2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Ukjent

Felleskostnader

Tilskudd

Training network for tracking and controlling therapeutic immune cells in cancer

Cancer immunotherapies have been established  in a growing number of clinical indications and the pace of development is massively accelerating. Currently over 6.000 clinical trials are investigating immune-related treatments in oncology especially in combinations. It includes both adoptive cellular therapies and immune modulating treatments like immune check point blockade. In contrast, the understanding of how such therapies mediate their mode of action is still mostly poorly understood. In particular, the role of distribution and relocation of immune cells after therapeutic interventions remains unknown. This is surprising, as immune cell interactions are a hallmark of therapeutic immune responses. T-RAFIC will enhance understanding of immune cell trafficking under therapeutic influence. It will open new paths and avenues to treatments, boost their efficacy and help prioritizing the plethora of immune therapeutic combinations. In the past, detailed analysis of cellular distributions was facing technical barriers. Advances in technologies, now permit tracking and visualization of cells in vitro and in vivo at an unprecedented resolution, allowing for the first time studies on immune cells under therapeutic influence. This emerging field of research has enormous potential and key importance for next generation of researchers in oncology and beyond. However, experts in this field are missing and this threats European research, development and medicine. Therefore, T-RAFIC joins forces of 13 academic and three industrial partners from nine European countries to conduct an innovative and interdisciplinary approach combining cell imaging with bioinformatics, cell engineering and clinician expertise. The network bundles recognised expertise in cancer immunotherapies, empowering European research and innovation and ensuring a sustainable cooperation in science and training.

METABOLIC REGULATION OF GENOME  FUNCTION AND CELL IDENTITY

NUCLEAR aims at educating future experts that can drive the emerging field of Metabolic Regulation of Genome Function and Cell Identity relevant for stem cell biology and cancer. It is a Doctoral Training Network composed of 14 beneficiaries and 12 partner organisations including three industrial partners, a training-oriented foundation, a patient support association from 8 EU member states, 1 associated country and a non-EU member state self-funding itself to the level of beneficiary. Given the highly interdisciplinary nature of this emerging field, no single institution can provide all suitable infrastructures and the know-how required for high-quality PhD-level training. To address this shortfall in training capacity, NUCLEAR brings together European leaders in metabolomics, functional genomics, chromatin regulation, stem cell biology and cancer with innovators in precision nutrition, mass spectrometry technologies and drug development. Together we are committed to the following: 1. To train 16 doctoral candidates (DCs) through an innovative program structured in four capacity axes and occurring on three complementary levels to deliver enabling scientific and transferable skills. 2. To guide DCs in collaborative research bridging boundaries of countries, sectors, and disciplines. 3. To address three key challenges that limit the advancement and exploitation of the field and that are the lack of tools to measure nuclear metabolism, the lack of understanding of underlying molecular mechanisms and the lack of targets for novel cancer therapies.  4. To build lasting infrastructures for dissemination, communication and exploitation promoting an entrepreneurial culture and maximizing and extending the impact of this proposal beyond its lifetime.  5. To increase the international visibility of European research by taking leadership in the emerging field of Metabolic Regulation of Genome Functions and Cell Identity.

Complex lipid membranes for science and technology

“CLIMB-Complex lipid membranes for science and technology” is a doctoral network of leading European lipid-research laboratories with highly complementary research expertise and training capabilities, which will allow participating PhD students to develop a wide range of research and transferable skills attractive to employers in both academic and industrial sectors. The research themes focus on the hypothesis that comprehensive understanding of the role of compositional complexity on “yet to be explored” structural properties and membrane-driven interactions is key to developing complex lipid-based nanomaterials that mimic the cellular environment and function as high-performance sustainable materials. A central aspect of the CLIMB programme is the development and physicochemical characterization of structure and stability of aggregates formed by novel lipid mixtures including natural extracts and novel protective polymer/peptoid-based coatings. Scientific results will be made available to non-academic partners to assess its possible translation into applications in the fields of mRNA delivery, bio-sensor development, and “green” formulations, areas in line with some of the grand challenges identified by EU. These objectives will be achieved by combining advanced and complementary experimental approaches from chemistry, physics, biology, and computational sciences. Through close collaboration with a network of both small and large industrial partners, the trainees will receive direct hands-on experience, and will gain insights into how lipid-based materials are used in innovative applications. In summary, CLIMB aims to advance the current knowledge on the interplay between structure, functions, interaction, and compositional complexity in lipid membrane. The generated results will contribute to important knowledge transfer between academia and the companies involved, promoting and increasing the success rate for innovations of grand societal challenges.

Isolating the first ARCtic GIant viRUSes and their bioactive compounds (ARCGIRUS)

Giant viruses (GVs) comprise a ubiquitous and unique viral group. Their large genomes encode a majority of proteins with unknown functions, an important but overlooked source for new biotechnological breakthroughs. Most known GVs have been isolated in hosts from the genus Acanthamoeba and none has yet been found from the Arctic, one of the most important ecosystems in the world. This came as a surprise considering various metagenomic studies revealed the presence of GVs worldwide, especially in marine ecosystems. More studies on host-GVs interaction also bring forth their potential for viral-derived bioactive compounds. Hence, this project (ARCGIRUS) aims to innovate in giant virus research by (O1) isolating the first algal-infecting giant virus from the Arctic. This will overcome the Acanthamoeba-focused host bias and at the same time explore an important but never studied environment in this field. Then, I will (O2) characterize the isolates, and (O3) develop a novel method using mass spectrometry to find potential bioproducts at the phenotypic level from cells infected with giant viruses. The biological data obtained through this project will have an impact on virology and evolutionary biology, likely leading to interesting basic research projects and applied science advances, in addition to increased awareness of the Arctic virosphere, and nature in general. The GVs isolates and publications generated through this project will become important references in the field and open the possibility of collaboration. The use of social media and collaboration with museums will advertise the study of GVs and raise awareness of their role in the marine microbiome to general audiences. Overall, the novelty of finding giant viruses infecting microalgae from the Arctic, together with the training and knowledge acquired from this fellowship, will support my career goal of becoming a leading polar microbiologist specializing in giant viruses.

Assessing Human Health Impacts of Maritime Air Pollution

While local air pollutants are well-known to have detrimental impacts on human health, we lack a complete understanding of the economic costs imposed by the negative health effects from exposure to maritime air pollution. In addition, because health effects are uncertain and likely to be heterogeneous due to the non-uniform population distribution and location of ships, it is difficult to design efficient policies to mitigate maritime emissions.  Nevertheless, the transition to a net-zero emissions economy will require the implementation of policies to curb emissions in the maritime sector.  By combining detailed Norwegian administrative data with highly granular geo-referenced data on shipping routes and air pollution, MARHEALTH aims to quantify the health effects of maritime air pollution and to assess the effectiveness of pollution mitigation policies in the shipping sector. These objectives will be addressed through three specific subgoals: 1) Generate high-quality data sets by combining administrative health and socio-economic data on individuals with highly granular geo-referenced data on shipping routes of all container and passenger vessels and satellite- and ground-based environmental data on air quality and weather. Further, I will collect and merge information on the transition from fossil fuel-operated to electrified passenger ships.  2) Empirical analysis of the health impacts of maritime air pollution by estimating causal impacts of pollution from ports. Linked data on health outcomes with socioeconomic characteristics of individuals allows me to uncover socio-demographic disparities in the health effects of exposed individuals. 3) Empirical quantification of the benefits of green transition policies in the maritime sector by merging the environmental and individual-level data with information on shipping routes of electrified vessels to econometrically recover causal estimates.

Network for Cross-disciplinary assessment of Endocrine Disrupting compounds: training the next generation of toxicologists

The EU has flagged endocrine disrupting chemicals (EDCs), which interfere with normal hormonal function leading to adverse health effects, of particular concern. Within different EU regulatory programmes the assessment of EDCs has recently changed significantly and continues to evolve rapidly. Advances in test methods for assessment of EDCs are needed to meet these changing regulatory requirements, and a new generation of toxicologists must be trained to support the implementation of the most advanced approaches. NeXED will address three critical challenges in this area. First, human and environmental EDC assessment have historically been separate disciplines while there is an increasing need to use data across species in a One Health approach. Second, EDC assessment currently addresses single compounds while in an environmentally realistic scenario organisms are faced with complex mixtures of EDCs. Third, new test methods for EDC assessment are needed, covering less well-characterised mechanisms and effects. NeXED aims to facilitate a paradigm shift in EDC assessment by training a new generation of cross-disciplinary toxicologists specialised in using harmonised approaches in a One Health framework. NeXED will train its 15 doctoral candidates through research, secondments and training events using an interdisciplinary and intersectoral training programme. NeXED brings together 9 Beneficiaries and 11 Associated Partners from 10 countries, building upon long-standing collaborations through existing projects including the Horizon 2020 EURION projects and the Horizon Europe Partnership on the Assessment of Risk from Chemicals (PARC). The consortium includes leading researchers from institutions with excellent doctoral training programmes who are all experts in ED assessment, as well as industry partners, regulatory agencies, SMEs and consultancy firms. With its complementary expertise the consortium is ideally placed to train the NeXED generation of toxicologists.

NeuroNanotech will train eleven researchers to tackle one of the major challenges in Europe’s ageing population - neurological diseases. The ability to monitor and modulate neural activity using interfaces has enabled a better understanding of brain function and has led to therapeutic solutions for some neurological disorders. Yet, fundamental technological challenges, such as ensuring proper brain tissue interfacing and reliable long-term recording/stimulation after implantation, impede widespread clinical use. New approaches to provide effective treatments are urgently needed.  NeuroNanotech will develop novel nanostructured flexible neural interfaces with highly improved tissue integration, minimizing foreign-body reactions and tissue scarring and allowing stable stimulation treatments. As main innovation, we will develop minimally invasive, ultra-sensitive spintronic magnetic sensors able to record stably without interfering with stimulation signals and avoiding electrode degradation. Connecting both interfaces, we will construct a low-invasive, closed-loop neurostimulation system that integrates feedback signals from the neural activity and provides real-time stimulation of the target structures according to the patient´s needs.  To achieve these goals, NeuroNanotech brings together experts in nanotechnology, device engineering, neuroscience and clinical neurology. The individual research projects are highly interconnected, ensuring interdisciplinary training. Researchers will benefit from training in advanced research and relevant complementary skills, imparted by an international and intersectoral consortium of research institutes, universities, companies, hospitals and social organisations from 9 different countries. We will provide researchers a unique environment focused on innovation and collaboration, with a view to commercial applications of the research results. This framework will open researchers avenues in both academia and health-related industry.

Nanoplatforms for Neuroscience

InSilicoHealth- Training the virtual twin professionals to support healthy ageing

InSilicoHealth aims to train doctoral candidates in the field of virtual human twin technology, with a specific focus on addressing challenges related to healthy aging in Europe in three core domains: heart, musculoskeletal, and brain. There is a two-way transfer between the research projects and the interdisciplinary training programme,  in which candidates will receive a broad education that spans different fields relevant to digital health. A compelling interdisciplinary joint degree-DN programme for 11 DCs is proposed answering four interdisciplinary research objectives, shouldered by intersectoral training components (i.e., academic and non-academic secondments) to prepare a new generation of outstanding digital health professionals.   InSilicoHealth will provide a comprehensive and forward-looking programme that combines research, interdisciplinary training, and collaboration with industry to address the complex challenges of healthy ageing, using virtual human twin technology. The DCs will be actively encouraged to surpass the technology-driven focus and to explicitly addressing the ethical, legal societal implications of VHT technologies. By providing the DCs with a 360° view on the methodological, technological, ethical, social, and regulatory challenges associated with this digital revolution of healthcare, InSilicoHealth is conceptualized as a steppingstone for a sustainable EU-based, doctoral programme on in silico health.

