2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Helse- og omsorgsdep

Medisin og helsefag

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Landbruks- og fiskerifag

Vestland

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Troms - Romsa - Tromssa

Akershus

Buskerud

Agder

Innlandet

Nordland - Nordlánnda

Rogaland

Telemark

Østfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

Næringsliv

Helseforetak

UoH-sektor

Instituttsektor

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Velferd og utdanning

Brukerstyrte innovasjonsprogrammer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Polen

Sverige

Koordinerings- og støtteaktivitet

Innovasjonsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Digitalisering og bruk av IKT

Helse

Bransjer og næringer

FNs Bærekraftsmål

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Responsible Research & Innovation

Anvendt forskning

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Helseteknologier

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Velferd

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Utslipp av miljøgifter i Arktis er lave, men høye konsentrasjoner av persistente organiske miljøgifter (POP) og kvikksølv (Hg) er registrert i arktiske sjøfugler i hekkesesongen. Miljøgifter transporteres over store avstander fra mer sørlige områder til Arktis med elver, hav- og luftstrømmer hvor de avsettes på havis og isbreer i arktiske habitater. Smelting av havis og isbreer har økt over tid med klimaendringer, som også frigjør miljøgifter i Arktis.
Sjøfugler er utsatt for miljøgifter i hekkesesongen i Arktis, med negative effekter på reproduksjon og atferd. Sjøfugler er også trekkende arter som overvintrer i sørlige havområder, hvor de blir mer utsatt for miljøgifter enn om sommeren. Langtidseffektene av både sommer- og vinterforurensning på sjøfuglenes overlevelse og reproduksjon er fortsatt lite studert. Vi tar sikte på å fylle dette kunnskapshullet for å bedre håndtere risikoen for langsiktige og akutte effekter av miljøgifter på sårbare arktiske fuglearter. Vårt arbeid vil være viktig for bevaring av sjøfugler.
Vi vil studere tre sjøfuglarter som hekker i Kongsfjorden på Svalbard, men lever av ulike typer byttedyr og overvintrer i ulike regioner som påvirker deres eksponering for miljøgifter. De tre studieartene er ærfugl (Somateria mollissima), tyvjo (Stercorarius parasiticus) og storjo (S. skua). Disse artene har vært overvåket for miljøgifter i 14-16 år i Kongsfjorden, og vi planlegger ytterligere feltarbeid. For analyser av miljøgifter vil vi samarbeide med eksperter fra laboratoriet LIENSs ved Universitetet i La Rochelle (Frankrike), ARCTOX-nettverket og NILU. Vinterområdene vil bli studert i samarbeid med SEATRACK-programmet. ACCUMULATION skal kombinere moderne verktøy innen sporing av fugletrekk, økotoksikologi (miljøgifter og økologi) og demografi (reproduksjon og overlevelse).

The Arctic has become a sink for pollutants like Persistent Organic Pollutants (POPs) and mercury (Hg), exacerbated by climate change. As POPs and Hg increase in individuals (i.e., bioaccumulation) and into marine food chains (i.e. biomagnification), top-predators like seabirds present some of the highest wildlife concentrations, making them particularly sensitive to the pollutants toxicity. The long-term effects of contaminants on Arctic seabird population dynamics are still scarcely explored but the few studies found that those pollutants had deleterious effects on adult survival or breeding success for the most contaminated species. However, those studied focused on breeding period contamination only, that just represent a part of their annual cycle. With this project, we aim to study the influence of seasonal (i.e., breeding and non-breeding period) and spatial variations in distribution and contamination by POPs and Hg on population dynamics of Arctic seabirds. More specifically, we will study the influence on the population survival of 1/ long-term contaminant exposure during breeding periods and the relationship with climate change, 2/ non-breeding distribution and long-term contaminant exposure. To do so, we will study common eiders (Somateria mollissima), Arctic- (Stercorarius parasiticus) and great skuas (S. skua) breeding sympatrically at Kongsfjorden (Svalbard), where they have been monitored for ~17 years. Ultimately, this research will be essential to better acknowledge the risk of long-term and acute contamination to pollutants on already sensitive Arctic seabird species. Dr Albert will 1/ lead two additional field seasons to collect blood and feathers samples, and deploy geotracking devices 2/ do the laboratory analyses and 3/ perform population dynamics analyses. We will work with an interdisciplinarity team to investigate for the first time spatial ecology, ecotoxicology, climate change and population dynamics.

