In a World of Total War: Norway 1939-1945

The project ‘In a World of Total War: Norway 1939–1945’ represents an ambitious effort to reinterpret the history of Norway during the Second World War and to bring scholarship into uncharted waters. The research engages comparative and transnational perspectives and new methodological approaches. The aim is to set research free from the traditional constraints of a national perspective and embrace new thematic areas. The project is headed by UiT The Arctic University of Norway, in partnership with the Norwegian University of Technology and Science, the Norwegian Institute for Defence Studies and the Narvik Centre. The project has been actively engaged in cooperation with scholars in the Nordic countries, Germany, Russia, and the UK. The vantage point of the project is the European far north, but without being restricted to that region. This is justified by the fact that the region entered forcefully into the policy and strategy considerations of both great and small powers and became more pivotal as the war alliances evolved. By 1942, issues related to the region dominated the agenda of the Norwegian government-in-exile. Another reason is that the German occupation of North Norway created an overwhelming asymmetry between the occupier and the multi-ethnic local population. The need for supplies to both the armed forces and industry caused a considerable boost to the economy. So did German armament efforts and the tremendous presence of forced labourers. The fighting that took place during the Narvik Campaign in 1940, on the Litsa front from 1941 and the Petsamo-Kirkenes Campaign 1944-45, by far exceeded anything that took place elsewhere in the country, both in scope and intensity. There is a detailed plan for publications throughout the project period. Many of the scholarly articles are published or forthcoming. The project, moreover, aims at publishing one anthology, which is in progress. The main project findings will be summarized in a comprehensive account of Norway and the Second World War for the public. The Narvik Centre is responsible for an array of dissemination arrangements aimed at the public, students, and school children. The Centre launched the project website www.totalkrig.no in the autumn of 2019. The Centre will maintain and develop the website on a permanent basis. The Armed Forces Museums and the Narvik Centre have secured external funding for an exhibition that will present the NFR-project to the public. From the outset the project participants have been encouraged to engage the public by way of lectures, press articles, and participation in various arrangements. In cooperation with the Norwegian Centre for Holocaust and Minority Studies the project initiated the public lecture programme «The Second World War: revisits and reappraisals» in 2019. This externally funded series is held at the House of Literature in Oslo, and the lecture programme will continue after the termination of the research project. The first international conference was organized at the Air Force Academy in Trondheim 26.-28. June 2018. The summation conference was held in Narvik and Tromsø in June 2022 and ended the project period.

Prosjektets innvirkning på den krigshistoriske forskningen er sammensatt og betydelig. Gjennomgående for alle studier er den omfattende bruken av utenlandske arkiver og at de er orientert i internasjonal forskningslitteratur. Prosjektledelsen forventet også at den brede språkkompetansen til deltakerne kunne bidra til innovativ forskning. Arbeidspakke A har bidratt til å flytte forskningsfronten på særlig to felt. Bruken av russiske og tyske arkiver har for det første gjort det mulig å utforske det baltisk-nordiske rommets vilkår under Molotov-Ribbentrop-pakten 1939–1941, både den betydningen pakten hadde for disse landenes skjebne og for forsyningssituasjonen i Norge fra okkupasjonens tidlige fase. Prosjektet har for det andre bidratt vesentlig til utforskingen av sovjetisk krigspolitikk, strategi og operasjoner i nord før, under og etter Barbarossa og Petsamo-Kirkenes-operasjonen. Det er også levert arbeider som gir ny forståelse av den norske 1940-historien på det alliansepolitiske-politisk-strategisk nivået. Også disse arbeidene bygger nytt kildemateriale. Studiene levert under arbeidspakke B bidrar vesentlig til økt kunnskap om norsk økonomis rolle i det tysk Grosswirtschaftsraum og virkemåten til Reichskommissariat. NTNU har styrket sin posisjon på dette feltet ytterligere. I tillegg har bruken av tysk rettsmateriale åpnet opp for en nyskapende og produktiv måte å studere forholdet mellom okkupant og okkupert på. Arbeidspakke C har gjennom doktoravhandlingen om Norges Røde Kors under krigen, studien av okkupasjonsregimets syn på den samiske befolkningen i Finland og Norge og studiet av hvordan tysk militær tilstedeværelsen påvirket de sosiale forholdene i nord levert bidrag som vil innvirke på videre forskning. Arbeidspakke D har behandlet hvordan minnene om krigen har påvirket meninger, trosforestillinger og ritualer. Monografien om den politiske konstruksjonen av kong Haakon, doktoravhandlingen om minneforvaltningen i nord og den kritiske studien av hvordan Forsvaret aktivt skapte sin egen krigshistorie vil være referansepunkter i forskningen på feltet. Selv om mange av bidragene har blitt uunngåelige referanser i forskningen, er det vanskelig å slå fast om de vil få innvirkning på trosforestillingene i offentligheten. For å gjøre forskningen kjent har deltakerne gjennom prosjektperioden vært aktive i undervisning og formidling. De har også deltatt i de store offentlige debattene, eksempelvis debattene om Marte Michelets bok om hjemmefronten og jødene, om TV-serien «Atlantic Crossing», om frontkjemperne og omstridte sider ved nordnorsk krigshistorie. Prosjektdeltakerne og de internasjonale samarbeidspartnerne har utviklet et omfattende nettverk. Ledelsen har en realistisk forventing om det vil bli videreført, både personlig og institusjonelt, og ha en positiv betydning for videre forskning. Den kanskje vesentligste effekten av prosjektet er den brede kompetansen som er bygget opp, spesielt ved de seks doktorandene.

The project plan has been developed by a consortium made up by four institutions: the Department of History and Religious Studies (IHR) at UiT The Norwegian Arctic University (Tromsø), the Department for Historical Studies (IHS) at NTNU, Trondheim, the Norwegian Institute for Defence Studies (IFS), Oslo, and the Narvik Centre. The project will be located at UiT. The Principal Investigator (PI) at UiT will be Professor Tom Kristiansen, who is among the foremost experts on the history of Norway and the Second World War. An important long-term ambition is to establish a highly competent research centre at the UiT, in partnership with accomplished bodies such as NTNU, IFS and the Narvik Centre, in accordance with the Research Council?s policy on Research Institution-Based Strategic Projects. Based on a sound review of the status of knowledge, the research group has identified a number of topics that warrant further scrutiny. Research and other scholarly activities are organized under four thematic Work Packages (WPs). The division into WPs, individual projects and methodological approaches are guided by three main concerns: Firstly, the project has an ambition to free its research from constraining national perspectives, both by situating Norwegian experiences within a broader international context and by attempting to adopt comparative and transnational perspectives. Secondly, North Norway and the European far north constitute the geographical vantage point of the project. This is innovative and potentially rewarding for several reasons. At the level of "high politics", the region was of particular strategic significance to the great powers. Thirdly, the project will seek to integrate recent methodological approaches and concepts, including gender, everyday experiences and memory. The far north as vantage point offers a unique opportunity to adopt these approaches and concepts in uncharted waters.