2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Helse- og omsorgsdep

Kultur- og likestill

Medisin og helsefag

Samfunnsvitenskap

Oslo

Vestland

Trøndelag - Trööndelage

Troms - Romsa - Tromssa

Ukjent Fylke

Rogaland

Buskerud

Akershus

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Helseforetak

Øvrige

Næringsliv

Portefølje Helse

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Storbritannia

Østerrike

Island

Danmark

Frankrike

Nederland

New Zealand

Tyskland

Forskerprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Koordinerings- og støtteaktivitet

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Helse

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Delportefølje Internasjonalisering

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Grunnforskning

Utviklingsarbeid

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Rehabilitering er et aktualisert satsningsområde på bakgrunn av opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. I helsefellesskapene og nasjonale føringer for rehabilitering fremheves det at fremtidens rehabiliteringstjenester i hovedsak skal tilbys kommunalt, men kommunene beskriver i stor grad at en mangler kapasiteten til en slik oppgaveforskyvning.

Vestvågøy kommune gjennomfører nå en radikal endringsprosess og omorganisering av helse- og mestringstjenesten for å ruste seg til å kunne ivareta dagens og fremtidens behov. I den forbindelse opprettes en ny enhet for rehabilitering. Hensikten med denne enheten er å sikre innbyggerne en bærekraftig og effektiv rehabiliteringstjeneste. Kartlagte utfordringer i så måte er manglende kunnskapsbasert praksis innen deler av dagens tjeneste. Kommunen ser behov for å tenke nytt, samt etablere arenaer sammen med eksterne partnere som Nord universitet for utvikling av kunnskapsbasert praksis der aktører med ulikt kunnskapsgrunnlag kan samarbeide.

Rehabilitering, tenke nytt og jobbe smartere sammen med brukerne
Prosjektetablering og mobilisering for å utvikle kunnskapsbasert praksis

Midlene fra NANO2021-Nanoteknologi og nye materiale fordelt på år

Midlene fra NANO2021-Nanoteknologi og nye materiale fordelt på fylker

Midlene fra NANO2021-Nanoteknologi og nye materiale fordelt på fagområde

Forsker

Prosjektideen for et hovedprosjekt er å løse en av de største FoU-utfordringene for bruk av kobberpulver i elektronikkanvendelser, gjennom fremstilling av slike partikler med RMPs prosess. I dette forprosjektet skal man identifisere FoU-utfordringene og evaluere RMPs kapabilitet. Dette skal gi rettesnor for å definere anvendelsesfokus i et hovedprosjekt. 

 Delmål og utfordringer er: 

D1: Identifisere pulverkarakteristikk nødvendig for å kunne løse FoU-utordringer for bruk av kobberpulver i elektronikkindustrien. 

D2: Evaluere teknologisk kapabilitet til RMPs prosess for fremstilling av attraktive pulverkarakteristikker. 

D3: Identifisere planskisse for et hovedprosjekt.

Forprosjekt: Ultrafint kobberpulver til elektronikkanvendelser

Prosjektets vitenskapelige formål er endret siden bevilgningen ble gitt. Formålene er nå å studere hvordan barns risiko for autismespekterforstyrrelser (ASD) påvirkes av følgende eksponeringsfaktorer: 