Long-term effects of environmental changes on ArctiC seabirds: effeCts of seasonal distribUtion and contaMination on popULATION dynamics

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

Inline measurement of PVT and thermophysical properties of drilling fluids

Fangst- og håndteringstress påvirker fiskens kjøttkvalitet eller overlevelsesevne dersom den blir sluppet fri. I WelTuna er målet vårt å minimere disse stressorene i for å forbedre velferd, bærekraft og produktkvalitet av makrellstørje i det norske stangfisket.
Kystnært stangfiske etter makrellstørje fra mindre fartøy har økt raskt i omfang for rekreasjon-, kommersielle- og vitenskapelige formål. Stangfiske har betydelig potensiale som velferdsvennlig fangstmetode, da metoden i motsetning til andre påvirker fisken i relativt kort tid og hver fisk blir håndtert individuelt.
Prosjektteamet vårt bestående av forskere, fiskere, fiskeriforvaltning, fiskekjøpere, foredlingsindustri, dyrevelferdsgrupper og andre interesseorganisasjoner fra hele verden, vil bruke de nyeste metodene og teknologien til å overvåke velferdstilstand under fangst, håndtering og slakting og relatere dette til kvalitet på individnivå. Denne kunnskapen vil så danne grunnlaget for utvikling av fangst- og håndteringsmetoder som minimerer stress og opprettholder høy kjøttkvalitet forebygger utilsiktet slipping av makrellstørje samt reduksjon i bifangst. Vi vil også gjennomføre studier av struktur og aktivitet i hjerne hos makrellstørje for å utvikle humane bedøvelsesmetoder som reduserer stress under håndtering og slakting.
Tilslutt vil vi, i samarbeid med internasjonale eksperter innen makrellstørje biologi og kvalitet, utarbeide beste-praksis-retningslinjer for fangst, håndtering, slakting, lagring og kvalitetskontroll. Vi håper at vårt fokus på bærekraft, god velferd og høy kvalitet vil fungere som en inspirasjon for utviklingen av ansvarlige fangstmetoder med fokus på fiskevelferd både nasjonalt og internasjonalt.

This project will improve animal welfare in wild-capture rod-and-line (R&L) fisheries for Atlantic bluefin tuna (ABT; Thunnus thynnus). By improving welfare, the project intends to minimise the environmental impacts of fishing through improvements to sustainability and product quality.

Since the re-establishment of the Norwegian ABT quota, the traditional capture method (purse seine) has not been efficient or profitable. As purse seiners target aggregations of fish, animal welfare  and product quality are easily compromised. In 2022, only 48% of the 315-tonne purse seine quota was caught.

A rod-and-line (R&L) fishery using coastal powerboats has also developed. In 2022, ~100 ABT were caught by R&L for recreational, commercial and scientific purposes. R&L capture overcomes many of the issues associated with purse seine fishing. Catching fish one-by-one gives the opportunity to maintain welfare and quality at the individual level. Norwegian R&L fishing for ABT is therefore well placed to transition towards an animal welfare conscious and environmentally sustainable fish capture method. However, knowledge gaps exist that hinder this transition:

1.	Lack of knowledge of the animal welfare impacts of capture and slaughter;
2.	Sub-optimal handling practices and limited processing infrastructure
3.	Limited understanding of ABT behaviour and distribution
4.	Bycatch and escape rates are unknown

The project is organised into four scientific work-packages (“Capture”, “Stunning”, “Welfare” and “Quality”) and a management WP to coordinate activities and communication. Fundamental to the project design is that every fish caught will be used by each scientific WP, with each using specific methodologies to address their respective objectives. The project will also benefit from the input of various stakeholders, including fishers, fishery managers, fish buyers, fish processors, animal welfare agencies and NGOs.

Welfare conscious capture and slaughter of Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus L.) in the Norwegian rod and line fishery.

Akvakultur er for tiden den raskest voksende matproduksjonssektoren globalt, men på grunn av utilstrekkelig avfallshåndtering i produksjonssystemene, har den en betydelig miljøpåvirkning. For å sikre at industrien kan vokse på en bærekraftig måte, er det avgjørende å dempe disse miljøeffektene, samtidig som det skapes en sirkulær økonomi.

