2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Matematikk og naturvitenskap

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

Instituttsektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Grunnbevilgninger

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Delportefølje Kvalitet

Grunnforskning

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Demografiske endringer fører til at andelen av befolkningen som er arbeidsfør er fallende. I tillegg til teknologisk utvikling og import av arbeidskraft vil det å beholde unge voksne i arbeidsstyrken i flere tiår være viktig for å kunne opprettholde en sterk velferdsstat. Samtidig viser studier en økende forekomst av psykiske plager blant unge vokse – spesielt depresjon og angst. Denne utviklingen gir grunn til bekymring, både for de unges helsetilstand og deres evne til å stå i arbeidsstyrken over tid.
Det finnes mange ulike forklaringer på økningen i rapporterte psykiske plager blant unge, som for eksempel bruk av sosiale medier, økt skolepress og et mer krevende arbeidsmarked. Samtidig har det blitt hevdet at økningen også kan reflektere et redusert stigma knyttet til psykiske helseproblemer, bedre behandlingstilbud og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp for psykisk ubehag som tidligere ble ansett som «normalt» , såkalt medikalisering.
YoungPsych-prosjektet vil undersøke om samfunnet har blitt mer eller mindre inkluderende for unge med psykiske helseproblemer, samt om unge voksne med psykiske problemer i dag har større (eller mindre) sannsynlighet for å fullføre utdanning og være aktive i arbeidsstyrken. Videre vil prosjektet belyse i hvilken grad skolepress, stressende arbeidsforhold og bruk av sosiale medier bidrar til økningene i psykiske helseproblemer blant unge. Ikke minst vil prosjektet undersøke i hvilken grad mer åpenhet om psykiske problemer og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp bidrar til den observerte økning i psykiske diagnoser.
For å besvare disse spørsmålene vil prosjektet benytte seg av norske registerdata og store befolkningsundersøkelser. Resultatene fra prosjektet vil kunne hjelpe beslutningstakere, forskere og den interesserte offentligheten til å bedre forstå de nylige økningene i psykiske helseproblemer hos ungdom og unge voksne, samt i hvilken grad dette kan forventes å påvirke arbeidsmarkedene i fremtiden.

A high rate of labor force participation is an important foundation of the Norwegian welfare state. At the same time, an increasing share of young adults is not participating in the labor market due to mental health problems. Moreover, the share of young adults seeking help for mental health problems is strongly increasing. Together with a demographic shift towards an older population during the next decades, these developments have stirred concerns regarding future cohorts' ability to participate in the workforce. Work force participation is both important for the welfare state and for an individual’s social and economic integration into society. 

Against that background, the YoungPsych-project will provide the best to-date knowledge about (i) the relationship between early-life mental health problems, educational attainment and labor market attachment; (ii) the impact of academic pressure and job characteristics on the likelihood of developing mental health problems; (iii) the extent to which a lower threshold for seeking help and a more widespread use of social media can explain the increase in mental health diagnoses.

With a highly competent interdisciplinary project team, the project will produce new knowledge that is highly likely to move the field forward. The empirical foundation of the project is a uniquely comprehensive register linkage, linked to population wide survey data from the Armed Forces' selection process, and large register-linked longitudinal population-based surveys. These data sources allow for examining changes during the past two decades and to take into account different aspects of mental health, including self-perceived mental health, help-seeking behavior and doctors’ diagnoses. The strength of the project lies in the combination of exceptionally rich longitudinal data, creative research designs, modern data analysis, and important and timely research questions.

Young adults’ mental health and labor market exclusion - causes, consequences, and trends

I denne randomiserte kontrollerte studien har vi som mål å optimalisere behandlingen av pasienter med juvenil idiopatisk artritt (JIA) som er i stabil remisjon. Å finne riktig behandlingsnivå hvor risikoen for sykdomsoppbluss er balansert med byrden av å ta medisiner og deres bivirkninger er svært viktig for pasienter, foreldre og helsepersonell.

JIA er den vanligste kroniske revmatiske sykdommen hos barn og ungdom, og rammer flest jenter. Sykdommen er karakterisert av leddbetennelser, og kan føre til leddskader og funksjonstap. Heldigvis, takket være moderne medisiner og behandlingsstrategier, kan mange JIA-pasienter oppnå "vedvarende remisjon" - uten symptomer på sykdommen.

Men fortsatt vet vi ikke: hvordan bør JIA-pasienter som er i remisjon best behandles? Det finnes ikke kontrollerte studier som veileder oss, og det foreligger ingen anbefalinger om hvorvidt behandlingen bør trappes ned eller avsluttes.

Derfor introduserer vi "MOVE-JIA": en nasjonal studie som vil inkludere JIA-pasienter i vedvarende remisjon behandlet med tumor nekrosefaktor-hemmere (TNFi) og metotreksat. De vil bli tilfeldig delt i tre grupper: A) Gradvis seponering av TNFi, B) Gradvis seponering av metotreksat, eller C) Fortsatt stabil behandling med både TNFi og metotreksat. Studiens hovedmål er å måle hvor mange pasienter i hver gruppe som opplever sykdomsoppbluss i løpet av et år.

MOVE-JIA studien vil bli den første studien som undersøker om å redusere metotreksat fører til færre sykdomsoppbluss sammenlignet med å redusere TNFi hos JIA-pasienter i remisjon. Studien vil også vurdere om behandling med kun TNFi eller kun metotreksat er like effektivt som kombinasjonsbehandling.

MOVE-JIA studien er et nasjonalt samarbeid som inkluderer alle barnerevmatologiske avdelinger i Norge og aktiv deltakelse fra pasientene. Dette sikrer rask overføring av resultater til klinisk praksis. Funnene vil gi etterlengtet kunnskap om hvordan vi best skal håndtere barn og ungdommer med JIA i remisjon.

Juvenile idiopathic arthritis (JIA) is the most common chronic rheumatic disease in children and adolescents and occurs 3-6 times more often in girls. It is characterized by joint inflammation with a potential for joint destruction and disability if not treated. Sustained remission (no sign of active disease) is an achievable goal in JIA after the introduction of biological agents such as inhibitors of tumor necrosis factor (TNFi) and treat-to-target strategies. However, strategies to best treat JIA patients in remission remains unclear. No controlled studies have addressed the effect of tapering strategies for JIA in remission, and there are no current recommendations for stepdown or optimizing maintenance treatment. Given the risks, side effects and costs of JIA medications, treatment withdrawal can give patients and families relief and improve their quality of life. 
The MyJIA-Ahead trial is a national, investigator initiated, multicenter, 36 months, RCT of JIA patients in sustained remission on TNF-inhibitor and methotrexate. 150 JIA patients will be randomized 1:1:1 at baseline to A) Stepwise withdrawal of TNFi, B) Stepwise withdrawal of MTX, or C) Continued stable treatment with TNFi and MTX. The primary endpoint is proportion of patients with disease flare within 12 months. Key secondary endpoints are time to flare and time to regain remission after flare. If a disease flare occurs, the patient will return to the full dose study medication (the treatment the patient was receiving at baseline). Exploration of risk factors for disease flare includes patients reported health status and preferences, clinical characteristics, immunogenicity, molecular signalling (transcriptional, cellular and genetic risk) and ultrasound assessment of synovitis.

While evidence-based advice for starting therapies in active disease is available, The MyJIA-Ahead will provide much needed knowledge about treatment continuation in children and young adults with JIA in remission.

Moving towards evidence-based treatment strategies for children with juvenile idiopathic arthritis in sustained remission: The MOVE-JIAtrial

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på år

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fylker

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fagområde

Professor

There is an increasing mismatch between health-related social trends and available financial resources. Implementation of value-creating and sustainable eHealth systems in Europe has been considered for improving quality and efficiency of health services  in Europe.  Promoting life-long healthy behaviour and active engagement of citizens in their own health has never been more important. One the other side, possibilities for doing this by usage of ICT based technology have never been better. Numerous appli cation have been developed in mHealth and related areas. There are however two major obstacles: one is how to make different health actors deliver services in a holistic citizen centric approach and the other how to enable citizens to use such a system. S ervice providers today have business model which is not targeted to services in a holistic way and users generally have a low health literacy which hinder the uptake. A study recently conducted in eight EU countries has shown that almost half part of the  population had limited health literacy, and that patients often stop using  mHealth applications  and stop following their treatment.
Objective: The objective of this project (6 work packages) is to develop and validate a citizen-centric ecosystem and ena bling infrastructure that facilitate personalised health self-management. Services, tools and primary primaryprevention interventions provided by the actors within this ecosystem will adapt to one's health and ICT literacy, preferences, behaviour and chan ging health. The ecosystem will evaluated in the context of early interventions for osteoporosis prevention, with and focus on the osteopenia groups - healthy persons with a decreased bone-density, at risk of having fractures and thus becoming disabled fr om living active and independent lifes. It is expected that hip fractures due to osteoporosis will rise from 1.7 million in 1990 to 6.3 million in 2050 in Europa and USA, thus prevention efforts are needed.