(1) Mors jodstatus i svangerskapet.
Jod er viktig for hjernens utvikling, spesielt i fosterlivet. I første halvdel av svangerskapet er embryoet/fosteret avhengig av tyroidhormoner fra mor, mens det i andre halvdel av svangerskapet produserer disse selv tyroksin så lenge tilgangen på jod er tilstrekkelig. Et adekvat jodnivå hos mor sikres kun via kostholdet, og gode kilder er meieriprodukter og sjømat. Alvorlig jodmangel i graviditeten er kjent for å gi alvorlige avvik hos barnet, som kretinisme og mental retardasjon. Mild til moderat jodmangel i svangerskapet er assosiert med lavere skår på verbal IQ, nedsatt leseforståelse og lesepresisjon, alvorlig forsinket språkutvikling, atferdsproblemer og redusert finmotorikk ved tre års alder, og med høyere ADHD-symptomskår ved åtte års alder. Dette er også typiske trekk hos barn med ASD. De siste fem årene har det kommet studier som viser at prevalensen av mild til moderat jodmangel er høy blant gravide norske kvinner: mellom 40 og 80% har et jodinntak under nedre anbefalte nivå. Jodmangel gir økt risiko for lavt tyroksinnivå, og lavt tyroksinnivå hos mor i første halvdel av svangerskapet er satt i sammenheng med økt risiko for ASD. Ingen har så langt studert jodinntak i første halvdel av graviditeten og risiko for ASD hos barn.

(2) Mors vitamin D-status i svangerskapet.
Hypotesen om en sammenheng mellom vitamin D og ASD kom i 2008 da en rapport fra Stockholm beskrev høy prevalens av ASD hos barn med somalisk bakgrunn. Samtidig ble en lignende hypotesen fremsatt basert på funn fra dyreforsøk og den økende forekomsten av D-vitaminmangel i befolkningen. Økningen i D-vitaminmangel er et resultat av økt bevissthet rundt soleksponering og risiko for malignt melanom. Det har siden kommet en rekke artikler som sannsynliggjør en sammenheng mellom lavt D-vitaminnivå i svangerskapet med utviklingsforstyrrelser som ASD og schizofreni. En rekke artikler har også vist at D-vitaminnivå hos barn med ASD er signifikant lavere enn hos normalutviklede barn, samt at det er funnet lavere D-vitaminnivå ved fødsel hos barn med ASD enn hos normalutviklede søsken. En studie har vist at lavt D-vitaminnivå midt i svangerskapet er assosiert med økt risiko for ASD hos barnet. Denne studien var liten (68 tilfeller av ASD), men hadde fordelen av tilgang på målte verdier for vitamin D fra blodprøver i svangerskapet. I Mor og barn-undersøkelsen er D-vitamin målt hos et underutvalg av mødre. Disse resultatene kan brukes til å predikere D-vitaminstatus hos resten av mødrene. Med over 800 identifiserte ASD-tilfeller kan MoBa gi et viktig bidrag til å studere sammenhengen mellom vitamin D i svangerskapet og ASD-risiko hos barnet.

The project will utilize data from the Norwegian Mother and Child Cohort Study and the Autism Birth Cohort study to investigate the associations between (1) maternal iodine status during pregnancy and children's risk of autism spectrum disorder and (2) maternal vitamin D status during pregnancy and children's risk of autism spectrum disorder.

INFECTION, FEVER, IMMUNE SIGNATURES AND ANTIBODY PROFILES IN MOTHER-CHILD PAIRS WITH AND WITHOUT AUTISM SPECTRUM DISORDERS.

This is a tribute to the exceptional contributions of the Nordic Countries to psychiatry and in particular psychiatric genetics over the last decades. From early twin studies to studies in genetic isolates, research based on population registries or birth  cohorts, sophisticated biobanking initiatives, and comprehensive next generation sequencing studies, the Nordic countries have been at the forefront of modern complex genetic research for many years. The particular achievements in neuropsychiatric resear ch have fostered a host of long-term international collaborations such as with the multinational Psychiatric Genomics Consortium. 

This meeting features prominent researchers from all 5 Nordic countries presenting on the current state of the art of each  country's research activities in the field of biobanking and health registry research. They will discuss challenges and opportunities with leading experts from Europe, America, and Asia. A major focus of this symposium will lie on the development of strat egies to best exploit the available resources within the context of national and international funding activities. Specifically, presenters and the audience are expected to discuss opportunities of the upcoming HORIZON 2020 framework that will put resourc es such as the registries and the biobanks of the Nordic countries in the spotlight of future neuropsychiatric research.

