Tilbakeføring av samisk kulturarv - hva skjer lokalt?

The repatriation of Sámi cultural heritage ? impacts on the local museum and communities in the Altafjord, Sápmi. This thesis investigates the significance and consequences of the repatriation of Sámi cultural heritage, and the possible roles that local museums can have in the process. Through following a selection of Sámi items that are returned to Alta Museum and our local community as part of the Bååstede repatriation project, I study how old Sámi objects are (re)presented and understood in today?s local museum, what national and local needs are addressed by the repatriation, and how the latter may bring about new ideas and changes in museum practice. Today, museums in Norway are called on to be inclusive, relevant to all, and to communicate the diversity of Norwegian society. For more than a century, The Museum of Cultural History of the University of Oslo and The Norsk Folkemuseum collected garments, utensils, jewellery, ornaments, and other artefacts of Sámi daily life for inclusion in the museum collections of the nation?s capital. In 2012, however, the museums and the Sámi Parliament in Norway signed the Bååstede repatriation agreement, based on international conventions on Indigenous peoples? rights to manage their own cultural heritage, and the idea of repatriation as a way to achieve reconciliation. The agreement and ensuing repatriation process provide an opportunity to re-evaluate the mission and aims of museums. Drawing on theoretical perspectives dealing with colonial and postcolonial issues I discuss the role of museums in these processes and how they have changed as a result. The thesis examines different contexts for repatriation, inside the museum and in the local community. I study the interactions between items and people through meetings in the museum, in local stories and contemporary debates, as well as an exhibition organized around repatriated objects which I curated at the Alta Museum in collaboration with resource individuals from the local Sámi community. I aim to show how local needs and values can become part of and influence the production, management and communication of Sámi cultural heritage in museums. By studying the processes in a working group for an exhibition of Sea Sámi culture, I show how cultural heritage is produced and maintained in the context of different regimes of value and how such processes can lead to new reflections, interpretations and choices that shape Sámi identities as well as future actions with respect to Sámi cultural heritage. A reflective and critical perspective on the repatriation of Sámi collections can help us imagine new roles for museums in the 21st century, in Norway and beyond.

Prosjektet har ført til økt forståelse av relasjoner mellom museet og relevante samarbeidspersoner og -grupper, og betydningen dette har for museets forskning og kunnskapsproduksjon. Nye etiske forventninger til museer legger vekt på sosial inkludering, gjennomsiktighet og delt forvaltning av kulturarv, som muligheter for endring. For å få innsikt i samiske samfunns behov for innsamling, forvaltning og formidling av samisk kulturarv er samarbeid og nye relasjoner til samiske lokalsamfunn av avgjørende betydning. Det er nødvendig å lytte og forstå samiske behov som grunnlag for ny kunnskap og for å bevege den norske museumsforvaltningen. Prosjektet viser at det viktig å få frem erfaringer som historiske og politiske prosesser har hatt, og fortsatt har, for den enkeltes muligheter til å realisere egne liv. Gjennom samarbeid og respekt ble museet en arena for samtaler og fellesskap, felles praksis og økt kunnskap om museets samlinger.

Museene i Norge skal være inkluderende institusjoner som er relevant for alle, helhetlige representasjoner av samfunnets mangfold skal ivaretas. Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum anser det som et viktig mål å nå alle, ønsker medvirkning og deltagelse i museets arbeid samtidig som en stor del av lokalbefolkningen og befolkningen i Finnmark ikke besøker museet. I 2012 undertegnet Norsk Folkemuseum, Kulturhistorisk museum og Sametinget en avtale om tilbakeføring av samisk kulturarv. Samme år ble rapporten Bååstede Tilbakeføring av samisk kulturarv lagt frem. Formålet med prosjektet er forankret i det samiske folks krav på råderett over egen kulturarv, og ble igangsatt som følge av et ønske om å etterkomme museumsetiske retningslinjer, gjeldende norsk politikk og internasjonale konvensjoner. Det er av interesse å vite om og eventuelt hvordan kolonialismen videreføres i norske museer på måter vi ikke er klar over. Det er viktig å få kunnskap om og innsikt i hvordan hverdagslivets gjenstander fra nord ilegges verdier innenfor ulike regimer, og hvordan offentlige og private aktører kan samarbeide om kulturarvsproduksjon, bevaring og formidling. Krav til lokaliteter og andre ressurser i mottakermuseene i Bååstedeprosjektet gjør det sannsynlig at det kan ta mer tid enn planlagt før de utvalgte gjenstandene er tilbake i Finnmark. I tillegg til å følge Bååstede prosessen, vil dette forskningsprosjektet derfor ta sikte på å låne aktuelle gjenstander for å sette opp en utstilling uavhengig av reell tilbakeføring. Gjennom møter mellom ulike aktører i utstillingsrommet vil nye fortolkninger, økt bevissthet om og nyansering av samisk kulturarv og historie i området kunne fremkomme, og danne mulig grunnlag for etablering av nye relasjoner og kulturarvspraksiser i nord. Kunnskap og innsikt fra dette prosjektet kan bidra til nye perspektiver på urfolks rett til forvaltning av egen kulturarv og på tilbakeføringspolitikk både nasjonalt og internasjonalt