OsteoHealth - enabling early osteoporosis prevention

Hvordan kan arbeidsplasser – bestående av arbeidsgivere, ansatte og organisasjonsstrukturene disse befinner seg i – utformes for å legge til rette for vellykket inkludering av sårbare ungdommer som sliter med å få ordentlig fotfeste i arbeidsmarkedet? Dette prosjektet har som formål å svare på dette spørsmålet gjennom å utvide måten sysselsettings- og arbeidsinkluderingspolitikken er utformet på. Vi ønsker å mobilisere bærebjelken i den norske velferdsmodellen, dialog mellom partene i arbeidslivet, i selve utformingen av arbeidsinkluderingspolitikken. Prosjektet vil bidra med sårt tiltrengt empirisk kunnskap om gjeldende arbeidsinkluderingspraksis over hele landet, særlig når det gjelder hvordan slik praksis manifesterer seg i lavinntektssegmenter av arbeidsmarkedet, og arbeidsinkludering av sårbare unge arbeidssøkere vil bli spesielt vektlagt. Prosjektet vil dernest engasjere arbeidslivets parter i aktiv dialog rettet mot organisatoriske arbeidsplassreformer som vil medføre en betydelig forbedring i sårbare unge arbeidssøkere rekrutteres og beholdes i arbeidsmarkedet.

This collaborative project probes the ways in which workplaces – encompassing employers, employees, and the organisational structures in which they are embedded – can be reconfigured to facilitate the successful inclusion of vulnerable youth struggling to enter and retain a position in the labour market. It does so by seeking to align work inclusion interventions with the quintessence of the Norwegian welfare model, namely social dialogue and tripartism, and imports this feature into the domain of labour market policy design. The project will generate much-needed empirical knowledge of current work inclusion practices nationwide, notably in terms of how such practices manifest in low-income segments of the labour market - emphasising work inclusion of vulnerable young jobseekers. It will then engage social partners in collaborative dialogue geared towards organisational workplace reforms that forge both efficient and equitable mechanisms whereby high-quality workplaces become actively engaged in recruiting and retaining vulnerable young jobseekers. By simultaneously probing the key characteristics of individuals, groups, organisations, and their ambient institutional context, the project delineates a novel approach to youth activation in the 21st century.

Engaging workplaces: A social partners perspective on youth activation

For å nå internasjonale klimaforpliktelser, må verden bort fra fossil energi. Denne grønne omstillingen vil medføre dyptgripende endringer i økonomiske, sosiale og politiske systemer – ikke minst i arbeidslivet. PHASE handler om virkningene av den grønne omstillingen på arbeidslivet og betingelsene for demokratisk deltakelse i nye energisystemer.    

PHASE vil utforske hvordan den grønne omstillingen påvirker arbeid og arbeidsorganisering i Nordsjøbaserte energisystemer, i petroleum og fornybar. Prosjektet dreier seg rundt tre problemstillinger:  
1) motivasjon for individuelle jobber og mobilitet i arbeidsmarkedet;  
2) hvordan den grønne omstillingen omformer arbeidernes vilkår, arbeidsforhold og arbeidernes deltakelse;  
3) hvordan erfaringene med og utsiktene til grønn omstilling påvirker arbeidernes kollektive evne og vilje til å hemme eller fremme utfasing av petroleum og/eller innfasing i fornybar industri.   

Studier om grønn omstilling av arbeidsmarkedet vektlegger som regel aggregerte tall om tilbud og etterspørsel av energi eller arbeidskraft – uten hensyn til i arbeidernes og deres organisasjoners kunnskap, erfaringer og motivasjoner. Vi vil derfor kombinere registerdata som ser på bevegelser i arbeidsmarkedet, og kvalitative intervjuer. Vi vil intervjue folk i industrien og på studiesteder som jobber med rekruttering, studenter, unge ansatte, ansatte i utsatte deler av bransjen og i fagbevegelsen for å utforske hvordan den grønne omstillingen påvirker arbeid og arbeidsorganisering i omstilling i energisektoren i Nordsjøen.   

Størstedelen av PHASE vil være en casestudie fra Norge, mens vi vil og utforske erfaringer fra Skottland for å kunne trekke lærdom fra en mer framskreden havvindsindustri og sammenligne erfaringer.   

Innsiktene skapt i PHASE kan bidra til å identifisere muligheter og utfordringer for en grønn og rettferdig energiomstilling, med henblikk på ulikhet og demokratisk deltagelse i arbeidslivet.

This project concerns how the green transition affects work and labour organisation in North Sea-related energy systems from petroleum to renewables. We ask how workers in offshore related industries from petroleum to renewables individually and collectively experience and act upon the green transition. 

The overall research question is: How do the workers in offshore related industries individually and collectively experience and act upon the green transition? The project has three sub research questions: 
•	Research Question 1: How does the green transition impact on the labour market dynamics in the offshore energy industries? 
•	Research Question 2: How does the green transition reshape labour regimes in offshore energy industries? 
•	Research Question 3: How do these changes impact on trade unions’ ability and willingness to actively engage in a green transition?

The larger part of PHASE will be a mixed method case study from Norway, while we will also explore experiences from Scotland. By doing so, we will be able to draw lessons from a more advances offshore renewable setting, compare experiences and engage on transnational aspects of transition and labour organisation.

Phasing in and phasing out: Reworking labour in energy transitions in the North Sea

Støtte til kostnader påløpt for åpen publisering fra forrige regnskapsår (2021)

Publiseringsstøtte, åpen publisering 2021

Prosjektet studerer norsk innsats for å bekjempe utnyttelse av arbeidsinnvandrere, med særlig fokus på tverretatlig kontrollvirksomhet i kampen mot menneskehandel, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. For å sette det norske eksemplet i perspektiv vil det bli gjort sammenligninger med andre nordiske land. Prosjektet vil se nyere politikkutvikling i lys av et internasjonalt menneskerettighetsperspektiv, og vie særlig oppmerksomhet til FNs konvensjon for beskyttelse av rettighetene til alle migrasjonsarbeidere og medlemmer av deres familier. Dette er den eneste av FNs ni kjernekonvensjoner Norge ikke har tilsluttet seg.

In a global context of anxiety over labour market developments, crime and migration policies are becoming increasingly decisive for workers’ ability to organize and access decent working conditions. The relationship between immigration status and vulnerability for exploitation is perhaps most acute for irregular migrants, who often find themselves in informality/illegality or legal grey zones. At a national level, the issue of migrant workers’ labour rights straddles the concerns of offering protection from violence and exploitation, while at the same time protecting national labour markets and responding to sector-specific demands for cheap and flexible labour. Conflicting priorities often produce contradictory legal regimes, criminalizing the immediate perpetrators while simultaneously restricting avenues for legal immigration. This ignores the evidence that shutting down legal avenues serves to further exclude those who find themselves in an irregular situation, rendering them more vulnerable to exploitation.

One of the major challenges associated with studies of the exploitation of migrant labour is the low level of conceptual clarity, combined with a high degree of political complexity and tension associated with the language used to speak about migrants’ rights. To overcome this challenge, PROMI applies an innovative interdisciplinary approach to the issue of policy formation and implementation, in which language, organisational development and the law become important objects of study. Empirically the project investigates policies against the exploitation of migrant workers in Norway. To put the Norwegian example in perspective, comparisons will be made with other Nordic countries. In addition, recent policy developments will be studied within a wider international human rights context, in particular The Migrant Workers Convention (CRMW).

Provision of labour rights to migrant workers. (PROMI)

Dette prosjektet utforsker endringer i politikken for gjenbosetting av flyktninger, spesielt knyttet til begrepet "sårbarhet", og hvordan disse endringene i politikken former prosessene der flyktninger velges ut for gjenbosetting. 

I 2020 var nesten 26 millioner mennesker på flukt, de fleste i et land som grenser til hjemlandet. Utvalgte sårbare flyktninger får tilbud om gjenbosetting til et trygt tredjeland i det globale nord. I Norge kaller vi dem kvoteflyktninger. Dette er imidlertid en svært sjelden mulighet, ettersom mindre enn én prosent av verdens flyktninger blir gjenbosatt årlig. Gjeldende forskning stiller spørsmål ved om de utvalgte flyktningene representerer de mest sårbare og de med mest behov for gjenbosetting, og hvordan man rettferdig kan vurdere sårbarhet blant menn, kvinner og barn på flukt som har forskjellige behov og ressurser. 

Gjenbosetting av flyktninger handler ikke bare om å gi beskyttelse, men også om migrasjonskontroll. For eksempel deltar Norge nå i EUs relokalisering av flyktninger fra Hellas og i overføring og mulig gjenbosetting av migranter fra Libya via Niger og Rwanda. I disse tilfellene er gjenbosetting en integrert del av det europeiske samarbeidet for å kontrollere grensen mot Middelhavet, og hindre tilgang for andre potensielle flyktninger. 

I dette prosjektet undersøker vi hvordan kriterier og kategorier for utvalg av kvoteflyktninger utvikles i politikk for gjenbosetting, med spesiell oppmerksomhet på kategorier av sårbarhet. Vi studerer hvordan Norges utvelgelseskomiteer faktisk anvender kategoriene og kriteriene. Vi gjør dette ved å observere norske utsendinger i Uganda, Libanon, Rwanda og Hellas. Basert på disse dataene vil vi delta i de pågående teoretiske debattene om sårbarhet i forskningsfeltet om flukt og migrasjon, og bidra med politiske anbefalinger til beslutningstakere og praktikere som jobber med kvoteflyktninger.

A rising number of refugees are unable to return home or build a future in the country where they first sought protection. As a response, Norway and other signatories of the Global Compact on Refugees have pledged to expand resettlement of refugees into third countries that can offer permanent protection. 

Politicians often describe resettlement as the best way to help the most vulnerable among refugees because, in the resettlement process, UNHCR screens refugees to identify those who are most vulnerable in their current country of asylum. UNHCR’s official resettlement guidelines present vulnerability as an objective criterion for selecting eligible refugees. In practice, however, identifying the most vulnerable in refugee populations is inherently complex. It is subject to shifts in the resettlement programs and influenced by related political fields, such as immigration and security policy. European countries that resettle refugees increasingly aim to balance concerns over security, integration and control on irregular migration in their resettlement schemes through strategic policymaking and bureaucratic techniques. 