The meeting will be coordinated with the XXII World Congress of Psychiatric Genetics (WCPG) 2014 which takes place in Copenhagen from  October 12 - 16, 2014. This is the first time the International Society of Psychiatric Genetics, which attracts up to 1000 participants each year, will hold its annual meeting in Scandinavia. Leading psychiatric geneticists from Denmark, Finland, Iceland , Norway, and Sweden take a leading role in organizing this important event. 

We will use this opportunity to increase the research in this field in Norway - and facilitate EU grant proposal.

Neuropsychiatric genetics meeting - facilitate international research collaboration in Norway

Lifebrain aims to establish a solid foundation of knowledge for understanding how brain health and cognitive function can be optimized in response to the enormous societal challenges with the ageing of the European population. Our main objective is to ide ntify and validate trends and determinants of cognitive decline by creating a large database of detailed information about health, cognitive function, genetics and brain imaging. This is central to understanding health, ageing and disease, as called for i n Horizon 2020 and PHC1-2014. We will achieve our objective by integration and standardization of four major longitudinal European studies ? Betula (Sweden), Whitehall II (UK), the Berlin Aging Study (Germany) and Cognition and plasticity through the life span (Norway) ? yielding a total number of participants approaching 10.000. By linking this information to additional national databases and biobanks, including birth registries, national and city archives and conscription data, we will be able to address  life-long risk and protective factors, mediators and moderators, of brain health and cognitive ageing throughout the life span. Brain imaging measures are central to all studies. We will study both cross-sectional differences and longitudinal changes, to  identify and validate pathways through which these risk and protective factors work in affecting cognitive function. The final part of the study will be to test pathways and mechanisms for brain health and cognitive changes experimentally in specific sub -samples. This approach of pooling large and unique datasets from different countries will increase the validity and generalizability of the findings, and lay a foundation for earlier diagnosis of brain disorders and cognitive decline, as well as future p reventive and therapeutic strategies. This project cannot be realized without close collaborations involving both small and medium-sized enterprise (SME) and several of Europe?s major brain research centres.

Healthy brain and cognition from 0-100 years: Prognosis, preservation and plasticity

Everywhere in Europe suicide represents an epidemiological and a socio-economic burden. A number of projects, including European projects, have investigated suicide and related-disorders prevention and provided guidelines for strategies on suicide prevent ion including e-health programmes and awareness raising strategies. However, mHealth interventions for suicide prevention in the general population are not yet available at the European level. The overall objective of this project is to build and assess e ffectiveness, economic benefits and economic impact of an innovative and unprecedented mHealth based intervention for suicide prevention that include a mHealth application promoted by cities involving or not general practitioners (GPs) . This intervention  will aim at helping self-recognition of suicidal risk and associated depressive state in the general population as well as informing users regarding the places where they can seek help in their local area. It will be based on best practices and will be i mplemented in real life settings in X European countries. It will encompass both primary and secondary prevention. Research outcomes from the SPRING project will support stakeholders in making sound policy decisions on the provision of suicide prevention  programme and in making better use of limited financial and manpower resources.

Suicide Prevention mHealth-based Intervention in General Population

The main ambition of this proposal is to reduce the burden of mental health problems of young children and adolescents in Europe. This is important for the children themselves and for their families, but also for the societies they belong too, in view of  all COSTs involved and loss of productive working lives. The identification of risk factors, trends and determinants of developmental trajectories in mental health problems, forms the core objective. 

Many mental health problems of adults, already emerge  during childhood. Studies starting to follow developmental trajectories from pregnancy to infancy, early and middle childhood into adolescence and young adulthood, are definitely needed. The data of existing cohorts will be used, through a combination of  seven longitudinal studies on in total 22,000 children and their families living in five European countries, Norway, Spain, Cyprus, Belgium and The Netherlands. Data were collected on temperament, personality, behaviour problems, cognitive functioning, f amily and socio-economic background,as well as on pre- and peri-natal risk factors. Some studies also included data on genetic make-up, neuro-imaging, neuro-physiology,eye-tracking studies, mother-child interaction, attachment, parental personality and ne uro-psychological or developmental tests. The developmental periods covered, vary from pregnancy, infancy, early and middle childhood, to adolescence. New data will be collected in attunement between the studies. 