The HEPI (Health Economics for Policy Impact) proposal utilise an existing European research infrastructure, the ELIXIR, to develop the scientific integration of Europe and Africa in the area of health economics, and to promote better integration of research in policy processes. Our Objectives for HEPI are directly aligned with the key areas of ‘sustainable growth and jobs’ and ‘peace, security and governance’ outlined in the European Union and European External Action Service’s ‘Towards a comprehensive strategy with Africa’, specifically in the field of population health and health system strengthening. We will (i) facilitate improved policy and research interactions in health economics and financing in Africa, (ii) foster alignment between academic and political infrastructures in health economics across Europe and Africa and facilitate the sharing of resources, (iii) strengthen capacity at institutional level, and (iv) strengthen the capability of individual researchers and policymakers to produce, interpret and apply health economic evidence.   We will establish and expand Health Economics Communities of Practice (HE COPs) in both East and West Africa. These platforms will bring together stakeholders from member states’ policy and academic communities to strengthen health economics knowledge, support the uptake of research evidence into policy, and enhance collaboration on pertinent health policy issues. We will align academic and political infrastructures in Europe and Africa in the field of health economics, and lay the foundation for sharing of materials, methods and data. We will support higher education institutions to enhance their capacity in training highly skilled professionals proficient in health economics methods. Finally, we will promote individual capability building by providing personalized guidance and support through a 2 year mentorship program. 

Health Economics for Policy Impact

This SUSCARE project addresses the call for proposals on global health by proposing an international partnership between Norwegian and Colombian Universities, Research Institutes, and International Diabetes Federation, Colombia. The primary objective of SUSCARE is to establish a long-term partnership on advancing “SDG 3-Good Health and Well-being” by fostering the Norwegian government`s “Better Health, Better Lives” goal. The main purpose of this pre-project is to build a consortium and lay the theoretical and practical foundations for applying for Collaborative and Knowledge-building Projects (KSP) in Global Health in 2025 aimed to implement and evaluate a sustainable and equitable Artificial Intelligence of Things (AIoT) Based Patient-centred framework for self-management of type 2 diabetic (T2D). Overall, this pre-project will help to get a better overview of the research challenges, perform necessary assessments of user requirements and research needs to improve self-management of T2D, identify, and engage potential stakeholders, and make concrete development goals and research direction for the KSP application to be submitted in March 2025.

A Sustainable AIoT Based Nutritional Recommender for Self-Management of Type 2 Diabetes among Adult Population

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på år

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på fylker

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på fagområde

Professor

The present proposal aims at investigating how prolonged isolation and confinement affects the decision-making processes in humans. Available results on human cognitive performance in isolated and confined environments (ICE) reveal a very mixed picture (e.g., Kanas and Manzey, 2008; Van Baarsen et al., 2009; 2011; 2012). The general picture is even sketchier about the decision-making processes. Behavioral data at standard decision making tasks, salivary stress hormones, and sleep quality questionnaires will be longitudinally collected at 4 time points along one year in order to address how decision-making processes change during isolation and whether and how these changes are linked to the biological rhythms.

Biological rhythms, sleep and cognitive performance of high arctic residents during summer and winter RIS-ID 10223

Målet med Arktisk forskningssenter for barn og unge i risiko er å drive forskning som svarer på det positive spørsmålet hva som kan gjøres for å øke trivselen til barn og unge. Barn som vokser opp i familier med knappe ressurser, har statistisk sett en høyere risiko for å oppleve nedsatt livskvalitet, vold, misbruk, dårligere helse, utfordringer på skolen og er mer utsatt for rus- og psykiske lidelser seinere i livet. Større sosioøkonomiske forskjeller i befolkningen, og sosiale ulikheter blant barn og unge i Norge krever handling. Vi trenger mer forskning på feltet som kan fremme medvirkning, myndiggjøring og deltakelse for barn og unge. Profesjonsfagene barnevern og sosialt arbeid, lærerutdanningen og helse- og velferdsutdanningene, er sentrale for å kunne tilnærme seg problemstillingen på en helhetlig måte. I Arctic Research Centre for Children and Youth at Risk ved UiT Norges arktiske universitet, vil Institutt for barnevern og sosialt arbeid, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk og Institutt for helsefag samarbeide om kunnskap som gir bedre, mer forskningsbaserte utdanninger og mer effektive tjenester og tilbud. Vi skal også ha søkelys på innovasjon mellom forskere, profesjonsutøvere, tjenesteutøvere og brukere. Vi er opptatt av hvordan vi sammen kan skape forskning som fremmer god livskvalitet og myndiggjøring for utsatte barn og unge, og deres familier, i nord – på tvers av profesjonsutdanningene -  og vil arbeide med dette i årene fremover. Senteret, med sin tverrfaglige profil, vil fremme myndiggjøring og brukermedvirkning for de norske og samiske barna og unge dette gjelder. Formidlingen fra senteret vil rette seg til barn, unge og deres familier, brukerorganisasjoner som arbeider med tematikken, studenter og ansatte innenfor de involverte profesjonsutdanningene, praktikere og forskere. Aktivitetene i senteret har som mål å fremme inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv.

The 3 departments Child welfare and Social work, Education and Pedagogy, and Health Care Sciences at UiT, the Arctic University of Norway propose The Arctic Research Centre for Children and Youth at Risk. Collaboration with external research partners from Sweden & Finland, the practice field and user organizations in the region emphasizes a joint Nordic effort. Participating research communities in Europe, South Africa, Canada & USA strengthen the international scope. Increasing inequalities in Norwegian society continue to challenge the living conditions for children and adolescents (C&A), giving rise to a need for up-to-date educations, in the Arctic, that enhance research-informed professionalism and educare expertise, that serve to reduce vulnerability and improve C&A’s wellbeing. The Centre have 3 core values: (1) Responsible Innovation (2) Co-production (3) Meaningful Engagement. An interdisciplinary approach requires methodological inventiveness, which is achieved through (1) Participant collaboration (2) Interaction across traditional knowledge ‘boundaries’ (3) Facilitation of bridge-building activities that support impact in the North. The Arctic Research Centre has 6 work packages (WP), related to innovative interdisciplinary education and professional practice in social work & child welfare (WP1), education (WP2), in social work for Sami children and youth (WP3), school health services and public health nursing, and for service users participating in education and research (WP5). WP 6 is project management. The Centre seek to achieve positive impacts in 3 specific and critical areas: (1) demonstrate reductions in mental ill-health and substance misuse in the principal beneficiaries (2) to increase individual and collective feelings of ‘mattering’ which is a fundamental component of wellbeing (3) to build character strengths in children and youth at risk. The Centre will carry out activities that ensure the participation of Norwegian and Sami C&As.

ARCTIC Research Centre for Children and Youth at Risk

The film about Jann Sandøy will focus on coastal identity, intergenerational learning, living cultural heritage,
sustainable future imaginations and ocean literacy. This project strengthens and shows the values encapsulated in
coastal identity through co-creation (art & science) and increases empathy across and towards our ocean, both
locally and internationally to a broad audience. In this way, the project will contribute to reaching the goals of the UN
Decade of Ocean Science for Sustainable Development, specifically in terms of increasing ocean literacy through new
forms of collaboration between science, the arts and culture sector, and the school sector. The project specifically
contributes to goal 10 of the Norwegian priority areas for the Ocean Decade: “Everyone understands the ocean” as
described in the document The UN Decade of Ocean Science - Proposed priority areas, pointing out that “(c)
ooperation is needed between scientists, ocean industries, communication experts, the arts and culture sector and
the school sector. International cooperation is also needed to provide inspiration and to boost international
understanding of the ocean.”

The short documentary film about Jann explores questions related to social and cultural sustainability of coastal
communities in transition, through Jann's life on Sandøy and coastal childhood (youth) on the islands in Træna. The
aim is to shed light on the shifting and dynamic interplay between education, knowledge production and society in
coastal environments from an intergenerational perspective.

The documentary raises societal awareness of the ocean's value and inspires behavioural change for a sustainable
future, while safeguarding tangible and intangible coastal heritage.

A short teaser can be seen by clicking on the link below:
https://www.youtube.com/watch?v=kPs1cIQWnD4
Note: The documentary will be with video/moving images (this teaser is with pictures and audio).

The sea is the walls of my home

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Selv i Norge, et av de mer egalitære samfunnene i Europa, begrenser sosiale ulikheter i tidlig språkutvikling hos barn sterkt deres potensiale for senere suksess i utdanning og arbeidsliv. Derfor er det nødvendig med gode diagnostiske kartleggingsprøver for å oppdage og adressere disse ulikhetene tidlig. Progressive tester for tidlige språkferdigheter er det typiske måleinstrumentet som brukes til akkurat dette kartleggingsformålet. Dagens praksis for utforming av progressive tester er ikke god nok; Hvis vi vurderer at beslutninger tatt ved hjelp av disse testene kan ha en viss innvirkning på livet til medlemmer av ofte sårbare populasjoner (f.eks. små barn i faresonen), er det i verste fall direkte bekymringsfullt.

I dette prosjektet tar vi sikte på å gi et solid metodisk verktøysett som gjør det mulig å mer systematisk designe og validere progressive tester med formål om å legge til rette for det viktige arbeidet til utøvere innen utdanning, skolepsykologi og ortopedagogikk (PPT: pedagogisk-psykologisk tjeneste) som utfører diagnostiske kartlegging for utviklingsforsinkelser hos barn.

Even in Norway, one of the more egalitarian societies in Europe, social inequalities in the early language development of children heavily constrain their potential for later success in education and work life.  Hence, good diagnostic screening tests are needed to detect and address these inequalities early on. Progressive tests for early language skills are the typical measurement instrument used for this exact screening purpose. Current practice in design of progressive tests can be regarded as suboptimal at best and, if we consider that decisions made using these tests can have quite some impact on the life of members of often vulnerable populations (e.g., young kids at risk), outright worrying at worst. 

In this project, we aim to provide a solid toolkit that allows to more systematically design and validate progressive tests with the bigger goal of facilitating the important work of practitioners in the field of education, school psychology, and orthopedagogics that conduct the diagnostic screenings for developmental delays with children.

Screening Early and Adaptively for Language Skills

Forskingstema for ViMTE-prosjektet er integreringa av menneskerettsverdiar i norske lærarutdanningsprogram for matematikklærarar, og dermed i praksisen til framtidige matematikklærarar i skulen. Integrering av verdiar (spesifikt: etisk medvit, menneskeleg vyrdnad og demokratisk deltaking) i undervisinga av alle skulefag, er eit krav i norske læreplanar (Udir, 2020). Desse verdiane har tidlegare ikkje vorte adresserte i utdanningsprogram for matematikklærar i Noreg. 
Hovudmålet for ViMTE er å utvikle nye perspektiv for å styrkje kompetansen til ungdom, lærarutdannarar og lærarstudentar når det kjem til å inkludere desse verdiane i undervising og læring av matematikk. Vi nyttar ein deltakande forskingsmetode, kor vi vil invitere ungdom i 5.-10. klasse til å samarbeide med forskarar, lærarutdannarar og lærarstudentar ved to universitet for å forstå korleis eksisterande praksis støttar og hindrar integreringa av verdiane i utdanningsprogramma for matematikklærar, og for å utvikle ny praksis. 
Vi forstår ungdoms mangfaldige erfaringar og perspektiv som styrkar. Derfor byrjar vi med å lytte til kva ungdommen faktisk har å seie og dele perspektiva deira med dei vaksne deltakarane (lærarutdannarar og lærarstudentar), i eit fleirlags og fleirstemmig forskingsdesign. 
Å oppnå måla til ViMTE vil innebere teoretisk og metodologisk innovasjon basert på konsept frå matematikk- og menneskerettsopplæring. Innanfor ein breiare sosial og politisk dagsorden vil ViMTE klargjere samspelet mellom læring av matematikk og verdibasert kunnskap, på tvers av faglege grenser, for å bidra til eit meir sosialt berekraftig samfunn og arbeidsliv.