This project studies how the complex interplay between categorizations of ‘vulnerable refugees’, and policy-making on resettlement, shape access to resettlement. We apply a comparative design that analyses connections between different levels of governing resettlement – from policymaking at the national and international levels to actual encounter between street-level bureaucrats and refugees. Theoretically, we investigate the role of vulnerability in humanitarian interventions and practices, contributing to the growing critical literature that explores the consequences of centering the concept of vulnerability as a source of legitimacy in humanitarian work. We will also engage Norwegian stakeholders in exploring the implications for the future of resettlement.

The future of resettlement: vulnerability revisited

Tillit beskrives gjerne som en forutsetning for velfungerende samfunn. Befolkningen i de nordiske landene har i internasjonal sammenheng svært høye nivåer av tillit, både til hverandre og til samfunnets institusjoner. De høye tillitsnivåene løftes ofte fram som en vesentlig del av de nordiske velferdsstatens oppskrift på suksess. Men hvordan vil økt migrasjon til Norden fra land der befolkningen kjennetegnes av langt lavere nivåer av tillit påvirke de nordiske samfunnene? Vil innvandrere tilpasse seg de nordiske tillitsnivåene, eller er tillit noe som i liten grad endres over tid? Kan statlige institusjoner, som har en tendens til å behandle spesielt asylsøkere med betydelig mistillit, skape tillit blant flyktninger etter bosetting? I dette prosjektet studerer vi hvordan institusjonell tillit utvikler seg over tid blant flyktninger i Norge og Danmark. Vi setter søkelys på velferdsstatens institusjoner, politikk og praksis. Hva bidrar til å bygge opp flyktningers tillit til velferdsstatens institusjoner og hva bidrar til å bryte den ned?  Metodisk hviler prosjektet på en kombinasjon av kvalitative og kvantitative tilnærminger. Vi kombinerer 1) en longitudinell surveyundersøkelse blant flyktninger fra Ukraina og Syria som har fått opphold i Norge og Danmark med 2) administrative registerdata på individnivå og 3) kvalitative intervjuer og observasjoner av møter mellom flyktninger og bakkebyråkrater i noen av velferdsstatens institusjoner. Med en sammenlignende studie av flyktningers erfaringer innen to ulike velferds- og integreringsregimer, tar vi sikte på å øke kunnskapen om hvordan velferdsstaten kan bidra til å bygge tillit, men også bryte den ned.

This project sets out to study how institutional and social trust develops over time among newly arrived refugees in Norway and Denmark. Our focus is on the role of welfare state institutions: How do different institutions, policies and street-level practices influence refugees’ trust in host country institutions? Our main source of data will be a longitudinal survey among refugees in three rounds, linked with data from administrative sources. We will also collect qualitative data, interviewing street-level bureaucrats and refugee users in dyadic pairs, strategically sampled from the survey. In our efforts to understand if and how institutions may influence trust, refugees constitute an interesting case. They provide an opportunity to test to what extent trust is a persistent cultural trait or formed by contemporary experiences. The comparison of refugees resettled in Norway and Denmark is motivated by variations in integration and welfare policies towards refugees and immigrants.

With a comparative study of refugees’ experiences within two different welfare and integration regimes, we aim to increase knowledge on how institutional design and street-level implementation may build or break trust. By focusing on newly arrived refugees and by interviewing them in their native language, we will reach respondents who are less likely to be represented in population surveys. Our panel design will provide a better analytical tool for studies of temporal patterns and causal relationships than the more commonly used cross-sectional surveys that will be prone to selection-type errors. Our aim is to provide new insights into the underlying mechanisms that may build or break institutional trust, with the intention of bringing the academic field of socio-cultural integration forward, as well as informing policymakers on how to shape integration policy that promotes social cohesion and respectful interactions and transparency of interaction styles within bureaucratic procedures.

Trust among refugees. The impact of welfare state institutions

Økt levealder og reduserte fødselsrate øker presset på velferdsfinansieringen i de fleste land. Over hele Europa fokuseres det derfor på å få flere eldre til å stå lenger i arbeid. Selv om befolkningen i gjennomsnitt er friskere, bedre utdannet og har lengre karriere enn tidligere, er det fortsatt begrenset kunnskap om helsekonsekvensene av lengre yrkeskarrierer. Nyere studier finner økt sykelighet blant middelaldrende, både i USA og i Europa, og antall sunne leveår øker ikke alltid i takt med forventet levealder. Forbedringene i helse er mest utbredt i grupper med høyere sosioøkonomisk status. Det er derfor behov for å undersøke nærmere om og for hvilke grupper forlengede yrkeskarriere gir en helsemessig gevinst og for hvilke grupper den eventuelt bidrar til forverret helse. 
  Ved bruk av detaljerte data om eldre ansatte, arbeidsordninger og arbeidseksponeringer vil prosjektet bidra til å identifisere hvilke grupper av eldre arbeidstakere som er spesielt utsatt for helseforringelse, og hva med arbeidsmiljøet som kan være helseskadelig. Denne kunnskapen vil være spesielt nyttig for å sikre helsefremmende sysselsetting for flere eldre arbeidstakere. Informasjonen kan også bidra til at virkemidlene i større grad målrettes mot de yrkesgruppene og næringene som er mest utsatt.

WP 1: En registerstudie
I WP1 vil vi ved hjelp av registerdata undersøke helseeffekter av fortsatt arbeid kontra pensjonering blant eldre med spesielt fokus på forskjeller mellom yrkesgrupper og på sosiale ulikheter i helse.

WP 2: En kohortstudie
I WP2 vil vi gjennom kartlegging av bl.a. egenrapportert helse og arbeidsevne før og etter eventuell pensjonering undersøke om det er en helsegevinst ved å jobbe lenger, hvilke helsegevinster det er snakk om og for hvem.

WP 3: En komparativ studie
I WP3 vil vi bruke nasjonale registerdata en sammenligning av forholdet mellom fortsatt sysselsetting og helse i Norge, Danmark og Sverige, inkl. en analyse av arbeidsforholdenes betydning for helsa.

Although many underline the health-promoting aspects of work, the research evidence is still scarce. To a large degree, it depends on individual resources as well as career, job and workplace characteristics over the life course. Through innovative use of register data and panel-survey data, we will investigate whether prolonged working careers benefit or harm health. 

To our knowledge, the project will be the first to combine register data from primary (e.g. GPs) and secondary (e.g. hospitalizations) health care and prescription data to measure health and change in health among older workers and retirees. When linked to register data on demographics, employment etc., we are able to adjust for a range of other relevant factors influencing retirement and health. The register data enables mapping of detailed work trajectories and health status. The latter allows for identifying the prevalence of (chronic) illness/disease in the total population, both prior to, and after retirement. By using appropriate methods we can describe the causal relationship between work and health for both for those who continue working and those retiring.

By using the job exposure matrix, we will identify the correlation between health and different work exposures (biological, physical, mechanical, psychosocial and organisational factors). In addition, we are able to describe the share beyond 62 years with health problems, and variation in health by occupations, gender and country (Norway, Denmark and Sweden). The combination of registry and survey data also enable a comparison of self-reported and registry based health measures, and the importance of health factors not covered by registry data (health behavior, less serious diseases and self-rated health problems). Similar registry data from three countries will also enable a comparison of the older working population’s health, and how it varies by occupation and gender, and between those working past retirement age and those retiring.

Work and Health in Old Age - For whom is continued work beneficial to health?

Prosjektet NEUROLIFE kartlegger erfaringer med og perspektiver på levekår, deltakelse og offentlige tjenester hos ungdom og unge voksne med nevroutviklingsdiagnosene ADHD, Autisme og Tourette Syndrom. Uforholdsmessig mange unge voksne med disse diagnosene strever psykisk, fysisk, sosialt og økonomisk, og de offentlige tjenestene evner i begrenset grad å bidra til å redusere disse belastningene.
Stadig flere i målgruppen er ukomfortable med, og reagerer mot, den sykeliggjøringen som følger med merkelappen "diagnose". Prosjektet kommer derfor i stor grad til å bruke de nyere begrepene nevromangfold og nevrodivergente (ND) for å bidra til å redusere den typen stigma som resulterer av et for sterkt fokus på «sykdom», «forstyrrelse» og «mangler». Prosjektet ser i stedet på hvordan normbrytende funksjonsvariasjoner henger sammen med diskriminering i et samfunn strukturert av nevromajoriteten/nevrotypikerne (NT).
NEUROLIFE-prosjektet stiller det overordnede spørsmålet: Hva fører til at enkelte unge voksne ND i dag får gode liv? Videre: Hvordan kan offentlige tjenester internalisere kunnskap om hvem som får et godt liv, og hvorfor, på en måte som fører til bedre tjenestepraksis? Prosjektet skal bygge på en bredere teoretisk diskusjon av hva det innebærer å ha et godt liv, og utforske de sosiale prosessene og mekanismene som gjør at noen får det bra og andre ikke. Prosjektet vil se på muligheter for å oppnå en bred deltakelse ved å kommunisere med målgruppen.
Prosjektet har tre arbeidspakker(AP). I AP#1 utforskes variasjoner i levekår og tjenesteopplevelser gjennom kvalitative intervjuer og fokusgrupper. I AP#2 brukes data fra offentlige registre til å se på utdanning, arbeidssituasjon og tjenestebruk, mens AP#3 bruker en spørreundersøkelse til å lære mer om under hvilke betingelser unge ND i Norge, Sverige og Danmark får et godt liv.

