Likestilling nedenfra: Mot et kjønnsbalansert NTNU 2025

The project's primary activity has been an action research initiative that has helped to assist departments at NTNU to improve the gender balance among professors. The project has contributed to increased awareness, engagement and knowledge regarding gender balance among department Heads (HDs). The departments have implemented local measures to improve the gender balance in the long term. We have achieved a better understanding among HDs of how disciplines, research practices and workplace relationships interact in ways that create opportunities or barriers for women. The increased awareness and learning of gender balance issues has also created changes in perspectives among several of the participants. These are important prerequisites for cultural change in academia and for an academic management that reflects the importance of gender balance. Knowledge from the project has been widely disseminated at NTNU and will be used systematically to empower the academic management at NTNU in their further work on gender balance. Follow-up research has provided new knowledge about the challenges and room for action that exists for HDs to conduct gender balance work. We found willingness to improve. At the same time, the causes of imbalance were understood as complex and thus challenging to solve. Our conclusion is that all HD?s are important change agents in the university's work to create better gender balance. However, there is a need for tools that better enable HDs to map the local situation and for resources to facilitate change. Furthermore, HDs often come in a squeeze between employees' demands and expectations and upper management's partly unclear policy signals and actions. The collaboration between HDs and upper management requires more attention. The university leadership should develop policies that provide room for both support and flexibility. HDs need to have control over the remedies. The project has given new insight into what includes men and women to academia and to professor positions in particular. We find few clear gender differences. However, we found that women professors to a greater extent explain/legitimize their own career than the men professors do. They also placed greater emphasis on inclusion measures than the men interviewees did. Both women and men attach great importance to their own efforts to succeed. Hard work was considered important and necessary. Both men and women mentioned experiences of exclusion, but in different ways. We also find that HDs exercise great influence on whether and how both women and men experience the working environment as inclusive. Our findings on young researchers in recruitment positions show that they resort to standardized stories about academia as a workplace. Their imaginations of an academic career includes challenges with regard to combining it with a family. Uncertainty in temporary positions also means that many interviewees envisage opting out of academia. There are no clear, systematic gender differences. Young men increasingly want to prioritize family and to take into account equally positioned working partners. There is a potential for better to include younger researchers, women in particular, by showing the diversity of career paths into academia.

? Ti institutt ved NTNU har igangsatt tiltak for å bedre kjønnsbalansen ? Bevisstheten, kunnskapen og engasjementet for bedre kjønnsbalanse har økt blant instituttledere ? Større fokus på kjønnsbalanse på hele NTNU gjennom presentasjoner, arrangementer og formidling fra prosjektet ? Økt kunnskap om hva som skaper inklusjon på professornivå og en mer nyansert forståelse blant forskere og praktikere, nasjonalt og internasjonalt, av kjønnsbalanseproblematikk i akademiske kontekster.

Likestilling nedenfra tar utgangspunkt i betydningen og virkningen av inkluderingspraksiser på instituttnivå for å skape kjønnsbalanse. Denne tilnærmingen støttes av forskning som har vist at rekrutteringspolitikk og arbeidsmiljø på instituttnivå må forstås som en viktig premiss for å oppnå høyere kvinneandel. Eksisterende tiltak for å fremme kjønnsbalanse ved NTNU er i hovedsak utformet som incentivordninger og støtteordninger for kvinner. Tiltakene har hatt en positiv effekt på individnivå, men en gjennomgang av kvinneandelen ved alle institutter på NTNU viser at det er svært stor variasjon mellom instituttene, og at variasjonen innad på hvert enkelt fakultet er til dels mye større enn variasjonen mellom fakultetene. Denne variasjonen kan tolkes som et uttrykk for forskjeller i den lokale bevisstheten omkring kjønnsbalanseproblematikk og hvor inkluderende instituttkulturene er. "Likestilling nedenfra" skal iverksette tiltak rettet inn mot å endre lokale oppfatninger om hva kjønnsubalanse betyr, hvordan problemer skapes og hvilke løsninger som kan anvendes for å skape bedre kjønnsbalanse. Kjønnsbalanse vil bli relatert til forbedring i kvalitet på faglig ledelse, for eksempel gjennom bedre veiledning og andre former for tilrettelegging for god forskning og undervisning. Tiltaket vil skape varig endring i lokale kulturer gjennom en positiv læringsprosess. Det skal gjennomføres en workshopserie basert på søkerkonferansemetodikk der representanter for utvalgte institutter skal arbeide med lokal problemforståelse og iverksetting av virkemidler for å bedre kjønnsbalansen på eget institutt. Parallelt vil det bli gjennomført følgeforskning for å sikre kunnskapsdeling, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet er forankret i NTNUs topplededelse og vil bli koblet til pågående strategiarbeid med rekrutteringspolitikk, karrierepolitikk og lederutviklingsprogram.