The ViMTE project will research the deliberate and explicit incorporation of human rights values in Norwegian mathematics teacher education programmes and hence in the practices of future school mathematics teachers. The explicit incorporation of values (specifically, ethical awareness, human dignity and democratic participation) is a requirement of the Norwegian curriculum (Udir, 2020). These values have not previously been addressed in mathematics teacher education programmes in Norway. There is currently a t gap in documenting, understanding, and enhancing the Values-related practices in mathematics teacher education programmes in Norway. ViMTE responds to this gap by exploring how youth-informed Values-based mathematical activities can strengthen how mathematics teacher educators and pre-service teachers address this requirement in their teaching. To do this ViMT involve theoretical and methodological innovation drawing on concepts from mathematics education and human rights education.  In a participatory approach, we will invite youth in grades 5-10 to collaborate with researchers, teacher educators and pre-service teachers in two universities to understand how existing practices support and hinder the incorporation of the Values in mathematics teacher education programmes, and develop new practices. Within a broader social agenda, ViMTE will highlight the interplay between the learning of mathematics and the overarching Values-based knowledge that transcends subject boundaries and is necessary to contribute to a more socially sustainable society and working life. ViMTE is crucial for three reasons: it 1) develops Value-based teaching and learning in the school subject of mathematics; 2) builds on the strengths and perspectives of youth; 3) works with mathematics teacher education programs to involve broad communities of future teachers.

Developing Human Rights Values in Mathematics Teacher Education: Education with and by Youth (ViMTE)

Fremveksten av fjernstyrte og autonome fartøy representerer en grunnleggende endring i sjøfartsoperasjoner, noe som nødvendiggjør en ny vurdering av menneskelige operatørers rolle og funksjon i denne nye konteksten. REFRAME-prosjektet forsøker å forklare endringene innenfor kunnskap, ferdigheter og kompetanse, samt forstå digitaliseringens og fjern-operasjonenes innvirkning på studenter, lærere og utdanningssystemer. Prosjektet gransker de fremvoksende tekniske og ikke-tekniske ferdighetene som er essensielle for skipsførere og fjernoperatører for å utmerke seg i denne nye æraen for sjøfart. Ved å trekke paralleller fra industrier som luftfart og akvakultur, som har tatt i bruk fjernoperasjoner, samler REFRAME innsikt om menneskelige faktorer og teknisk ekspertise relatert til landkontroll av autonome systemer. Dette initiativet understreker behovet for å oppdatere undervisningsmodeller og undervisningsstrategier for å møte industriens skiftende krav og effektivt forberede fremtidens arbeidsstyrke.

Professional education is essential for effective youth transition into the labour market and it is a key to a sustainable and inclusive society. Professional education provides individuals with skills and competence for employment in specific occupations. Among numerous professional fields, the maritime domain is vital to society and the economy through transporting more than 80% of the world trade and supporting around 31 million jobs for the global society (OECD, 2016; UNCTAD, 2022). The maritime industry is currently undergoing profound changes with increased automation and digitalisation under the 4th industrial revolution (DNV, 2018; Schwab, 2016). Technological development in remotely enabled autonomous maritime operations has progressed rapidly worldwide, and has been transformed from a vision to reality. However, with the new technology comes the need for operators to be trained for its use. Having the operators placed remotely will reduce ship sense, pose new attentional and cognitive demands for seafarers (Lützhöft & Dekker, 2002) and cause the current seamanship requirement, education and competence framework to no longer be fully applicable. The current international conventions and training requirements do not yet account for the needs of future ship operators involved in remote-control operations. Limited research to date has been undertaken on the skill shifts and reflect on how to effectively prepare the maritime workforce of the future. 

This research project aims to take a cross industrial sector and interdisciplinary approach to contribute to the education transition towards the remotely-controlled maritime future and produce research-based knowledge and policy recommendation that can contribute to societal resilience of educational challenges introduced by fast-paced digital transformation.

Bridging Education and Future Work: Reframing Education and Competence Model for Remote Maritime Operations (REFRAME)

LABCare er et forskningsprosjekt som skal bidra med kunnskap om hvordan kompetansen til helsefagarbeidere som jobber i eldreomsorgen kan styrkes gjennom gode læringsmiljø i og mellom utdanninger og kommunalt arbeidsliv. Helsefagarbeidere er en yrkesgruppe som utgjør nøkkelpersonell i omsorgen for eldre, men som i utgangspunktet har lav formell utdanning. Det er stort behov for kunnskap om betingelser for læring og kompetansebygging innen eldreomsorgen, spesielt blant denne yrkesgruppen. LABCare omhandler læringsmiljø, yrkesfaglig utdanning og omsorgsarbeid og har fokus på læringsmiljø i og på tvers av yrkesfaglige utdanninger og arbeidsplasser innen eldreomsorgen. Forskningsprosjektet består av dokumentstudier, feltarbeid og intervju i seks større bykommuner og mindre distriktskommuner på tvers av tre regioner i Norge og Danmark, og rommer studier av hva som kjennetegner både forskningen og politikkområdet innenfor yrkesfaglig utdanning og læring i arbeidslivet i de to landene. Forskningsprosjektet ser videre på sammenhengen mellom utdanning og praksis, arbeidsliv. Dette studeres gjennom feltarbeid og intervju som beskriver utdanningsinstitusjoner, kommuner, arbeidsgivere, elever, studenter, lærere og veilederes erfaringer knyttet til læring i ulike sammenhenger; mellom utdanning og arbeidsliv, ? formaliserte rammer og hverdagspraksiser?, utdanninger og kommunale arbeidsgivere?. De ulike studiene vil sammen gi viktig kunnskap om betingelser for læring og læringsmiljø innenfor eldreomsorgen. Dette kunnskapsgrunnlaget vil kunne brukes i videre utviklingsarbeid, både strategisk, organisatorisk og praktisk, med mål om å sikre en kompetent og kvalifisert arbeidsstyrke innenfor eldreomsorgen.

Worker recruitment, retainment, and upskilling are interwoven challenges in the elderly care field. Although these are priorities in both Norway and Denmark, the complex demands and treatment of healthcare students and licensed practical nurses (LPNs) is complicating the fulfillment of such goals. A richer account of learning environments, vocational education, and experiences of care work will be necessary to provide a competent and reliable workforce for the future. Responding to the urgent need to attract and retain qualified elderly care staff, a core objective of LABCare is to explore, using appropriately boundary-crossing frameworks, how conditions for learning may be enhanced through collaborative arrangements between vocational education and municipal employers. Built around the concept of Expansive Learning Environments this project proposes an interdisciplinary, comparative study that extends across demographic and national boundaries. A multi-case-study design, which uses several data sources and methods, is employed for cross-site comparison. The key sites of the study are the learning environments in and across vocational education and elderly care workplaces, and the research, involving document studies, fieldwork, and interviews, will be conducted in 6 municipalities across 3 regions: Nordland, Oslo, and 1 Danish region. By utilising the Expansive-Restrictive Framework from Fuller & Unwin (2004), LABCare will newly identify policy and organisational elements that shape student/LPN motivation and learning, investigate synergies between the personal engagement of students/LPNs and the development of elderly care education and organisations, and ultimately provide a novel analytical framework for evaluating the quality of learning environments pertaining to care work. The findings will be of critical relevance to several development initiatives – strategic, managerial, practical – that endeavour to secure a competent and qualified elderly care workforce.

Learning across boundaries in elderly care (LABCare): Enabling expansive learning in and across vocational education and workplace practices

Prosjektet FOOD4kids har som mål å forbedre barnehagens kunnskap om mat og hvordan den påvirker både helsen vår og naturen. Prosjektet er et samarbeid mellom norske (Dronning Mauds Minne Høyskole og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet), svenske (Universitetet i Dalarna) og italienske (Universitetet i Bari) forskningsinstitutter. Disse institusjonene skal samarbeide tett med barnehagekjeden Trondhjems Asylselskap (som inkluderer ti barnehager) og Credo Matkultursenter for barn (Trondheim). Credo er et pedagogisk senter i Trondheim (Norge), hvor barna kan erfare tilberedning av sunn og bærekraftig mat side om side med profesjonelle kokker og høyt kvalifiserte lærere. Vi vil samle inn data gjennom spørreskjemaer og intervjuer med ansatte og barnehagebarn for å få innsikt i deres erfaringer med mat og bærekraft. Vi vil da beregne det totale karbonutslippet knyttet til de ulike matvarene som utgjør størstedelen av kostholdet til barn i barnehagen. Denne typen analyser er også kjent som Life-Cycle Assessment (LCA) og vil tillate oss å utvikle en brukervennlig app for å raskt vurdere helse- og miljøpåvirkningen av matvarene, tilpasset barnehager. Intervjudataene, sammen med litteraturdata, skal brukes til å 1) undersøke og sammenligne mat som blir servert i barnehagene i tre europeiske land (Norge, Sverige og Italia) og 2) undersøke barns kunnskap om bærekraft og hvordan næringsnett fungerer i naturen. Til slutt vil vi utvikle og teste ut effektive pedagogiske verktøy og aktiviteter som handler om bærekraft og helse. Resultatene av dette prosjektet skal iverksettes i undervisningen til fremtidens barnehagelærere og vil bidra til en bedre forståelse av bærekraft og hvordan man introduserer dette temaet til barnehagebarn.

FOOD4kids is bringing together research institutions from Norway (QMUC and NTNU), Sweden (Dalarna University) and Italy (Bari University) to develop educational activities and tools aiming at improving food literacy in Early Childhood Education and Care Institutions (ECECIs). The research institutions will work in close cooperation with the ECEC chain Trondhjems Asylselskap (including ten ECECIs) and with Geitmyra Credo Food Culture Centre for Children (Trondheim). This is an educational centre in Trondheim (Norway), where children can experience preparing sustainable and healthy food side-by-side with professional chefs and highly trained educators. The project will use a multidisciplinary approach to gain knowledge about how ECECIs can reduce their carbon footprint, mitigate biodiversity loss and promote health. We will collect data by means of questionnaires and interviews from the staff and the children in ECECIs, and, perform a Life-Cycle Assessment (LCA) of the food items that are the bulk of children’s diet in ECECIs. This will allow us to develop a research based, easy to use, free of charge digital tool to assess the health and environmental impact of food items, customized for ECECIs, which will be the main outcome of the project. The interview data will be analysed by both quantitative and qualitative methods to 1) investigate and contrast food choices in ECECIs in three European countries and 2) investigate young children’s knowledge about sustainability issues and natural food webs. Finally, we will develop and test pedagogic tools and activities that are effective in educating for sustainability and health. Findings from this project will be implemented in the teaching of future ECEC teachers and will contribute to a better understanding of sustainability and how to introduce this topic to kindergarten children.

Sustainability through food literacy in early childhood education and care institutions

Nettbasert videopplæring til lærere for å forbedre leseferdigheter hos barn som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon: Lesing for alle intervensjon

Leseferdigheter gir tilgang på informasjon, sosial samhandling, utdanning og sysselsetting. For elever med intellektuelle funksjonsnedsettelser er leseferdigheter spesielt viktig i forhold til språkutvikling, kognitiv utvikling og en mer selvstendig kommunikasjon og de kan i større grad benytte tekstbaserte kommunikasjonshjelpemidler. 

Det er mangel på evidensbaserte leseprogram som er tilpasset denne elevgruppen som ofte blir møtt med lave forventninger og liten kompetanse. Denne elevgruppen blir ofte ekskludert fra fonologisk leseopplæring og fokus har vært på opplæring av høyfrekvente ord og vokabular.  

Prosjektet har to formål: 

a) RCT studie: måle effekten av videoopplæring for lærere som skal undervise elever med intellektuelle funksjonsnedsettelser som bruker ASK, i lesemateriellet «Lesing for alle». 80 elever med lærere skal delta, hvor 40 lærere mottar videoopplæring og 40 lærere mottar kun fysisk opplæring. 

b) Validere tester i fonologisk bevissthet og avkoding. Disse testene vil bli testet på 900 typisk utviklede barn (1. og 2. klassinger) og 100 barn med intellektuelle funksjonsnedsettelser som bruker ASK. 

Lesemateriellet som skal benyttes, Lesing for alle, baserer seg på forskningen til leseprogrammet Accessible Literacy Learning av Janice Light og David McNauhgton. I leseintervensjonen skal det jobbes systematisk med ulike komponenter innen fonologisk bevissthet og avkoding. Oppgavene er tilpasset elever som bruker ASK og det kreves ikke verbalt språk.