The NEUROLIFE project aims to produce knowledge for better service provision, well-being, and social and work-life inclusion of youth and young adults with neurobiological diagnoses (NBD) such as attention deficit/hyperactivity disorders, autism spectrum diagnoses and Tourette syndrome, in the Scandinavian context. An increasing number of children receive these diagnoses, warranting more group-specific research. NBDs are qualitatively different from some other disabilities, being “invisible”, and involving challenges with executive, sensory, cognitive and mental health functioning. Research on the interrelationships among health, service provision, living condition and inclusion in the NBD group is generally lacking. This project targets youth and young adults (13 to 29 years) with NBD, and their siblings and caregivers. Given the considerable potential of many individuals in this population, knowledge of their successful development experiences is key also to future success. The project therefore will focus on identifying positive deviance – understood as paths leading towards inclusion for youth and their families. Surveying the specific characteristics of the NBD population poses certain challenges, as the group may be harder to engage than a similar neuro-typical population. The project will tackle this challenge by applying a mixed-methods approach, combining qualitative research, register data analysis and an innovative survey using respondent-driven sampling (RDS), a survey methodology designed to estimate representative data from rare and elusive populations. With regards to theory, the project draws on Goffman (1963), Hacking (1995) and Tylor (2013 and 2020), in studying how NBD classification may trigger stigma, social inclusion/exclusion mechanisms, and looping effects as the group reacts to identities and social responses related to classification. The project emphesizes close user involvement throughout, with persons with NBD, caretakeres, and services.

Youth with Neurobiological Diagnoses;  
Living Conditions, Public Services and Prognoses for Inclusion

The Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway (CILSNOR) er en kvantitativ longitudinell studie av langsiktige økonomiske og kulturelle integrasjonsprosesser blant unge med og uten innvandrerbakgrunn. I CILSNOR Modul 1 ble det i 2016 gjennomført en survey blant førsteklassinger i videregående skole i Oslo og Akershus, samt utvalgte skoler i Drammen, som kartla holdninger og erfaringer, og som deretter ble koblet med registerdata om familiens sosio-økonomiske situasjon. I CILSNOR Modul 2 skal vi gjennomføre en oppfølgingssurvey og hente inn oppdaterte registerdata om de samme ungdommene 5-6 år senere. Prosjektet er del av et internasjonal samarbeid med liknende undersøkelser som har blitt gjennomført i Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia. Vi skal undersøke spørsmål som:

•Hva forklarer høye utdanningsambisjoner blant mange barn av innvandrere og resulterer de i faktisk utdanniongsoppnåelse? Kan det såkalte «innvandrerdrivet» knyttes til foreldrenes sosiale posisjon i hjemlandet eller kulturelle normer i ulike innvandrergrupper?
•Hvem har størst risiko for å falle ut av skolesystemet og bli arbeidsledige? Kan man identifisere sosiale risikofaktorer i ungdomstiden som forklarer negative utfall i overgangen til voksenlivet?
•Hva slags kulturelle endringer i identitet, holdninger, religiøsitet, tilhørighet mm skjer i overgangen fra ungdomstid til voksenliv, og hvordan henger slike endringer sammen med de unges sosio-økonomiske situasjon?  
•Hvordan kan vi best forstå ulike mønstre i kjønnsforskjeller i livsvalg og utfall på terskelen til voksenlivet?
•Hvilken betydning spiller forhold som et åpent inkluderende utdanningssystem, en generøs universell velferdsstat og en aktiv kjønnslikestillingspolitikk for den økonomiske og kulturelle integrasjonen av innvandrernes barn?
•Kan forskning fra Skandinavia bidra til å belyse amerikanske og internasjonale teorier om integrasjon og tilpasning blant barn av innvandrere?

In an era of rapidly increasing ethnic, cultural and religious diversity due to immigration, the question of how children of immigrants adapt and become part of the socio-economic structure as well as the social and cultural fabric of society is a decisive test of sustainability for immigrant receiving countries. As new generations of ethnically diverse adolescents move into adulthood, investigating the forces that shape their opportunities and adaptations not just in in education, employment, but also in the social and cultural life of Norwegian society is crucial for understanding the challenges of the future, in terms of social cohesion, inequality and sustainability.

Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway Modul 2: Explaining socioeconomic outcomes and cultural adaptations in early adulthood

Fafo har som uttrykt ambisjon å delta i internasjonale forskningsnettverk og prosjektteam. Dette vil bidra til å både gjøre Fafos forskere og våre arbeider kjent i internasjonale faglige nettverk, samtidig som det bidrar til at Fafos forskere inviteres inn i komparative internasjonale nettverk og samarbeidsprosjekter. Internasjonalisering løfter instituttets forskning av flere grunner. For det første er komparative perspektiver fruktbare fordi det gir ny kunnskap om og en bredere forståelse av samfunnsutviklingen og nasjonale forhold. For det andre bidrar kontakt med den internasjonale forskningsfronten til ideutvikling, teoretisk forståelse og faglig kreativitet. For det tredje er internasjonal publisering og samarbeid et stadig viktigere kriterium som alle forskningsmiljøer vurderes utfra, og det kan være utslagsgivende ved tildeling av prosjektmidler fra blant annet Forskningsrådet. I Fafos plan og strategi er det et uttrykt mål å utvikle en søknad innen ett av instituttets kjerneområder i perioden 2020 til 2023 (se under). 
Et første skritt blir å kartlegge hvilke forskningsklynger innenfor HE som er relevante for Fafo, gitt vårt samfunnsoppdrag og vår faglige profil, for deretter å identifisere de faglige områdene der vi kan bidra inn i søknader til HE.  For å kunne nå dette målet trenger Fafo å utvikle en strategi, og ønsker også bistand fra PNO i dette arbeidet. Vi ønsker å utvikle strategien fra 3. kvartal 2021 til 4. kvartal 2022 (se prosejktbeskrivelse). Vi ser også at bistand fra PNO vil være fruktbart også når søknader skal utvikles. Vårt mål er å utvikle en strategi som gjør oss i stand til å utarbeide en søknad, tentativt i 2022. Skulle vi bli invitert inn som samarbeidspartner i en søknadsprosess allerede i 2021, søker vi også om 1 månedsverk i til dette.

Utvikling av instituttstrategi for deltakelse i Horisont Europa

Academics generally agree that anti-corruption efforts to date have had limited effect. Lack of political will in the countries seriously affected by corruption poses a major obstacle to effective anti-corruption reform. But
so does the overall failure to adjust reform measures to the cultural context into which they are introduced. Anti-corruption reform in Eastern Europe, for instance, tends to be externally driven. It is typically "informed" by Western
notions of corruption - which may not coincide with local ones.
The purpose of this project is to approach the study of corruption from an alternative angle by "returning to the concepts" - i.e. by (i) exploring local notions of corruption more generally; systematically mapping (ii) local
understandings of the main terms used in internationally-driven anti-corruption reform; and (iii)local perceptions of corruption & anti-corruption in four key areas targeted by internationally-driven anti-corruption reform - in order to establish to what extent local notions and international definitions of corruption talk past each other.
First, the project will provide "thick descriptions" of corruption - i.e. mapping the perceptions, attitudes, expectations and experiences of both ordinary citizens and elites on corruption & corruption-relevant themes. Large-scale qualitative & quantitative data will be collected for this purpose and be complemented with small-scale qualitative & quantitative data on sector-specific corruption in Georgia, Ukraine, Bulgaria, Serbia and Greece, respectively.
The project will expand our understanding of local notions of corruption across Europe and thus enhance our understanding of why anti-corruption reform in Eastern Europe has largely failed. Project findings will not only be used for academic purposes. They will also be communicated to the international community engaged in anti-corruption reform in this region with a view to improving the quality of reform and thus also its impact.

Moving in Tandem or going it Alone?: Corruption and Anti-Corruption Policies in Eastern Europe

EVID ser på variabilitet i utdanningsresultat hos barn med funksjonshemninger på barneskolenivå i Ghana og Niger. Den overordnede målsetningen er å bidra med økt kunnskap for å kunne gi et mer rettferdig utdanningstilbud. Prosjektet har fire integrerte komponenter: 1. Empirisk og teoretisk; 2. Metodologisk; 3. Vurdering av forskningsverktøy og 4. Politikk relevans. 
Hovedaktiviteten er en studie av 800 barn totalt, halvparten med funksjonshemming og halvparten funksjonsfriske som er matchet på alder, kjønn og skoleklasse, halvparten i hvert land. Barna som deltar går i henholdsvis 1., 3. og 5. klasse skoleåret 2021/22, og vi følger dem over to skoleår. Vi skal identifisere faktorer (positive og negative) for barnas utvikling som påvirker skoledeltakelse og læring. Denne typen studier søker å finne løsninger som er sosialt akseptable og økonomisk realistiske i praksis. Disse løsningene er relevante for å utvikle bærekraftige lokale utdanningsstrategier.  
Prosjektet skal gjennom arbeidsperioden analysere og vurdere både egne og standardiserte datainnsamlingsverktøy. 
Gjennom å identifisere sosialt aksepterte, kostnadseffektive og bærekraftige, virkemidler, vil prosjektet søke å gi råd til politikk- og programutforming for å støtte inkluderende utdanning for barn med funksjonshemning.
Datainnsamlingen skulle opprinnelig ha startet i skoleåret 2020/21, men grunnet C-19-pandemien, har dette blitt utsatt et år. Dette året er blitt brukt til å rekruttere PhD kandidater i Niger, Ghana og Norge. Det er utviklet intervjuguider og spørreskjema, samt søkt om forskningstillatelser i de respektive land.  Det har vært jevnlige møter mellom alle partnerne på Zoom/WhatsApp.
For å identifisere barn som skulle være med i studien, gjennomførte vi en kartlegging av 9387 elever i 1., 3. og 5. klasse i utvalgte skoler i Niger og Ghana i november/desember 2021. Vi ba lærerne om å kartlegge barnas funksjonsnivå ved hjelp av et skjema utviklet av Washington gruppen. På bakgrunn av dette gjorde vi et utvalg av 575 barn i Niger og 417 barn i Ghana – halvparten med en funksjonshemming, og den andre halvparten uten, men matchet på kjønn og alder. I perioden februar til juni gjennomførte vi en studie hvor foreldrene og lærerne til disse barna har blitt intervjuet. I tillegg til informasjon om casene og kontrollene, har vi også samlet inn informasjon via foreldrene om alle søsknene til barna i utvalget. Denne studien ble gjennomført fra februar til juni 2022.
I 2023 har vi gjennomført en oppfølgingsstudie på alle barna som var innvolvert i den føreste runden.

