POLARPROG-Polarforskningsprogram

CAVIAR II prosjektet bygger på arven fra det internasjonale polaråret 2007-8 som illustrerer de komplekse sammenhengene mellom endringer i klima, samfunn and miljøforhold, og hvordan dette påvirker samfunn i Arktis. Tilpasningskapasitet er kjernen i prosjektet og har blitt studert i de nordligste fylkene i Norge, Sverige og Finland. Spørsmålet om det er kjønnsforskjeller i klmatilpasning og hvordan dette vil påvirke tilpasningskapasiteten var temaet på en internasjonal workshop. Kjønn henger sammen med andre sosiale roller (identitet, alder) som må tas med i analyser av hvordan klima påvirker kjønn. Det første forsker-temaet utviklet scenarioer for endringer i økosystemtjenester ved å sette sammen regionale klimanedskaleringer med kunnskap om effekter av klimaendringer på økosystemer. Kilder og barrierer til tilpasningskapasitet ble identifisert gjennom diskusjoner av scenarioene og lokale observasjoner med lokale aktører (saue-bønder, reineiere, naturbasert turismeoperatører, skogseiere). Endringer i økosystemtjenestene får ikke spesielt store konsekvenser for disse lokalsamfunnene når de ble sammenlignet med rekruttering til næringene og nasjonal landbrukspolitikk. Det andre teamet studerte tilpasningskapasitet for folk, kommuner og bedrifter innenfor rammene av klimatilpasningspolitikk og regelverk særlig med tanke på naturskadeerstatning. Funn fra nord-Finland viser at tilpasningskapasiteten til huseiere og Rovaniemi kommune blir påvirket av de nylige endringene i flomerstatningsregimet, statlig til privat forsikring. Studiet fra Sverige viser at det er en konflikt mellom et markedsbasert erstatningssystem og kommuneplanlegging. Det oppstår et dilemma mellom tilpasning til en økende befolkning gjennom bygging i områder som er utsatt for naturskaderisiko som medfører økende naturskadefare. Det norske teamet fokuserte på en flomhendelse i Målselv i 2012, hvor landbruksjord ble ødelagt. Den største utfordringen for bøndene var den lange ventetiden mellom flomskaden og utbetaling av erstatning. Bøndene måtte betale egenandel per teig de krevde erstatning for, noe som ble en økonomisk byrde for dem som har mange teiger. Bøndene fryktet at egenandelsystemet ville føre til at jorden ble liggende brakk. Dette systemet har siden blitt endret. Det tredje teamet fokuserte på tidligere funn som antydet at bønder ser på tilpasning til klimapolitikk som en større utfordring enn klimaendringene. Case studiet fra Vestvågøy kommune illustrerer at det er mange, innviklete og sammenhengende faktorer som krever tilpasning til utslippsreduserende tiltak. For eksempel så er det lange avstander mellom leiejordteigene som krever mer kjøring og økt drivstoffbruk og som kombinert med høyere skatter på landbruksdiesel reduserer bøndenes inntekter. De varslede restriksjonene på nydyrking av myr, et utslippsreduserende tiltak, kan redusere landbruksproduksjonen betraktelig og dermed påvirke matsikkerheten. Landbrukssektoren er avhengig av importert fòr som gjør bøndene sårbare overfor usikkerhet i tilgang og drivstoffkostnader. Disse utfordringene kan reduseres gjennom flere lokalmat-markeder, ny energisparende teknologi, fokus på bærekraftig landbruk (energi bruk, rekruttering og optimalisering av produksjonen), og redusert avhengighet av importert fòr. En konklusjon er at det er behov for en tverr-sektoriell tilnærming i landbruket som kan ivareta utslippsreduksjoner, markeds- og sektormål. Det fjerde teamet fokuserte på teori og metode og hvordan utvikle de beste verktøyene for å analysere og forstå hva som aktiverer tilpasningskapasiteten (som kan ligge latent). Denne kapasiteten kan innskrenkes gjennom at regelverk og forvaltningssystemer (fiskeri, landbruk) ikke oppdaterer retningslinjer i tråd med endringer i økologi og sosio-økonomiske forhold. Normer, verdier og preferanser har en rolle i å aktivere tilpasningskapasiteten; eksemplifisert av «vi står han av» som uttrykker en motstandsdyktighet og antyder at det ikke er behov for tilpasning. Hvordan vi teoretisk tilnærmer oss et problem får også følger for resultatet: vi kan velge å fokusere på indikatorer og måle hvordan tilpasningskapasiteten aktiveres eller vi kan se på hvordan relasjoner i samfunnet kan mobilisere ideer og dermed forme og aktivere denne kapasiteten. Prosjektet illustrerer hvordan tilpasningskapasitet er plassert i og påvirket av innviklete policy og forvaltningsregimer (klima, landbruk, flomkompensasjon). Aktiveringen av tilpasningskapasiteten er også påvirket av folks oppfatning, tolkning og kunnskap om problemet som klimaendringer. Hvis folk ser på klimaendringer som irrelevant vil de ikke aktivere tilpasningskapasiteten sin. Eller motsatt, folk kan ønske å tilpasse seg men møter hindringer i regelverk, forvaltning og politikk. Konklusjonen er at det er behov for en tverr-sektoriell policy som kan adressere de innviklete sammenhengene mellom klimaendringer, levedyktige samfunn og hvilken verden vi ønsker å tilpasse oss til. -

Climate change is documented to have consequences for communities and ecosystems in the North. The International Polar Year brought new knowledge on how these changes shape vulnerability in socio-ecological systems. The project Critical Aspects of Adaptiv e Capacity to Climate Change in Northern Regions will build on the legacy of the IPY consortium CAVIAR, and other NORKLIMA projects. The project will focus on the adaptive capacity of communities, sectors and industries towards changes in the social-ecolo gical systems, including climate change. The main objective is to provide new insights to the critical determinants of adaptive capacity to changes in the social-ecological system in the north. It will provide new knowledge on how changes in ecosystem ser vices affect various users, and their adaptive capacity to cope with changes. Research has revealed that a lack of focused adaptation policies raises critical questions about the consequences for the adaptive capacity of natural resource management and in dustries. The project will therefore scrutinize how and to what degree policy address and implement adaptation to climate change across sectors. Communities and industries in the North will also have to adapt to climate change mitigation, and this projec t will study how climate change mitigation shapes their adaptive capacity. Climate change and gender has not been addressed to any extent in Arctic Research. This project focuses on the socio-economic interplay between gender and the effects of climate ch ange, and will contribute to understanding how gender matters in determining adaptive capacity. The project is fundamentally inter-disciplinary and utilizes scientific and local knowledge. It will advance theory development in the social-ecological system s field through combining CAVIAR and SES frameworks . The project will provide policy relevant knowledge that can be used for strengthening the adaptive capacity of Northern societies.