SEA-CYCLE-prosjektet har som mål å utnytte avfall og avløpsvann fra havbruksnæringen ved å innføre sirkulærøkonomiske prinsipper i håndteringen av havbruksavfall som en del av produksjonsprosessen.

Hovedmålet med SEA-CYCLE er å utvikle kunnskap som vil bidra til flere bærekraftige tilnærminger i produksjonsprosesser og samtidig minimere forurensning i havmiljøet. Prosjektet foreslår teknologier for å bidra til de sirkulære tilnærmingene i akvakultursektoren, samtidig som miljøforurensningen reduseres via bærekraftig avløpsvannbehandling og ressursgjenvinningsteknikker. I tillegg vil SEA-CYCLE evaluere den økonomiske levedyktigheten til disse teknologiene fra et samfunnsmessig ståsted, med tanke på både miljøkostnadene og fordelene involvert.

Aquaculture is currently the fastest growing food production sector globally, but it also has the potential to leave a significant environmental impact due to inadequate waste management practices within its production systems. To ensure a sustainable expansion of this industry, it is crucial to make efforts to minimize or mitigate these environmental effects, while creating circular economy. The SEA-CYCLE project aims to utilize waste and wastewater from the aquaculture industry by implementing circular economy principles in the management of aquaculture waste as part of the production processes.

The project proposes creating value chain for aquaculture waste resulting from aquaculture production. The project will i) investigate the valorization options of aquaculture sludge through anaerobic digestion and pyrolysis, ii) assess the ability of biochar produced from aquaculture sludge for N and P recovery and heavy metal removal from aquaculture wastewater, iii) assess the potential of aquaculture wastewater enriched biochar as biobased fertilizer. The environmental and economic impacts of the proposed technologies in the project will be assessed by life cycle analysis (LCA) and social cost-benefit analysis. 

In this project, we have assembled a strong interdisciplinary team of scientists with complementary expertise in the valorization of aquaculture waste including anaerobic digestion, production and utilization of biochar for environmental applications, LCA and cost-benefit analysis. The project primarily supports the achievement of the SDG 6, SDG 7, SDG 12, SDG 13 and SDG 14 by proposing technologies to contribute to the circular approaches in the aquaculture sector while reducing the environmental pollution via sustainable wastewater treatment and resource recovery techniques.

Sustainable aquaculture industry waste valorization through recycling

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på år

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på fylker

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på fagområde

Professor

PRAKUT programmet bevilget høsten 2011 midler til fire forskningsprosjekter (TasS; TPQ; ECTE, CATE) med fokus på lærerutdanning for perioden 2012-2016. Med dette tok norsk forskning på lærerutdanning et stort skritt framover. ProTed  - Senter for Fremragende lærerutdanning - ble opprettet senhøsten 2011 og med en første virkeperiode på 5 år (2011-2016). Videre opprettet Kunnskapsdepartementet Følgeforskningsgruppe for å følge reformarbeidet med omlegging av grunnskolelærerutdanningen (GLU). Denne gruppen leverte sin sluttrapport denne våren.
Alt dette har gjort at norsk forskning på lærerutdanning har fått et mer empirisk og systematisk fundament og vi ønsker å bruke dette for å lage et vindu mot verden der vi vil diskutere norsk satsing/forskning på lærerutdanning i et internasjonalt perspektiv. Våren 2016 skal de fleste av de fire NFR-finansierte lærerutdanningsprosjektene være i sin siste fase. Dette vil dermed vær et egnet tidspunkt for å vise fram og diskutere sentrale funn / perspektiver med utgangspunkt i prosjektene. ProTed avslutter, som nevnt over, sin første periode høsten 2016. Med bakgrunn i dette ønsker ILS, gjennom CATE- og ProTed prosjektene, å være vertskap for en tredagers internasjonal konferanse om lærerutdanning 6-8 2016. Alle de fem prosjekter (4 NFR-prosjekter, GLU følgeforskningen og ProTed) vil bli tildelt et symposium på konferansen der de kan presentere sentrale funn, metodiske tilnærminger, instrumenter med mere. De fire NFR-prosjektene har alle gitt sin tilslutning til denne konferansen og alle vil delta. Videre vil konferansen inkludere:
- To internasjonale key notes (Marilyn Cochran-Smith (US) (bekreftet), Sanne Akkermann (NL) (ikke endelig bekreftet)
- Internajsonal paneldebatt: Policies for Teacher Education Around the World (med deltagere fra Chile, Nederland, Norge og Finland.
- Paper sessions
- Inviterte symposia der de fem prosjektene (nevnt ovenfor) får presentere egen forskning

