2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Statistics

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Forsvarsdepartemente

Humaniora

Oslo

Vestland

Troms - Romsa - Tromssa

Trøndelag - Trööndelage

Agder

Innlandet

Rogaland

Finnmark - Finnmárku - Finmarkku

Vestfold

Østfold

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Strategisk institusjonsstøtte

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Sverige

Russland

Danmark

Ingen søknadstype

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Forskerprosjekt

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Kultur

Grunnforskning

Politikk- og forvaltningsområder

Delportefølje Kvalitet

Internasjonalisering

Delportefølje Internasjonalisering

Nordområdene

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Utviklingsarbeid

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Bukspyttkjertelkreft har den laveste overlevelsesraten blant vanlige kreftformer og står for 5% av alle kreft-relaterte dødsfall. Eksisterende cellegift og målrettede medikamenter har en responsrate på under 25%. Det er dermed et stort behov for nye metoder for å prioritere virkningsfulle behandlinger for individuelle pasienter.

Funksjonell presisjonsmedisin er en slik metode, her utviklet i form av en såkalt in vitro diagnostisk (IVD) test. Testen er basert på dyrking av pasientens egne kreftceller med påfølgende analyse av respons på klinisk relevante legemidler og kombinasjoner av legemidler. Resultatene mates inn i en unik nomineringsalgoritme som genererer en personlig diagnostisk rapport. Legen bruker rapporten til å tilpasse påfølgende legemiddelbehandling. Denne tilnærmingen har potensiale til å dramatisk øke andelen pasienter med bukspyttkjertelkreft som kan dra nytte av tilgjengelige kreftlegemidler og samtidig redusere de omfattende kostnadene relatert til unødvendige bivirkninger.

Bukspyttkjertelkreft kjennetegnes av høy infiltrasjon av såkalte kreft-assosierte fibroblaster (CAFs). Disse cellene begrenser legemiddelpenetrasjon og fremmer legemiddelresistens. I dette tverrfaglige prosjektet vil Oncosyne og samarbeidspartnere kombinere eksisterende teknologiplattform med en dedikert organ-på-en-brikke ("organ-on-a-chip") modul for å teste innvirkningen av svulstmikromiljøet på legemiddelaktivitet.

Den kliniske gjennomførbarheten og nytten av metoden er usikker og vil bli undersøkt nærmere gjennom en klinisk studie. Her vil IVD-testen bli brukt til å veilede legemiddelbehandling for pasienter med metastatisk bukspyttkjertelkreft resistent mot standardbehandling.

Pancreatic cancer has the lowest survival rate among major cancers and yearly accounts for nearly 500,000 (5% of total) cancer deaths worldwide. Available chemotherapies and targeted therapies have response rates below 25% creating an urgent need for new therapies and methods that can select effective therapies for individual patients. 

The innovation is a new in vitro diagnostic (IVD) test for selecting the most effective drug therapy for individual pancreatic cancer patients. The IVD is based on drug screening of the patient’s own living cancer cells and performs a unique analysis of the cells’ response to a range of clinically relevant drugs and drug combinations. The results are fed into a nomination algorithm that generates a personalized diagnostic report. The treating physician uses the report to tailor subsequent drug regimens. This approach has the potential to dramatically increase the number of pancreatic cancer patients benefiting from anti-cancer drug therapies and reduce the costs from unnecessary side effects.  

Pancreas cancer is characterized by high infiltration of cancer-associated fibroblasts (CAFs) limiting drug penetration and promoting drug resistance. In this interdisciplinary project Oncosyne and partners will leverage the core technology platform and develop a dedicated organ-on-a-chip co-culture module to evaluate the impact of the tumor microenvironment on drug activity.  

The clinical feasibility and utility of the method is uncertain and will be addressed in an exploratory interventional, open-label, randomized control trial. Here, the IVD test will be used to guide drug treatment for patients with metastatic pancreas cancer refractory to 1st line standard-of-care therapy. The study will employ end-to-end standardized and scalable assay conditions to facilitate transfer into clinical routine if successful.

