NORGLOBAL-Norge - Global partner

Kina og Norge ser ut til å anvende veldig forskjellige bistandsmodeller. Norges bistand karakteriseres av generøse overføringer av midler som er øremerket for aktiviteter relatert til å fremme likestilling, menneskerettigheter, demokratisk styresett og klimasmart jordbruk. Påtroppende norske regjeringer har konsekvent støttet målet om at bistand skal utgjøre 1 prosent av bruttonasjonalinntekten -- et prinsipp som kanskje har vært det mest omstridte kjennemerket ved Norges bistandspolitikk. Denne målsettingen har allikevel bidratt til en stadig økning av bistandsbudsjettet hvert år. I senere tiår har det vært enighet knyttet til prinsippet på tvers av partier, mye takket være konsekvent press fra partiene i vippeposisjon og en gruppe innflytelsesrike sivilsamfunnsorganisasjoner direkte involvert med bistand. Kina fremhever 'vinn-vinn' og 'ikke-innblanding' som de viktigste prinsippene i sin bistandsstrategi ovenfor mottakerland, og deres aktiviteter inkluderer ofte store infrastrukturprosjekter som er mer synlige enn de norske bistandsaktivitetene. Fremfor veldedighet, har Kina vært relativt vellykket med å kommunisere til mottakerland at Kina faktisk har bruk for deres råvarer. I motsetning til Norge følger ikke Kina Pariserklæringen om harmonisering og bistandseffektivitet. Kina gir heller ikke budsjettstøtte eller såkalte 'basket funds' slik mange vestlige donorland gjør til land som Malawi og Zambia. Den kinesiske modellen er heller tuftet på at enhver form for bistand skal være basert på ønsker fra myndighetene i mottakerland. Vi finner at lokale kontekster i Malawi og Zambia, slik det oppfattes av bistandsorganisasjoner og deres representanter, er mye mer positive til kinesiske intervensjoner, tross det kritiske bildet av Kina i Afrika som ofte preger vestlige medier. Vi finner også at den kinesiske modellen utvikler seg, der privat sektor i større grad bidrar med informasjon til kinesiske myndigheter knyttet til gjennomførbarhet av bistandsprosjekter ment for å øke investeringer. Vi ser at den norske modellen også viser tegn til å oppmuntre til mer involvering av private aktører i bistandspolitikken innen visse sektorer.

The purpose of this study is to go beyond typical project evaluations and develop new research-based knowledge on the comparative impacts of Norwegian and Chinese aid in Malawi and Zambia on two crucial pillars of development -- gender equality and food s ecurity. Using livelihoods, rights-based and empowerment approaches as analytical tools, we will study the impact of Norwegian aid focused on gender and women's rights and the extent to which Norwegian and Chinese projects on food security strengthen live lihoods, affect gender and power relations and reduce poverty. What does a comparison between Norwegian and Chinese aid policies and practices reveal regarding aid efficiency, impact on livelihoods and gender equality, and what are the implications for do nors? And how can qualitative research, applied political analysis and quantitative approaches be integrated innovatively for a nuanced understanding of attribution and the impact of aid on poverty reduction? Overall, the study aims to contribute to an i mproved understanding of success factors and lessons learned in the process of implementing projects aimed at promoting gender equality and food security. While undertaking a comparative study of the impact of selected projects and programmes funded by No rway and China in Malawi and Zambia in the past decade, we will pay close attention to local contextual factors and the processes by which policies are planned, adapted or modified and then implemented in practice. The study will contribute to a more know ledge-based Norwegian development policy based on an examination of development theories on the one hand, and development policy objectives, practices and effects on the other. The project thus adapts an integrated (theory-policy-practice) and interdiscip linary approach.