Bringing Teacher Education Forward: National and International Perspectives

Over 240 millioner kirurgiske inngrep foregår verden over hvert år. Det er et vedvarende problem at ca. 30% av pasientene opplever alvorlig eller ekstrem smerte i forbindelse med inngrep. Dårlig behandlede akutte smerter gir økt risiko for komplikasjoner som infeksjoner og hjerteinfarkt, sein rehabilitering, lengre innleggelser og utvikling av kroniske smerter. Det har det siste ti-året blitt publisert mye ny kunnskap på feltet, men det har ikke gitt noen effekt på endring av andelen som opplever høy postoperativ smerte. I en ny artikkel i Anesthesiology i år anbefaler både artikkelforfatterne og en editorial økt fokus på denne manglende effekten og utvikling av pasienttilpassede strategier for perioperativ smertebehandling. Prosjektet møter dette behovet ved å (1) utvikle et produkt for pasientstyrt smerterapportering som vil øke pasientmedvirkning og mestringsevne, (2) etablere forskning på pasientspesifikke og perioperative faktorer som har betydning for smerteopplevelse og mestring, og (3) utvikling av et klinisk tilbakemeldingsverktøy basert på forskningen som muliggjør presise og individspesifikke tiltak for å redusere postoperativ smerte. Leveransene fra prosjektet går under ny forordning om medisinsk utstyr og hovedprosjektet vil ha som et mål å integrere utvikling, kvalitetssikring og klinisk forskning for godkjenning etter dette regelverket.

Prosjektet skal bygge videre på et pågående innovasjonsprosjekt i Helse Førde der en innovativ løsning for digitalisering av pasientrapportert smerte og automatisering av journaldokumentasjon blir utviklet (painpad®). 

I forprosjektet skal det etableres et konsortium ledet av Helse Førde der både næring og forskning er med. Mål er å skrive en felles søknad om et hovedprosjekt der det skal utvikles nye løsninger og etableres forskning som vil gi ny kunnskap på feltet. Det vil ha nyskapende effekt for helsetjenesteutvikling, samhandling mellom pasient og helsetjeneste og presisjonsbehandling av postoperative smerter.

Presisjonsbehandling av postoperativ smerte gjennom digitalisert pasientmedvirkning og kartlegging

Prosjektsammendrag: Målet for «Digital poliklinikk i psykisk helsevern for barn og unge (Digital BUP)» er å øke tilgangen på psykiske helsetjenester for barn og unge. I Norge har 7 % prosent av undersøkte barn i barneskolealder symptomer forenlig med en psykisk lidelse (Wichstrøm et al., 2012). Hvert år behandles ca. 5 % i BUP (Suren et al., 2018). Tilgjengelige helsetjenester er et sentralt virkemiddel for å redusere byrden og konsekvensene av psykiske lidelser hos barn og unge. I tråd med Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (Prop. 121 S (2018–2019) og Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 (Meld. St. 7 (2019-2020) vil vi i forsknings- og innovasjonsprosjektet «Digital BUP» utvikle, evaluere og ta i bruk digitale helsetjenester for barn, unge og deres foresatte. 

Utvikle: Vi vil sammen med sluttbrukerne utvikle en digital BUP som har tre tilbud: Åpen nettressurs med informasjon om psykisk helse og behandlingstilbudet på den digitale BUP’en;  Veiledet internettbehandling til barn og unge med rett til psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten; Nettbaserte kurs og veiledning til foresatte som har barn og unge som har rett til behandling i spesialisthelsetjenesten. 

Evaluere: Vi vil evaluere de digitale helsetjenestene i kliniske studier i tråd med beste praksis. Hver digitale tjeneste skal som minimum ha gjennomgått en randomisert kontrollert studie. 

Ta i bruk (implementere): Vi vil ta i bruk digitale psykiske helsetjenestene som blir evaluert som effektive i en digital poliklinikk.

Digital poliklinikk i psykisk helsevern for barn og unge

Decentralized clinical trials represents the future of clinical trials where technological solutions complement or partly replace on-site visits for the patients. Decentralized trials contribute to sustainability of the health care system, increased patient involvement and broader inclusion of patients to clinical trials as well as re-localization of treatment closer to the patient compared to traditional clinical trials. 
The pilot project applied for here is well founded in the National Health and Hospital Plan 2020-23, the National Plan for Clinical Studies 2021-25 and the hospitals development plans (2035). The clinical studies, and the number of patients included in clinical trials, are expected to be doubled by 2025. To reach these goals, innovative actions must be taken, and implementation of decentralized studies through increased use of technological solutions to execute the trials in Norway will be an important contribution to reach these strategic goals.   
The pilot will result in an interdisciplinary consortium of public and private partners with specialist competence within health, clinical studies and test facilities. The consortium will prepare for a main project to implement decentralized trials and infrastructure for testing eHealth solutions in Norway. User representatives and patient organizations will be central partners of the consortium and involved in the execution of the pilot and the co-creation of the main project.
The suggested pilot and main project will increase Norway’s ability to attract decentralized trials and enable clinical trial participation to a greater part of the inhabitants of Norway, and thus contribute to equality within the health care service, less drop-out and higher quality of the trials and tests. 
In addition, increased competence and international network in this field will be a necessary building block in creating a sustainable ecosystem for commercialization of eHealth solutions under development.

Decent – Decentralized clinical trials in Norway, preparing the ecosystem of clinical studies and eHealth solutions for the future

The socioeconomic effects of morbidity and disability are relevant for the Norwegian society. In this light, there is a need for technologies that support the provision of healthcare services, the execution of activities of daily living (ADL) for elderly and disabled persons, rehabilitation, and personalised health promotion, including training to keep and increase physical fitness across the entire cycle of life. The main project will design, prototype and verify a framework of policies, business models and technological tools (operating system, wearables, cobots) for assistive health technology (AHT), personalised rehabilitation and physiotherapy. The proposed framework requires cross-disciplinarity and cross-sectoral involvement with the aim of increasing the level of independence of citizens, while keeping high quality of welfare schemes, and enabling personalised services. The proposed framework is focused on the application of cobots, haptics, tele-rehabilitation, and assistive tools. This will allow practitioners to take on less work and keep costs under control while still enhancing patients’ activities of daily living (ADL). To accomplish this, the pre-project will incorporate cross-disciplinary expertise from all concerned actors, including (a) patients (patients, next of kin), (b) practitioners (clinicians, non-clinicians, health care facilities and clinical students), (c) third parties (controllers, technologists, administrators, ethics/legal/safety professionals) and (d) technology vendors. The pre-project is expected to produce preliminary research and derivation of ideas for the solution, overall idea formulation and assessment, and a business strategy based on this cross-disciplinary experience. These expected outputs will lead to an application for a main project.

A framework for assistive robotics technology in personalised healthcare (ASSISTANT)

Formålet med forprosjektet «Tett På: en sekundærforebyggende digital helsetjeneste rettet mot ressurspersoner rundt sårbare barn og unge i alder 0-12 år.» vil være å kartlegge nåværende økosystem; Hva er dagens brukerreise når ressurspersoner rundt et barn tar kontakt med helsevesenet? Hvordan kan vi møte de som er tett på sårbare barn og unge, og gi dem det de trenger, når de trenger det, der de er? Ved å gjennomføre en innsiktsfase, vil søkekonsortiet kunne utforske mulighetsrommet her; Hva trenger pårørende og nøkkelpersoner rundt et barn i sitt «førstehjelpsskrin»? Hvordan kan man forbedre dagens brukerreise, og samtidig nå de vi ikke når i dag? 

Prosjektet ønsker å belyse om:  

• Sekundærforebygging med fokus på tidlig kontakt og intervensjon, gjennom normalisering av utfordringer, og inkludering av en per nå uutnyttet ressurs (ressurspersoner), vil kunne resultere i kortere behandlingsforløp, reduserte utfordringer og færre innleggelser for barn og unge i et langtidsperspektiv. 

• Kompetanseheving gjennom tverrfaglige kurs i den brukerdrevne innovasjonsmetodikken Design Thinking (DT) kan øke behovsdrevet innovasjon, øke eierskap i helse- og brukerorganisasjoner, og slik bidra til utvikling av bærekraftige produkt/tjenester (inkl. hovedprodukt) og forenkle implementering.

• Utvikling og bruk av syntetisk data (ikke -sporbare konstruerte data som genereres av maskinlæringsmodell) kan øke leveransen av målrettede produkter/tjenester gjennom økt brukerinnsikt.   

Innsiktsarbeidet hittil avdekker at det mangler et lavterskeltilbud til pårørende og nøkkelpersoner som gir informasjon, praktiske verktøy og hjelp til å manøvrere i systemet. Det er behov for en tilgjengelig, personlig og målrettet løsning som favner bredt; fra hverdagsutfordringer som søvn, kosthold, fysisk aktivitet, livsmestring, selvfølelse, digital hygiene og sosial samhandling, til et mer komplekst sykdomsbilde med de vanligste psykiske helseutfordringene.

Tett På: en sekundærforebyggende digital helsetjeneste rettet mot ressurspersoner rundt sårbare barn og unge i alder 0-12 år.

Nevrologiske sykdommer er en av de fremste årsakene til funksjonsnedsettelse, hvorav hjerneslag gir flest dødsfall og uførhet. Av rundt 12.000 hjerneslag årlig, blir i overkant av 9000 pasienter behandlet på sykehus. 45% av pasientene som var yrkesaktiv før hjerneslaget, går ut av arbeidsmarkedet. Etter utskrivelse fra sykehus, blir 44,5% av pasientene skrevet ut til eget hjem, med eller uten videre oppfølging der. Pasienter som blir skrevet ut til hjemmet er avhengig av familiens støtte, for å møte deres fysiske og emosjonelle behov. I møte med disse behovene, opplever pasienter og deres pårørende et stort spekter i ulike utfordringer for å tilpasse seg livet etter hjerneslag. Bredden i behov tilsier at det er nødvendig med skreddersydde tilbud og tilpasset pasientenes behov, uavhengig av hvor tilbudet gis. 

Tre vil i forprosjektet vurdert nærmere:
- Helhetlig rehabiliteringsplan: Prosjektet undersøke hvordan pasient selv kan styre sin egen rehabiliteringsprosess, og knyttes sammen med insentiv, det å leve med (se under) og andre relevante verktøy - i en samlet løsning. 
- Logopedi: Det er svært krevende å få tak i tilstrekkelig antall logopeder, og stillinger blir ikke besatt. Vi må derfor tenke nytt rundt logopediske tiltak, og undersøke hvordan denne tjenesten kan tilbys på helt nye måter. 
- Å leve med: Pasient, pårørende og helsepersonell må få god innsikt i og konsekvenser av diagnosen, samt hvordan man kan leve med det. 

Prosjektet skal gjennomføre følgende fase:
Innsiktsfase: Kartlegge økosystem, eksisterende infrastruktur, aktører, og pasient- og pårørendes behov i samarbeid med et tverrfaglig fagmiljø. Metodikk: tjenestedesign og spørreundersøkelser. Avstemme funn mot pågående initiativ.
Teknologisk mulighetsfase: Basert på arbeidspakke 2, skissere hvilke teknologiske muligheter som er aktuelle for å løse behovene.
Sammenstillingsfasen: Sammenstilling av kunnskap, anbefaling og søknad om hovedprosjekt.

Oppfølging etter hjerneslag: Brukerstyrt rehabilitering med fokus på samhandling, logopedi og samliv

Hovedmål til forprosjektet: å legge grunnlaget for et hovedprosjekt kalt «Målrettet hjernetrening». Regjeringens Nasjonal helse- og sykehusplan har som et viktig mål å bedre kvalitet og pasientsikkerheten med nye tekniske løsninger. Dette prosjektet svarer også til viktige behov i Regjeringens Nasjonal hjernehelsestrategi som fokuserer på hvordan forholdene best kan legge til rette for god hjernehelse gjennom hele livet, sikret gjennom god forskning og innovasjon. Ved mange psykiatriske sykehusavdelinger er direkte teknisk monitorering av pasientens mentale tilstand ikke mulig da det ikke finnes etablerte metoder for dette.