Clinical feasibility of in vitro diagnostic drug testing for pancreatic cancer

Rehabilitering er et aktualisert satsningsområde på bakgrunn av opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. I helsefellesskapene og nasjonale føringer for rehabilitering fremheves det at fremtidens rehabiliteringstjenester i hovedsak skal tilbys kommunalt, men kommunene beskriver i stor grad at en mangler kapasiteten til en slik oppgaveforskyvning.

Vestvågøy kommune gjennomfører nå en radikal endringsprosess og omorganisering av helse- og mestringstjenesten for å ruste seg til å kunne ivareta dagens og fremtidens behov. I den forbindelse opprettes en ny enhet for rehabilitering. Hensikten med denne enheten er å sikre innbyggerne en bærekraftig og effektiv rehabiliteringstjeneste. Kartlagte utfordringer i så måte er manglende kunnskapsbasert praksis innen deler av dagens tjeneste. Kommunen ser behov for å tenke nytt, samt etablere arenaer sammen med eksterne partnere som Nord universitet for utvikling av kunnskapsbasert praksis der aktører med ulikt kunnskapsgrunnlag kan samarbeide.

Rehabilitering, tenke nytt og jobbe smartere sammen med brukerne
Prosjektetablering og mobilisering for å utvikle kunnskapsbasert praksis

Midlene fra BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering fordelt på år

Midlene fra BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering fordelt på fylker

Midlene fra BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering fordelt på fagområde

In 2016-2018 we carried out a systematic mapping review in order to describe the extent of, and methods used in,comparative effectiveness studies in the health services. We searched systematically for systematic reviews that summarized effects of interventions published in the period 2009 thorugh January 2017. We included 1098 systematic reviews the met out inclusion criteria. We described the distribution of these across different health care areas, based on the International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD-10). We further examined the distribution in relation to 2016 reports from the Global Burden of Disease Project concerning deaths and Years of Life Lost, and Years Lived With Disability.

The results of our review show that 49% of the systematic reviews concern neoplasms (14%), mental and behavioural disorders (12%), diseases of the musculoskeletal system (12%), and diseases of the circulatory system (11%). Three of these disease categories constitute 20 of the 30 leading causes of death and Years of Life Lost in countries with high sociodemographic status. Infectious and parasitic diseases, and perinatal conditions dominate the list in countries with low sociodemographic index. 7% and 0%, respectively, of the included systematic reviews concerned these disease categories.

Our results further show that mental and behavioural disorders and diseases of the musculoskeletal system, which constitute 24% of the included systematic reviews, represent a third of the 30 leading causes of Years Lived with Disability.

These results may be of importance for the further work of the international consortium Clinical Research Initiative for Global Health (CRIGH)that the Project Comparative effectiveness Research (CER)is a part of.

Comparative effectiveness research. Ansvaret for å lede i internasjonalt prosjekt (CER)

The Norwegian Researcher School in Environmental Humanities (NoRS-EH) er et samarbeide mellom syv universitet (fem partnere og to tilknyttede universitet) spredt over Norge for å tilby verdensledende doktorgradsutdanning i miljøhumaniora. Vi tilbyr våre PhD-forskere et tredelt program gjennom teori- og metodekurs i miljøhumaniora, spesialistkurs og utvikling av et fellesskap og aktiviteter som støtter studentene. Det er 52 studentmedlemmer i NoRS-EH per 30.09.2022.

We will establish the Norwegian Researcher School in Environmental Humanities (NoRS-EH) with an initial program period from September 2019 to August 2025. This School will bring together seven universities (five partners and two affiliated universities) geographically spread across Norway in order to offer world-leading Environmental Humanities graduate level training. We will offer our PhD researchers a three-tiered program that consists of:
1.	Overviews of environmental humanities as a radically transdisciplinary matrix (through Course A and Biannual Symposium)
2.	Specialty courses in environmental humanities themes with international participation (through a series of B Courses)
3.	Community building through NoRS-EH through the digital NoRS-EH Portal
In addition, we will offer supervisor training and integration of supervisors at the various institutions into the development and teaching of our courses.