All of in total six work packages build  upon the first, containing results of the combination of the different datasets. Four work packages focus upon the developmental trajectories of mental health problems, with the inclusion of different potential mechanisms that might explain the onset, cou rse, and outcomes of mental health problems. Another work package focusses on the design of screening instruments that include the characteristics found to differentiate the trajectories of mental health problems.

Developmental trajectories of mental health problems in young European children

Dette prosjektet undersøkte hvordan hjernen og kognitive funksjoner påvirkes av anoreksi. Metodene som ble benyttet var nevropsykologisk/kognitiv testing og funksjonell hjerneavbildning med MR. Pasientene ble undersøkt når de var i den akutte sykdomsfasen av anoreksi og ved 10 måneder etter den første undersøkelsen. Pasientene som deltok, var jenter/kvinner mellom 15 og 18 år. Pasientene ble sammenlignet med friske jenter/kvinner på samme alder, og disse har gjennomført de samme nevropsykologiske testene og hjerneavbildningen på samme tidsintervaller som pasientene. Datainnsamlingen er nå avsluttet, og en av tre planlagte artikler er publisert. Hovedfunnene i prosjektet er at pasientene med anoreksi sammenlignet med friske har redusert volum av hippocampus og tynnere cortex, og at disse anatomiske endringene har signifikante sammenhenger med mål på kognitive og affektive symptomer. Et annet viktig funn var at jentene med anoreksi til tross for cerebrale anatomiske endringer, ikke hadde signifikant lavere evnenivå enn friske jenter på samme alder. Artiklene som er under arbeid omhandler forholdet mellom effekten av cortical tynning på kognitive- og affektive psykologiske mål, og hvordan hjernens nettverk for kognitive funksjoner påvirkes av alvorlig anoreksi.

Anorexia nervosa (AN) is a severe eating disorder with the one of the highest mortality rates of all psychiatric disorders. Previous neuroimaging studies have focused on specific brain areas that might be important for the symptoms and progression of the  disorder, but structural or functional deficits in single cerebral areas are insufficient to explain all symptoms of AN. Several studies have shown that patients with AN displays reduced performance on cognitive tests that measures executive functions (pl anning, response inhibition, cognitive changes, implementation of activity) when compared to individuals without AN. Also, performance in respect of visuospatial tests, visual attention, learning and memory is reduced at group level when compared to peopl e without AN. The present project will use advanced brain imaging techniques (Functional MRI, Structural MRI , Diffusion tensor imaging, Resting state functional Connectivity) in combination with neuropsychological testing to investigate whether brain net works rather than single cerebral areas could explain cognitive deficits in patients with AN. 40 hospitalized Girls/women between the ages of 12 to 20 years diagnosed with AN will be included from the University Hospital North-Norway and Oslo University H ospital. 40 healthy age matched controls will be recruited as control group. Neuropsychological testing and MRI examinations will be performed after admission, and nine months after. The control group will undergo the same examinations with the same inter val. We hypothesize that the patient group will display lower performance on test for executive functions compared to the control group and also lower scores compared to normative data. We expect that the reduction in neuropsychological functioning can be  explained by lower functional connectivity in cerebral executive networks, and structural changes in cerebral tissue.
It is applied for salary and expenses for one PhD student for three years.

NANO2021-Nanoteknologi og nye materiale

Forprosjekt: Ultrafint kobberpulver til elektronikkanvendelser

Awarded: NOK 0.20 mill.

Summary

Funding scheme:

NANO2021-Nanoteknologi og nye materiale

Funding Sources

Thematic Areas and Topics