Introduction: children with autism spectrum disorders, cerebral palsy, Down syndrome, and other disabilities may experience challenges in various areas of development, including communication skills, speech, language, cognitive and conceptual development, literacy, social participation, and access to education. Norway has sparse data on children who use AAC and their reading skills. National data on this estimates between 0.4 and 1.2 % of children, and no gold standard intervention is available to treat such a vulnerable population. Moreover, Norway lacks tools to assess those children regarding essential reading skills such as phonological awareness and decoding. Almost 50% of instruments available for reading assessment do report validation studies. 
The first objective is to test, via a superiority randomized controlled trial, the effectiveness of an online video training called Lesing for alle (Reading for all). We compare in-person + video training to video training only on word-level reading skills of children who use AAC. 80 children will be randomly allocated to one of the interventions. Lesing for alle is based on the research and methodology developed by researchers Janice Light and David McNaughton of Penn State University, which was designed to help educational personnel on teaching to read essential words and sentences by providing explicit, systematic instruction in the alphabetic principle and phonics. The second objective is to provide validity evidence via items response theory for a battery for assessing word-level skills assessing phonological awareness (including sound blending and phoneme segmentation, and letter-sound correspondence), recognition of sight words, and decoding for both ACC and non-ACC children. For the validation procedure, we will recruit 1,000 children (900 neurotypical developmental children and 100 children who use AAC.

Online video training for teachers to improve reading skills in children using augmentative and alternative communication

Frafall i videregående opplæring regnes som en av de største utfordringene i norsk skole og har i mange år fått mye oppmerksomhet, både blant politikere og i media. Frafallet er størst innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram, og det er særlig overgangen fra den skolebaserte delen av opplæringen til læretiden som er en utfordring for mange elever. Hvert år står rundt 7000 til 9000 søkere uten læreplass i bedrift, og flertallet av dem har lovfestet rett til videregående opplæring.
Prosjektet School4Work har som mål å utvikle kunnskap om overgangen fra skolen til læretiden og om rollen som videregående skoler, yrkesfaglærere, bedrifter og opplæringskontor har i denne overgangen. Målet er å utvikle tiltak og strategier som kan gjøre yrkesfaglærere bedre i stand til å legge til rette for elevenes overgang til læretiden, og å utvikle en lærebok om overgangen fra skolen til læretiden som kan brukes i yrkesfaglærerutdanningen.
Prosjektet er organisert i tre delprosjekter som setter søkelys på ulike aspekter ved overgangen fra skolen til læretiden og på ulike aktører som er involvert når læreplasser blir formidlet. Viktige spørsmål er hvilken rolle skolen har i elevenes forberedelse på arbeidslivet, og hvilke strategier lærerne bruker for å gi lettere tilgang til læreplasser. Prosjektet skal også undersøke hvordan bedrifter og opplæringskontor rekrutterer lærlinger, og hvordan eventuell nedprioritering eller diskriminering av enkelte grupper av elever kan forklares. 
Prosjektet gjennomføres av en tverrfaglig sammensatt forskningsgruppe i samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo og Akershus fylkeskommune.

The transition from the school-based part of VET to apprenticeship is one of the biggest challenges in the education system in Norway. Every year, between 7000 and 9000 young people are left without an apprenticeship after the first two years of VET in school. Young people who do not obtain an apprenticeship may leave education and training early, putting them at risk of remaining not in education, employment or training (NEET). School4Work aims to develop knowledge that will enable vocational teachers to facilitate students’ transition from the school-based part of VET to apprenticeship. The project will develop measures and strategies that can be implemented in vocational teacher practice to support young people in their transition from school to work. 
School4Work is an interdisciplinary project, drawing on the fields of education, sociology and political science. We will develop knowledge about the role of schools and teachers in preparing students for the transition to apprenticeship. Furthermore, we will study employers’ decisions when hiring apprentices and the role played by training agencies. Methodically, we will combine complementary approaches, including 1) a scoping review, 2) focus group and individual interviews, 3) vignettes, 4) a survey and 5) analysis of register data. The project is based on theories on employers’ decision-making processes when hiring new staff and theories on the role of teachers as ‘boundary workers’ at the boundary of school and work.
The project is developed and will be conducted in collaboration with the regional educational authorities in Oslo and Akershus (school owners). Together with our project partners, we will organise workshops to discuss the project findings with vocational teachers, school leaders and staff in training agencies. Furthermore, the findings and their possible implications will be summarised in a textbook for vocational teacher education.
School4Work includes a PhD and a postdoctoral fellowship.

Vocational Teachers as Facilitators in the School-to-Work Transition

Utdanning åpner dører til en lysere fremtid. For mange elever er imidlertid veien til suksess utfordrende. Med tanke på de utfordringene som pandemien og energikrisen har medført har det blitt enda vanskeligere, spesielt for elever fra lavinntektsfamilier.

Likevel, selv med begrensede ressurser, er det noen elever som klarer å overkomme hindringene og lykkes i utdanningssystemet. Disse elevene viser akademisk resiliens. De viser hva det er mulig å få til og dette gir verdifull innsikt i hvordan man kan støtte andre sårbare elever. Hva skiller resiliente elever fra andre? Hvorfor klarer noen elever å lykkes mot alle odds mens andre med lignende bakgrunn sliter? 

I en verden der mange elever møter stadig større utfordringer med å lykkes i skolen, er det viktigere enn noensinne å forstå og fremme akademisk resiliens. ARISE-prosjektet forsøker å redusere disse utdanningsforskjellene. Vi sikter mot å utjevne forskjeller i matematikk og naturfag og generere ny kunnskap som kan brukes til å fremme akademisk resiliens hos unge elever. 

Våre tre hovedmål er: 
1.	Utvikle verktøy for å identifisere hva som karakteriserer akademisk resiliente elever og hvilken type støtte og ressurser de har tilgang til. 
2.	Undersøke strategiene de bruker for å lykkes.
3.	Undersøke faktorer som påvirker utviklingen av akademisk resiliens.

Innsiktene fra ARISE-prosjektet kan bidra til å utvikle en solid utdanningspolitikk og praksis, med sikte på en inkluderende og rettferdig fremtid hvor alle har like muligheter.

Fattigdom skal ikke bestemme et barns skjebne.

Education holds the key to a bright future, but for many students, the road to success is anything but easy. The pandemic and energy crisis have exposed the glaring inequalities in education, particularly for low-income students who face a greater risk of underachieving and dropping out. Even in the world’s most egalitarian countries like Norway, disadvantaged students are overrepresented among those who perform poorly in mathematics and science. However, despite having limited educational resources, some students rise to the challenge and succeed. These academically resilient students show what is possible and provide valuable insights into supporting other vulnerable students. How and what makes these students perform so well? Why are some students able to succeed against the odds while so many others with similar backgrounds struggle? Education practitioners and policymakers need to know the processes and factors behind academic resilience to support all students to thrive in our rapidly changing world. Given the recent sharp increase in inequality, fostering student resilience has become more urgent than ever before. 

This project addresses educational inequality by generating new knowledge and recommendations to develop academic resilience in mathematics and science (ARISE) in young children. It uses a longitudinal design at the country level to (1) develop measures for identifying resilient students and their access to support and resources, (2) examine the implementation of resilience strategies, and (3) investigate factors that affect the development of ARISE, including the effects of COVID19-pandemic, and their variations across student backgrounds across Nordic countries. 

By integrating nationally representative data from student assessments, computer log files, and surveys from large-scale assessments, this project may deepen our understanding of academic resilience and illuminate pathways to enhance educational outcomes. Such insights are crucial for robust educational policy and practice aimed at creating an equitable future that leaves no one behind.

Rising to the challenge: Academic resilience in mathematics and science among disadvantaged students (ARISE)

Studiestøtten som gis gjennom Lånekassen har gitt svært mange mulighet til å studere og har på denne måten bidratt til å gi økt tilgang til høyere utdanning for alle. Samtidig er det viktig for staten å holde kostnadene til studiestøtten på et rimelig nivå, og sørge for å stimulere til god progresjon og fullføring av studier. Derfor har de i de siste par tiårene i økende grad blitt knyttet insentiver til støtten fra Lånekassen. Til å begynne med kom dette gjennom at støtten først gis som et lån, der deler kan bli stipend etter at studenten har bestått sine studiepoeng (endring fra 2002). Deretter kom en ny ordning der andelen lån som omgjøres til stipend også avhenger av om studiepoengene inngår i en grad eller ikke (endring fra 2019).

Denne insentivstrukturen i studiestøtten har i liten grad vært gjenstand for forskning. Prosjektet DISHEd (Designing Incentive Systems in Higher Education) har til hensikt å undersøke hvor godt disse insentivordningene i Lånekassen fungerer, samt hvordan de oppfattes av dagens studenter. Prosjektet starter opp i oktober 2023 og skal sluttføres sommeren 2027.

Prosjektet har tre delprosjekter med hver sitt overgripende mål: 
1)	Å undersøke om det eksisterende insentivsystemet fungerer slik det er intendert, dvs. å stimulere til studiepoengproduksjon og gradsgjennomføring. 
2)	Å gi innsikt i hvordan studenter tenker omkring og responderer på insentiver i studiefinansieringen
3)	Å øke kunnskapen om hvordan sikre effektive insentiver i studiefinansieringsordningen, gjennom et felteksperiment. 

Hensikten er at prosjektet skal skape innsikt i styrker og svakheter som ligger i å bruke insentiver knyttet til studiestøtten. Prosjektgruppen består av forskere fra NIFU, Universitetet i Stavanger og University of Michigan. Prosjektgruppen samarbeider tett med Lånekassen, både om data og om gjennomføring av felteksperimentet. 

I det første året av prosjektet (oktober 2023 til september 2024) har alle tre delprosjektene startet opp arbeidet. Delprosjekt 1 har fått vurdert DPIA av Sikt, og startet prosessen med å få data utlevert fra Lånekassen og SSB. I tillegg har vi startet opp arbeidet med å gjennomføre analyser basert på registerdata. Delprosjekt 2 har fått utarbeidet intervjuguider og senario som skal brukes som en del av intervjuene, samt begynt å arbeide med utvalgsplan. I delprosjekt 3 foregår forberedelser til felteksperimentet, blant annet gjennom utvikling av en survey til de som har mottat støtte fra Lånekassen, men tatt fullt opp med studiepoeng.

I tillegg har prosjektets medlemmer holdt flere foredrag: Hovdhaugen holdt et invitert innlegg (del av et symposium) på Student Funding Workshop på Center for Global Higher Education (London) og et invitert innlegg på et seminar på School of Education, University of Michigan, Ann Arbor. Elman, som skriver doktorgrad tilknyttet prosjektet, har sammen med Hovdhaugen presentert et paper på European Sociological Associations konferanse i Porto. I tillegg har Fidjeland presentert preliminære funn på et invitert seminar hos Institutt for Samfunnsforskning, og Skjelbred og Fidjeland har begge holdt hver sin presentasjon for Lånekassen.

Government expenditures on higher education (HE) are rapidly increasing. The increasing need for a college degree is in many countries coupled with an increasing proliferation of student financing policies and systems. Public spending on HE is typically justified by the social benefits derived from such investments or by the desire to promote equality of opportunity in education. However, in addition to such equity concerns, policymakers are also tasked with spending scarce public resources efficiently. Resources spent funding or subsidizing students should therefore result in outcomes that benefits society in general, e.g., a well-educated and productive labour force. Low completion rates and slow progression threaten the justification for such spending, leading to concerns among policymakers. Faced with scrutiny over high public spending on HE, policymakers reluctant to reduce the financial support to students—which would likely imply that HE would become less accessible—are in need of measures that ensure that these support systems are efficient in promoting policy goals, such as a higher completion rate.

In this project, we leverage unique features of the universal financial support system in Norway to generate insights into how policymakers can balance the need for ensuring adequate returns on the investment made in students with the desire to promote equality of opportunity in education. In collaboration with the Norwegian State Educational Loan Fund (SELF), we will study the effectiveness of the Norwegian government’s efforts to promote degree completion using monetary incentives, how students respond to them, and how the implementation of such incentives can be designed to promote their policy objectives more effectively, the latter through a randomized controlled trial. Finally, a qualitative approach using focus groups will provide further insight into how students think about and respond to incentives in the student financing system.