Norwegian Researcher School in Environmental Humanities

Den nasjonale forskerskolen i historie (NRSH) har ni partnerinstitusjoner, som alle er universiteter eller høyskoler med doktorgradsstudenter i historie og / eller relaterte felt. I tillegg er Nasjonalbiblioteket en strategisk partnerskapsinstitusjon. Forskerskolen skal styrke studentenes intellektuelle rekkevidde, spesialistkompetanser og overførbare ferdigheter. Kursene bidrar til å bygge nettverk blant doktorgradsstipendiater, på tvers av nasjonale og institusjonelle grenser. Forskerskolen skal også bidra til erfaringsoverføring om PhD-utdanning på tvers av institusjonene. 

Organisasjon: Alle partnerinstitusjoner deltar i styret, under ledelse av professor og leder for NRSH Hanne Hagtvedt Vik fra Universitetet i Oslo. Hver partnerinstitusjon har én representant, i tillegg har styret to eksterne medlemmer og to studentmedlemmer. De eksterne medlemmene er professorene Regina Grafe ved European University Institute i Firenze og Charlotte Appel fra Universitetet i Aarhus. Styret møtes årlig, og mellom møtene bistår utpekte medlemmer av styret Vik i saker av betydning for forskerskolen. Studenter, lærere, administrator og vitenskapelige koordinatorer, samt NRSH-ledelsen, evaluerer alle kurs nøye for å lære beste praksis for fremtidige kurs. Universitetet i Oslo er vertsinstitusjon for NRSH.

Aktiviteter: NRSH tilbød sitt første kurs finansiert av Norges forskningsråd i desember 2019, organisert av Universitetet i Oslo. I mars 2020 førte COVID-19-pandemien til at universiteter stengte som en del av den nasjonale innsatsen for å bremse spredningen av viruset. All planlegging for det resterende året ble revurdert og kursene ombygd for å passe til et digitalt format, i en tett dialog mellom NRSH-ledelsen og partnerinstitusjonene som var ansvarlige for kommende arrangementer. Også i 2021 var NRSH berørt av pandemien og gjennomførte de fleste aktivitetene digitalt. I 2022 har forskerskolen vært tilbake til en normalsituasjon, men har opprettholdt noe aktivitet digitalt. 

Deltakelsen på kursene har gjennomgående vært god. Kursene får god vurdering av studenter og lærere, og studentene rapporterer ofte at de kommer tilbake fordi de har gode erfaringer fra tidligere kurs.

NRSH har organisert følgende kurs og aktiviteter:

Kurs om teori, metode og forskningsetikk, grunnleggende kurs, 5 ECTS 
2020, mars: Methodological and theoretical problems in history, Oslo, UiO.
2021, mars: Methodological and theoretical problems in history, digital course, UiO.
2022, mars: Theory, Methods and Research Ethics in History, Oslo, UiO.

Kurs om teori, metode og forskningsetikk, avansert forskerkurs, 3 ECTS:
2020, oktober: Multi-voice history with perspectives from indigenous and minority history, digitalt kurs, UiT. 
2021, mai: History and Materiality, digital course, UiB/BI.
2022, oktober, Quantifying History, NTNU

Kurs om historie i bruk, avansert forskerkurs om store samfunnsutfordringer som undervises av universitetsansatte og praktikere i fellesskap, 3 ECTS: 
2019, desember: History in society: Examples from environmental and climate history, Oslo, UiO.
2021, September: History in society ? The case of migration, digitalt kurs, UiA.

Kurs i karriereutvikling og forskningsformidling, 1 ECTS: 
2020, mars: Digital humanities for historians, Oslo, UiO.
2020, oktober: Remembering contested and repressed pasts, professional skills workshop, digitalt kurs, UiT.
2021, oktober, Write for the public, digitalt UiA
2022, mars, Digital humanities for historians, Oslo, UiO.
2022, October, Quantitative methods in history, NTNU