The project develops knowledge for more equitable education for children with disabilities in primary schools in Ghana and Niger. It has four integrated components: one empirical/theory generative, one methodological, one assessing current tools for disability assessment and one on policy. The main activity is a 2-year study of 800 primary school children, 400 in each country, half with a disability and the others age-, gender- and class-matched peers. We look for positive(/negative) deviance in children's trajectories related to success(/failure), assuming such lessons are relevant to sustainable education designs. We start with theory-derived assumptions on how factors related to beliefs, desires and opportunity, embedded in institutional and structural context, affect children with disabilities. During data collection, this set of theoretical assumptions will be enriched as the children's context is dissected. Model entities and activities will be brought to the forefront/abstracted following data gathering. The project also aims to assess how close monitoring and follow-up of children in this type of research projects affect trajectories, as it involves a control group of children in non-monitored schools. This aspect has relevance beyond the project: Even sophisticated formative-dialogue research and evaluations rarely have a comparison group to address dissonance resulting from their own presence. Because research and monitoring affect project results positively (encouragement by attention) or negatively (researcher design requirements restrict flexibility), this impacts scalability. Further, the project critically reviews the tools applied by collecting feedback from disability organizations, teachers, students and caregivers. Finally, the project derives socially acceptable and cost effective - and thus, sustainable - advice on policy and program design to support the education of children with disabilities in constrained economies.

Education outcome variability in children with disabilities: Structure, Institution or Agency?

The Robots are coming and Sweden is fine var tittelen på en artikkel publisert i New York Times i 2017. Utgangspunktet var at den nordiske modell, med sin generøse velferdsstat og velorganiserte arbeidsmarked, er særlig godt egnet til å takle utfordringene som digitalisering og automatisering bringer med seg. Det er likevel nedslående tall som presenteres når forskere skal forutse hvordan digitalisering og automatisering vil påvirke behovet for arbeidskraft de kommende år. Referanserammen er gjerne studier gjennomført i USA, som har en ganske annen arbeidslivs- og velferdsmodell enn hva vi har i Norden og Norge. Det er derfor et stort behov for komparativ forskning.
Dette behovet har ikke blitt mindre som følge av Covid 19. I samarbeid med ledende forskere fra Universitetet i Gøteborg, Michigan State University og MIT er målet å gjennomføre komparative studier på tvers av ulike arbeidsmarkedsmodeller, bransjer og virksomheter. Vi retter blikket mot hvordan arbeidsmarkedsaktører, institusjoner og markeder påvirker og former både digitaliseringsprosessene og utfallet, og visa versa. Studien består av to moduler. Modul 1 er kvantitativ, og et sentralt spørsmål er om vi kan identifisere tegn til en polarisering i arbeidsmarkedet, der vi får jobber i toppen og bunn med hensyn til krav til kompetanse og lønnsutvikling. Foreløpige funn i rapporteringsperioden antyder både økte og reduserte forskjeller over tid, men at fortsatt er oppgradering den tydeligste trenden i Norden. 
I den kvalitative modul 2, har vi intervjuet nøkkelinformanter på nasjonalt nivå, samt intervjuer med ledere, tillitsvalgte og ansatte på virksomhetsnivå innen varehandel, industri og finans. Funn viser at Covid-19 pandemien har økt den teknologiske endringstakten innen varehandelen. On-line bestillinger og klikk og hent ble innført i flere butikker på rekordtid, det samme ble nye digitale verktøy for møtevirksomhet og kommunikasjon. Våre funn tyder på at den digitale kompetansen i arbeidsstyrken har økt, og barrierene mot å ta i bruk ny teknologi har blitt redusert. Så langt finner vi liten støtte til en klar polarisering, men innenfor varehandelen ser vi tendenser til en utvikling i retning av et klarere skille mellom «gode» og «dårlige» jobber med hensyn til arbeidsvilkår. Å være «plukker» har blitt en ny arbeidsoppgave, noe som trekkes fram som ensformig og til dels stressende. I 2023 har det blitt arbeidet med både fagfelle vurderte artikler, paperpresentasjoner på konferanser så vel som foredrag på ulike brukerrettede seminarer. (https://fafo.no/prosjekter/aktive-prosjekter/item/digitaliseringens-betydning-for-arbeid-og-sysselsetting-i-norden-og-usa).

In cooperation with the University of Gothenburg, Michigan State University, and MIT, we will examine ongoing restructuring processes related to digitalization of work in Norway, Sweden and the U.S, the effects on labour market institutions and vise-versa. We employ a comparative, multi-level analytical approach and a political economy perspective studying how differences in institutional frameworks affect actor strategies and outcomes at national, sectoral and workplace levels. The project is organized in two modules. 
 
Module I will study how changes in technologies influence occupational structures. A quantitative study of change in the occupational job structure in Norway and Sweden will be conducted by combining Labour Force Survey (LFS) data on employment in occupations and sectors with register data on wages and skills, to identify tendencies of polarization or upgrading in terms of the changing number of jobs at the high, middle, and low parts of the skill/wage distribution. These results will be contextualized by and compared to existing agenda-setting research on the U.S. labour market.
 
Module II is based on qualitative interviews with key actors at national, sectoral, and company level, and analysis of relevant documents. The aim is to investigate how differences in market conditions, institutions, and actor power resources influence actor responses and contribute to variations in the adoption and consequences of new digital technologies in the three sectors and countries. Using a “case-in sector” approach, we will conduct workplace-level case studies in companies experiencing technology-related restructuring in retail, finance and manufacturing. Do we see tendencies towards divergence between sectors within countries and sectoral convergence across countries, altogether implying that digital change rather than a uniform impact give rise to a diversity of country- and sector-specific trajectories of work life change?

The Impact of Digitalization on Work and Labour Markets: Institutions and actors shaping the digital change in Nordic and U.S. work lives

I dette prosjektet har vi sett på Europeisk flyktningpolitikk og migrasjon blant flyktninger. Vi spør hva som former Europeisk migrasjons og flyktningpolitikk, hvilke konsekvenser denne politikken har for den politiske og økonomiske situasjonen i vertsland som tar imot mange flyktninger, og om denne politikken har konsekvenser for flyktningenes ønsker om å reise videre til Europa eller å bli i nærområdene.  

Prosjektet har fokusert på situasjonen for flyktninger i Jordan, Libanon, Niger og Uganda – men som konsekvens av krigen i Ukraina, og de høye ankomsttallene av Ukrainske flyktninger i Europa, har vi det siste året utvidet til å også følge flyktninger i Polen og Norge. 

Prosjektet avsluttes våren 2023. Sluttkonferanse skal holdes 23 November, ved London School og Economics. 
Prosjektet har hatt tre tematiske hovedområder og under oppsummerer vi funn for disse. 

Mobilitet i flyktningepopulasjoner
Gjennom to ulike artikler (en kvalitativ og en kvantitativ) viser Guri Tyldum at for Syriske flyktninger i Jordan og Libanon, har økonomiske forhold som arbeidsledighet eller fattigdom liten påvirkning på migrasjonsambisjoner. Derimot finner hun at synet på om retur snart vil være mulig, i kombinasjon med kulturelle preferanser for hva slags samfunn flyktningene ønsker å bo i, har stor betydning for om flyktningene ønsker å reise videre eller ikke.  Mange uttrykker at de ønsker å reise videre for å gi barna en fremtid de ikke har som flyktninger i nærområdene – men om de ikke hadde hatt barn ville de valgt å bli i nærområdene hvor de lettere forstår språket og kulturelle praksiser ligner mer på de de kjenner fra hjemlandet. 

Flyktningestrømmene til Europa etter krigen i Ukraina, har gitt prosjektet og dets fokus på flyktningers mobilitet ut fra nærområder en økt relevans. Gjennom en tilleggsbevilgning fra UDI har vi kunnet utvide prosjektet med feltarbeid blant Ukrainske flyktninger i Norge og Polen og prosjektdeltakerne har gjennom 2022 vært etterspurte innledere for offentlige etater involvert i planlegging for mottak av flyktninger.  Prosjektleder, Tyldum, har deltatt i UDIs scenario-gruppe som hatt jevnlige møter for å utvikle Norges måltall som har dannet grunnlag for planlegging for flyktningmottak og bosetting. 1-3 artikler er under utvikling som sammenligner migrasjonsmønstre og migrasjonsmuligheter for syriske og ukrainske flyktninger. 