Designing incentive systems in higher education

Dysleksi, dyskalkuli og ADHD er de mest vanlige vanskene hos barn. Å ha dysleksi innebærer å streve med rask og nøyaktig lesing,  de som har dyskalkuli strever med aritmetikk og matematikk, mens de  som har ADHD har oppmerksomhetsvansker og hyperaktivitet. Barn som  har slike vansker får ofte dårligere skoleresultater enn andre og de har høyere risko for ikke å fullføre sin skolegang. Dette utgjør også en risiko for dårlig helse og arbeidslivstilknytning.  Det er velkjent at lærevansker og også ADHD er arvelig. Dermed kan det oppstå en syklus på tvers av generasjoner som viderefører sosial ulikhet. I GenEd er en hovedmålsetting å nøste opp i hvorfor lærevansker og ADHD ofte overføres mellom generasjoner. I utdanningsvitenskap har mange tidligere studert årsaker i miljøet som påvirker dette, men få har fokusert på genetikk. I GenEd vil vi samle kompetanse, data og metoder fra spesialpedagogikk, psykologi, helseforskning og atferdsgenetikk. Vi vil undersøke store kohorter med barn, og koble sammen data fra foreldre, lærere, nasjonale prøver og karakterer. I tillegg vil vi studere genestikk ved å bruke familiedata (tvillingdata) og data basert på DNA. Dette vil gi oss mulighet til å undersøke miljøfaktorer når genetiske forhold også er tatt i betraktning, noe som i liten grad har vært gjort i tidligere undersøkelser. En slik forståelse av påvirkningen fra miljøfaktorer er avgjørende for å sette i verk tiktige tiltak for barn med lærevansker og ADHD, og vil kunne gi oss informasjon om hvordan vi best kan støtte disse barna.

Poor educational achievement and ADHD in childhood are a major risk factors for poor health and low income in adulthood. Poor educational outcomes tend to run in families, generating a cycle of inequality. Children whose parents talk and read less to them, tend to struggle in school. This parent-child association has been interpreted as a causal effect of parenting, but parents provide their children not only with a rearing environment, but also genes. We can only discover causal effects of the home learning environment (e.g., parent-child interactions, reading storybooks, household chaos) if we control for genetics or run an RCT. Our overarching aim is to discover which aspects of the home learning environment causally impact children’s risk of ADHD and learning difficulties. 
GenEd will use a variety of innovative observational and experimental designs. We will employ existing rich datasets and will collect novel data to triangulate three intergenerational designs. Using an online-learning platform, we will assess parent and child literacy and numeracy in 3000 twin families. In an RCT, 2000 of these families will get access to the online-learning platform to boost the home learning environment. 
GenEd  will: 
1.	Include gene-environment interplay in studying children’s ADHD-symptoms, motivation, and literacy and numeracy skills
2.	Discover which features of the home learning environment have a causal impact 
3.	Test the effectiveness of offering families an online-learning platform to practice literacy and numeracy
GenEd ’s interdisciplinairity (representing education and genetics), combined with breakthroughs in statistical modelling, gene-finding work, and educational technology, make us uniquely suited to lead this timely project. GenEd  has the ground-breaking opportunity to unravel the mechanisms underlying familial educational disadvantage. This will inform policy on how to target malleable causal mechanisms to ensure that all children can learn and thrive.

Why do educational difficulties run in families? Genetically sensitive observational and intervention research on home learning environment

Dette fireårige prosjektet, TASTE er et forskningssamarbeid mellom Høgskulen på Vestlandet (HVL), Universitet i Sørøst-Norge (USN), Aarhus Universitet (DPU) og Københavns Professionshøjskole (KP). SMAK har som mål å endre skole- og barnehagebarns evne til å ta informerte og reflekterte matvalg. Matopplæringsaktiviteter i den vestlige verden har nesten utelukkende fokusert på rigide helsenormer og hegemoniske forståelser av ernæring. En av konsekvensene av dette er at det er lite eller ingen plass igjen for barn til å reflektere over matopplevelsene sine. Aspektet med individuell og fellesskapsbasert smak er glemt, og selv når smak er inkludert, reduserer de fleste matforskere og lærere smaken til matens sensoriske egenskaper, det vil si surt, søtt, salt, bittert og umami. Smak er en kompleks og svært integrert opplevelse som involverer fysiologiske, psykiske og sosiale dimensjoner, som alle er like viktige. Derfor er det behov for å utdype vår kunnskap om, og undervisning i, smakskompetanse. For å undersøke hvordan smaksopplæring påvirker barn i moderne skoler og barnehager, forsøker SMAK å utvikle kritisk tenkning knyttet til smakskompetanser. Nyheten ligger i å bruke ulike smaksdimensjoner som et analytisk verktøy. Det viktigste er at SMAK vil utvikle og implementere en smaksdidaktikk som lar barn ta informerte og reflekterte matvalg basert på kritisk tenkning. SMAK vil involvere faget Mat og helse i grunnskolen, uteundervisning i både Norge og Danmark, og måltider og matrelaterte aktiviteter i barnehager i Norge. De didaktiske tilnærmingene til smaksundervisning svarer på oppfordringer til forskning i tidligere studier, som konkluderer med at barn må inkluderes i en mer kritisk reflekterende prosess. Ambisjonen er at SMAK skal bidra med forskningsbaserte, smaksdidaktiske tilnærminger til praksis. SMAK tar for seg flere av FNs bærekraftsmål og kritisk tenkning er en sentral kompetanse i UNESCOs Education for Sustainable Development Goals.

This proposal aims to change children’s ability to make informed and reflected food choices by developing critical thinking and taste competences for school and kindergarten children. Food education activities in the Western world have focused almost exclusively on rigid health norms and hegemonic understandings of nutrition. One of the consequences of this is that little or no space is left for children to reflect upon their eating experiences. The aspect of individual and community-based taste has been forgotten, and even when taste is included, most food scientists and teachers reduce taste to the sensory properties of food, i.e., sour, sweet, salty, bitter and umami. Taste is a complex and highly integrated experience involving physiological, psychic and social dimensions, all of which are equally important. There is a need to deepen our knowledge about, and teaching of, taste competence. Investigating how taste education impacts children in contemporary schools and kindergartens, TASTE strives to develop critical thinking connected to taste competences. We will use both qualitative and quantitative methods. The novelty lies within using different taste dimensions as an analytical tool. Most importantly, TASTE will develop and implement a taste didactic that will allow children to make informed and reflected food choices based on critical thinking. TASTE will involve the subject of food and health (FH) in primary school, outdoor teaching in Norway and Denmark, and meals and food-related activities in kindergartens in Norway. TASTE will be managed by HVL, with collaborators from USN (Norway), DPU (Denmark), and KP (Denmark). TASTE addresses several of the United Nations (UN) Sustainable Development Goals: Goal 3 (Good health and well-being), Goal 4 (Quality education) and Goal 17 (Partnerships to achieve the goals), as well as critical thinking, a central competence in UNESCO’s Education for Sustainable Development Goals.

TASTE Didactics - Food and Critical Thinking

Bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet reiser en rekke etiske utfordringer, som per i dag i stor grad er håndtert gjennom overordnede retningslinjer. Slike retningslinjer er ofte generelle og abstrakte og med liten praktisk verdi for de som skal anvende dem i sitt arbeid. Enact prosjektet skal utvikle opplæringsmetoder som muliggjør at de overordnede retningslinjer kan fungere i praksis.

Dette gjøres ved først å kartlegge nivået på forståelse for etisk utfordringer knyttet til AI, den såkalte etiske leseferdigheten (Ethical AI Literacy). Slike kartlegginger vil også fungere som verktøy for interesserte virksomheter utover prosjektet. Enact skal så lage et treningsprogram basert på CORAS metodikken for å vurdere etiske dilemmaer ved bruk av kunstig intelligens. Treningsprogrammet skal videreutvikles og skreddersys med de faktiske etiske utfordringene deltakerne identifiserer fra sin virksomhet. Risiko man finner må så konverteres til praktisk retningslinjer som kan inngå i organisasjonenes styringssystem for bruk av kunstig intelligens. Metodikken skal videreutvikles til å kunne brukes i alle norske virksomheter som tar i bruk kunstig intelligens og hjelpe dem med å heve kompetansen på etikk og kunstig intelligens, etablere retningslinjer og en styringsstruktur for kunstig intelligens i virksomhetene. Prosjektet har nå utviklet EAIL metodikken og arbeider med tilpasning av CORAS og skreddersøm av opplæringen.

Enact prosjektet er satt sammen av norske virksomheter som anvender kunstig intelligens i dag på områder som helse, velferd (NAV), finans (DNB), opplæring (Hypatia Learning AS) transport (Posten) samt ledende forskningsmiljø på kunstig intelligens og etikk (SINTEF, NTNU, Høgskolen i Østfold). En internasjonal ekspertgruppe har blitt etablert for prosjektet. (Universitet i Agder, Imperial College London, University College of London, Smart Innovation Norway/Cluster of applied AI og NORDE).

ENACT targets at designing, developing, evaluating, revising, and establishing a methodology as a tool for efficiently translating and integrating ethical principles/guidelines in AI-based systems for mitigating ethical risks when implementing such systems, tailored for Norwegian organizations/businesses. The ENACT project will investigate the ethical AI literacy of stakeholders (i.e., developers, managers, end-users within the organizations/businesses) and students, and will create a training program and a course focused on the assessment of ethical risks of AI (as they have been listed in available guidelines, e.g., ALTAI), enhanced by the participatory design of relevant content with the stakeholders/students. In the program/course, ENACT will showcase and evaluate a methodology for conducting the assessment of ethical risks arising from AI, by converting the ethical principles into practical guidelines. The methodology engages stakeholders/students in co-developing a common formulation and a shared modeling of the ethical aspects of AI as ethical dilemmas. Those ethical aspects are important values in the culture/context of the organization, thus the risks need to be constructively discussed and mitigated as organic part of the transition to practicing digital ethics. Ultimately, ENACT aims to establish the suggested methodology as a fit-for-purpose approach, tailored for Norwegian organizations/businesses, when deploying their own AI-based systems, by combining employee-driven innovation with application of Ethics by Design. To achieve the above-envisioned outcomes, ENACT will exploit a novel, multidisciplinary and participatory approach for digital ethics training at all levels. This will set the foundations for a cross-functional AI-governance structure (i.e., a robust process to clarify how decisions around ethical AI are made and documented) that rely on professional accountability mechanisms and ethical AI literacy of all stakeholders in the organizations.

Ethical risks assessmeNt of Artificial intelligenCe in pracTice

DISCO vil designe en ny generasjon av desentraliserte maskinlæring (ML)-baserte metoder for distribuert læring og samarbeidsoptimalisering over storskala autonome samarbeidende trådløse tilgangspunkter (AP), som representerer intelligente agenter. Wi-Fi-nettverk er det primære mediet for global internettrafikk, men de fungerer ikke optimalt på grunn av forstyrrelser på tvers av  Wi-Fi-nettverkene. Moderne Wi-Fi-nettverk tilbyr mange nye funksjoner som har skapt en veldig stor mengde konfigurasjonsparametere for ressursallokering. Dette gjør det ekstremt komplekse å optimalisere nettverkene dynamisk. Eksisterende løsninger er typisk basert på teoretiske modeller og heuristikk, men benytter ikke målingsdata fra nettverket og kan ikke effektivt finne  optimale konfigurasjonsparametere på tvers av alle AP-er fordi løsningsrommet er for stort. De få ML-baserte algoritmene som finnes forutsetter en enkelt sentralisert kontroller, men en slik løsning fungerer ikke for å administrere separat eide Wi-Fi-nettverk bl.a på grunn av at dette kan utgjøre en personverntrussel. Hovedmålene  til DISCO er som følger: 1) nye distribuerte online ML-algoritmer for å lære og spore en interferensgraf som representerer den generelle dynamikken til de forstyrrende Wi-Fi-nettverkene. Dette løses ved å bruke flere datatidsserier fra AP-er og klienter, og også finne fellesskap med forstyrrende Wi-Fi-nettverk, oppdage anomalier og forutsi fremtidig atferd; 2) en fullt distribuert Multi-Agent Reinforcement Learning (MARL) algoritme for ressursallokering for å maksimere nettverksytelse (f.eks. gjennomstrømning), og som utnytter interferensgrafrepresentasjonen; 3) optimalisering av protokollen som kobler AP-ene gjennom backhaul-nettverket for å maksimere effektiviteten til de distribuerte MARL-algoritmene og håndheve personvern. Løsningene vil bli testet ved hjelp av bærbare containeriserte programvaremoduler både i simulatorer, for eksempel NS-3, og i virkelige plattformer, demonstrert i samarbeid med viktige ledende nasjonale og internasjonale interessenter (Lyse Tele, Multinett, Nokia Bell Labs).