Avhandlingsseminarer:
2020, juni: How to craft great titles, digital kurs, UiT.
2020, september: How to situate your thesis in the historiography, digital kurs, UiB.
2020, november/desember: How to formulate a persuasive argument? Digitalt kurs, NTNU.
2021, februar: How to write introductions to chapters and articles, digitalt kurs, UiA.
2021, juni: New digital archives and tools, digital kurs, HiV.
2021, september: How to give presentations at academic conferences, Tromsø, UiT.
2022, februar, How to write convincingly about theory and methods, digitalt, Nord
2022, juni, The art of condensed writing - the writing of abstracts, UiB
2022, September, Editing for clarity, digital, USN

Andre aktiviter:
2020, februar: Styringsgruppemøte, februar 2020, Oslo, UiO.
2021, februar: Styringsgruppemøte, februar 2021, Oslo, UiO.
2021, september: Rundebordssamtale på konferansen Norske historiedager i Tromsø 3. september 2021: Om å bedømme en PhD i historie - kravet om ?høyt faglig nivå? når det gjelder ?teoretisk grunnlag?, Tromsø, UiO.

In January 2018, the eight partners to this application initiated a trial national PhD training school in history. The 26 students and 18 teachers who participated in the two pilot courses rated the experience highly. We are now seeking RCN-funding to build on this successful beginning to create a robust research school in history.

The school will encompass all historical periods and thematic orientations and supplement existing training. The institutional partners, faculty members, and their students specialize in a variety of sub-disciplines and differ in theoretical inspiration and methodological approach. Bringing this variety together will secure broad disciplinary knowledge and training for our doctoral students. It will also contribute to eliminating disparities in research training and among Norwegian institutions noted in the Research Council of Norway’s 2017 Evaluation of the Humanities (Report from Panel 5, p. 6). 

We will annually organize 2(3) disciplinary courses, 2 workshops to develop professional skills, 3 manuscript symposia and 1 forum for supervisors. Teachers will come from the partner institutions or be prominent academics and professionals from other institutions in Norway and abroad. Courses venues will be in all parts of Norway. The Research School will continually seek to establish cooperations with international and national institutions in order to provide students with insights and national and international networks that may be helpful for their projects and professional careers. 

The Steering Committee will focus on sharing best practices and will include scholars with extensive experience in PhD education at internationally renowned history departments. In the first tree-year period, these will be Professor and Head of Department Regina Grafe of the European University Institute and Professor Charlotte Appel from Aarhus University. 

We expect an average of 40-45 individual students on our activities each year.

The Norwegian Research School in History

Forskergruppe ved Høgskolen i Innlandet (tidl. Hedmark)

Forskningssabbat ved Høgskolen i Sørøst-Norge (tidl. Telemark)

Forskningssabbat ved Universitetsmuseet i Tromsø

Forskningssabbat ved Institutt for forsvarsstudier

Forskergruppe ved Det teologisk menighetsfakultet

Forskningssabbat ved VID Vitenskapelige høgskole (tidligere Misjonshøgskolen)

Forskningssabbat ved NTNU-HF

Forskningssabbat ved Norges Handelshøyskole NHH

Forskningssabbat ved Høgskolen i Østfold

Forskningssabbat ved Universitetet i Stavanger

Forskergruppe ved Universitetsmuseet i Bergen

Forskningssabbat ved Høgskolen i Innlandet (tidl. Hedmark)

Forskningssabbat ved Universitetsmuseet i Bergen

Forskningssabbat ved UiO-HF

Forskningssabbat ved UiT-HSL

Forskningssabbat ved UiB-HF

Forskergrupper ved NTNU

Forskergrupper ved Universitetet i Tromsø

Forskergrupper ved Universitetet i Bergen

Senter for vikingtidsstudier (ViS)
ViS arbeider med ei rekkje prosjekt innanfor vikingtid, og siktar mot å undersøkje dei gjennomgripande endringane som fann stad i dei skandinaviske samfunna i perioden 700-1100. Mobilitet, økonomi, teknologi, identitet, etnisitet, demografi og sentralisering er sentrale stikkord for vår forsking.

BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering

Comparative effectiveness research. Ansvaret for å lede i internasjonalt prosjekt (CER)

Awarded: NOK 1.8 mill.

Popular Science Description

Achieved effects

Funding scheme:

BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering

Funding Sources

Thematic Areas and Topics