GRUNNLOV-Grunnlovsjubileet 2014

I 1814 kom de første kvekene til Norge etter å ha vært prisonfanger i England. I 1814 fikk Norge sin Grunnlov. Seminaret tar utgangspunkt i disse to forholdene og sammenhengen mellom dem. Kvekerne aktualiserte spørsmålet om religionsfrihet og ble viktige pådrivere for Dissenterloven av 1845, samtidig som problemene for folk som opponerte mot statskirken var en av grunnene til den første utvandringen til Amerika i 1825. Seminaret vil følge utviklingen av religionsfrihet og demokrati gjennom 200 år ved å s e på utfordringen kvekere og andre dissentere representerte i forhold til kirke og stat, hvordan dissentere ble behandlet og selv forholdt seg til myndigheter og statskirke. Seminaret vil belyse de ulike stadiene i liberaliseringen av religionsutøvelse p å 18- og 1900-tallet: dissenterlovene av 1845 og 1891, opphevelsen av jødeparagrafen i 1851, muligheten for å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner ved forordninger av 1902 og 1922, oppmykingen av forholdet mellom statskirken og skolen fra 1915, s tadfestingen av full religionsfrihet i 1964 og lovene om grunnskole og trossamfunn i 1969, fram til Stålsett-utvalgets innstilling i 2013 og knytte dette til begreper som modernisering og sekularisering. Religionsfrihet vil bli satt i en internasjonal his torisk og komparativ sammenheng ved å se på utviklingen i andre land, og en vil søke å gi et overblikk over status i dag nasjonalt og globalt. Spørsmålet om kvekernes og andre dissenteres forhold til nasjonsbyggingen i spennet mellom trussel og bidragsyte r vil bli belyst. En utfordring er å se kritisk på den norske kirkes rolle i religionsfrihets- og demokrati-diskursen både historisk og i vår tid. En målsetting ved seminaret er å se religionsfrihet fra et minoritetsperspektiv og i sammenheng med spørsmål et om likestilling mellom trossamfunn, og å gi et nytt blikk på religionsfrihet ved å analysere faktorer som var del av diskursen på ulike tidspunkt i historien. Formidling gjennom rapport, artikler og media.