Utvikling av Europeisk migrasjonspolitikk. 
I denne delen av prosjektet har forskerne hatt et fokus på hvordan kunnskap og verdier påvirker politikkutvikling i Europa. 
Natascha Zaun og Olivia N. Benoit-Gonin beskriver i to ulike artikler (en fremdeles i review) bakgrunnen for at det ble besluttet å bruke bistandsmidler til opprinnelses- og transittland som en del av tiltak for å bekjempe migrasjon, til tross for at det er bred faglig enighet om at slik bistand er lite egnet til å adressere irregulær migrasjon. Zaun og Benoit-Gonin viser at aktørene som utformet politikken også var klar over dette, men at politikken ble utviklet fordi det post 2015 var et stort press for å handle og få kontroll på migrasjonsstrømmene, og aktører som ønsker å bevare kjernen av EUs tidligere utviklingspolitikk brukte denne muligheten til å få på plass mer bistandspolitikk.

Karin Vaagland leverte PhD avhandlingen “To harmonize or to externalize? EU decision-making in times of migration crises” ved Institutt for Statsvitenskap i Oslo i November 2022. Hun viser blant annet hvordan externaliseringspolitikk (dvs politikk som har som målsetning å hindre at migranter når fram til Europas grenser) ofte blir den eneste migrasjonspolitikken de Europeiske landene klarer å bli enig om, fordi Visegrad landene er så sterke motstandere av samarbeid om den interne dimensjonen av migrasjonspolitikk i EU – som for eksempel systemer for refordeling av flyktninger mellom EU land. 

Konsekvenser for vertsbefolkning. 
Ingunn Bjørkhaug har en artikkel og et bokreview  som omhandler forholdet mellom flyktninger og vertsbefolkning i Uganda. For å utdype disse analysene har ytterligere feltarbeid blitt gjennomført i Kampala og Nakivale høsten 2022, og basert på dette materialet er ytterligere to artikler under utvikling. Arbeidene hennes viser kompleksiteten i forholdet mellom vertspopulasjonen og flyktningene – og peker på at de i vertsbefolkningen som er mest berørt av økt konkurranse om begrensede ressurser, også er bevisst på at de nyter godt av flyktningenes tilstedeværelse gjennom forbedret infrastruktur, bedre tjenester og for noen – større kundegrunnlag. 

Bøås og Cisse har gjennomført feltarbeid i Agadez, Niger, og er i sluttfasen av artikkelen «After the goldrush» som ser på konsekvenser av strengere migrasjonskontroll og færre migranter for lokalbefolkningen i dette området.

The project will investigate how policies of migration management and protection systems shape access to protection, education and sustainable livelihoods for refugee populations, refugee mobility (their decision to repatriate, remain or move on to Europe or other third countries) and political developments and political stability in host communities. The analysis will focus in particular on the humanitarian responses and how refugees are provided access to education and sustainable livelihoods. The project will provide recommendations for international interventions to governments and humanitarian organisations on ways to improve current policies of migration management and refugee protection. Recommendations will focus on policy options that give refugees better access to education and sustainable livelihoods, limit tension between host population and refugees, limit secondary mobility and facilitate repatriation when possible. The project will target four countries and regions with large refugee populations: Lebanon (the Bekaa Valley); Jordan (Amman); Uganda (Nakivale); Niger (Agadez). The analysis will draw on existing, high-quality survey data on refugee and host populations in three of the regions, in combination with document analysis and qualitative interviews. We approach the refugee protection systems as systems of practice and aim to describe the structural factors that create opportunities for action for international actors, refugees, local governments and host populations, how the various actors respond to these opportunities (or lack of opportunities), as well as how they understand their own situation and opportunities.

European Management of Migration and Refugees - Consequences for mobility and political stability in transit countries

The Nordic Work Life Conference 2018
OSLO 13 -15 JUNE
Full program, sessions, abstracts and
practical information:
fafo.no/nwlc2018

Anniken Hauglie
Anne Lise ELlingsæter
Ingar Brattbakk
Jon Horgen Friberg
* registration necessary, fee
P35 refers to Pilestredet 35, P52 refers to Pilestredet 52. Please see OsloMet campus map.
CONTACT
the organisers: nwlc2018@fafo.no
INTERNET ACCESS
?OsloMet Conference?
User name: 58930822 Password: 0832
IN SOCIAL MEDIA use hashtag: #NWLC2018
NWLC 2018
2
Thursday 14 June
Coffee
08:30 - 09:00
Plenary session
Professor Kathleen Thelen, MIT: Politics of Solidarity in an Era of Liberalization,
Digitalization, and Disruptive Change
Chair: Sissel Trygstad, Fafo
P35 - PH170
09:00 - 09:45
Parallel session II
P35
10:00 - 12:00
Meet the editors!
Seminar with the editors of the Nordic Journal of Working Life Studies
P35-PH170
10:00 - 12:00
Lunch
P52
12:00 - 13:00
Plenary session
Professor Olli Kangas, Social Insurance Institution of Finland: The Finnish Experiment of Universal Basic Income.
Comment by Axel West Pedersen, Institute for Social Research, Oslo
Chair: Camilla Stub Lundberg, AFI/OsloMet
P35 - PH170
13:15 - 14:00
Coffee
14:00 - 14:30
Parallel session III
P35
14:30 - 16:30
Conference Dinner*
Gamle Logen, Grev Wedels plass 2
18:30 - late
Friday 15 June
Coffee
08:30 - 09:00
Parallel session IV
P35
09:00 - 11:00
Coffee
11:00 - 11:15
Plenary session: The Future of Work
Professor Bo Dahlbom, University of
Gothenburg: The Robots are coming ?
How do we prepare?
Professor Ragnar Torvik, NTNU: New technology ? income losers and income winners
Chairs: Kristine Nergaard & Johan Røed Steen, Fafo
P35 - PH170
11:15 - 12:30
Closing of the conference
P35
12:30 - 12:40
Lunch
P52
12:

Fafo og AFI/HiOA skal arrangere Nordic Work Life Conference (NWLC) 13.-15. juni 2018. De nordiske arbeidslivskonferansene er forskningskonferanser som går på rundgang mellom de nordiske landene og arrangeres annet hvert år med 2-300 deltakere. I 2018 er det Norges tur. Deltakerne vil være arbeidslivs- og velferdsforskere fra sentrale
forskningsinstitutt, universiteter og høgskoler, hovedsakelig i Norden. Fra Norge vil representanter for sentraladministrasjonen, Norges forskningsråd og partene i arbeidslivet også kunne delta. Tittelen på konferansen er «bærekraftig arbeidsliv i omskiftelige tider». Viktige tema er sysselsetting, overgangen skole-arbeid, arbeidsledighet,
arbeidsmiljø,bedriftsutvikling og ledelse, inkluderende arbeidsliv, digitalisering i arbeidsliv og brukertjenester, likestilling og etnisitet i arbeidslivet, eldre arbeidstakere, arbeidsmarkedsmigrasjon og den nordiske modellen for arbeidsorganisering. Konferansen vil ha 36 sesjoner og 280 forskerpresentasjoner. «Vocational Education and Training» er en av disse. Her vil det bli presentert funn fra FINNUT-prosjektet «Adult learning, vocational skills and labour
market outcomes», ledet av forsker I/professor Jon Rogstad, Fafo. Forskningsprosjektet studerer hvem som tar fagbrev i voksen alder, og hvilke konsekvenser dette får for den enkelte så vel som for virksomheten. Konferansen er en ypperlig mulighet til å diskutere sentrale funn fra prosjektet i en interanasjonal forsamling.
Konferansen vil bestå av plenumsforedrag av internasjonalt anerkjenteforedragsholdere, bl.a.
- Stewart Clegg, Professor i Management og Executive Director of Research,
Centre for Management and Organization Studies, University of Technology
Business School, Sydney
- Professor i sosiologi Anne Lise Ellingsæter, UiO
- Professor i statsvitenskap Kathleen Thelen, Massachusetts Institute of
Technology
- Professor og forskningsleder Olli Kangas, forskningsinstituttet KELA,
Finland

Arrangementstøtte FINNUT Nordic Working Life Conference (NWLC)

Prosjektet Fordommer blant ungdom og hvordan de håndteres i den flerkulturelle skolen har munnet ut i to doktorgradsavhandlinger som på hver sin måte belyser spørsmål om fordommer og kontroversielle temaer i skolen.

Erika Braanen Sterri har ved hjelp av kvantitative analyser av data fra en spørreundersøkelse i VG1 i Oslo og Akershus undersøkt holdninger til ulike religiøse og seksuelle minoriteter i henholdsvis majoritets- og minoritetsbefolkningen. Særlig har hun vært interessert i betydningen av den sosiale konteksten de unge befinner seg i, samt i hvilken grad disse holdningene bærer preg av å være stabile eller i endring som følge av økt eksponering og kontakt. Silje Andresen har gjennom klasseromsobservasjon ved to videregående skoler i Oslo og kvalitative intervjuer med elever og lærere undersøkt hvordan institusjonelle forhold muliggjør og begrenser læreres skjønnsrom og skjønnsvurderinger når de underviser om kontroversielle temaer i videregående skole. 

