Economic Conditions of Displacement

I en verden med over 60 millioner mennesker på flukt hvor brorparten av disse bor blant fattige vertsbefolkninger i naboland trenger vi ny kunnskap om hva som skjer møtet mellom disse to sårbare gruppene. Er flyktningene alltid taperne eller bør vi forstå dette som dynamiske relasjoner som skaper vinner og tapere blant begge grupper. Dette er det grunnleggende spørsmålet som vi har studert i ulike flyktning-situasjoner i Uganda (Nord- og Sør-vest), Liberia, Kongo og Zimbabwe. I hvert tilfelle har vi studert samspillet mellom flyktninger, lokale verts-samfunn, og nasjonale og internasjonale humanitære aktører. Noen vinner og noen taper på slike situasjoner, men man kan ikke generelt sett anta at flyktninger og intern fordrevne alltid er de som kommer dårligst ut. Det å måtte forlate sitt hjem og begi seg ut på flukt er en traumatisk opplevelse, men våre funn fra Nakivale i det sørvestre Uganda og fra Liberia på grensen til Elfenbenskysten viser også at dette kan ha en transformativ effekt. Det kan skape et nytt sett av økonomiske muligheter for visse grupper av flyktninger, mens andre ikke har tilsvarende muligheter. For eksempel, i Nakivale er den relative velstanden til visse grupper av somaliske flyktninger påfallende (bl.a. på grunn av tilgang til lån og annen økonomisk støtte fra andre somaliere gjennom Hawala-systemet), mens fattige ugandiske bønder utkonkurreres på lokale markeder for landbruks produkter av flyktninger som får såkorn og gjødsel gratis av humanitære aktører. For disse bøndene er det helt klart en økonomisk ulempe og bo nær flyktningleiren, mens flyktningleiren representerer en mulighet for tilgang til billig sesongarbeid for ugandiske bønder med relativt store bananplantasjer. Vi finner også tilsvarende dynamikker i de andre casestudier. Spesielt i en situasjon hvor den lokale belastningen av å huse store mengder flyktninger er i ferd med å bli svært høy da krisene som sender folk på flukt ikke går over, men vedvarer, er det viktig at internasjonale intervensjoner ser dette. Den internasjonale assistansen må bli mye mer sensitiv ovenfor sårbare vertsbefolkninger og dermed tydeligere på at hjelp også må gis til dem og ikke kun være forbeholdt flyktningene. Samtidig viser våre funn at vi må se de betydelige forskjellene som eksisterer innenfor den samme flyktning befolkningen. Folk har ulik grad av evne til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Dette påvirkes av bakgrunnsfaktorer som utdanning (spesielt språk), alder, helse og nettverk, men også av personlige egenskaper. Internasjonale assistanse til flyktninger bør derfor bli mer tilpasset til individuell variasjon, og ikke kun anta at alle er like fattige, marginaliserte og fremmedgjorte. Slik sett er våre funn og analyser, og spesielt perspektivet om dynamiske situasjoner og spill som skaper nye vinnere og tapere et viktig innspill også til de mer generelle debattene om den globale flyktningkrisen, og nettverkets forskere har i tillegg til den vitenskapelige publiseringen bidratt til disse debattene gjennom en serie foredrag, kronikker og blogg innlegg både nasjonalt og internasjonalt.

The conditions of displacement consist of a multitude of transformations that have a negative effect for a number of people affected while simultaneously generate an economy of survival and productivity for others. Understanding this requires a broad inte llectual reflection on how the dynamics and patterns of inclusion and exclusion emerges, how the displaced population define their own livelihood strategies in the new environment and what effect this has for the formal and the informal labour market that exists in local host communities. This research proposal seeks to contribute to the state of the art of displacement and refugee studies through a series of case-studies by critically and empirically examining the conditions of displacement in Northern U ganda (Acholiland), Southwestern Uganda (Nakivale), Eastern DRC (Lubero, North Kivu), Liberia (Grand Gedeh) and Zimbabwe (Bulawayo). The following main research questions will be cross cutting issues addressed by the five case studies: - What determines t he extent of participation of displaced people in the social and economic spheres of the host communities? - Who are the "losers" and "winners" among the displaced people as well as the host communities in terms of assets and expenditures? - What type of coping mechanisms and livelihood strategies are adopted by displaced populations and to what extent does this influence the host communities? - To what extent has humanitarian assistance provided to the displaced population brought changes in existing lab or and commodities markets in the host communities? A mixed-methods approach is proposed with both qualitative and quantitative data collection where, the qualitative methods informs and supports the quantitative and econometric analysis. Drawing from a comparative analysis of the proposed case studies, the project aims to provide policy recommendations on how to promote humanitarian policy with a clear focus on lessons for future humanitarian assistance.