Postprandiale effekter av eksisterende og nye innovative meieriprodukter

Complications related to lifestyle diseases such as coronary heart disease, diabetes type 2, obesity and cancer cost the society a huge amount of money every year. These diseases may have a common cause and may, to a great extent, be prevented by a healthy diet. In experimental studies, butter has been shown to increase the level of the unhealthy cholesterol, while cheese seems to have a more neutral effect. There are also epidemiological studies indicating that fermented dairy products, such as cheese and yoghurt, may protect against heart diseases. TINE wants to contribute to healthy eating patterns by supplying healthy dairy foods to the market. At the same time, we want a more nuanced view on different dairy products in the dietary recommendations. Thus, there is a need for more knowledge about the effects of different dairy products on lifestyle diseases. This knowledge is also essential to be able to develop new and innovative products for various groups of consumers with different needs. As epidemiological studies only show associations, we wanted to investigate what happens after eating a standardized meal with different dairy products in a controlled form. Four different dairy products - Seterrømme, Gräddost, Meierismør and wiped Kremfløte - were tested in a postprandial study among two groups of consumers that were either normal weight or overweight. All subjects had four meals with each of the test products. The meals were standardized and contained equal amounts of fat. The only thing that varied was the test products. The postprandial response from each meal on lipids in the blood (triglycerides and cholesterol), appetite hormones, glucose, insulin and markers for inflammation in blood mononuclear cells (gene expression) and in blood. The results showed that that the intake of Seterrømme gave the highest triglyceride peak, but at the same time increased the level of HDL-cholesterol. The intake of Seterrømme and Gräddost, both fermented products, gave a lower inflammatory response compared to Meierismør and wiped Kremfløte, which are non-fermented products. We also observed that different dairy products affected the level of insulin, gut hormone secretion and appetite differently. The results from this project indicate that the food matrix, including how the products are produced, is important for the effects these products have on blood lipids, appetite hormones and inflammatory markers after a meal, and that this may be important for the biological response to different dairy products. However, to fully understand why different dairy products, but with the same amount of saturated fats, seems to affect biological processes differently needs further research. There is also a need for long time interventions to be able to say something more about the long-term effects of different dairy products on diseases such as coronary heart disease, diabetes type 2 and obesity.

I prosjektet har vi vist at ulike typer meieriprodukter, men med samme innhold av fett, gir ulik effekt på fettstoffer i blod, insulin, apetitthormoner og markører for inflammasjon. Det er følgelig ikke mulig å forutse helseeffekten av ulike typer meieriprodukter basert på produktenes innhold av enkeltnæringsstoffer. Dette støtter oppunder viktigheten av en matvarebasert tilnærming ved utarbeidelse av fremtidige kostråd og anbefalinger. Direkte og indirekte virkninger kan oppsummeres kort slik: - Økt kunnskap om hvordan ulike typer meieriprodukter påvirker definerte helseparametre - Økt bevisstgjøring rundt betydningen av matvarematriks, inkl. produksjonsmetoder, når en matvares betydning for helse skal vurderes - Utdannet en PhD-kandidat, i tillegg er det skrevet en mastergrad i prosjektet - Kompetanseheving i alle deltakende miljøer (Universitet og industri) - Nettverksbygging mellom TINE og fagmiljøer innen ernæring

Livsstilssykdommer som metabolsk syndrom, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, overvekt/fedme og kreft påfører samfunnet betydelige kostnader via helsebudsjettet og kan forebygges v.hj.a kostholdet. Myndighetene har fokus på tiltak for å forebygge disse sykdomstilstandene gjennom sin Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011). Her blir matvareindustrien oppfordret til å utvikle matvarer med god ernæringsmessig profil tilpasset ulike bruksområder, arenaer og målgrupper. Noen av utfordringene industrien står overfor, er å kunne dokumentere gunstige helseeffekter av eksisterende og nye innovative produkter og å formidle dette til forbruker. Det er nødvendig å innhente mer kunnskap om hvordan forskjellige meieriprodukter med ulik sammensetning av makronæringsstoffer (fett, protein, karbohydrater) påvirker helseeffektene. Denne kunnskapen er avgjørende for å kunne utvikle nye innovative produkter rettet mot ulike forbrukerbehov. Pr i dag foreligger det lite kunnskap om dette. Melk og meieriprodukter inneholder mange komponenter som har/kan tenkes å ha en effekt med tanke på helseparametre. Det er ønskelig å få en bedre kunnskap om helseeffekter av meieriprodukter som har eksistert i markedet i lengere tid (f.eks fete versus magre), men også nye innovative meieriprodukter som de senere årene er lansert (f.eks 14-serien, en serie mellommåltider som metter). Dette er kunnskap som kan brukes til å utvikle nye innovative produktserier.