DISCO investigates the design of a new generation of decentralized Machine Learning (ML)-based methods for distributed learning and cooperative optimization over large-scale autonomous cooperative wireless Access Points (APs), representing intelligent agents. Even though Wi-Fi networks are the primary medium for global internet traffic, their operation is far from optimal because of the lack of coordination between the different interfering Wi-Fi Networks. They have evolved tremendously, bringing new features not previously present, however, they come together with a very large plethora of configuration parameters, which makes them extremely complex to optimize dynamically. Most of solutions proposed for network resource allocation are based on models and heuristics, not data-driven, and can not find efficiently the optimal configuration of all the parameters jointly across all the APs, due to the enormous search space. The few existing ML-based algorithms assume a centralized controller, which is not possible in practice for managing separately owned Wi-Fi networks, implying also a privacy threat.  DISCO novelties: 1) novel distributed online ML algorithms to learn a multi-layer and multi-modal time-varying graph representing the overall dynamics of the interfering Wi-Fi networks, by using multivariate data time-series from APs & clients, detecting clusters of interfering Wi-Fi networks, allowing also to detect anomalies and predict variables; 2) a fully distributed Graph-Time Neural Network-based Multi-Agent Reinforcement Learning (MARL) algorithm for resource allocation, which operates directly on the learned graph, 3) optimization of interplay between the protocol connecting the APs (while enforcing privacy), and the efficiency of the distributed MARL algorithm. The solutions will be implemented using portable containerized software modules and demonstrated in collaboration with key leading national and international stakeholders (Altibox, Multinett, Bell Labs).

Distributed Learning and Cooperative Optimization for Multi-agent Autonomous Wireless Access Points

Dette prosjektet, VRINK, handler om bruk av virtuell virkelighet (VR) for å støtte barn og unge til å delta på sosiale arenaer («Innenforskap»). Mange personer, både unge og voksne kan oppleve utenforskap, at de av ulike grunner og i ulik grad ikke deltar på vanlige sosiale arenaer som arbeid, skole og fritidsaktiviteter. For barn og unge kan dette få konsekvenser i framtiden, ved at manglende deltagelse i skole har betydning for deltagelse i arbeidslivet. Det er kommunene som skal støtte personer i utenforskap som har behov for det, med å mestre hverdagen. Dette er ressurskrevende, og det er behov for bærekraftige løsninger som bidrar til økt inkludering. I VR kan man lage virkeligheter som ligner på den fysiske virkeligheten, slik at man kan trene og oppleve ting i en trygg situasjon. 
I VRINK prosjekter er det i startfasen vært et fokus på å identifisere utfordringer slik at det etter hvert kan finnes løsninger som fungerer for spesielt de involverte barn/unge, deres foresatte og skolene. Noen hovedfunn når det gjelder utfordringer har vært: 
•	Foreldre trenger informasjon om VR-bruken og forskningen bak for å bli trygge på deltagelse.
•	Det er varierende motivasjon blant foreldre, spesielt på grunn av negative holdninger til skjerm- og nettkultur.
•	Det kan være behov for individuell tilpasning og direkte kontakt med foreldre for å inkludere dem bedre.
•	Behovet for mer kompetanse og en klar strategi for VR-bruk blant lærerne og skolen generelt.
•	Det er viktig for å forstå VR-teknologien og dens potensielle misbruk, og det krever at den brukes sammen med elevene, for eksempel at lærere og elever lærer sammen.
Noen av foreløpige observasjoner av mulige positive effekter av VR kan brukes er;
•	VR-trening gir elevene noe felles å prate om, noe som har skapt nye vennskap og økt sosial interaksjon.
•	Elever uten særlig posisjon i klassen har fått mulighet til å vise ny kunnskap og få en ny status gjennom VR-bruk.
•	Tidlig intervensjon og VR som alternativ til ordinær undervisning kan være suksessfaktorer for å inkludere flere elever i skolehverdagen.
•	Tilpassing av VR-bruken til individuelle behov, spesielt for elever med sosiale utfordringer eller angst.
•	VR har ført til økt sosial interaksjon og nye vennskap blant elever.
•	VR brukes som distraksjon ved ubehagelige prosedyrer/aktiviteter og for å skape trygghet i sosiale settinger.
•	Bruker VR til å trene på livsoverganger, som overgangen fra skole til arbeid.
•	VR som et verktøy for elever som har vært ute av skolen lenge eller har utfordringer med ordinær undervisning.

Kommunene har et behov for å levere bedre tjenester til personer i utenforskap. Disse tjenestene må være rettet mot å inkludere disse personene i samfunnsdeltagelse. Dette innovasjonsprosjektet bygger direkte på erfaringer fra et annet prosjekt med lignende utgangspunkt hvor man fant at VR (virtuell virkelighet) har potensialet som en muliggjørende teknologi. Prosjektet vil rette seg mot barn og unge med utviklingsforstyrrelser og andre som står i fare for å havne i utenforskap. Finner man gode løsninger for disse, vil det ha overføringsverdi til mange andre brukere av kommunale tjenester. Fordi VR er en relativt ny teknologi, og fordi bruk av muliggjørende teknologier i kommunal sammenheng er nybrottsarbeid, er det behov for FoU aktiviteter for å drive innovasjonen. FoU aktiviteten vil være fokusert på 1) tilpassing av VR-teknologi for den enkelte bruker, 2) bruk av VR som sosial arena for deltagelse og som forberedelse til deltagelse på eksisterende arenaer og 3) Bruk av VR-teknologi som samhandlingsobjekt og som del av ordinær drift. Aktiviteten i FoU arbeidet vil være basert på at brukere og tjenesteytere vil være involvert i en stegvis prosess hvor man først finner fram til en (del-)løsning som så prøves ut. Denne utprøvingen evalueres og løsningen justeres. Dette vil foregå til en omforent og god løsning er på plass. Arbeidspakkene i prosjektet er organisert etter stegene i en innovasjon, nytt – nyttig – nyttiggjort. Det betyr at prosjektet vil pågå helt til tjenesten er implementert i ordinær drift. Derigjennom oppnås det at prosjektet kan bidra med kunnskap om alle stegene, og at alt ligger til rette for gevinstrealisering og spredning.

Økt inkludering av personer i utenforskap. Utprøving av VR som muliggjørende teknologi. VRINK prosjektet

På skolen lærer man om det å være en medborger. Hvordan foregikk undervisning i medborgerskap i historietimene i Norge etter andre verdenskrig? I Sør-Afrika etter apartheid? På Madagaskar og Mauritius etter kolonitiden? Og hvordan kan man undervise i medborgerskap i dag, når mange av elevene i klasserommet har bakgrunn fra ulike deler av verden?

TranCit handler om hvordan historieundervisningen i ungdomsskolen har fremmet medborgerskap, både i dag og historisk. Utgangspunktet for prosjektet er den tradisjonelle historie- og medborgerskapsundervisningen i møte med vår tid, og begrepet translojaliteter. Fordi verden har blitt mer globalisert og mangfoldig, er det vanlig å ha flere lojaliteter, det vi etter inspirasjon fra et annet forskningsprosjekt ved VID kaller translojaliteter.

Vi vil utforske hvordan medborgerskap ble fremmet gjennom historieundervisningen i perioder etter krig og kolonisering: i Norge etter andre verdenskrig, Sør-Afrika etter apartheid og på Madagaskar og Mauritius etter kolonitiden. Landene i prosjektet er valgt fordi de er på ulike nivåer i henhold til indeksen for menneskelig utvikling, noe som har innvirkning på mulighetene for å handle som en lokal og global medborger.

Vi vil også utforske hvordan lærere i ungdomsskolen i dag kan være bevisst på translojaliteter i historieundervisning og undervisning i medborgerskap. Gjennom aksjonsforskning i de fire landene, vil forskere i prosjektet jobbe med lærerne for å finne ut hvordan man kan undervise på en måte som tar innover seg at elevene i dag har mange lojaliteter.

I tillegg til vitenskapelige artikler og kapitler, vil vi gjennom prosjektet utvikle læringsressurser for hvordan ta hensyn til translojaliteter i historieundervisningen.

Historikere og utdanningsforskere fra alle de involverte landene er med i prosjektet. To doktorgradsstipendiater med god kjennskap til konteksten i case landene, både når det gjelder språk, historie og kultur, er knyttet til prosjektet. Denne kunnskapen vil hjelpe dem med å gjennomføre kvalitiativ aksjonsforskning.

What would a global world without citizens negotiating between different loyalties look like? The context of our global world is characterised by migration and requires multiple loyalties. Even though the international educational discourse promotes global citizenship, citizenship education often aims to educate citizens that are loyal to nation-states. Transloyalties in Citizenship Education (TranCit) aims to push critical approaches to citizenship education that promote independent, self-reflective, and active global citizens forward by introducing the concept of transloyalties. This concept was developed to analyse multifaceted interactions that focuses on multiple relations, loyalties and takes various dimensions of encounters and negotiation processes into account to see how identities are transformed and contested. 

TranCit’s objective is to develop a historical and empirically grounded framework for citizenship education in history teaching that includes perspectives of transloyalties. This will be done through an analysis of conceptualizations of citizenship education on different levels (local, national and global). The focus is on various ways countries conduct(ed) citizenship education through history teaching in historical and contemporary societies. Archival and empirical studies, involving educational action research, will be done in four case countries that represent different contexts: Madagascar, South Africa, Mauritius, and Norway. 

The overarching questions that guide the project are firstly how citizenship education is included in national education policies, curricula and textbooks in history teaching in historical and contemporary contexts, and secondly how teachers may engage with transloyalties in citizenship education through history teaching. The project aims to shed historical and empirically grounded light on established assumptions around citizenship education and advance our theoretical and scientific understanding.

Transloyalties in Citizenship Education

'Researching platform use in families: an international methods workshop' ble avholdet 2-4 mai 2023 i Oslo. Tematisk fokus er familiers håndtering av den digitale utviklingen med spesiell fokus på de digitale plattformene der vi lever paralelle liv. Hovedmål for denne workshoppen var å bringe sammen to internasjonale forskningsinitiativ for å utforske metodeutfordringer i studier av familiers digitale liv. Det ene et europeisk prosjekt ledet av Ola Erstad (https://www.uv.uio.no/iped/english/research/projects/erstad-platforming-families/), med finansiering fra Norges forskningsråd, og det andre et Senter for fremragende forskning i Australia om 'the digital child' (https://www.digitalchild.org.au/). Delmål 1: Å utgi en eller flere internasjonale publikasjoner om metodeutvikling innen dette forskningsfeltet. Delmål 2: Å utvikle strategier sammen med brukermiljøer for hvordan koblinger mellom forskning, politikkutforming og praksis best kan etableres og utvikles.

This project aims to organize an international workshop in Oslo that brings together two unique and innovative initiatives targeting a new and evolving field of research – on family life in the digital age. One a the European project, led by Professor Ola Erstad (UiO) called ‘Platforming Families: Tracing digital transformations in everyday life across generations (PlatFAMs)’ (see: https://www.uv.uio.no/iped/english/research/projects/erstad-platforming-families/), funded through the European CHANSE call, of which the Norwegian Research Council and the European Commission are providing the funds. 
with partners from Estonia, Romania, Catalonia/Spain, the UK and Norway. The other is a large scale Centre of Excellence in Australia called ‘Australian Research Council Centre of Excellence for the Digital Child’ (see: https://www.digitalchild.org.au/), with a funding of more than 400 million Norwegian kroners and that will follow 3000 Australian families over an eight year period. Ola Erstad is an international partner in this Centre. This international workshop is innovative in exploring new methodological approaches to studying family life and the interrelationship between three generations in ways of dealing with digital developments of great concern for our societies in general. In bringing international experts together that are also doing empirical work in this area will be a unique opportunity to set an agenda on methodological issues and how this field of research is evolving. As part of the agenda we will also discuss perspectives of public outreach which is of great concern for both of these international initiatives.

