document of Norway. But this does not prevent us from noticing that it was also a distinctly international document. In today's globalized world there is every reason to highlight and further research the international dimensions of the Constitution. The National Assembly at Eidsvoll, which adopted the Constitution on May 17th 1814, came away from these national and international discussions with a clear set of choices for the fundamental values of the new constitution: that the people should have a crucial formal role in the regulation and control of the state; that the people consisted of citizens with rights assured by the state; and - that a new distribution of power within the state would create more freedom in society Two other fundamental values also stood at the center: The principle of social equality was highlighted and recognized - most clearly in the prohibition of new nobility. Another key value was that the Constitution also demanded a new public sphere, a political public sphere, which absolutism had not known. State-governance was henceforth made accessible to its citizens. This new public space, made the exercise of their new civil rights and freedoms possible for the citizens of the newly minted Norwegian state. But how should one in 2014 research this long and complex history? As a jurisprudential and legal historical research it was essential to highlight the many legal issues that the Constitution's national and intentional history entailed. Constitution and system of governance was and remains a question of law. Moreover, it was important to see that law does not live in isolation - it exists in relation to many other parts of society studied by other professions. Therefore, our project also had to be interdisciplinary. And finally: Because the Constitution should not simply be understood as part of a national history, but also as an international story, the research was also driven by important international perspectives. The new elements in our research were therefore this: Firstly, to see the Constitution's background around 1814 and its history until 2014 as a legal history in close connection with social history, in the broadest sense. And secondly, was to see the constitutional history as part of international history. This approach required new questions of research and demanded new methods of cooperation with other disciplines. It also signified that we had to understand a great deal of new historical and present-day empirical material. After 2014, we were a little wiser about why and how the Constitution of 1814 came to be, and why and how it still exists as the current constitution today, in 2016.

Prosjektet er et bredt forskningssamarbeid mellom historikere og jurister fra hele Norge, og av rundt 40 involverte forskere er 12 fra utlandet. Hovedmålet er å produsere en serie på 6 antologier med nye perspektiver på Grunnloven. De seks perspektivene er: Grunnloven mellom tolkning og grunnlovsendring (redaktør Eirik Holmøyvik, UiB), Konstitusjon og kodifikasjon (Hilde Sandvik, UiO), Grunnloven, europeisk konstitusjonalisme og middelalderrett (Jørn Øyrehagen Sunde, UiB), Grunnloven og politisk kompeta nse (Nils Rune Langeland, UiS), Forfatning og unntakstilstand (Dag Michalsen, UiO), og Johan Frederik Wilhelm Schlegel, kantianisme og Grunnloven (Ola Mestad, UiO). Antologiene vil utgis som en egen underserie i forlaget Akademisk publiserings serie "Osl o Studies in Legal History". Hvert av de 6 temaene vil også være gjenstand for offentlige seminarer og annen formidling, jf tidsplanen og prosjektbeskrivelsen. Vi vil også søke GRUNNLOV om arrangementsstøtte til et større felles avslutningsseminar for prosjektet i 2014. Normalt ville vi søkt om dette som en del av denne søknaden, men tidsrammen på maksimalt 2 år per prosjekt gjør dette umulig, og vi forstår det også slik at GRUNNLOV foretrekker en slik oppsplitting. Det vil også bli søkt om publikasjo nsstøtte på kr 420 000 for denne antologiserien fra NFR-GRUNNLOV. Vi har fått opplyst fra NFR at slik støtte skal søkes på et senere tidspunkt og i samarbeid med det aktuelle forlaget (i dette tilfellet har vi avtale med Akademisk Publisering). Vi gjør op merksom på at slik publiseringsstøtte er helt sentralt for dette prosjektet, og vi vil være avhengige av en viss forhåndsforpliktelse fra NFR på dette punktet. Vi inngår gjerne i en dialog med NFR om dette. Søknaden "Historisk kommentarutgave til grunnlo ven" (som også sendes inn til GRUNNLOV 13.10.2010) utgjør sammen med dette prosjektet 2014-satningen til forskningsmiljøet i stats- og forfatningsrettshistorie ved Det juridiske fakultet i Oslo. ----------------------------------------------------------- -------------------------------------------------------- Nytt prosjektsammendrag i forbindelse med tilleggssøknad 223029/F10: Vi viser til innvilget søknad 208403/F10 og løpende dialog med seniorrådgiver Rune Rambæk Schjølberg om publiseringsstøtte, sam t til prosjektbeskrivelsen fra den invilgede søknaden. Hovedmålet er å produsere en serie på 6 antologier med nye perspektiver på Grunnloven. De seks perspektivene er: Grunnloven mellom tolkning og grunnlovsendring (redaktør Eirik Holmøyvik, UiB), Konst itusjon og kodifikasjon (Hilde Sandvik, UiO), Grunnloven, europeisk konstitusjonalisme og middelalderrett (Jørn Øyrehagen Sunde, UiB), Grunnloven og politisk kompetanse (Nils Rune Langeland, UiS), Forfatning og unntakstilstand (Dag Michalsen, UiO), og Joh an Frederik Wilhelm Schlegel, kantianisme og Grunnloven (Ola Mestad, UiO). Hvert av de 6 temaene vil også være gjenstand for offentlige seminarer og annen formidling, jf tidsplanen og prosjektbeskrivelsen. ----------------------------------------------- ------------------------------------------------------------------------------- Nytt prosjektsammendrag i forbindelse med tilleggssøknad 231785/F10: Prosjektet er et bredt forskningssamarbeid mellom historikere og jurister fra hele Norge, og av rundt 40 involverte forskere er 12 fra utlandet. Hovedmålet er å produsere en serie på 6 antologier med nye perspektiver på Grunnloven. De seks perspektivene er: Grunnloven mellom tolkning og grunnlovsendring (redaktør Eirik Holmøyvik, UiB), Konstitusjon og kod ifikasjon (Hilde Sandvik, UiO), Grunnloven, europeisk konstitusjonalisme og middelalderrett (Jørn Øyrehagen Sunde, UiB), Grunnloven og politisk kompetanse (Nils Rune Langeland, UiS), Forfatning og unntakstilstand (Dag Michalsen, UiO), og Johan Frederik Wi lhelm Schlegel, kantianisme og Grunnloven (Ola Mestad, UiO). Overskt over titlene på antologiene er vedlagt. Antologiene utgis som en egen serie av Pax, med første lansering 7. juni 2013 og de resterende seminarere spredt utover høsten 2013. Vi håper at forlaget makter å holde de krevende tidsplanen. Vi tar for øvrig sikte på å søke GRUNNLOV på et senere tidspunkt om arrangementsstøtte for aktiviteter også i 2014, bl.a. knyttet til utgivelse av "Historisk kommentarutgave til grunnloven" på Universitets forlaget høsten 2014 (muligens i forbindelse med 'det andre' grunnlovsjubileet 4. november). Arbeidet med denne boken er tett integrert med arbeidet med antologiserien, men ferdigstillingen må av hensyn til den totale arbeidsmengden skje i 2014.

Publications from Cristin

No publications found

No publications found

Funding scheme:

GRUNNLOV-Grunnlovsjubileet 2014

Funding Sources