Sterris avhandling viser betydelig variasjon mellom ulike grupper med tanke på hvor utbredt negative holdninger til ulike minoriteter er. Muslimer er gruppen som i størst grad er utsatt for negative holdninger, primært fra majoriteten. Samtidig har unge med bakgrunn fra muslimske land selv mer negative holdninger til homofile. Tilbøyeligheten til å gi uttrykk for negative holdninger mot både religiøse og seksuelle minoriteter er sterkt korrelert, noe som indikerer at personer som har negative holdninger til en gruppe, også ofte har negative holdninger til andre grupper. Negative holdninger henger videre sammen med sosial bakgrunn i form av foreldres utdanning, religion og grad av religiøsitet. Funnene gir samtidig klare indikasjoner på at de unges holdninger er i bevegelse i retning av økt toleranse i takt med at unge blir mer eksponert for hverandre. Ungdom oppgir gjennomgående at de selv har et bedre inntrykk av religiøse og seksuelle minoriteter enn sine foreldre; majoritetsungdom som går på skole med mange med innvandrerbakgrunn fra muslimske land blir mindre negative til muslimer; og blant unge med innvandrerbakgrunn, og fra muslimske land spesielt, blir holdninger til homofile mer positive jo lenger familien har bodd i Norge. Funnene gir grunnlag for forsiktig optimisme knyttet til hvordan grupperelasjoner utspiller seg i dagens flerkulturelle samfunn. Holdninger er ikke fastlåste størrelser, men åpne for revisjon, både som følge av direkte eksponering for de gruppene det gjelder og generell samfunnseksponering. Samtidig reiser funnene spørsmål knyttet til potensielle konsekvenser av økende segregering i skolen.

Andresens avhandling argumenterer for at lærernes bruk av skjønn i undervisningen om potensielt kontroversielle temaer bør forstås som kontekstbetinget navigasjon i et institusjonelt landskap preget av begrensninger og ressurser på ulike nivåer. Hun viser hvordan regler og retningslinjer, forhold ved den enkelte skole som kjennetegn ved elevene, lærerens relasjon til elevene og situasjonen i klasserommet, lærerens utdanningskompetanse og personlige verdier samt debatter og diskurser i samfunnet for øvrig er fem institusjonelle forhold som både muliggjør og begrenser lærernes skjønn. Lærerne må passe på at elever ikke føler seg støtt eller hengt ut, de må opprettholde konsentrasjon og ro i klasserommet, og håndtere spenningen mellom skolens overordnede dannelsesmål og mer konkrete kompetansemål. Analysene viser på den ene siden hvordan slike institusjonelle forhold kan virke, for eksempel ved at de fører til at lærerne ofte unngår de mest krevende temaene, til tross for idealer om å bruke slike temaer til kritisk refleksjon og dannelse. Samtidig kan de samme institusjonelle forholdene virke muliggjørende, ved at lærerne kan trekke på dem som et repertoar av meningsressurser i ulike situasjoner. Dette illustreres blant annet gjennom en analyse av hvordan lærere håndterer grensedragninger rundt hva det vil si å være norsk i klasserommet. Her viser Andresen kompleksiteten både i de ulike forståelsene rundt norskhet som aktiveres i klasserommet og i lærernes ulike strategier for å håndtere disse grensedragningene.

Fafo ønsker å utlyse to stipendiatstillinger til å forske på negative holdninger mot jøder, muslimer og homofile blant ungdom i en flerkulturell kontekst, samt hvordan slike holdninger aktiveres og håndteres i skolen. 

Utlysningen vil inngå i Fafos strategiske satsning på forskning i skjæringsfeltet mellom etniske relasjoner og skolen som institusjon. Stipendiatene vil benytte et eksisterende kvantitativt datasett (CILS-NOR) i kombinasjon med innsamling av nye kvalitative data.

Tematisk vil utlysningen være todelt. En stipendiat vil fokusere på å forklare negative holdningers utbredelse i ulike grupper og deres underliggende årsaksfaktorer, samt hvordan negative holdninger påvirker skolehverdagen til de som rammes. Relevante problemstillinger vil bl.a. være: Hvor utbredt er negative holdninger mot jøder, muslimer og homofile blant ungdommer i videregående skole? Hvordan fortolker og begrunner ungdommene slike holdninger? Hvilke sosiale, økonomiske, demografiske og kulturelle faktorer kan forklare utbredelsen av negative holdninger mot disse gruppene?

En stipendiat vil fokusere på hvordan negative holdninger aktiveres i skole- og undervisningssituasjoner, og hvordan skolen håndterer slike spørsmål. Aktuelle problemstillinger vil bl.a. være: Hvordan former institusjonelle rammebetingelser det praktiske arbeidet med å redusere fordommer i klasserommet? Kan vi identifisere undervisningsformer eller læringsstrategier om fordommer som fungerer bedre enn andre? Hvordan opplever elevene diskusjon om slike temaer, f.eks. når de føler at det angår dem selv? Hvordan reflekterer lærere rundt egne fordommer? Kan noen lærere unngår vanskelige temaer og diskusjoner av frykt for å støte noen eller havne i vanskelige situasjoner?

Stipendiatene vil knyttes til en rekke etablerte prosjekter og internasjonale nettverk i skjæringsfeltet mellom forskning på flerkulturelle spørsmål og utdanning.

Negative holdninger mot jøder, homofile og muslimer. Fordommer blant ungdom og hvordan de håndteres i den flerkulturelle skolen

Pensjon for alle

Forskningsprosjektet «Inkluderende utdanning for barn med funksjonsnedsettelser i Sahel» ser på utfordringer og muligheter for barn som lever i fattige, sårbare og konfliktfylte land. Prosjektet tar utgangspunkt i bærekraftsmålene om utdanning for alle, for å nå disse må man finne løsninger for de mest utsatte. Barn med funksjonsnedsettelser (CWD) skal ikke diskrimineres i skole og utdanning. Prosjektet hadde som formål å bidra til kunnskapsproduksjon og til en forbedring av utdanningssituasjonen til CWD i Sahel. 
Prosjektet var ledet av Fafo. Prosjektpartnere har vært OsloMet, LASDEL, The Center for Evidence in Disability under London School of Hygene and Tropical Medicine, og den Nigerske brukerorganisasjonen, Fédération Nigérienne des Personnes Handicapées. En doktorgrad er lagt til Sosialantropologisk Institutt ved UiO. Prosjektet har fire hovedpublikasjoner. Disse er basert på temaene forekomst, utdanning, sosial inkludering og etikk. I tillegg til publikasjoner under doktorgraden. 
Prosjektets mål: i) Å fastslå forekomsten av ulike funksjonshemninger blant barn i skolealder (7-16 år) i rurale områder av Niger, ii) å dokumentere forskjeller i skoledeltakelse, læring og skoleopplevelse mellom CWD og barn uten funksjonsnedsettelser, og iii) å identifisere «positive deviance» - faktorer som kan ha hjulpet CWD med å lykkes. Slike faktorer kan bidra til å informere kostnadseffektive, lokalt akseptable løsninger, som kan inkorporeres i utdanningsstrategier for CWD.  
Prosjektet benyttet nøkkelinformantmetoden. Metoden går ut på å identifisere et avgrenset geografisk område, hvor det utpekes en nøkkelinformant i hver landsby. Nøkkelinformanten får opplæring, og lager en liste over alle barn i landsbyen som kan tenkes å møte kriteriene for funksjonsnedsettelse. Listene skal være omfattende, da det er lettere å luke ut barn enn å finne barn som er utelatt. I Niger omfattet forskningsområdet 5 kommuner i regionen Tillaberi. I alt 186 landsbyer var inkludert. 2,561 barn ble listet, og 2,191 var tilstede da forskningsteamene, ledet av en pediater, besøkte husholdningene deres. Pediater bruke Washington Groups screeningredskaper til å identifisere barn med funksjonshemminger. Etter screening satt teamene igjen med 597 barn som møtte kriteriene for moderat til alvorlig funksjonsnedsettelse. Forekomsten ble 11.4 per 1000 barn. Kognitive funksjonsnedsettelser var vanligst (4.9 per 1000), etterfulgt av fysiske funksjonsnedsettelser (4.9 per 1000) og auditive funksjonsnedsettelser (4.7 per 1000). Mange hadde aldri fått medisinsk hjelp for funksjonsnedsettelse, 40% av barna med synshemninger og to tredjedeler av barna med fysiske funksjonshemninger. 
De funksjonshemmede barna og familiene deres ble intervjuet. For hvert CWD ble ett barn av samme kjønn og alder i samme nabolag randomisert og sammen med familien intervjuet med de samme spørreskjemaene. Slik fikk vi to demografisk nokså like grupper av CWD og kontrollgruppebarn. To tredjedeler av kontrollbarna gikk på skolen, bare drøyt en tredjedel av CWD. Dårligst stilt var barn med kognitive funksjonsnedsettelser, mindre enn en-av-ti var på skolen. 41% av barna med fysiske funksjonsnedsettelser var på skolen, 36% av barna med hørselsnedsettelse og 24% av barna med synshemninger. CWD som gikk på skole lærte mindre enn kontrollbarna. 61% av kontrollbarna kunne leste og skrive, men bare 46% av funksjonshemmede skolebarn. CWD hadde færre venner, følte seg i mindre grad forstått og opplevde at de ikke ble behandlet som alle andre. Mobbing og vold var et problem. Nesten 60% av CWD hadde opplevd å bli mobbet på skolen på grunn av funksjonshemningen, og mer enn 40% hadde opplevd vold i skolen. De mest utsatte var barn med kognitive funksjonshemminger eller synsnedsettelser. 80% av CWD som ikke gikk på skolen ville gjerne, sammenliknet med 55% av kontrollbarna, som i større grad hadde valgt bort skolen selv.  
For å studere positive deviance identifiserte vi en gruppe CWD som hadde gjennomført de første tre skoleårene, hadde riktig alder for klassetrinnet de gikk på, kunne lese og skrive og løste de fleste matteoppgavene de ble presentert for. Vi sammenliknet deres respektive kontrollbarn med resten av kontrollbarna i samme alder. Alle unntatt ett av disse kontrollbarna gikk fortsatt på skolen, det var over gjennomsnittet for kontrollbarn i samme alder. Dette tyder på bedre adgang til disse lokale skolene. Fransk- og mattekunnskapene til disse kontrollbarna var bedre enn gjennomsnittet for kontrollbarn i samme alder. Dette tyder på bedre skolekvalitet. Disse kontrollbarna sa oftere at de likte skolen, hadde flere venner der og opplevde sjeldnere å bli kjeftet på eller slått. Det tyder på bedre psykososialt miljø. Funnene understreker betydningen av skolenes tilgjengelighet, undervisningskvalitet og psykososialt læringsmiljø for inkluderende undervisning. Skoler som er bra for flertallet av barn evner i større grad å inkludere barn med funksjonsnedsettelser.

