Back to search

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

Designing knowledge-based management systems for environmental governance in Norway

Alternative title: Utforming av kunnskapsbaserte forvaltningssystemer for miljøstyring i Norge

Awarded: NOK 5.0 mill.

Hovedformålet med prosjektet er å bidra til utforming av mer effektive forvaltningssystemer for naturmiljøet. Resultatene tyder på at forholdet mellom politikk og vitenskap i forvaltningen trekker i ulike retninger. 1.For den norske nominasjonen av nye kjemikalier til Stockholm konvensjonen om POPs (persistent organic pollutants) ser det ut til at beslutningsprosessen er i ferd med å bli avpolitisert. En årsak er trolig at de vitenskapelige vurderingene av miljøskadelige kjemikalier er meget avansert. Miljødirektoratet (MD) og KLD bruker kunnskap om POPs aktivt gjennom nomineringen av disse. Det er ingen dramatiske endringer av kunnskapsgrunnlag, men heller en tidkrevende og møysommelig kunnskapsoppbygging, da særlig gjennom Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP). Den økte kunnskapsmengden og et velfungerende, modent og spesialisert forvaltningssystem i tilknytning til nomineringen av nye POPs kan likevel ikke forklare suksessen alene. Viktig er fravær av politisk og økonomisk kontrovers knyttet til nominasjonene. Det er videre svært lite oppmerksomhet om de enkelte nomineringene samtidig som Arktis er populært. Dette har gjort det mulig for MD/KLD å jobbe aktivt med nominering av miljøgifter, samtidig går arbeidet med de enkelte POPene ufortrødent videre, uten politisk innblanding. Det ligger en komponent av tillit i systemet. 2. Studien av i hvilken grad og hvordan kunnskap påvirket den norske lokalforvaltningsreformen peker på at bakgrunnen for reformen var et politisk ønske om å redusere konfliktnivået knyttet til opprettelsen av verneområder. Økologisk kunnskap viste at norske verneområder var under økende press og at viktige naturverdier var truet. Kunnskap om effekter av delegert beslutningsmyndighet til lokalnivået ble innhentet ved å gjennomføre fire forsøksordninger og evalueringer av disse. Til tross for at denne kunnskapen påviste betydelige svakheter ved forsøksordningene, ble lokalforvaltningsreformen gjennomført uten store endringer. Vår studie viser at internasjonal kunnskap om konsekvenser av lokalforvaltningsreformer ikke ble eksplisitt vurdert i forbindelse med reformen. Slik kunnskap sammenholdt med internasjonale trender i retning av økt aksept for lokalt forankrede forvaltningsregimer kan ha virket støttende for gjennomføringen av den norske forvaltningsreformen. Studien konkluderer med at kunnskap om problematiske sider ved lokalforvaltningsreformen ikke ser ut til å ha hatt stor betydning for beslutningen om å gjennomføre reformen. Dette innebærer en fare for at naturverdiene i verneområdene vil bli forringet. 3. Den tredje studien, revisjon av eldre vannkraftanlegg, tyder på at kunnskap blir brukt, men strategisk. Det er en sterk allianse i Norge mellom 1) politikere som ønsker økt utbygging av grønn energi av hensyn til både hjemlige velgere og energi- og klimaavtaler med EU, 2) de som profitterer direkte på utbyggingen av vannkraft og 3) miljøforkjempere som er opptatt av klima. Disse tre gruppene er i liten grad interessert i å la spesifikk økologisk kunnskap om elve-økosystemer bli utslagsgivende for forvaltningsvedtak. De baserer sin argumentasjon på langt mer generell kunnskap om klimaproblematikken. Dette kan tyde på at klimaargumenter brukes strategisk slik at man unngår å bringe inn spesifikk økologisk kunnskap som produseres og etterspørres både i Norge og i EU. Disse forskningsfunnene er interessante også fordi de utfordrer teoretiske antagelser om at høyt konfliktnivå vil tendere mot redusert bruk av kunnskap i politiske beslutningsprosesser. Snarere kan det se ut til at kunnskap brukes i høy grad, men at den brukes strategisk. 4. Den fjerde studien vår handler om forvaltning av nanoteknologi. Utviklingen her reiser spørsmål om vi ser fremveksten av et kunnskapsbasert forvaltningsregime eller snarere et system som bygger på det politisk mulige. Forvaltningen overlates til EU og REACH mens Norge avventer utfallet av arbeidet med å etablere reguleringer i EU. Studien tyder også på at vitenskapelig usikkerhet preger bildet i større grad i EU (og OECD) enn i Norge. Dette bringer oss til neste hovedtema for forskningen vår, nemlig offentlig oppmerksomhet (public salience). Studiene av mediedekning og generell offentlig oppmerksomhet knyttet til saksområdene våre tyder på liten grad av sammenheng mellom hvor alvorlig et miljøproblem er og hvor stor dekning det får i media og i den offentlige debatten. En mulig forklaring er at klimaproblemet overskygger andre miljøproblemer (her: usikkerhet knyttet til farlige kjemikalier og nanoteknologi, og økende problemer knyttet til naturforvaltning) og at dette ikke bare skjer i media, men også i folks bevissthet og i de politiske debattene. Alternativt kan forklaringen være at de andre miljøproblemene allerede er godt ivaretatt av forvaltningen.

Knowledge on how environmental challenges are integrated is increasing, which means that they tend to affect each other significantly, often in complex ways. The organization of knowledge production is, however, increasingly segregated by the need for spe cialized management and also increasingly internationalized, involving a growing number of international bodies and specialized EU agencies. While the challenges are integrated, organizational responses and solutions tend to be fragmented. Moreover, domes tic management systems still rely heavily on national research institutes and other forms of knowledge production at different levels of society, such as local experience. Norwegian decision-makers are accordingly increasingly exposed to complex scientifi c findings and advice produced at different levels of governance by a variety of knowledge producers in different issue areas. The project seeks to improve understanding of the changes in knowledge production and how these changes can be managed and used to improve management systems for environmental governance in Norway. To what extent do various sources of knowledge influence national management systems, what explains variance in the influence of knowledge and how does knowledge affect the design of ( integrated) management systems? These questions will be applied to Norwegian management systems in four cases: protected areas, water management, POPs and nanotechnology. These cases are selected to obtain variation in dependent and independent variables guiding the analysis.

Funding scheme:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling