Kompetanseprosjekt "Mangfold på arbeidsplassen"

An increasing number of people younger than 40 are involuntarily outside the workforce. Mental illness is the most common cause of long-term disability benefits for those under 40, even though research has documented the positive effect of work participation on health and function. There is a need for more knowledge about how we can reduce the barriers that young people face when searching for employment. It is likely that some of these barriers are found in the labour market. The aim of the project «Worklife diversity» was to map the inclusion culture at Norwegian workplaces. Inclusion culture refers to recruitment practices and attitudes towards recruiting people that for various reasons have challenges with getting a job. The focus in the current project has been on the recruitment of people with a mental illness, physical disability, or of a cultural minority. The project had four objectives: 1) To map the inclusion culture in Norwegian workplaces through a survey and interviews, 2) To conduct a case study of a workplace who have succeeded in recruiting diversely, 3) To build a network of researchers and practitioners who work in the field of workforce inclusion of the target groups 4) To generate ideas that can move research and practice forward after the end of the project. The results from the survey among managers and employers showed, among other things, how job seekers with different characteristics were assessed according to how well they would fit into their own workplace. The participants generally rated job seekers with mental illnesses negatively both for hiring and as a member of their work group. Job seekers with a cultural background other than Norwegian were generally rated positively, whether they had lived in Norway for a long time or had just arrived and thus had limited Norwegian language skills. Moreover, results indicated that the respondents were generally positive towards workplace diversity, especially towards increased creative potential and a more positive work environment. The interviews with the leaders showed that they considered diversity to be positive for the workplace, that motivation and willingness to learn and grow was important for successful inclusion, that leadership was crucial to succeed with inclusion efforts, and that support from the Labour and Welfare Service (NAV) was important. The results generated by the project add to the knowledge about barriers and facilitators for work participation among persons with a mental illness, a physical disability, or of a minority background. The project has identified aspects of the employer perspective that has previously not been documented. The new knowledge may improve communication between employers and NAV, identify challenges that special interest groups may use in their work, and emphasize crucial conditions for succeeding with further inclusion efforts.

Kompetanseprosjektet har resultert i et nettverk av personer fra praksisfelt og akademia, som det vil bygges videre på i fremtidige prosjekter og søknader. Kunnskapen vil gjøres tilgjengelig for praksisfeltet gjennom ulike kanaler, og vil danne grunnlag for å utvikle verktøy og metoder til bruk i praksisfeltet. Det er ønskelig å gjennomføre effektevalueringer av eventuelle metoder som prøves ut i støtteapparatet.

Arbeidsdeltakelse blant unge med mentale lidelser som angst, depresjon eller atferdsforstyrrelser er et aktuelt tema som har fått mer oppmerksomhet de siste årene, men som forskningsfelt finnes det fremdeles mange ubesvarte spørsmål. Kunnskap om inkluderingskulturen i norsk arbeidsliv, og hvordan denne gjør seg gjeldende overfor unge arbeidssøkende med nedsatt funksjonsevne eller mentale lidelser, kan bidra til at hindrene for arbeidsdeltakelse for denne gruppen unge arbeidssøkere reduseres. Gjennom det beskrevne kompetanseprosjektet vil det etableres hensiktsmessige samarbeidsstrukturer mellom forskningsmiljøene og praksisfeltet. Dette vil sørge for informasjonsutveksling til nytte for begge parter - i utformingen av studien og i anvendelsen av resultatene. Kompetanseprosjektet ønsker å svare på blant annet: Hva er til hinder for å ansatte unge som representerer utsatte grupper? Hva er motivasjonsfaktorer for å ansette disse? Hvordan er kunnskapen om ulike typer funksjonsnedsettelser, og hvilke betingelser disse setter for den enkeltes arbeidskapasitet? En utfordring ved forskningen er hvorvidt informasjonen man samler inn speiler den faktiske virkeligheten. Holdninger er ganske normative, og faren for sosialt ønsverdige svar er reell. Dette vil forsøkes løst i designet av studien. Resultatene fra kompetanseprosjektet vil bidra til å bygge opp kunnskapen om status blant arbeidsgivere i Norge, og hvilke faktorer som fremmer og hemmer inkludering. Denne kunnskapen har stor praktisk verdi, med tanke på å synliggjøre problemstillinger for aktørene i praksisfeltet som til nå ikke har vært dokumentert. Kunnskapen vil også kunne implementeres i kurs rettet mot arbeidsgivere (i regi av feks. Arbeidslivssentrene), danne grunnlag for bedre kommunikasjon mellom NAV-rådgivere, arbeidsgivere og arbeidssøkere i jobbsøkingsprosessen, og ellers danne grunnlag for utvikling av en ressursnettside, samtaleverktøy og andre praktiske hjelpemidler for relevante brukere.