«Målrettet hjernetrening» vil gi sykehusene og psykiatrien et nytt verktøy for bedre å hjelpe pasientene. Forprosjektet bygger på pilotstudier ved Oslo Universitessykehus (OUS) våren 2021 der en fMRI-pilot ved Intervensjonssenteret (IVS) på OUS på friske frivillige var vellykket. Den nyutviklede metoden støttes av viktige vitenskapelige publikasjoner, omfattende prosjektspesifisering via utvalgte ekspertgrupper, og skal lede til utarbeidelse av detaljert plan for gjennomføring av hovedprosjektet. 

Fokus i forprosjektet er utdyping av behov og kartlegging av måleparametre for beslutningsstøtte, fokus på gevinstmål, utredning av krav mht. personvern og regulatoriske forhold, utrede tekniske forutsetninger og kritiske tekniske egenskaper inklusivt krav mht. integrasjon med lokal teknisk infrastruktur, og utarbeidelse av innspill til forretningsmodell for skalering nasjonalt og globalt, hvor markedsforhold, konkurranseforhold og IPR situasjon, og å underbygge samfunnseffekter inklusiv bærekraft er vesentlig. Forprosjektet er planlagt gjennomført i et samarbeid mellom IVS ved OUS, institutt for psykologi, nevrologi og elektronikk ved UiO, nevropsykiatrisk klinikk ved Sykehuset i Vestfold (SiV), og teknologiselskapet Nordic Neurotech. Partene vil optimalisere løsningen gjennom VR anvendelig i fMRI, MR-signalbehandling, maskinlæring og programmering.

Målrettet hjernetrening – et trygt system for trening av deler av hjernen hemmet i psykiske lidelser; revolusjonerende ny pasientbehandling

Impatient har som formål å konseptutrede en helhetlig digital løsning som gir sanntidsinformasjon om pasienters helsetilstand, behandlingseffekt og risiko for negativ utvikling, og dermed utgjør en beslutningsstøtte som i dag er fraværende for behandlere og ledere på alle nivå i helsetjenesten. Beslutningsstøtten inkluderer informasjon om pasienters egenrapporterte plager, funksjonsnivå og opplevelse av behandlingen, samt en predikasjon av hvilke pasienter som står i fare for negativ utvikling gjennom bruk av maskinlæring/AI. Denne informasjonen vil gi behandlere og ledere et betydelig bedre beslutningsgrunnlag til å ta kliniske beslutninger med hensyn til pasientbehandling og ressursbruk, og følgelig bidra til økt kvalitet og effektivitet i spesialisthelsetjenesten. Klinikere og pasienter vil få hjelp til å ta informerte valg om behandlingsalternativer og prognoser, og ledere om hvordan de kan organisere tjenestene best mulig. Løsningen utvikles i psykisk helsevern, men kan ha like stor relevans i somatiske helsetjenester. 

Utviklingen vil basere seg på CheckWare sin nye teknologi for digital samhandling mellom pasient og spesialisthelsetjenesten. Denne er allerede innført i Sykehuset Innlandet (SI) og Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS), og innebærer at pasienter allerede melder egenrapporterer PROMs (Patient Reported Outcome data) før, underveis og ved avslutning av behandling i poliklinisk virksomhet for voksne. Likevel blir ikke denne dataen sammenstilt, tilgjengeliggjort eller analysert slik at den fungerer som beslutningsstøtten helsetjenesten har behov for. 

Forprosjektet har følgende som mål å avdekke hvilke behov de viktigste interessentene har i en slik løsning, hva som kreves av teknologisk utvikling, samt om det er et behov for ytterligere kompetanse og samarbeidspartnere. Forprosjektet etableres som et samarbeid mellom CheckWare, Sykehuset Innlandet, Lovisenberg Sykehus og HelseInn

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Bringing Teacher Education Forward: National and International Perspectives

Awarded: NOK 0.15 mill.

Summary

Funding scheme:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Funding Sources

Thematic Areas and Topics