Researching platform use in families: an international methods workshop

Nasjonale og internasjonale myndigheter har satt ambisiøse mål for reduksjon av skadelige utslipp fra skip. International Maritime Organization (IMO) har etablert "Energy Efficiency Design Index" (EEDI) som et viktig tiltak for å redusere utslipp av drivhusgasser fra skipsfart. EEDI bestemmer maksimalt tillatt CO2-utslipp per tonn-mil for de enkelte skipstyper. Man kan komme seg innenfor grensenivået ved å installere mindre fremdriftsmaskineri. Dette gir imidlertid lavere propulsjonsytelse, som vil kunne redusere fartøyets manøvrerbarhet og sikkerhet i grov sjø.

De internasjonale reglene fokuserer mest på utslipp og ytelse i stille vann, med mindre vekt på ytelse i bølger. Dermed kan man risikere at "Grønne" skip får et sub-optimalt design. Det er derfor et presserende behov for mer kunnskap om hvilke utfordringer skip med redusert maskinkraft kan møte under dårlige vær- og bølgeforhold. Skipsdesignere har også et stort behov for bedre verktøy til å simulere fartøyenes oppførsel i grov sjø, slik at fremtidens skip blir designet for sikker operasjon under alle værforhold, samtidig som utslippene holdes på et minimum.

SEAWORTHY prosjektet vil adressere disse behovene ved å kartlegge – gjennom intervjuer og møter med operatører, kapteiner og skipsdesignere – hvilke operasjonelle utfordringer man så langt har opplevd med "Grønne" skip. I tillegg vil man kartlegge spesifikke behov for forbedrede simuleringsverktøy, for de forskjellige fasene i designprosessen, og under operasjon av skipet. Deretter vil man videreutvikle dagens analysemetoder og simuleringsverktøy, slik at gapene man har kartlagt lukkes i størst mulig grad. De nye verktøyene testes ut av designere og operatører som er med i prosjektet. I utviklingsprosessen vil man benytte både modellforsøk og målinger på virkelige skip, for å studere relevante fysiske fenomen og for å validere de matematiske simuleringene.

Siden prosjektoppstart har vi i intervjuet skipsdesignere og operatører som er med i prosjektet, samt noen utvalgte rederier, for å kartlegge hva de anser som spesielle utfordringer med "Grønne" skip. I tillegg har vi spurt skipsdesigerne om hvordan de jobber og hvilke behov de har når det gjelder nye analyseverktøy. Dette arbeidet danner grunnlaget for hvilke problemstillinger prosjektet skal fokusere på, samt hvilke analysemetoder og beregningsverktverktøy vi skal prioritere å videreutvikle. Utvikling av forbedrede metoder for simulering av skip i bølger er i gang ved at en Ph.D. kandidat i prosjektet har gjort ferdig fagstudiet og begynt å gjøre studier med eksisterende beregningsverktøy med tanke på å forbedre dette. Case-skipet SOBC-1 benyttes i disse studiene og Ph.D. kandidaten har vært involvert i modellforsøk med denne båten utført i havbassenget ved SINTEF Ocean i 2024. Opprinnelig var det planlagt at modellforsøk med den samme modellen skulle utføres ved en koreansk slepetank, men på grunn av omorganiseringer hos denne har dette falt bort. I stedet søker vi nå å utnytte modellforsøk hos SINTEF Ocean i størst mulig grad. Samtidig lager vi en oversikt over alle relevante utførte modellforsøk, slik at vi kan identifisere gap som prosjektet kan bidra til å lukke. 

Det har blitt klarlagt at vi i SEAWORTHY kan nyttiggjøre oss fullskalamålinger fra skipet Eidsvaag Pioner som har blitt utført i prosjektet ProfSea. Vi skal ha en workshop i oktober for å gå igjennom tilgjengelige data, se hva vi kan bruke, og identifisere hvilke tilleggsmålinger som vil være aktuelle. Vi er i gang med planlegging av aktivitetene innenfor validering av beregningeverktøy. En oversikt over relevant validering gjort i andre prosjekter er under utarbeidelse. Workshop avholdes i oktober for å legge mer detaljerte planer for ny/forbedret funksjonalitet i beregningsverktøyet ShipX, som skipsdesignerne i prosjektet har fått tilgang til.

Two vital problems have been identified through discussion with partners. These relate to sharpening the focus of ship owners and maritime administrations on fulfilling greenhouse gas (GHG) reductions, in line with national and international goals. Firstly, the typical approach of following EEDI guidelines promotes a specialised fleet of ships which are specifically designed to meet the guidelines themselves, while offering only marginal real GHG reductions. Secondly, the promotion of ships with smaller engines for the reduction of fuel consumption can achieve the opposite. Furthermore, underpowered vessels may not be sufficiently seaworthy in adverse weather conditions. This leads to poor manoeuvrability and seakeeping properties along with higher energy consumption in realistic seagoing conditions.
The project will test and develop numeric and experimental tools used in studying the operational challenges associated with unconventional low-emission vessel designs. Numerical methods will be further developed for use in design work for such vessels. Based on operational experience, gained by officers on ships designed for low GHG emissions, officers and researchers will collaborate to provide pilot versions of onboard decision support systems for improving situational awareness and operability.
An open benchmark vessel, developed by SINTEF Ocean, will be used as test case for comparison of numerical and experimental hydrodynamic methods to investigate operational performance parameters for new low-emission ship designs. Experimental work will apply captive and free-running model tests at the participating laboratories. The results will be used in validation studies and as part of PhD activities. For studies of operations in real seas and adverse conditions, operational data collected from Eidsvaag Pioner will be used for validation of numerical tools and for ensuring that selected motion parameters are satisfactorily represented in physical model tests.

Hydrodynamic Aspects of Green Shipping

Tidleg innsats er viktig for å fremme sosial likskap, barn sine framtidige moglegheiter og eit berekraftig samfunn. “Skulifisering” av barnehagen og auka grad av inaktivitet hjå barn er to uheldige trendar som ikkje er til det beste for barna. I MoveEarly vil me gjennomføre tverrfagleg intervensjonsforsking for å løyse nøkkelutfordringar knytt til barns utvikling og motverke desse trendane som påverkar barn sine naturlege behov for bevegelse, leik og utforsking negativt. Me har gjennom ein samskapingsprosess med representantar frå 20 barnehagar og 3 barnehageeigarar designa ei 18-månadars kompetanseutvikling for tilsette i barnehagen (valfritt 15 studiepoeng) for å fremme bevegelse, leik og utforsking som hjørnesteinar for god pedagogisk praksis i barnehagen og fremming av barn si helse, utvikling og læring. Kompetanseutviklinga er ein miks av fysiske seminar, digitale seminar, skriftleggjering av planar og prosessar og ein digital nettressurs. Innhaldet i kompetanseutvikling er korleis barnehagen kan fremme bevegelse, leik og utforsking gjennom pedagogisk utviklingsarbeid, kor det parallelt gjennomførast forsking for å utvikle pedagogisk teori. Me vil gjennomføre ein stor intervensjonsstudie som inkluderer 49 barnehagar og omkring 500 barn i Bergen for å evaluere effekten av intervensjonen på barnehagen sin pedagogiske praksis og barns heilskaplege utvikling over 18 månadar. Me arbeider med utvikling av nye målemetodar for bevegelseskompetanse og kreativitet som grunnlag for effektevaluering av tiltaket. Me vil også inkludere ei omfattande prosessevaluering av prosjektet for å lære meir om kompetansebehov hjå tilsette og korleis dei forstår, nyttar og utviklar sin praksis. Me håpar ei brei evaluering gir rik kunnskap om berekraftige løysingar for barnehagen sin pedagogiske praksis og barns heilskaplege utvikling. Gjennom MoveEarly ynskjer me å byggje eit nasjonalt og internasjonalt leiande tverrfagleg forskingsmiljø innan intervensjonsforsking knytt til integrering av fysisk aktivitet, folkehelse, oppvekst og utdanning. Slik vil me forme framtidig folkehelse, oppvekst og utdanningspolitikk og leggje grunnlaget for eit berekraftig samfunn.

Giving every child the best start in life must be the highest priority to effectively address social inequalities and improve population health, laying the foundation for equitable development of human capabilities, well-being, and life opportunities. Contemporary trends of “schoolification” within early childhood education and increased levels of physical inactivity in young children are two worrisome trends that are counterproductive to this aim. In this project we will provide ground-breaking experimental research to solve key child developmental challenges by addressing these societal trends curtailing young children’s natural inclination to move, play, and explore. In MoveEarly, we will design and test a responsive education intervention to promote movement, play, and exploration in early childhood education, implemented through continuing professional development of preschool staff (optional 15-credit). The intervention will be developed with strong user involvement from stakeholders to facilitate the development of sustainable solutions. We will conduct a large cluster randomized controlled trial investigating the intervention’s effects on preschool didactic practices and holistic child development over 18 months. We will recruit a minimum of 50 preschools and 500 children in the western part of Norway to ensure a large and heterogeneous sample for the study of intervention effects and implementation. The project is organized in six work packages, including didactic design, development of new assessments, co-creation of continuing professional development, effect evaluation, process evaluation, and knowledge transfer. A mixed-methods approach will be used to evaluate child and preschool effects and processes during the intervention period. The inclusion of various measures and user groups will allow triangulation of data and user perspectives and provide a rich inquiry into the intervention’s operation in various contexts.

Move-play-explore in early childhood education

Tverrfaglig forskning på engasjerende læringsmiljø

Det er kjent at å være engasjert i undervisningen er viktig for trivsel og god læring, men i løpet av barne- og ungdomsskolen dabber elevenes engasjement av. Problemet med dalende elevengasjement en stor utfordring for skoler og utdanningsmyndigheter over hele verden, ifølge OECD (2017). Å være engasjert i læring handler om å være aktivt involvert, og kommer til utrykk i deltakelse, innsats og utholdenhet. Elevenes engasjement påvirkes i stor grad av undervisningen de mottar.

Enact: Supporting teachers’ enactment of classroom practices critical to students’ learning engagement ved Universitetet i Stavanger er en randomisert kontrollert studie på sammenhengen mellom undervisningspraksis i matematikkundervisningen, læringsmiljø og engasjement for læring. 

Lærere fra 120 norske skoler skal delta i Enact, og vil teste ut ulike tiltak. Det første tiltaket er forankret i forskning på voksnes læring, og målet med denne intervensjonen er å øke lærernes kunnskap om klasseromspraksiser som er viktige for å styrke elevenes engasjement for matematikk. Det andre tiltaket er forankret i forskning på adferdsendring, og målet med dette tiltaket er å støtte lærerne i å integrere ny kunnskap i sin daglige undervisningspraksis. En tredje gruppene vil motta begge de to tiltakene.

Enact er et tverrfaglig forskningsprosjekt med fagområdene utdanningsvitenskap, matematikkdidaktikk, psykologi, og atferdsøkonomi. Forskere fra de ulike disiplinene vil samarbeide om å utvikle tiltakene, og undersøke effekten av tiltakene på lærernes undervisningspraksis og elevenes tankesett, engasjement og akademiske prestasjoner. 

Enact er den første randomiserte kontrollerte studien som undersøker om kompetanseutvikling for lærere kan ha betydning for elevengasjementet. Det er også den første studien som undersøker om det å rette søkelyset på læreres praksis, kan ha betydning for elevenes tankesett.

Student engagement is essential for deep learning. Still, school systems across the world strive to enhance or even maintain student engagement (OECD, 2017). Student engagement declines during primary and secondary school and threatens educational equity. In this project we suggest that psychology, education research and behavioral economics provide different parts of a puzzle which all are needed to enhance and maintain student engagement. 

The primary objective is to provide new understanding of how to support teachers’ enactment of classroom practices critical for student learning engagement, and thereby enhance students’ emotional and academic development. By combining insights from psychology, education and behavioral economics we develop and test individual and complementary effects of two different treatments targeting teacher practice in a large randomized controlled field trial including 120 schools. The Teacher Professional Development (TPD) treatment provides teachers with knowledge about classroom practices important to strengthen students’ learning engagement. The FEEDBACK treatment, inspired by performance feedback interventions in behavioral economics, supports teachers in enacting this knowledge in their day-to-day practice by countering present bias and overconfidence. 