The research project addresses the challenges of inclusive education in the Sahel, a region characterized by fragility and conflict. Ability to tackle the challenges of including children with disabilities in school will ultimately be decisive to the success of the SDGs on global education. There is global consensus on non-discrimination of children with disabilities in the delivering of education services, a claim that the Norwegian whitepaper on human rights describes as absolute and immediate. Yet, there is a gap between political vision and education sector programming on the ground. Recent research highlights the lack of research-based, low-cost, locally acceptable solutions as a main cause for this implementation gap. The objective of the project is therefore to produce a set of such research-based, practically oriented strategy recommendations that can contribute to the overarching project goal: to sustainably improve the education situation for a substantial number of children with disabilities in fragile countries in Sahel. The recommendations will be tailored to meet the demand of the national governments and their most important donors, and aim to inform the development and negotiations of the national education sector strategy documents. The project will be led by Fafo in collaboration with HiOA, and hosts two PhDs, one in Norway and one in West Africa. The latter will be affiliated with the local partner LASDEL, and relate to a mapping of children with disabilities, classified on functional domain, within a defined area of the region, supervised by ICED. The Norwegian PhD will be affiliated with UiO, be co-supervised from HiOA, and cover anthropological fieldwork in Mali and Niger. R&D challenges to the project predominantly relate to the security situation in the region, which may affect the selection of geographical areas for field work. Areas affected by the refugee situation will be included, unless staff security is compromised.

Addressing Local Barriers to Inclusive Education for Children with a Disability in the Sahel

The project aims to asses how notions of corruption and determinants for the success or failure of anti-corruption reform may depend on specific cultural and societal factors. Five countries in Eastern Europe are covered by the project and data will be collected in two stages - the first time by applying different methods across different people, the second time by applying different methods across the same people.

Moving in Tandem or Going it Alone? Corruption and Anti-Corruption Policies in Eastern Europe

Med FNs bærekraftsmål fram mot 2030, anerkjenner utviklingsmiljøene at det et behov for å gå utover fragmenterte enkeltprosjekter. Dette kan gjøres ved et økt søkelys på å skalere opp vellykkede innovasjonsprosjekter som adresserer samfunnsutfordringer, som for eksempel fattigdom.  VISJON2030-initiativet er en finansieringsmekanisme iverksatt for å bidra til fattigdomsreduksjon i land som mottar bistand fra Norge. Initiativet har hatt som et uttalt mål å skalere opp innovative løsninger som fremmer prestasjoner av FNs bærekraftsmål innen utdanning og helse. I 2017-18 fikk 19 prosjekter fått støtte fra Visjon 2030. Følgeforskningsprosjektet har hatt som mål å analysere og utvikle teoretisk forståelse av Visjon2030 mekanismen og å gi forskningsbaserte innspill for å styrke gjennomføringen av prosjektene, og samtidig vurdere konsekvenser og strategier for å kunne skalere opp vellykkede innovasjonsprosjekter.

Følgeforskningen har spilt en støttende rolle for utviklingen av prosjektene ved å gi innspill til utforming av prosjektene, dokumentasjon av prosjektets resultater, og utforming av strategier for oppskalering av prosjektene. Feltbesøk til prosjektlandene har vært en integrert del av følgeforskningsprosjektet. Seminarer, workshops og dialogmøter med sentrale partnere (prosjektpartnere, både lokale og norske, og donorer) har økt læring, erfaringsutveksling og skapt synergier mellom prosjektene. 

Resultatene fra følgeforskningen har vist ulike områder det er viktig å sette søkelys på når det gjelder å gjennomføre vellykkede innovasjonsprosjekter innenfor dette feltet. Det første er å samarbeide godt med lokale partnere og ha en god forståelse for den lokale etterspørselen. Flere har prosjektene har pekt på behovet for å investere i en langsiktig oppbygning av gode partnerskap. Dette har vist seg å være en utfordring for flere av de mindre prosjektene, det å bygge opp gode relasjoner på nye markeder tar tid. Dernest er forståelse for de lokale forholdene essensielt. Prosjektene har erfart at integrering i lokale strukturer er viktig for å lykkes. Fra oppstarten av et prosjekt, bør det tenkes lokal integrering, samarbeid med nasjonale myndigheter og planer, og også hvordan prosjektet skal videreføres. Det har vist seg at enkelte prosjektene har liten innvirkning på de overordnede målsetningene i seg selv uten at de skaleres opp og innlemmes i større system. Et vellykket innovasjonsprosjekt vil ha som mål å bidra til å løse samfunnsutfordringer samtidig som det ivaretar de kommersielle interessene.

Den formative dialogforskningen har blitt ledet av Tewodros Aragie Kebede og Anne Hatløy fra Fafo, i samarbeid med Tor Halvorsen og Graziella Van den Bergh fra Universitet i Bergen, Markus Bugge og Cathrine Tømte fra NIFU og Deodatus Kakoko fra Muhimbili University of Health Science i Tanzania.

The VISJON2030 initiative is setup to contribute to poverty reduction in countries receiving development aid from Norway, with the explicit purpose of scaling up innovative solutions that promote achievements of the SDGs in education and health. The programme finances innovation projects aimed at addressing challenges in education, health, job creation, energy and poverty reduction in the Global South through competitive calls managed by the Norwegian Research Council (RCN) and Innovation Norway (IN). As of May 2019, 18 projects have received financing from the Visjon2030 programme with two rounds of calls. 

Evidence on the effectiveness and impacts of the innovation projects is important in informing policy and practice decisions. Understanding how the innovation projects are implemented including how contextual and programmatic factors contribute to the success of the innovation projects is equally important. Formative dialogue research that examines the implementation processes of innovation projects can contribute to this understanding. Formative research aims at identifying key components of the innovation projects while they are implemented and explores the factors affecting its implementation in relation to the implementation context. The findings of a formative research can be used to guide the scaling-up of the innovation projects.

The formative dialogue research project has two objectives: to analyze and develop theoretical understanding of the Visjon2030 mechanism; and provide research based inputs to strengthen the implementation of the innovation projects while assessing impacts and strategies for scaling-up successful innovation projects. The proposed formative dialogue research is a learning process with continuous interactions and dialogue with the innovation project implementers. It is geared towards developing knowledge relevant for the implementation and sustainability of the projects. The research project aims to provide lessons and critical policy analysis of the Visjon2030 program to usefully inform decision makers and planners.

Innovations to Scale? Formative Dialogue Research on Visjon2030 Projects

Det søkes støtte til utvikling av søknader på migrasjons- og integreringsfeltet og til seniorforskningsfeltet, samt støtte til nettverksbygging

PES Fafo 2017

Academics generally agree that anti-corruption efforts to date have had limited effect. Lack of political will in the countries seriously affected by corruption poses a major obstacle to effective anti-corruption reform. But
so does the overall failure to adjust reform measures to the cultural context into which they are introduced. Anti-corruption reform in Eastern Europe, for instance, tends to be externally driven. It is typically "informed" by Western
notions of corruption - which may not coincide with local ones.

The purpose of this project is to approach the study of corruption from an alternative angle by "returning to the concepts" - i.e. by (i) exploring local notions of corruption more generally; systematically mapping (ii) local understandings of the main terms used in internationally-driven
anti-corruption reform; and (iii)local perceptions of corruption & anti-corruption in four key areas targeted by internationally-driven anti-corruption reform - in order to establish to what extent local notions and international definitions of corruption talk past each other.  

First, the project will provide "thick descriptions" of corruption - i.e. mapping the perceptions, attitudes, expectations and experiences of both ordinary citizens and elites on corruption & corruption-relevant themes. Large-scale qualitative & quantitative data will be collected for this purpose and be complemented with small-scale qualitative & quantitative data on sector-specific corruption in Georgia, Ukraine, Bulgaria, Serbia and Greece, respectively. 

The project will expand our understanding of local notions of corruption across Europe and thus enhance our understanding of why anti-corruption reform in Eastern Europe has largely failed. Project findings will not only be used for academic purposes. They will also be communicated to the international community engaged in anti-corruption reform in this region with
a view to improving the quality of reform and thus also its impact

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

OsteoHealth - enabling early osteoporosis prevention

Awarded: NOK 9,999

Summary

Funding scheme:

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Funding Sources

Thematic Areas and Topics