We investigate treatment impacts on teachers’  instructional practice and students’ mindset, engagement, and academic achievements. We hypothesize that the TPD or the FEEDBACK treatments alone will not suffice to empower teachers to strengthen students’ learning engagement. However, in combination, the TPD and Feedback treatments will provide teachers with sufficient knowledge and support to enact new knowledge. This will increase student learning engagement, and thereby help students develop emotionally and academically. During the year of implementation, we conduct extensive implementation and process evaluation.

Supporting teachers’ enactment of classroom practices critical to students’ learning engagement

En av hovedårsakene til at elever med intellektuelle funksjonsnedsettelser som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) ikke får mulighet til å delta i leseopplæring eller tilegne seg leseferdigheter er mangel på evidensbaserte leseprogram som er tilpasset deres behov. De fleste leseprogrammer er utviklet for elever som kan benytte sitt talespråk funksjonelt. I tillegg kan manglede forventninger, erfaringer og kompetanse bidra til manglende leseopplæring. Selv enkle leseferdigheter kan bety mye for den enkeltes livskvalitet og kan bidra til større grad av selvstendighet i kommunikasjonen med omgivelsene. 
Studie 1) I mars 2023 startet en leseintervensjon for å undersøke om 40 elever med autisme og/eller intellektuelle funksjonsnedsettelser som bruker ASK kan tilegne seg tidlige leseferdigheter ved å benytte leseprogrammet «Lesing for alle». Dette leseprogrammet baserer seg på forskningen til Janice Light og David McNaughton og deres evidensbaserte leseprogram Accessible Literacy Learning (ALL). Det vil jobbes systematisk og eksplisitt med leseprogrammet over 18 måneder. 
Elevenes ferdigheter testes hver måned (i 18 måneder) frem til intervensjonsslutt i oktober 2024. Sosial validitet vil bli vurdert gjennom et semistrukturert spørreskjema i etterkant, hvor både lærere og elever vil bli hørt. Det vil også undersøkes om systematisk og eksplisitt undervisning med et tilpasset leseprogram vil bidra til økt ordforråd. Elevens ordforråd ble målt ved oppstart gjennom MacArthur-Bates Communicative Development Inventories (CDI).
Studie 2) Det er også sett på sammenhenger mellom ekspressivt og reseptivt språk og tidlige literacy ferdigheter hos de 40 deltagerne. 
Studie 3) Det har blitt gjennomført en spørreundersøkelse med den hensikt å få en oversikt over leseopplæring for elever med autisme som bruker ASK i Norge. Foreløpig har 242 lærere fra 17 fylker i Norge svart på denne.
Prosjektet gjennomføres gjennom en offentlig Phd og er tilknyttet doktorgradsprogrammet «Pedagogiske ressurser og læreprosesser» ved Universitet i Sør-Øst-Norge, og forskningsgruppen DeveLeP ved Høgskolen i Østfold. Prosjektet med resultater vil presenteres gjennom artikler og konferanser 
Resultatene fra prosjektet vil være målrettede og systematiske, og relevante for alle som er opptatte av at alle elever skal få mulighet til å lære seg tidlige leseferdigheter.

«Leseopplæring for barn med intellektuelle funksjonsnedsettelser uten funksjonelt talespråk som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)» 

I NOU 2016:17, «På lik linje» påpekes det at kamp om ressurser og høyt press på skoleresultater kan føre til at undervisning av elever med intellektuelle funksjonsnedsettelser nedprioriteres, og leseopplæring erstattes ofte med opplæring i selvhjelp og selvstendighet.
Nyere forskning indikerer at individer med intellektuelle funksjonsnedsettelser som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon kan lære å lese og skrive til tross for begrenset verbal tale. Det indikeres også at de kan profittere på en fonologisk leseopplæring for å tilegne seg avkodingsferdigheter.
Målet med prosjektet er å prøve ut en leseintervensjon for elever med intellektuelle funksjonsnedsettelser uten funksjonelt talespråk som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Leseintervensjonen, med det evidensbaserte leseprogrammet Accessible Literacy Learning (ALL), vil prøves ut over to år. I leseprogrammet vil elevene jobbe systematisk og eksplisitt med grunnleggende leseferdigheter. 
Alle oppgavene i ALL er utformet slik at elevene kan benytte sine ASK-systemer til å respondere. Det kreves altså ikke et verbalt språk for å kunne avgi svar.  Metodikken bak ALL er et resultat av mer enn 30 års forskning ved professor Janice Light og David McNaughton ved Penn State University. Metodikken legger også til grunn de viktigste prinsippene for effektiv leseopplæring fra The National Reading Panel (2000).
Prosjektets målsetting:
1.	Undersøke om barn med intellektuelle funksjonsnedsettelser uten funksjonelt talespråk som benytter ASK kan lære seg å lese ved å jobbe systematisk og eksplisitt med leseprogrammet ALL.
2.	Undersøke om systematisk og eksplisitt undervisning i ALL vil bidra til økt ordforråd og en tydeligere artikulasjon av bokstavlyder.
3.	Måle sosial validitet gjennom en spørreundersøkelse blant prosjektets deltagere.

Reading instructions for children with intellectual disabilities who use augmentative and alternative communication

Prosjektet består av flere delstudier. Den første studien ser på foreldres vurderinger av språket og kommunikasjonen til sine barn gjennom foreldrerapporter. Vi ønsker å forstå om strukturen i de ulike ferdighetene foreldre rapporterer (f.eks. språk, tale og sosiale kommunikasjonsferdigheter) skiller seg mellom barn med de laveste språkskårene og barn med mer typisk språkutvikling. Resultatene fra denne studien vil utgjøre en del av grunnlaget for de påfølgende empiriske studiene.

De empiriske studiene bygger på et digitalt ordlæringsverktøy. I et tidligere forskningsprosjekt utviklet vi en originalversjon av dette verktøyet, der elevene arbeidet individuelt. Vi fant at verktøyet var effektivt for å lære elever morfologi, altså de minste betydningsbærende elementene i språket (for eksempel ‘sam’ i samarbeide og ‘ist’ i gitarist), og at det styrket elevenes ordkunnskap. I dette prosjektet utvikler vi to nye versjoner av verktøyet for å teste hypoteser om hvordan elever med språkforstyrrelser lærer mest effektivt. Begge versjonene vil legge opp til samarbeid mellom to spillere, men i den ene versjonen vil samarbeidet være mellom to elever, mens den andre vil være mellom en elev og en voksen.

I den første empiriske studien undersøker vi om barn med lave språkskårer har større læringsutbytte av å jobbe sammen med andre elever i flerspillerversjonen av verktøyet, sammenlignet med å jobbe individuelt. I den andre empiriske studien vil elevene jobbe sammen med en voksen. Vi vil undersøke effekten av å inkludere oppgaver som fokuserer på å gjenkalle målordene i tillegg til oppgaver som fokuserer på forståelse av ordene. I tillegg vil vi studere hjerneaktiviteten for å identifisere hvilke aspekter av språkprosesseringen som påvirkes av undervisningen, siden denne innsikten kan brukes til å forbedre tiltaket ytterligere.

Hovedutbyttet av prosjektet vil være konkrete anbefalinger om hvordan vi mest effektivt kan støtte barn med språkforstyrrelser i å lære nye ord. Studien av hjerneaktivitet vil også gi oss en bedre forståelse av læringsmekanismene som påvirkes av undervisningen. Resultatene vil danne grunnlaget for utvikling av nye undervisningsprogrammer som senere kan testes i større studier.

Developmental language disorder (DLD) is one of the most common developmental disorders, affecting approximately 7% of children. Current treatments for DLD fall short in efficacy and efficiency. This project aims to identify treatment parameters that maximize word learning for children with DLD. Moreover, to understand the mechanisms that underlie possible treatment effects, the project will use electrophysiology to pinpoint which aspects of the language processing that are affected by these treatments. The treatments will be delivered through an app-based approach where children and educators can work together. The training will focus on different types of recall practice and instruction about the smallest meaning-bearing elements of language, morphemes. R & D challenges involve 1) obtaining reliable electrophysiological data from relatively young children and 2) possible dropout as children are required to undergo testing at several time points. These risks are minimized by the fact that the research team has extensive experience performing electrophysiological studies with children even younger than the participants in the present study, and the American partners have carried out several long-term treatment studies with young children requiring assessments at several time points. The main anticipated potential is that the project will offer concrete directions for treatment of DLD. The results are expected to spur development of new treatment designs that can be tested in randomized controlled trials.

Neurocognitive dynamics of word learning in developmental language disorder

I Horizon 2020 prosjektet DigiGen er det utviklet viktig kunnskap om hvordan barn og unge bruker og påvirkes av teknologi i hverdagen. Dette inkluderer et fokus på viktige oppvekstarenaer som familie, utdanningsinstitusjoner, fritid og barn og unges samfunnsdeltagelse. I Forsterkningsprosjektet Digital Generation inngikk DigiGen et nytt strategisk samarbeid med Tenk.no for å sikre aktuell og relevant kunnskapsformidling fra DigiGen som skal nå viktige målgrupper i Norge. I prosjektet er det utviklet en læringsressurs kalt Snakk!. Snakk! består nå av tre ulike informasjonsvideoer, tilhørende samtalekort og et brettspill under utvikling. Innholdet retter seg i hovedsak mot barn og unge mellom 10 og 14 år, men kan også passe til både eldre og yngre aldersgrupper. Læringsressursen Snakk! ligger fritt tilgjengelig for alle som ønsker å ta det i bruk på nettsidene til Tenk (https://tenk.faktisk.no/artikkel/om-snakk). Pilotering, testing og implementering har vist at Snakk! er et godt verktøy for å få i gang samtaler mellom barn og voksne om barns og unges digitale hverdagsliv. Snakk! egner seg til bruk hjemme, i klasserom, på fritidsklubber og i foreldremøter.

I det foreslåtte forsterkningsprosjektet inngår DigiGen et nytt strategisk samarbeid med Tenk for å sikre aktuell, relevant og tilgjengelig kunnskapsformidling fra Horizon2020 prosjektet "The impact of technological transformations on the digital generation (DigiGen)" - med mål om å nå viktige målgrupper i Norge. Den foreslåtte forsterkningen vil bidra til å  videreutvikle, implementere og spre et pilottestet undervisningsverktøy av høy kvalitet, basert på oppdatert kunnskap, med barn og unges egne stemmer som sentralt. Undervisningsopplegget bygger på fire hovedtanker: elevaktivitet, øke bevissthet, nærhet mellom samfunn og klasserom og åpne spørsmål. Innholdet i undervisningsopplegget vil bestå av ressurser som film, tekst, oppgaver og illustrasjoner. Verktøyet vil kunne tas i bruk kostnadsfritt for brukerne og gjøres tilgjengelig på en kjent plattform med et stort nedslagsfelt. Forsterkningen vil sikre at undervisningsopplegget tilrettelegges og gjøres relevant for norske brukergrupper som barn og unge, foreldre, lærere og voksne som jobber med barn og benyttes på flere arenaer som eksempelvis i klasseromsundervisning og på foreldremøter. Arbeidet med videreutviklingen av verktøysettet fra DigiGen til et fullverdig opplegg for målgruppene i Norge vil gå parallelt med det løpende arbeidet og i tett samarbeid med forskerne i DigiGen. Det gjennomføres blant annet 3 workshops for forsterkningsprosjektet i forbindelse med planlagte møter i det Europeiske konsortiet. Dette vil sikre tett integrasjon mellom forsterkningsprosjektet og det pågående Horizon2020 prosjektet. Produksjon av casemateriale vil være basert på hovedfunn og innsikter fra data og analyser fra arbeidet i DigiGen og utformes i samarbeid og dialog med forskerne.

SSF-Svalbard Science Forum

Biological rhythms, sleep and cognitive performance of high arctic residents during summer and winter RIS-ID 10223

Awarded: NOK 75,999

Summary

Funding scheme:

SSF-Svalbard Science Forum

Funding Sources

Thematic Areas and Topics